I disse F-tider er det jo godt å kanskje fylle på med et reisebrev fra kjempers fødeland, eller Norge som andre kaller det. Det er jo utvilsomt slik at mange frotser over utenlandsreiser i juli, men jeg har stort sett likt meg i Norge og sommeren. Riktignok startet sommerferien med en viss skepsis da vi dro til litt familie i sykkylven og det var 5 grader og snø på strandafjellet, men aldri så gale at det ikke er vondt for noe. Utgangspunktet for turen var at jeg og brodern alltid har en tur sammen i året. I fjor bar det til New York (kan leses om her). Riktignok ble det også en pinsetur til Lugano ( som er beskrevet på vårt "naboforum" her), men to turer er jo også bedre en en tur. Brodern kjørte fra Bergen, hente meg på flyplassen i Ørsta og så slippe meg av på Sogndal Haukåsen Internasjonale flyplass fire dager senere. Dag 1 Rute:WF175 Strekning: OSL-HOV Kostnad: 6000 poeng + 205,- i skatter og avgifter Registrering: LN-WIJ I september 2016 ble OSL-HOV-OSL tatt ut av anbudsrutene, eller de såkalte FOT-rutene om du vil, noe som gjør at det er mulig å bestille ruten med poeng. WF kauket ut om at dette kom til å gå strake veien åt skogen, men ruten går nå fortsatt. Og belegget på -WIJ var 36 av 39 seter okkupert, så de sliter iallfall ikke med belegget. OSL en sommerdag i juli var typisk kaotisk, med stressede småbarnsforeldre og nordmenn kledd for stranden. FT til SK var såpass stappet at det umulig kan ha tatt noe kortere tid enn vanlig sikkerhteskontroll, så var gjennom på litt under fem minutter. WF bruker vel stort satt gatene A22-A27, så da var det bare å rusle gjennom en dårlig utformet terminal som har lite sitteplasser og føles både trang og kjip. Egentlig er OSL en utrolig kjip terminal, og bruker helst så lite tid som mulig her. Dessverre er OSL et nødvendig onde for en som er glad i å fly. Ikke noe prioritert ombordstigning, og etter en luring foran meg i køen endelig fant ut at dette flyet gikk til Ørsta og ikke Sogndal, var det dags for å rusle til flyet LN-WIJ ble levert ny til Widerøe i 1994, og det båte synes og føltes. AC funket ikke, og det gjorde turen noe utrivelig ettersom det var skikkelig varmt i luften. Kabinen ser slik ut Og som på bussen (11eren) da man var liten så er det kulest å sitte bakerst Knyttnevetesten bestått. Eneste ledige sete, foruten de to som er "motsatt vei" På rutetid tok vi av fra taxebanen ettersom det legges 70.000 tonn med ny asfalt på den ene rullebanen. Om jeg ikke husker feil er det kun Widerøe, Sas og Norwegian (basert i Norge) som får lov til å ta av på taxebanen. Purser raskt på pletten med servering. Dette kostet 50,- Som med Swiss så får man også utdelt en liten sjokoladebit, noe som smakte godt til Stephen King sin nest siste bok i bokserien Dark Tower. Forresten angrer jeg litt at jeg bega meg ut på den serien, all den tid jeg er fan av Stephen King så er dette litt mye av det gode med 8 bøker som gjerne kunne vært 4 isteden. Jaja. Rundt 50 minutter etter avgang begynte innflygningen til Hovden flyplass, og når man begynner på innflygningen vil jeg si at man er i det peneste området i hele Norge. Innflygningen er over Loen og videre ned noe som heter Bondalen. Litt ødelagt av skyene i dag, men fint lell. Kvanndalsegga og Kvanndalsvatnet Mot Ørsta skisenter Rema 1000 Ørsta og E39 Parkert Hovden er jo en liten flyplass med et par bevegelser daglig, og bagasjebåndet er jo i og for seg en morsom kuriositet 5 minutter fra jeg gikk av flyet satt jeg i bilen på vei til Quality Hotel Ulstein. Utsikten fra hotellrommet så slik ut Grei utsikt. Rommet bar preg av å være litt slitt, og har trolig ikke blitt pusset opp veldig mye siden det ble åpnet i 1990. Sengen var ikke mye å skryte av, og jeg sov ikke veldig godt. Restauranten var derimot en positiv overraskelse, noe som gjorde at det samlet sett var en helt grei overnatting til 1330,- for et dobbeltrom bestilt en liten måned før ankomst. Det er i tillegg gratis parkering på hotellet. Dag 2 til og med 5 følger etter hvert.
Kult! Helt enig i kommentaren om Dark Tower. Tipper at han med denne serien skulle overgå Tolkien. Rett nok er han en god forfatter, men han når ikke opp til Tolkien.
Dag 2 Planen i dag var Atlanterhavsveien. Sist gang jeg var her var jeg ikke gammel nok til å sette pris på den arkitektoniske fremtoningen en bro som Storseisundbrua kan ha, så da var det kjekt å dra tilbake. Kjøreturen gikk fra Ulsteinvik, via Molde til Bud i Fræna kommune. Bud er vel kanskje mest kjent for å være del av den såkalte atlanterhavsvollen gjennom Ergan kystfort Bud har også i senere tid blitt inkludert i turistveien som inkluderer hele Atlanterhavsveien. Tidvis lurer jeg dog litt på hvorfor folk velger akkurat dette stedet som feriemål, men la gå. Som halvt møring var en naturlig del av sommerferien mye kjøreturer rundt i området, og da som nå var det med et visst "meh" over hele følelsen. Nok om det. Vi stoppet underveis i Hustad, mest kjent for "dramet Viking Sky" fra mars i år. Rett uti her var det altså en ganske svær båt som det holdt på å gå skikkelig gale for Etter en liten stund åpenbarte Storseisundbrua seg, og tja. Det var visst en stor greie allerede på slutten av 90-tallet, og som utakknemlig drittunge syntes jeg nå ikke sånn veldig mye om det. Følte også at det plutselig dukket opp et hav av turister som skulle ta bilder av broen, så vi ble henvist til samme sted som de skuelystne da James Bond var og filmet i området tidligere i år Et raskt stopp i min fødeby, men kanskje mest kjent for å ha spilt mot Manchester United i forbindelse med Norway Cup. Kristiansund er uansett et rimelig trist sted, sterkt preget av industrinedleggelser. Gaten nede ved havnen vitner også om en butikkdød, og været gjorde ikke stemningen noe bedre. Etter dette gikk turen til Molde og Scandic Seilet. Her var jeg litt sein med å bestille, noe som straffet seg ettersom Moldejazzen ble arrangert samme helg. Pris for ett dobbeltrom på Scandic Seilet ble dermed 1935,- for et dobbeltrom. Merk også at parkering kommer i tillegg, men etter klokken 8 og frem til morgenen etter er det gratis å stå på parkeringsplassen tilknyttet selve monumentet på optimisme snudd til realitet innen norsk fotball. Utsikten fra rommet er det derimot fint lite å klage på Etter en lang kjøretur var planen å løpe opp til Varden, eller hva nå det heter. Måtte stoppe her for en pustepause Som bergenser vet jeg hva disse skyene betyr (stedet kan by på ganske så ok utsikt): Etter en spurt i øs pøs ned til Seilet var det bare å kaste bort masse penger i restauranten til Seilet, som rett og slett var en katastrofe. Siden vi var i Molde under moldejazzen var det lille av gode spisesteder bestilt opp for lengst. Ble noen øl i baren i øverste hotellet, men samlet sett (som med Atlanterhavsveien) sitter man igjen med en "meh" følelse av hele greien. Har ikke noe presserende behov av å bo på Scandic Seilet igjen.
Dette er jo den moderne varianten av bagasjebånd i WF-land. Den dukket opp også i Vadsø for et par år siden. Inntil da kjørte man like så greite hele vogna fra flystripa og inn i terminalbygget og så måtte man lempe av bagasjen sin selv.... *** Tusen takk for at du deler Ser fram til neste del!
Det spørs om vi ikke har beveget oss ut i den politiske satiren her: https://www.nrk.no/nordland/sosiale-medier-fylles-opp-av-parodier-pa-hoyres-valgblemme-1.14643980
Dag 3 & 4 Litt forsinket fortsettelse, men uanz Dag 3 startet med samme tur opp varden, denne gangen med bil. Det var egentlig litt bare for å ta bilder i noe annet enn høljregn. Mot Vestnes Om noen har sett reklamefilmen med Åge Hareide for Vitapro (eller hva nå det fjaset heter), så er det filmet rett nedenfor der dette bildet er tatt. En klar dag kunne man vel sett til Aukra Uansett. Planen for i dag var å komme seg opp på Aursjøveien og så videre på en fjelltur. På veien kjørte vi forbi Nesset Prestegård, kjent som Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem, ettersom Bjørnson sin far en eller annen gang fikk et prestekall i dette området. I fortellingen blakken beskrev Bjørnson dette stedet som "En av de skjønneste gårder i landet, som den ligger der bredbarmet mellom to møtende fjorder med grønt fjell over sig, fossefall og gårder på den motsatte strand, bølgende marker og liv inne i dalbunnen, og utover langs fjorden fjell med nes i nes skytende ut i sjøen og en stor gård ute på hvert”" Videre gikk turen inn i Eikesdal, etter min mening noe av det flotteste området som Norge har å by på Etter hvert kom vi til Aursjøvegen, som koster 100kr å kjøre. Her anbefaler jeg å kjøre grunnet utsikten og naturen Det er riktignok en idè å ha en noenlunde ok klaring på bilen, ellers kan det skrapes både her og der Aursjøvegen ble ferdigstilt på begynnelsen av 60-tallet, og det er reist en stein til minne om de som stod bak byggingen Planen var i utgangspunktet å gå en lengre fjelltur denne dagen, til en topp kalt Kleneggen. Fordelen med denne turen er at man starter på 918 moh, ulempen er at det er utrolig bratt på toppen og at veien inn til der man starter er litt sådær I utgangspunktet anbefaler jeg å gå i dette området, som den gemene hop enn så lenge enda ikke har funnet. Mulig det ikke er "instagram-vennlig" nok? Etter hvert kommer man til en bro hvor turen starter. Vi tok til høyre, men man kan også gå til Bjorli om man tar til venstre etter broen Storslått natur! Her ser man mot Dovre Etter dette snudde været til det, vel, la oss si det sånn at det var ikke lurt å gå i det været når man ikke er veldig kjent eller har med kart og kompass. DEt å gå og reke i ur og annet drit i sterk vind og potensielt lavt skydekke er en ekstremt dårlig ide. Så da ruslet vi raskt tilbake, satt oss i bilen og kjørte til Aursjøvannet Før vi snudde, kjørte ut igjen Eikesdal og endte opp i Åndalsnes I Åndalsnes bodde vi på Grand Hotel Bellevue. Grunnet litt endring i planene og sen bestilling, endte vi opp med å betale 1895,- for et dobbeltrom. Frokost inkludert, og gratis parkering. En helt grei restaurant på hotellet, samt et ok øl-utvalg i baren. Hotellet, og området forvørig, har i stor grad klart å markedsføre seg til den aktive majoriteten. Sånne oransje norrøna-bukser (ofte sett i SAS-loungen på OSL) var det nok av på denne dag. Både en via ferrata og Romsdalseggen er et yndet reisemål om sommeren. I tillegg har de bygget den veldig instagram-vennlige Rampestreken, samt Raumabanen (i den grad den faktisk er åpen all den tid Mannen står i fare for å rase.
Dagen etter var været skiftende, men det var nok å ta seg til. Vi startet i Åndalsnes, og skulle ende opp i Vanylven. Første stoppested var Trollveggen, et yndet sted for risikosøkende luddiker Trollstigen Fra Trollstigen gikk ferden videre til Valldal. Valldal er ganske kjent for jordbærproduksjonen, og det er større tetthet av utsalg på vei nedover mot Valldal enn det er tiggere i Oslo sentrum. Folk her østpå mener av en eller annen pussig grunn at vestfold leverer de beste jordbærene, men de kan ta seg en bolle. Valldal i seg selv er det greit å stoppe innom, men ikke så mye mer enn det Valldal har et fjordhotell, som kan være et ok sted å overnatte. Ellers er det ikke så veldig mye mer å ta seg til her. Fra Valldal tok vi en liten omvei via Tafjord, mest kjent for Tafjord-ulykken i 1934. Et ganske stort fjellparti raste ut i fjorden, og den påfølgende flodbølgen tok med seg noe rundt 40 stykker. I dag er Tafjord en kraftkommune, og demningen innerst i Tafjord byr på kule bildemuligheter Fra Valldal gikk turen videre til Liabygda, hvor det går bilferge over til Stranda. Fergen går såpass sjeldent at en har god tid til å nyte naturen på veien Fra Stranda var det ikke allverdens å rapportere, og turen gikk så via Ørsta til Ulsteinvik hvor vi stoppet for en matbit på Quality Hotel Ulstein. Fra Ulsteinvik gikk turen videre til Stadlandet, mest kjent for å være forblåst og krangling om en skipstunell som skal komme ut akkurat her Videre gikk turen via Selje til Vestkapp (ikke i nærheten av å være det vestligste punktet i Norge, men det er jo en god turistgimmik om ikke annet). I motsetning til nordkapp er det gratis å kjøre opp. Veien ble i sin tid anlagt av tyskerne under andre verdenskrig En eller annen gang for en del år siden tok en storm og løftet med seg alt av bygninger på vestkapp. I år åpnet derimot en ny restaurant, og selv på en søndag i stiv kuling var det ikke mulig å oppdrive bord på restauranten. Ervika Minnekapell for Sanct Svithun, hurtigrute som ble skutt i senk av engelske bombefly som trodde det var tyskere. Turen gikk så tilbake til Vanylven, som egentlig ikke er kjent for så veldig mye. Her er det noen, snodig nok, som har åpnet noe som heter Valborgsamlinga Samlinga er ikke noe mer enn en gammel dame ved navn Valborg som samlet på kontorrekvesita... Kommunen er derimot der han far kommer fra, og huset står der enn så lenge. Med hverken internett eller andre tv-kanaler enn NRK 1,2 og 3 var det bare å kjøre rundt og nyte en sjelden finværsdag. Mitt inntrykk er at selv om det er oppholdsvær i hele Norge, så regner det i Vanylven. Uansett, noen bilder fra kommunen Kilebrekka. Her går det en liten vei mellom Sylte og Syvde Kvamsøya, om jeg ikke tar helt feil Så var det bare å nyte siste rest av dagslys fra altanen
Så var det dags for hjemtur, og nok norgesreklame Stopp 1 var Loen Skylift. 520,- for gondolen opp, som jo forsåvidt er verdt det. I tillegg kan man blant annet nyte en vaffel til 42,-. Alt for å se på litt utsikt lzm Folk e steikje galen Etter en tur over gaularfjellet Endte denne rundturen for meg på SOG, også kjent som Haukåsen flyplass. Den ligger vel egentlig i Kaupanger(?) og det er ganske midt i ingensteder. Plutselig dukker det opp en flyplass. Avgang Ankomst Som denne ettermiddagen ikke har allverdens av trafikk Og jeg var der såpass tidlig at innsjekk og sikkerhetskontrollen så slik ut Etter hvert kom det noen folk subbende, sikkerhetskontrollen åpnet og man kunne rusle gjennom til noe som ikke står tilbake for de fleste lounger. Kan til og med ha styremøte her Kjøpte en liten kopp kaffi og satt meg ned for å se det som er den beste serien laget siden band of brothers (har ikke sett denne serien som heter GOT(tror jeg?), men har hørt noen si at den er ok). Etter hvert dukket det opp to fly. Ett fly som kom fra Oslo og som skulle videre til Bergen, mens ett fly kom fra Sandane og skulle videre til Oslo. Det vil si at de som fløy SDN-SOG måtte av flyet, scanne BP og så gå inn igjen på det andre flyet. Mitt fly parkert: Mens det borterste flyet skulle til Bergen Det var egentlig det. Siden jeg stod og tok bilder gikk jeg ombord på et fly hvor det ikke var flere vindusseter, så da ble jeg sittende i midtgangen, se enda en episode av peaky blinders og plutselig landet vi i Oslo. Mer er det ikke å si om den saken Takk for følget!
Takk for eit brillefint reisebrev frå vår eiga røys. Eigentleg ganske fint å kjenne på reisefeber sjølv om det ikkje var snakk om verken sjampanjegallopp eller F-klasse til fjerne himmelstrok. Tusen takk!
Takk for brev og gode bilder. Har de siste årene beveget meg litt på de kanter av verden som du rapporterer fra. Og likt det! Var bl.a. på Vestkapp i tett tåke og (for en innlandsøstlending) stiv kuling. Dessverre ingen åpen restaurant den gangen. Har nå klart å kjøre hele E39, delt opp i tre forskjellige årganger.
Ja den restauranten tror jeg faktisk åpnet tidligere i år. Har forresten bildebevis på at det er mulig å oppleve finvær på vestkapp
Dette var virkelig F i naturskjønne omgivelser, en må rose dem @OttoL for å nyte både bobler, F og de vakreste plassene i verden. Full treffer på bildene dine, dette var befriende og en kandidat for https://www.photoawards.com/
Takk for smigrende kommentar Beklager også manglende fokus på mat. Kommer sterkere tilbake fra samme område neste sommer
