Arrestert i Everglades City! Eller historien om LN_RKP på alle leggs til Maiami og Washington DC.

Herlig... Synd vi ikke skal være noe i Miami.

 

Inntrykket er at det er mye mikrobryggerier rundt forbi. Google litt, så har mange steder både tap rom og du kan finne bra utesteder med fokus på godt øl.

 

Kennedy Space Center
Ved Cape Canaveral har vært på lista for besøk en stund. Denne gangen gikk det bra, med reisefølge som også ville på tur.

Vi ble med på den ganske nye Astronauts Training Experience. Og møtte opp tidlig på morgenen for en litt masete start. Men, vi ble delt inn i grupper, og med halvfull gruppe ble det tid til å gå igjennom flere oppgaver flere ganger.

Vi, gikk på Mars, med VR briller og måtte samarbeide med et kommandosenter for å hente steinprøver før sandstormen tok oss.

Vi fløy landingsfartøyet, som kan spinne 360 grader alle veier, og måtte både treffe landingsstedet og kjører Roveren mot basen, mens vi kommuniserte med basen som gav oss kjørerute basert på våre tilbakemeldinger på kooridnater.

I hele tatt, mest fokus på struktur og kommunikasjon og planmessighet for å løse oppgaver.

Vi likte oss…..

 

AA849 MCO . DCA Orlando til Washington

Som nevnt er ikke innenriks hos verdensherskerne komme ned på Verken SAS eller Kjos nivå. Men en ettermiddagsflyvning som jo med litt flaks passet godt inn med den overnevnte reisen til Mars var bestilt.

Innsjekk på nett viser få ledige seter som alle koster fra 35-75US$ per stykk. Hoppet glatt over det.

På flyplassen kan vi sjekke inn på automat, og må legge til 60$ ( som planlagt) for 2 kofferter. Min veier 2 pund for mye ( 52 stk, så den må tømmes for jeans og underbukser som måtte flyttes til koffert nr 2.

Ellers gikk innsjekk greit. Sikkerhet oppleves som kaotisk med lange ventetider og mangel på bord og bokser før sikkerhetskontrollen. Og siden jeg absolutt alltid skal beføles når jeg flyr i USA ble jeg det denne gangen også.

Flyplassen er dominert av turister, og mange som flyr innenlands og sikkert ikke så ofte. Så litt krangling med barn som må ta av seg den fine nye sekken og diverse barneseter senere fikk jeg også tatt både av og på meg svette sko.

Vi fløy fra en satellitt, med monorail hvert 4 min. Ellers sånn passe fullt, og mye servicetilbud.

Vår greit nye Airbus er knakende full, i den grad at det er oppgradert for å fylle domestic F, som er 2-2 seter i lær. Og 8 stk på stand by.

Vi er plassert på hvert vårt midtsete på rad 4 som viser seg å være 1 rad med solid skille til 1.klasse. Men med tilsvarende god beinplass.

2 rader med sperrebånd til gate, markere gruppe 1-4 og 5-9. Men her blir hver gruppe ropt opp. Som gruppe 9 er vi blant de siste. Men hva gjør vel det, når det er plass til både ben og en sekk der oppe i hyllene.

Om bord er det nettilgang mot betaling, men gratis strømming av tv tjenester. Selv ser jeg det meste av Jango Unchained på telefonen. Mens jeg spiser kringler og drikker kaffe. Ellers er det kjapp proff og service med et smil, og godt med både mat og drikke å kjøpe. Av et fullt fly er det et 30 talls kofferter som kommer. Noe som sier det meste om hvem som flyr til Ronald Reagan på en hverdag.

Lyft tar oss raskt mot hotellet og en ny storby.

 

Småhissig er vel ikke en tillstand som er betegnende for meg sånn til vanlig. Rimelig full kabin hjemover. Og dårligere seter og plass. Selv har jeg behov for søvnen, og med noen timer i København før flyet nordover hadde det vært greit å ha sovet litt. Også har jeg faktisk med en kompis aldri har vært i den nye kabinen, og som heller ikke har vært det på slutten av reisen

 

Lyft tar oss også ut til Dulles for 32$ for to. Uten alt for mye trafikk tidlig på ettermiddagen, etter en dag med gåtur i sol og den første smaken av vår i Washington. Mangnoliaene har startet skikkelig, mens kirsebærenes ”Sakura” blomstring er helt i starten av sin skjønnhet som skal pakke inn makten i rosa i noen uker.

På Dulles er det kort kø til innsjekk og desto mer gå vei til sikkerhetskontrollen med det som virkelig var endeløse sperrebånd fram til en kort ventetid og en effektiv sjekk. Ingen *Gold eller annen fast track som var fungerende denne dagen. En kort monorail tur ut til B gates. Og besøk i Senatorloungen. Både Austrian og LH er på besøk på nabogates, så det er greit fullt, også med skandinaviske stemmer over et landskap fullt av brede blå standard lærstoler. En liten betjent bar, har noe utvalg, og et par greie øl. 2 varm retter, litt salat, kald mat og snacks.

Turkish loungen ligger vegg i veg med SAS sin gate. Kø inn, men det er mest fordi damemennesket bak disken er både inneffektiv og klarer å ha en typisk nasal amerikansk stemme samtidig med en uttalt tyrkisk aksent og effektivitet.

Verre er det at loungen er stappfull skitten og har dårlig utvalg av mat. Det som er, er småtomt eller ser uapetittelig ut. Ikke noe tyrkisk kaffe, tomt for eple te.


Men det åpner seg 2 barkrakker i baren, der køen av Whisky on the rocks og Chardonnay bestillende Amerikanere er lang. De har også noe utvalg av standarddrikke og en fæl og 2 god øl.


Godt forbredt stresser vi ikke med å finne våre midtgangsseter på den gamle blårøde kråka. Som er lett forsinket ut fra gate og bruker tid til den ene av 4 rullebaner som er i bruk pga kraftig vind. Noe som har gitt generelle forsinkelser. Den flyr vi imidlertid inn igjen, så ventetiden i loungen på CPH blir like lang som forventet.

Godt voksen blande skandinavisk crew som tar service og servering alvorlig, og buker gode 2,5 / 3 timer fram til kaffe. Da har de fleste tatt natta. Selv sover jeg dårlig på korte skrå senger, men kan vekkes til en omfangsrik frokost, som er for stor og mektig denne morgenen.

Kamskjell med mais er vellykket. Biffen er seig, men har kraftig smakfullt og vellykket tilbehør. God om litt anonym ost. Og en sjokoladeis med sjokoladesmak som gnistrer.

Av drikke er det meste som før, den nyeste middelmådige champagnen er fremdeles middelmådig. Jeg elsker wingpin, reisefølget litt mørkt krydret og spansk til middagen. Begge er vi glad i Ringi. Den nye flaske mer rom er neste tom men det er nok til et par gode drinker basert på eple eller ingefær øl, og nevnte helgenen fra dette AirKLFRANCE reisemålet fungerer fremdeles fint både før maten og til desserten.

I København kan de konstatere at det er plass på 08 flyet til Oslo men at de ikke får rørt på en EB poeng booking. Så vi må vente på neste. Men jeg får tid til å sjekke både den nye kaffebaren, etter modell fra Oslo, og ser at det er kommer litt upraktisk skandinavisk lampedesign over store sofaer der bare 2 Skandinavere får plass på grunn av utfordringer med intimesoneavstand. Jeg får sett over litt bilder, og sendt nok en klage. Går hardt ut og be om 50K EB poeng per person pga mangel på skikkelig søvn og en lørdag som blir i overkant mye hviledag. Så få vi se om skammenløsheten min er sterkere en EBpoengnienheten på en juniorkonsulentkontor i Frøsundavik.

Takk for seg

 

Denne posten passer kanskje inn i klage og gledeposten om manglende eller god Diamantbehandling. Klage på flyvning fra Washington til København ble skrevet lørdag formiddag. Kontoret som behandler sånt ser ut til å være åpent fra mandag til fredag. Mandag morgen ved 10 tiden kom bekreftelse på innvilget krav og en drøy time senere når jeg sjekket var poengene på konto. Så det må vel være grei saksbehandlings tid.

Forøvrig var jeg frekk og krevde 50k per pers fordi det var nattflyvning. Noe som ikke ble kommentert. Men 40k EB poeng per person har altså kommet inn på konto.

 

Sendte du på mail? Eller skjema?

Du har ikke lyst til å legge ut hva du skrev?

 

Er det 7F(jell) jeg ser på bildet i midten? Medbragt sammen med noe fra Sørlandschips fra nærmeste Kiwi da eller?


Takk for fornøyelig lesing, forresten

 

Jeg brukte skjemaet, vil tro at en e-post til Danmarks diamanter også ville fungert.

Skrev noe sånt som:

Forskjell på rekkame og virkelighet.

Mindre private seter

Mindre oppbevaring og benplass

Dårligere lyd skjerm og utvalg

Kortere seng ikke flat seng gir for en lang person dårlig søvn.

Og til slutt takk for et supert crew som leverte

 

Så hyggelig at mine stavefeil gir fornøyelig lesing

Det var en litt skuffende lambic fra nærmeste duty free. Dvs OSL.

Potetgullet var fra nærmeste bensinstasjon og passe dynket i eddik

Surøl med sur mat altså...

Rart at jeg satt og smilte og nøt solen som gikk ned.....!

 

Flott reisebrev, lun humor

 

Tusen takk Det er jo fint hvis mine refleksjoner kan bidra til litt glede og et smil i hverdagen. Og det er hyggelig nå det plutselig ligger noen likes og venter ved innlogging.