Ny dag nye nederlag! Sloknet i 21-tiden og sov til rundt 7, men klokka sier fortsatt at jeg er på bare ~30% recovery. Uansett; i dag blir det mye trasking rundt Tokyo stasjon, keiserparken og Ginza! Middag i går ble en ubetinget suksess, da jeg har en viss forkjærlighet for grillet ål, og en av mine favorittsteder i Tokyo for dette hadde ledig plass til oss. Da regnet sluttet ruslet vi i rolig tempo ned til Asakusa, kikket for ordens skyld på den vanvittige turistfellen rundt Senso-ji og Kaminari-mon, og trasket et lite kvartal ned til Unagi Komagata Maekawa, som har servert ål i Asakusa-området i snart 200 år.
Er det lov å spørre hva måltidet bestod av utover unagi og ca hvor mange yen mynter en må ut med for tiden?
yess, måltidet var: - en veldig lys suppe, mistenker kraft kokt på ål pluss litt urter og div - grillet ål med hemmelig saus og ris under - div pickles - appelsin for å rense munnen - dessert, en slags pudding av kokos og grønn te kostnad ~5000 yen. Men vi drakk også ~5000 yen med sake
Trasking del 1: T-banen ned til Tokyo, litt slentring rundt i business-området for å finne det japanske kontoret til min arbeidsgiver, og så keiserparken. Eller, rettere sagt den østlige delen av parken, siden man må bestille guidet omvisning for å få tilgang til hoveddelen, og det skjer kun på enkelte dager. Da vi gikk forbi sto det er skilt hvor det var antydet at man kunne stille seg opp i kø for å eventuelt bli med uten reservasjon dersom det var ledig plass, men det gadd vi ikke å undersøke nærmere. Begge begynte nemlig å bli klar for pils Hvis man først er på nedsiden av Gaien, så er veien kort til Ginza Lion. Denne litt snodige kombinasjonen av tysk ølhall og japansk cafe har holdt til på samme sted siden 1911, og har en liten og hendig spisemeny som finnes både på engelsk og japansk. Men; man drar jo dit for øl! Sto over å bestille en støvel denne gangen, hadde lyst til å testen noen av 時間限定 (tidsbegrenset) premium-ølene, og endte opp med en edelpils som var litt midt på treet og en hveteøl som var nyyyyyyydelig Vel oppe igjen i dagslys var det behov for kaffe, og der traff samboerens intuisjon meget bra da hun foreslo Sanjikken, et sted som poppet opp på Google rett i nærheten. 9 forskjellige single origin varianter å velge mellom, veldig behagelig service, og prima ostekake. Sterk! anbefaling. Nå blir det litt hvile på rommet før nye eventyr
Vi var med på omvisningen i 2018. Fin opplevelse =) Men, som du sier, det var lang kø. Mener vi ventet i over 2 timer før turen begynte. Og vi var blant de 50 første i køen..
Interessant at det faktisk er mulig, jeg ville gjettet at det er fullbooket. Keiserfamilien er ganske tilbaketrukket kontra det norske kongehus, men folkets interesse for sånt er ganske stor
Da var det på tide å skrive litt mer om gårsdagen. Ble noget lang hvil på rommet, som ødela helt for søvn senere på natten, men etter dusj og den forlengede powernap’en tok vi ihvertfall banen ned igjen til Kanda for å drikke øl. En kompis som var et år i Japan tilknyttet UD har informert om at mikrobryggeri-bølgen fortsatt pågår i Japan, og han listet opp noen steder han hadde vært og kunne anbefale. Ett av disse er Devil Craft, som kombinerer øl og Chicago-style deep dish pizza. Devil Craft har 10 hjemmebryggede øl på tapp, noen gjesteøl, og et passende utvalg bokser/flasker under benken. Rakk å smake det meste av lokalt, så var det stengetid.
Dag 3: Som nevnt så ble ikke akkurat søvnen topp i natt, muligens bare 3-4 timer med lett søvn sånn på morgenkvisten en gang. Men; byen må utforskes! Vi tok sirkelbanen Yamanote til Shinjuku, og ruslet så bort til observatoriet i Tokyo Metropolitan Government, hvor man kan ta heisen opp til 45.etasje gratis og dermed gi faen i den uendelige køen som tidvis eksisterer både ved Skytree og kopien av Eiffeltårnet Neste etappe ble da en sving innom Kabukicho, som muligens de fleste kjenner allerede. Dette er stedet der man i grove trekk har lagt opp ting kvartalsvis: - først så finner man en pub der man kan spise og drikke til semi-fornuftige priser, - så går man litt lenger ned i gatene og finner seg en host- eller hostess-bar med pene piker eller menn som later som de er interessert i hva du har å si mens de tafser deg litt diskret på låret og får deg til å bestille Dompa til hele bordet, - og så helt tilfeldigvis så tar man med seg en av disse til et hotell som helt tilfeldigvis ligger rett i nærheten og tilbyr «rest» innsjekk for 90 eller 120 minutter Siden vi var der på dagtid sov imidlertid de fleste hobbyprostituerte, like greit tenker jeg.
Jeg tror faktisk de tjener mest penger på relasjoner over tid, og ikke de som går dit én kveld. Ikke nødvendigvis sex involvert heller, mer det å bli satt pris på og føle seg sett som mange betaler for. Annen sex enn samleie defineres forresten ikke som sex i Japan, men som massasje.
Hehe, formuleringen av akkurat den spesifikke loven i Japan er et kapittel for seg selv, som muligens krever en egen post i et annet forum enn dette Men jo da, for de «etablerte» hostbarene hvor man prøver å følge loven så er jeg enig i at primærinntekten kommer fra etablerte relasjoner. Da jeg bodde her borte som student kom jeg i kontakt med et par lokale som hadde erfaring med bransjen, og de var generelt lite villige til å snakke om det de gjorde på jobb utover at «hoveddelen» var å være en støttende partner som de kunne snakke om ting med på en annen måte enn eventuell kjæreste eller kone. Når det er sagt, så var den ene av de også åpen om at hennes viktigste «kunde» også kjøpte tiden hennes utenfor klubben fra tid til annen, og hva de gjorde i den tiden kunne være alt fra å dra i dyreparken og spise iskrem til weekendtur hvor de stort sett bare bare på hotellrommet og hadde seg
Etter turen i Kabukicho på torsdag var det på tide å stikke ned mot Meiji jingu. Dette er et ikonisk turiststed, og skal ikke si så mye annet enn at folk definitivt bør sette av litt tid til å rusle i skogen der, og hvis man er i Japan på vår/sommer er det også anbefalt å ta omveien om blomsterhagen. Slik jeg kjenner folk her på IF så spytter man ikke i glasset, og noen vil kanskje ha sett dette allerede. Men, inne i Meiji-parken er det også to rader med fat, pent stablet. Den ene raden er sake, og den andre vin. Dette er gaver fra ulike produsenter, og initiativet ble satt igang av én enkelt herremann som senere ble æresborger av Burgund. Antar noen her kjenner igjen dette navnet over her? Gjorde deretter et forsøk på å gå takeshita street, men utover et hysterisk morsom kostyme som man eeeeegentlig ikke hadde lov til å ta bilde av, føler jeg kanskje at den gata har mistet litt apell. Kanskje er det min alder? Var ihvertfall mindre gøy enn før. Sen lunsj på et nondescript ramensted, og så retning Shibuya. Gjorde den obligatoriske «filme mens man går over Shibuya crossing», sto litt i kø for å ta bilde med Hachiko (hundestatuen), og begynte egentlig å bli litt trøtte. Dagen ble derfor avkortet litt, og rundet av med et generøst antall whisky og soda på Shibuya Highball bar. Jeg ble nesten litt på gråten da jeg så at de hadde flaske på flaske med Taketsuru stående til bruk i soda-drinker, men innså at jeg ikke kunne ta med meg alle i bagasjen og gikk heller inn for å drikke de opp på stedet.
Fredag! En dag for whisky-hodepine, men også en dag der vi hadde noe vi måtte rekke tidlig på morgenen! Jeg hadde nemlig booket oss plass hos Yakumo Saryo 八雲茶寮, et megatradisjonelt tehus som ligger eksepsjonelt klønete til midt i boligområdet rundt Jiyugaoka. Her skulle vi igjennom «asacha», dvs morgente, og det var klare retningslinjer om at man må møte minst 5-10 minutter før tiden, konservativt antrekk, ingen sterk parfyme, og absolutt ingen bilder. Kan derfor kun dele inngangspartiet pluss et lite tilstjålet øyeblikksbilde før seremonien startet, men det var veldig kult. Det regnet som faen på morgenkvisten, og vi satt der totalt fem stykker rundt et massivt trebord og så ut på en vakker hage i stillhet mens vi fikk te og frokost. Mistenker at det kan være en prøvelse for enkelte å være såpass stille i nesten to timer, men for oss var det ganske deilig. Tiden gikk umerkelig fort, og de tre som sto for bevertning og service var svært flinke. Etter dette var begge ganske zen men fortsatt litt slitne, så bestemte oss egentlig for å utsette den planlagte turen ut til Koenji, som er et hipsterområde litt utenfor Shinjuku, og heller bare finne en kafé og lese bok pluss gjøre litt shopping. Etter at mastercardet var gått varmt, et ikke ubetydelig antall kopper kaffe og litt skjelvende hender ble det besluttet at vi måtte gjøre noe med det faktum at vi hadde vært opptil flere dager i Japan uten å spise sushi. Viljen til å virkelig dra på med penger og fancy-Ness var derimot ikke helt der den burde, så vi toget tilbake til Ueno, der litt intensiv googling fra min side brakte oss til Magurobito. Med et navn som direkte betyr «tunfisk-person» hadde jeg håpet på mer, men bare helt middels kvalitet på leveransen. Oh well. Kan ikke vinne hver gang. Det må forøvrig nevnes at vi fikk servert en «sommerdrink» på Magurobito som er noe av det kvalmeste jeg noen sinne har smakt. Det ble påstått at det var noe plommegreier, men smakte som saltvann. Begge tok én slurk og satte igjen resten
Lørdag! Undertegnede hadde litt skit som måtte fikses i jobbsammenheng, så dagen startet med kaffe, mer kaffe, og knatring på tastatur i et par timer. Når den skiten var unnagjort satte vi kursen mot Azabujuuban, da det var intenst behov for å spise kanskje verdens beste pizza. Kontroversiell påstand? Kanskje. Men David Chang er enig. Stedet heter Savoy. Slik jeg har fått det fortalt ble det startet av to fyrer som drev en pizzasjappe som alle andre. Dvs masse greier på menyen. Så, etter en stund, bestemte de seg for å kun selge de 10 mest populære tingene på menyen, og gjøre de best mulig. Noen år senere bestemte de seg for 2 pizzaer, og et par forretter/antipasti. That’s it. Og det var himmelsk! I fjor flyttet de til nye lokaler, litt større, så nå er det mer på menyen igjen kontra forrige gang jeg besøkte de. Pizzaen er fortsatt himmelsk bra, men føltes som de tapte litt av stemningen ved å gå til større lokaler… Etter ytterligere shopping dro vi tilbake på hotellet for å hvile. Middagen skulle være wagyu, og gitt valget mellom «restaurant» og «grill på bordet» valgte frøkena førstnevnte. Booket derfor bord på 511, og da de spurte om det var «en spesiell anledning» tror jeg de misforsto litt når jeg sa date, tror de trodde det var bryllupsdag eller noe stort som skulle skje. Vi ble ihvertfall flyttet til et sykt fancy rom, og fikk complementary bobler (aldri feil ). Rundet av middagen med en whisky og en fancy rød drink som jeg trooooor var en slags husets variant av vodka cranberry. Digg smak, og ble litt godbrisen
Søndag! Denne blir det ikke sagt så mye om, da dagen (etter noen kopper kaffe for å døyve hodepine) var avsatt til å møte venner fra studietiden. Tok tog, nytt tog, og enda et nytt tog for å komme oss til en bitteliten stasjon i utkanten av Yokohama, der vi ble plukket opp av en av vennene mine. Dro hjem til de, satt i hagen og grillet/spiste/snakket skit/drakk/lekte med barna til langt på kveld, og så hjem igjen. Et par av disse folka var det et tiår siden sist jeg har møtt, så sykt hyggelig. Og de likte samboeren min, noe som også er et pluss
Skal snart ta litt tog igjen, så på tide å oppdatere mer her. I mellomtiden, her er en liste over de ulike koppene kaffe jeg har drukket i Japan hittil, og et forsøk på å rangere de: ◦ Tullys på haneda - uspesifisert svart kaffe ◦ Komeda signature blend ◦ Hoshino signature blend ◦ Boss black (can) ◦ Morning shot (can) ◦ Sanjikkan - yirgacheffe Ethiopia ◦ Sanjikkan - cold brew (ikke spesifisert) ◦ Todays coffee - kafé i Shinjuku ◦ Tullys - cold brew (can) ◦ Starbucks - cold brew black (plastboks) ◦ Kaffe på Hakone Airu ◦ Beck’s - espresso ◦ Beck’s - blended coffee ◦ Weekenders - #1 (red bourbon) ◦ Weekenders - #2 (noe washed tror jeg) ◦ Hamayana - siphon coffee ◦ Dunstan coffee roasters - brew F ◦ Dunstan coffee roasters - brew A (Julie sin kopp) ◦ Suntory black (can) ◦ Ogawa coffee - Geisha (aeropress brew) ◦ Ogawa coffee - original blend Topp 3: Sanjikkan sin kaffe vinner, hands down. Nesten så de tar både #1 og #2, men for denne posten sin skyld så sier jeg at samme sted kun kan få én plass på pallen. 2 og 3 er skitvanskelig å rangere, men enkelt å bestemme. Den første koppen fra Weekenders i Kyoto, og (av alle ting) den første koppen fra Ogawa, som ligger i kjelleren under Kyoto togstasjon. Begge de var helt amazing. Bunn 3: Her kan det kun være en vinner, err, taper. Boksen med cold brew fra Tullys. Herreminskaper noe så elendig! Smakte som om de hadde brygget koffeinfri kaffe og med dobbelt så mye vann som det skulle vært. #2: espressoen på Becks. Hadde jeg vært italiensk så hadde jeg spyttet i fjeset på den som serverte. #3: vanskelig å si, særlig siden jeg bare skulle gi en plass på listen pr merke. Har lyst til å si at både Becks sin vanlige kaffe og Tullys sin fortjener denne plassen. Men, for å være konsekvent så får jeg si Starbucks sin cold brew. Ikke elendig på samme måte som 1 og 2 på listen, men kjeeeeeeeedelig
Skalviseeeee. Var kommet til mandag, og det var på tide å si farvel til Tokyo for en liten stund. Neste etappe av turen skulle være i Hakone, stort sett utelukkende for å slappe av og bade i varme kilder. Hakone er egentlig et ganske snålt sted. Det er fundamentalt sett en serie med små landsbyer i fjellsiden langs et vulkansk aktivt område, men siden den vulkanske aktiviteten fører til naturlig forekommende varme kilder ca uansett hvor enn du graver et hull i bakken, så har det poppet opp en halv million hoteller der også Vi hadde booket oss inn på et hotell et kvarters gange fra Hakone Yumoto, som er hovedstasjonen du kan ta "ordinært" tog til. For folk som skal denne veien så anbefales det på det sterkeste å ta den private toglinjen Odakyu fra Shinjuku, da slipper man å bytte tog i Odawara men kan sitte på en veldig behangelig Romance Express helt frem. Hvis man har hotell videre oppover i fjellet må man uansett over til skrangletog eller taxi, så å slippe et ekstra bytte med tunge kofferter skader aldri. Hotellet jeg hadde booket heter Hakone Airu. Jeg må være ærlig og si at jeg ikke kommer til å bestille det igjen. MEN; det er ikke fordi hotellet var "dårlig". Mer fordi jeg hadde satset på å få en tradisjonell japansk stemning, men endte opp med noe som var litt mer "Japan møter Bali"... Rommet i seg selv var veldig veldig veldig bra, inkludert eget bad ute på terrassen (dette ble flittig brukt på kveldstid) Men resten av hotellet var, jeg vet ikke, litt snålt. Dekoren var mer sør-Asia enn Japan, og ca alle som jobbet der var fra Filipinene, Thailand, og deromkring. Servicen var god, og jeg har teknisk sett ikke noe å klage på, det var bare ikke helt det jeg hadde sett for meg... Uansett, etter å ha sjekket inn og tatt dagens første av mange bad, var det på tid med mat. Ruslet ned til Yumoto "sentrum" for å titte litt, og endte på et lokalt sted som serverte kald soba med dippingsaus. Helt decent, men det er vanskelig å føkke opp denne retten så lenge det er varmt ute og man ikke er gjerrig med sausen Vi hadde siktet på et sted jeg kjenner fra før (se kartet under), men der var det stengt for dagen uten at det sto noe mer fornuftig på skiltet på døra enn at "ingen service i dag". Vegg i vegg har man også en veldig bra alkoholsjappe, der du finner øl, vin, og brennevin, med et ganske tydelig fokus på lokalproduserte varer. Perfekt for de som trenger å utvide antallet sjekk-in på Untappd Vi trasket opp bakken igjen, badet litt mer, og så var det tid for middag. Siden mye av Hakone stenger tidlig, er det en fordel å planlegge middag enten på hotellet eller å booke før man kommer. Jeg har gått på en smell her tidligere, og måttet overleve kvelden på sandwicher og potetgull fra Lawson
Tirsdag! Bad, frokost, og sightseeing. Det var ikke verdens beste vær i Hakone, så prioriterte å ta livet med ro. Ruslet ned til Yumoto, tok toget oppover til Gora, byttet til kabelbane, og deretter til taubanen opp til Kowakudani, som er det høyeste punktet og nærest de vulkanske områdene. På toppen der er det en tre-fire turistfeller hvor de selger "svarte egg", altså egg som er kokt i vulkansk vann. Det skal visstnok bidra til langt liv. Det smaker egentlig bare litt kjipt egg og svovel, så fargen er det som gjør gimmick'en. Prøv, eller la være. Ikke noe tap hvis man står over... Istedenfor å ta kabelbanen gikk vi bakkene ned til Gora igjen. Da kan man gå innom en veldig fin liten park, hvor de blant annet har en rosehage. Var ikke helt sesong for blomstring nå, men drivhusene veide opp for manglende roser. Mer bading, litt middag igjen, og plutselig var det onsdag morgen. Kyoto neste!
Forvent en rekke oppdateringer! sk-maskinen fra Haneda har problemer med en startmotor, så vi har sittet halvannen time inne i maskinen og svettet mens vi venter på info. Siste er at vi skal inn igjen, men venter på «tillatelse»
Err, hva faen skjedde her? Posten over skulle ha blitt sendt for en time siden. Status er som følger: - vi ble busset til avkomsthall - rutet inn i transit - måtte stå der og loke leeeeeenge - måtte igjennom sikkerhetskontroll på nytt - tilbake ved gate - beskjed om at «det tar nok ihvertfall en time, kanskje to» - nå i ANA lounge med whisky
