Da var dagen kommet! Vel, kommet og gått. Nå er jeg i loungen i Istanbul, men la oss ta det fra begynnelsen. Ferdig booket oversikt ble delt i millionærtråden, men her ble det irrops både en og to ganger før turen engang startet. Bangkok - Guangzhou med Kenya ble kansellert og booket om til neste dag. Det gikk selvsagt ikke, og selv om jeg hadde booket 16 selskap var det ikke meningen å bruke opp bufferen før avreise, så det ble et par dager til med nitidig planlegging og kansellering av bookinger, og til slutt fikk jeg til en ny rute hvor jeg flyr med dem andre veien dagen før. Det gikk vel én dag, så ble PVG-FOC med Xiamen kansellert. Med dem skulle jeg også videre til CAN for å ta KQ-flighten. Heldigvis går det mye mellom PVG og FOC, så det ble ny booking med China Eastern i stedet. Da ser det til slutt slik ut for denne første store delen av et tredelt eventyr: Og på kartet ser det slik ut: Totalt (inkludert de to andre rundene jeg skal ut på) har jeg kansellert minst 7 bookinger, og har endt opp med alt for mange individuelle bookinger, så det har kostet mer enn ønskelig, men netto skal det bli bra likevel. Et lite eventyr blir det i hvert fall uansett. Og det startet i går.
Eventyrlig var starten dog ikke. KLM fra Oslo via Amsterdam til Bucuresti. Helt OK flighter med helt OK personale. Jeg ble bedt om å sjekke ikn håndbagasjen på Gardermoen, men takket pent nei. Begge flightene var stappfulle, men jeg var heldig med ledig midtsete på den første og noen som gjorde veldig lite ut av seg i midten på neste. Har ikke hatt bekjentskap med OSL Lounge i nær fortid - og forventet det ikke nå heller, fordi jeg ikke hadde fått med meg at å være del av en allianse ikke nødvendigvis betyr at du får tilgang til allianseselskapers lounger. Litt mørk og liten lounge, med litt å skrive hjem om på matsiden. Har du vært på bar eller på stadion kjenner du nok til at skoene kan sitte litt i på et lite delikat gulv. Aldri før har jeg opplevd at skoen sitter så godt i at den nesten smetter av, men etter besøket i OSL Lounge har jeg opplevd det også. Flightene var som nevnt helt OK - positivt at prioritert ombordstigning ble vel ivaretatt. De gjør vel mye ut av en brødskive med ost, men jeg skal innrømme at den var ganske god og kom godt med. KLM Crown Lounge i Amsterdam var en real nedtur. Stor, men helt full, og med mat som på ukjent vis klarte å være kald selv om den stod med varme på.
Begge flightene var småforsinket og ankomst Bucuresti var nærmere kl. 01:00, med neste avgang 7,5 timer senere. Heldigvis kom det et snev av fornuft over meg rett før boarding i Amsterdam og jeg booket et hotell like ved flyplassen, heller enn overnatting i terminalen. Derimot var jeg ikke kledd for 4° og den én kilometer lange turen til hotellet gikk unna i rekordfart. Det gjorde forøvrig shuttleturen tilbake noen timer senere også... Vel fremme ble jeg møtt av en resepsjonist som måtte prate ut litt frustrasjon over å nettopp ha sjekket inn 120 Wizz-reisende som skulle til Luton, men ble forsinket til neste dag. Hotellet kan anbefales om man kun skal overnatte ifm transit, men book litt tidligere enn jeg gjorde så man rekker å kontakte hotellet for shuttle fra flyplassen. Det ble ikke nye søvn, av frykt for å ikke våkne i tide, men litt hvile ble det. Helskinnet tilbake på flyplassen stod Luton øverst på listen: Jeg skulle ut av Schengen og om du først går inn i Dacia loungen slipper du ikke inn i non-Schengen loungen. Folk her har ikke hatt mye godt å si om Dacia, så jeg gikk ut av Schengen. Loungen der var like bedrøvelig som inngangspartiet ga inntrykk av. Første loungen jeg har vært innom som ber om tips: Tarom var like OK som KLM. Vel, ikke noe mat, kun drikke, men jeg hadde ikke fått med meg før det nærmet seg landing at føighten bare varte en drøy time. De kjører 2+2 i business, med ganske behagelige seter. Jeg innbiller meg i hvert fall at de er behagelige, om man er under 170 slik at skuldrene ikke rekker over nakkestøtten - som ikke kan justeres. Setet kan lenes ganske langt bakover og da var det lett å ta seg en høneblund. Jeg delte forøvrig kabinen med en familie på fire, som tydeligvis kjente piloten. Det betød ni ledige seter. Så ganske tynt ut bakover i bussen også. Nå skal Istanbul flyplass utforskes litt før neste flight, hvor Saudia tar meg til Jeddah før det blir Garuda videre til Jakarta og så Singapore. De to førstnevnte er i business. Forsøkte å legge til siste leg til Singapore også, men Garuda fjernet den igjen etter det jeg trodde var en vellykket booking av "feeder flight". Der røk 15k poeng på å booke den i økonomi for seg.
God tur i jakten på millionen. Følger i nesten samme fotspor om 14 dager. Reiser du med visum til Kina eller booket du med info om nye regler trådde ikraft igår? Har selv lagt inn en detour til CGK, BKK-XMN-CGK-CAN-BKK, men ser jeg muligens kan effektivisere denne etter nye regler om 15 dager visumfritak.
Jeg baserte meg på 24 timers TWOV da jeg booket. Da hadde jeg faktisk to runder inn og ut av Kina. Tror det skulle gått greit med 24t TWOV nå også, men jeg er veldig fornøyd med timingen på visumfri innreise!
Reiser man med Saudia fra Istanbul har man tilgang til IGA loungen, selv om Saudia ikke listes opp som deltakende flyselskap. Svær lounge, masse mennesker, ikke akkurat et sted for å slappe av, men de hadde rimelig god mat som jeg ble mett på, og utsikt over terminalen.
Spennende Selv hadde jeg 10 timer i OTP forrige helg. (hotell i nærheten av flyplassen) . Loungen på OTP må være en av de mest bedritne jeg har sett, med unntak av KQ domestic på NBO. Ruten din er mer effektiv enn min siden jeg har lagt inn mer tid mellom de fleste avganger. Mulig det er flere lounger på OTP, men jeg gikk til den i nærheten av gaten til AMS som var den første jeg fant..
Så var turen kommet til å fly Saudia til Jeddah, hvor jeg forventet at det kunne bli komplisert med transfer til Hajj-terminalen (som, for de uinnvidde, er terminalen for pilgrimsreisende). Spoiler alert: det ble det. På en måte. Men først selve flyturen. Jeg satt på første rad og fikk god service. Den føltes vel ikke helt helhjertet ut, men var helt upåklagelig. Business på denne snaue fire timer lange flighten var i 2-2-2 format og var helt full, dvs 30 pax. Varmt håndkle og en velkomstdrink ble servert umiddelbart - eple- og mintjuice, i mitt tilfelle. Meny ble delt ut, med to middagsalternativer. Som kjent er Saudia flighter tørre. Jeg gikk for Saudia Sufrah og det var, kort fortalt, veldig godt! Det var også drikken, en RossiNo. Noen andre her på forumet opplevde å bli møtt ved ankomst og geleidet til Hajj-terminalen i en buss. Jeg hadde håp om det samme, men det var ingen velkomstfanfare for meg. Samtidig hadde jeg fått epost fra Garuda om kansellert fly (langt senere fikk jeg epost fra SAS om å kontakte dem ang. denne bookingen - uten annen info enn hvilken booking det gjaldt). Det var et par minutter med sigende panikkangst før jeg innså at foreslått ny flight var samme flight forskjøvet til én time senere. Jeg hadde tidligere fått beskjed om forsinkelsen, så å deretter informere om kansellering var nærmest dårlig gjort. Kom meg til international transfer, hvor en hyggelig kar kom frem til at jeg skulle gå til en annen desk 20 meter unna, men bak sperrer, så en annen person hjalp meg gjennom. Der møtte jeg på en tredje person som tok boardingkortet og ba meg sitte å vente ved siden av to andre. Disse to andre, viste det seg, hadde sittet der to timer og jevnlig blitt fortalt "five more minutes". Til slutt mistet de flyet sitt, som var det tidligere flyet til Jakarta, og ventet nå på ombooking. Det inspirerte ikke til håp for min egen misjon... Jeg var rastløs og fulgte opp og etter kanskje 45 minutter skulle en fjerde person ta meg gjennom security og videre på ferden i Jeddah. De to andre ville selvsagt med, men den ene av de to fløy business, booket på poeng, og fikk vite at de ikke kunne nedgradere ham til økonomi i systemet og det var fullt i business.æ, men han kunne gjerne kjøpe ny billett i øko. Han likte ikke det forslaget, selv om han absolutt måtte til Jakarta innen neste dag. Jeg kom meg gjennom security, mens min fjerde hjelper holdt boardingkortet på andre siden og gikk tilbake til desken for å hjelpe med den pågående diskusjonen om ny billett for de andre. Så da stod jeg der - men han kom til slutt. Vi slo av en prat mens han viste vei og da han skjønte hvor jeg kom fra var første ordet han ytret "salmon", og fortalte hvor dyrt laks var da han besøkte UK. Så kom han med gullkornet "when you see me, you probably think camels, when I see you, I think salmon". Vi kom til slutt frem til sted hvor en soldat slappe meg ut til en buss som skulle ta meg til den andre terminalen, en behagelig kjøretur som tok 15-20 minutter. Nå var vi i gang, tenkte jeg. Straks ombord. Jeg kom av bussen og ble her møtt av min femte hjelper, som ba meg sitte og vente. Så jeg satt. Og satt. Mens buss etter buss lastet med pilgrimsreisende tømte seg forbi meg. Disse skulle alle, så jeg senere, gjennom passkontroll. Min femte hjelper var rask til å henvise meg til en sjette. Denne karen var veldig beroligende i hva han sa, men boardingtidspunktet nærmet seg med stormskritt. Han tok bilde av boardingkort og pass og sendte til "head of Garuda here", og forklarte at jeg skulle bare 10m bort rundt hjørnet, men der var det bare én stol. Nå ble jeg fortalt at flighten som var forsinket fra 21:50 til 22:50 ville være klar for meg ca. 22:45. Da skulle nr. 6 ta meg med rundt hjørnet. Og omtrent nøyaktig 22:45 forsvant både han og nr. 5. Så etter noen minutter gikk jeg til en syvende person og uttrykte forsiktig min bekymring. Han tilkalte nr. 8. Jeg gikk ut av det svære rommet og tittet litt rundt. Da så jeg nr. 5, 6 og 8 i prat, og de så meg, og sa at alt er OK, det tar litt bare litt tid, men snart kommer en sikkerhetsvakt så jeg kan gå gjennom security. Der var det én dame som satt i den ene stolen og ventet også på security. Vi gikk begge gjennom, med noen minutters mellomrom, og ventet i det 4x4m rommet med dør ut til tarmac. Flott, tenkte jeg, jeg er ikke alene om å vente på å komme meg på dette flyet. Ikke før hadde jeg tenkt tanken, så ble hun geleidet ut mens jeg satt igjen. Alle mine hjelpere hadde nå forsvunnet, men en niende dotd i nærheten og sa "sit down, boss". Det gikk lang tid før det til slutt ble min tur til privatbuss nr to, men nå var jeg i hvert fall endelig på vei til et fly! Bildet mitt ble tatt i det øyeblikk jeg gikk av bussen, "to prove that you are here," som hjelper nr. ti sa. Eller, nr. 12, om vi skal telle med bussjåførene, og de teller så absolutt. I utgangspunktet hadde jeg to timer og 15 minutter transit. Bussbildene ble tatt med to timer og 40 minutters mellomrom. Jeg var desidert sistemann ombord, i nok en full businessklasse, og fikk satt meg ned og la roen senke seg. Sjelden opplevd å ha blitt så sliten av at så lite skjedde! Må påpeke at absolutt alle 12 hjelpere var veldig vennlige og positive, og vann ble tilbudt gjentatte ganger. Ingenting å si på servicen, men om du vurderer samme rute, med overgang til terminal H, er min klare anbefaling: ikke. Forøvrig nevnte hjelper nr. 4 at det vurderes om det skal stenges for slike overganger i fremtiden, fordi det skaper mye merarbeid for mange. Jeg så forresten aldri noe mer til de to andre som jeg møtte tidlig på min overgangsferd...
2 stk litt over snittet spennende transfer historier over til hajj terminalen på kort tid. Godt å lese du kom deg ombord, men kjenner jeg er glad for at jeg booket om til gjennomgående på t1 med saudia på begge legs. Selv om det ga meg 9 timer transfer midt på natten. God tur videre.
Jeg planlegger å fly CGK-JED med Garuda og deretter JED-CAI med Saudi, altså motsatt retning av de tidligere reisene her på forumet. 4t mellomlandlaning burde gå fint, men blir naturligvis skeptisk med det jeg leser her. Noen som har erfaring med denne veien eller vet noe om hvordan det fungerer? Alternativt bør jeg kanskje se om jeg finner CGK-JED-CAI med Saudi hele veien, også heller fly med Garuda til CGK.
Det blir jo en opplevelse, kan man si! Og mange vennlige man møter på ferden. Jeg hadde nok booket om i mitt tilfelle om jeg hadde kunnet, men tidspresset gjorde at det ble som det ble. Googler du finner du et par reisebrev fra folk som har tatt din retning.
Sitter nå på China Eastern i Singapore. Shanghai og to innenriks flighter i Kina venter! Innen døgnet er omme skal jeg ende i Bangkok. Lander der 24 timer og 10 minutter etter avgang herfra.
Det blir mange flyturer som etter hvert går litt i ett, men det skal gjøres et ærbødig forsøk på å rapportere videre. Etter opplevelsen i Jeddah var det utrolig deilig å sette seg ned i setet til Garuda. Litt trangt for business å være, men jeg synes det er vanskelig å klage når man først sitter der fremme. Varmt håndkle og en drink kom raskt - dette var også et såkalt tørt fly, selv om Garuda ikke er det generelt. Et amenity kit og hodetelefoner lå klare. Prøvde ikke sistnevnte, men de så reale ut. Amenty kit etuiet var av den harde typen og laget av Porsche Design. Rimelig snasent, for de som måtte like sånt. Det gjør jeg, så jeg tillot meg å spørre forsiktig om det fantes en ekstra, som noen der hjemme kunne like å motta. Det gjorde det ikke, men han jeg spurte nevnte det visst for flyvertinnen "min", for rett før landing kom hun til meg med et ekstra kit av en annen type. Også her var forresten alle setene i business tatt. Ingen meny, så jeg er ikke 100% sikker på alt jeg ble servert, men alt var veldig godt. Tunfisk til start: Etterfulgt av biff, som kunne med fordel hatt litt farge. Etter noen timer med slumring var det frokost. Samme forrett for alle, mens valgene for hovedretten var omelett, noe kylling-greier, og nasi lemak med biff. Jeg gikk for sistnevnte. Vi landet to timer sent, så min transittid var nede i en drøy time. Men det gikk, som jeg vil dele senere.
I Jakarta hadde jeg i utgangspunktet over tre timer, men det var før to timers forsinkelse. Selv om neste flight også var Garuda, var den booket separat. Det hjalp litt på nervene at den vennlige flyvertinnen hadde meldt min ankomst i forveien og jeg ble derfor møtt av en person utenfor flydøren. Han skulle vise meg vei. Så bra! Han viste vei helt gjennom broen til terminalen. "You go there, follow transfer sign." Med det forsvant han. Tipper jeg hadde sett transferskiltet med egne øyne uten hjelp, men jeg får ta med meg at det vel var velmenende. Dermed var det bare å sette avgårde med freidig mot og følge videre skilt til transfer. Så jeg gikk... Og gikk... Og etter cirka halvannen kilometer kom jeg endelig frem til en bitteliten transferdesk. Som var tom. Etter et par minutter med john_travolta_meme.gif reiste en person seg fra setene i nærheten og kom for å hjelpe. Nok en gang ble bilder tatt av både ID og billetter (spesielt sistnevnte er blitt en gjenganger denne turen). Nok en gang forsvant min hjelper ut av syne, men for en gangs skyld kom samme hjelper tilbake etter kort stund og tok meg med videre. Ikke før han hadde tatt et bilde av meg, så klart. Det er like før man blir forfengelig... Gjennom en liten sikkerhetskontroll og vips var jeg midt i avgangsterminalen via en liten sidedør. Kjapp gange til gaten - hvor jeg så måtte vente i ti minutter! Time to spare, det var ikke verst. Som så mange av mine medreisende på de seneste (og senere) turene hadde flyet vårt et munnbind på: Vel ombord var det tilbake til realiteten: Men jeg fikk i det minste en to-seter for meg selv. Og som man gjerne gjør på en kort flytur i Asia, et godt, varmt måltid: Short haul med Garuda i øko fungerte fint. Jeg kunne gjerne gjort det igjen. Men det første skuet da jeg kom ut av flyet var en god, gammel venn...:
