Aka «Jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med…» Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle denne TR-en. Jeg er ikke en racer på å finne på navn på de få forsøkene jeg har brukt på å skrive en TR før. Spesielt vanskelig blir det når jeg ikke helt vet hvordan denne turen kommer til å ende, eller hva slags form den tar. Så jeg har helgardert meg med en tittel som i hvert fall har dekker det som er planlagt eller gjennomført til nå. Men nok snakk. Let’s begin. Det hele startet i midten av juni. 21. juni, for å være nøyaktig. Noen dager før avsluttet jeg 5 år med studier, håndhilste på en mann med frakk og fikk et lite ark som sa at jeg hadde studert i noen år. Etter det var det middag med familie og klassekamerater, og dagen etterpå hadde jeg siste dag på jobb. Og så var det et par fester, noen timer for å pakke ned hele rommet mitt og så levere fra altfor mange kofferter hjemme hos mamma og pappa, før det endelig var avreisedag en uke etter siste studiedag. Planen for denne sommeren var å bytte ut Rimowaen med ryggsekk, og bevege seg langt ut av komfortsonen. Det blir en hel del flyturer på denne turen. Opprinnelig var planen å dra til Asia, så en tur til USA for familiebesøk, og så tilbake til Asia igjen. Det hele skulle ta noen måneder. Datoene ikke helt bestemt eller spikret, og bare en liten liste over land jeg ville innom løst i hodet. Resten der og da. Reiseruten min hadde et par store, faste flyvninger, og tenkte ellers å ta de korte turene underveis. De store linjene så per 15. juli ut som dette. SVG-LHR-SIN SIN-BKK DMK-RGN RGN-DMK BKK-HAN SGN-SIN SIN-HND-LAX-SFO SFO-NRT-SIN BKK-SIN-FRA-OSL Og så endret det seg litt. Ble plutselig en snartur innom Ohio på vei fra San Francisco til Singapore. SFO-IAH-CVG. Som ble til SFO-IAH-CMH. Og returen som CVG-ORD-HKG-SIN. Men det er en historie for senere. Og det endret seg enda en gang. Oppdaget noen billige billetter til USA fra Oslo. I tillegg fant jeg noen billige returbilletter fra Singapore til Oslo med Finnair. Fant ut at en av disse turene betalte seg selv kontra å forlenge reiseforsikringen, for den blir fornyet med 60 dager etter 24 timer hjemme, så det er jo bare fryd og gammen. Og jeg fikk besøke en veldig spesiell person i Ohio. Helt konge! Så per 4. september er dette ruten, og jeg finner meg på Nusa Lembongan i Indonesia, litt utenfor Bali, med nye endringer markert i sort. SVG-LHR-SIN SIN-BKK DMK-RGN RGN-DMK BKK-HAN DAD-SGN SGN-SIN SIN-HND-LAX-SFO SFO-IAH-CMH CVG-ORD-HKG-SIN-CGK CGK-DPS *** Her er jeg nå! DPS-SIN SIN-HEL-OSL OSL-LHR-PHL-CVG CVG-ORD-LHR-OSL OSL-HEL-SIN BKK-SIN-LHR-OSL Stavanger til Singapore i starten gikk med Singapore Airlines, og videre med SQ til Bangkok. De har også siste retur fra Bangkok til Singapore til London til Oslo. ANA og United har tatt meg fra Singapore til San Francisco og videre til Ohio, og tilbake til Singapore igjen. Finnair har fått gleden av å ha meg med på SIN-HEL-OSL og retur, mens det er BA og AA (og US Airways) som tar meg fra OSL til CVG igjen. Ellers er det en salig miks av AirAsia, JetStar og Singapore Airlines hittil for flyvningene intra-Asia. Og sikkert noen andre lavprisselskap jeg ikke helt husker navnet på. Mye ymse på dette. I tillegg til en del tog og buss og andre ymse transportmidler. Kort og godt er det en tur jeg sent vil glemme. Kickstarter med et lite bildedryss av steder og ting som kommer til å bli med, så kjøper jeg meg litt tid til resten av rapporten. So without further ado…
Dette ser lovende ut. Håper på passelig store porsjoner fremover, og at vi får et bilde av den veldig spesielle personen.
WOW! Det var litt av en reiserute du har der. Hvor mye regner du å bruke i kronasjer og hvor mye poeng får du?
Sendte et bilde jeg synes var veldig sjarmerende til gutta hjemme i Norge. Fikk beskjed om at jeg sikkert kunne sove godt på betonggulvet også. Vet ikke helt om jeg tar sjansen på Internett, haha! Jeg lukker øynene hver gang jeg bestiller billetter, men har ikke vært så ille. Nokså dyrt med SQ og UA/NH, men de to nyeste billettene lå på rett under 4000 og 5000. Intra-Asia snitter jeg vel på en femhundrelapp med billetter bestilt to-tre dager før, så der slipper jeg billigere unna. SQ ga 100% opptjening, UA/NH ga 50%, og med oneworld krediterer jeg nok til AA og får 50% opptjening. Så blir noen poeng utav det, mer enn nok til å rekvalifisere på Hellas-glinsekortet og hvis AA gir meg Platinum challenge går den også i boks. Løse billetter alt sammen, med litt sjonglering. SVG-(SIN)-BKK (t/r) som en, SIN-SFO-CVG-SIN som neste, SIN-OSL (r/t) med OSL-CVG (r/t) som imellom, de to siste også to separate bookinger.
Dette ser gøy ut og jeg gleder meg til fortsettelsen kunne godt meg en sånn laang tur jeg å , billig å fly men det er overnattingskostnadene som trekker ned
Denne ser jeg frem til å følge med på. Særlig Vietnam-biten som jeg tror blir litt forskjellig fra min tur der nede.
Stavanger til Singapore SVG-LHR SK4629 10.05-11.05 2t 00min SAS Plus, 2F Flyvningen min fra Stavanger til London Heathrow var forholdsvis tidlig på morgenen, første søndag i sommerferien. Etter å ha tatt flybussen til Sola fikk jeg droppet fra meg ryggsekken i Business-skranken, fikk på en Priority-tag og slapp fra meg ryggsekken min på rolige 50 liter. Med en liten dagryggsekk fikk jeg med meg alt småstæsj til turen videre, og tuslet gjennom en forholdsvis lite travel sikkerhetskontroll. Slenger sikkert inn et lite innlegg om ryggsekken og hvordan jeg har pakket i den også, jeg har blitt rimelig fornøyd med oppsettet — og det blir kanskje en fin kontrast fra Rimowa-diskusjonene. Et par bestemødre med barnebarn som skulle gjennom før meg, og de hadde mye ymse greier gjemt i både bagasje og lommer, men gikk overraskende fort denne morgenen. Hadde forventet mye mer kø på flyplassen. Tok en kjapp svipptur innom for å se på charter-loungen de har satt opp på Sola (litt artig konsept, solstoler og falske palmer i den delen av avgangshallen hvor alle charterturistene flyr fra), før jeg stakk jeg til passkontroll og blomstret litt ved gaten. Det var en ganske fancy gate med sofaer med høye rygger, som jeg senere skjønte at var samme gate som SAS bruker på Houston-flyvningen sin — så da ga det litt mer mening. Ingen bilder herfra, bare et forsøk på en timelapse. Ved boarding ble priority boarding håndhevet, og med mitt greske supergull boardet jeg i første pulje. Hadde på forhånd fått et kurant vindusete, men det pep når jeg scannet BP. Den koselige fruen i gaten ga meg et smil og sa «flyttet deg litt frem, jeg», og ga meg en setelapp det stod 2F på. Første gang jeg har blitt oppgradert på «egenhånd» og uoppfordret, har kun vært med på oppgradering da jeg har reist med familie med EBG, så det var en ny og hyggelig opplevelse for min del. Midtsete var opptatt av en liten gutt som reiste med sin mor ved midtgang, og såvidt jeg skjønte etter å ha overhørt mobilsamtalen hennes hadde de fått kansellert en flyvning og blitt ombooket. Hun hørtes ikke veldig fornøyd ut med å ha en betalt C-billett og ikke engang få ledig midtsete på SVG-LHR. Dårlig med bilder ombord. Vi fikk en kyllingsalat som var kurant, men den var lite spesielt. Gode sjokoladekuler. Ellers fant jeg frem Kindle og bestilte meg en Mikkeller Red, som var en veldig god (og skummende) øl. Purser hadde ikke smakt denne, og spurte nysgjerrig hva jeg syntes, og jeg delte mine tanker. Generelt veldig hyggelig og effektivt crew på denne flyvningen. Jeg trodde vi hadde ganske greit med tid igjen, så jeg bestilte en GT. Peiset oppi første miniatyren og en grei slump tonic, før kapteinen plutselig ga beskjed om at vi skulle lande om 15 minutt. Bare å drikke opp akkurat nok til å få plass til siste miniatyr, og så holde godt tempo inn mot landing. Kan jo ikke sløse. Vel fremme på LHR kom jeg meg ut til riktig terminal, og fikk tatt den forholdsvis lange rulletrappen fra Terminal 2 ut til satellitten hvor flyet mitt skulle gå fra. Litt loungehopping, men ingen bilder her heller — svar sløv med dette i starten, så se heller KristianSk’s rapport. Gikk til SQ først, siden det tross alt var de jeg skulle fly med, og benyttet sjansen til å høre om de hadde noen bedre seter tilgjengelig. Jeg hadde på forhånd valgt et midtgangsete på en 3-seter i midten, og de kunne fortelle at midtsetet var ledig, så at det derfor var et av de bedre setene tilgjengelig. Langt fremme i første økonomi-kabin også, så jeg var rimelig fornøyd. Etter litt mat i SQ-loungen lærte jeg bartenderen å lage Kentucky Mule (dere kan takke meg neste gang dere er der), og nippet på denne før jeg ble rastløs. Gikk over gangen til Air Canada sin lounge, men der var alle de gode setene med utsikt allerede tatt. Fikk meg i det minste en cocktail, servert med det dummeste spørsmålet («single or double?», som om det er et spørsmål i det hele tatt), men jeg klarte ikke helt å finne roen her. Sikkert en kombinasjon av å være rastløs og ha litt reisefeber. Gikk bort til United sin lounge, og fant meg en god plass ved baren. Etter en helt ok whisky sour prøvde jeg en Pimm’s Cup (måtte jo feire at det nesten var Wimbledon), og så serverte bartenderen spesialdrinken sin fra menyen. Husker ikke navnet, men den var inspirert av Pimm’s Cup og smakte veldig godt — men den er vel long-gone nå. Vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig satt jeg med et glass champagne foran meg, og ett glass ble til to før jeg bevegde meg mot gaten. LHR-SIN SQ305 13.35-09.25 (+1) 12t 50min B777-300ER SQ Economy, 37G SQ hadde en gate ganske så nærme United-loungen, og jeg ankom et lite minutt eller to for boarding startet. Gikk ombord som en av de første i superkøen, men jeg klarte ikke å ta noen bilder av verken flyet eller interiøret. Det eneste jeg har er vel knyttnevetesten helt i starten av rapporten. Ledig midtsete på denne flyvningen, og sovnet solid før takeoff og våknet til mat. Ellers en lite begivenhetsrik flytur. Så en film og hørte på litt musikk, leste litt, og sov generelt mye. Veldig ålreite greier. Kom meg vel frem til Singapore, hentet ut bagasje og hoppet på MRT inn til sentrum. Hadde booket et hostel i Financial District, nærme et MRT-stopp, så første på planen var å komme meg dit, legge fra bagasje og ta en etterlengtet dusj. MRT i Singapore fungerer helt fjell, og går forholdsvis kjapt, så etter å ha fått et par tips fra en annen backpacker på samme toget som meg fant jeg frem til hostellet og fikk gjort gjøremålene mine. Planen for Singapore var å bruke halvannen dag på å se meg litt rundt, og det var plenty nok tid for min del. Fikk sett noen høye bygninger og parker, og en svær transformer. Skal la bildene tale for seg selv. Enkel middag på kvelden, og dagen etter brukte jeg litt tid i orkidéparken og surret generelt rundt, før det var på tide å dra videre til Bangkok.
Takk for en flott begynnelse! Gleder meg til å følge fortsettelsen og kjenner godt at reisefeberen stiger her jeg sitter!
Singapore til Yangon Etter halvannet døgn i Singapore, som var forholdsvis sterilt og ikke helt en pangstart på Asia-turen, var det på tide å bevege seg videre til mer eksotiske destinasjoner. Billetten min med Singapore Airlines gikk fra Norge til Bangkok, så det korte hoppet opp til Bangkok ble gjort tidlig på ettermiddagen, som ga tid til litt sightseeing i Singapore. SIN-BKK SQ976 16.00-17.25 2t 25min A330-300 40K Innsjekk og alt i Singapore er effektivt og greit, og det var ingen kø i Star Gold-skranken. Fikk lesset av ryggsekk, og etter en rask passkontroll ruslet jeg raskt til loungen. Fikk i meg en liten drink og litt middag, og brukte ikke allverdens tid her før det var på tide å gå til gate. SIN-BKK er på to og en halv time og ganske lite begivenhetsrikt, og jeg satt i tillegg på vindussete over vingen. Vingen på disse svære A330-ene er massive, så jeg hadde ingen utsikt å snakke om — så planen min om å kikke på skip når jeg for en gangs skyld var i Singapore på dagtid gikk dårlig. Men men. Har notert meg ned at jeg hadde en ved siden av meg også, såvidt jeg husker var flyet rimelig fullt. Fremme i Bangkok var det bare å hoppe rett på AirPort Rail Link til Makkasan, hvor jeg fant meg en taxi og freste til hostellet jeg hadde booket. Kunne ha kommet meg dit med BTS og MRT, men jeg var sliten og svett og jetlagged og ville bare ha litt aircondition og en seng. Som sagt så gjort, kom meg til hostellet og fikk plass i en køyeseng. Motstod fristelsen til å kunke ut i 7-tiden, så spiste noe kurant mat rett rundt hjørnet, knertet en øl med noen av de andre som slappet av i lobbyen på hostellet og konket rimelig fort ut. Hadde ting å fikse neste morgen, nemlig. — Bangkok var på ingen måte en endelig destinasjon for meg, eller et sted jeg planla å bruke noe tid. Jeg var der i april i fjor og hadde det veldig gøy, men ferskt i minne er det ikke et sted jeg higer etter å dra tilbake til med det første. Planen min for Bangkok var bare å fikse meg noe malariatabletter, andre små praktiske saker jeg hadde glemt i Norge, og så frese avgårde til Yangon. Malariatabletter er visst rimelig greit å få tak i uten resept i Bangkok. Jeg spurte hostellet om et greit apotek, de viste meg på kartet og jeg praiet en luring på motorsykkel og ga ha en penge i hånden og forsøkte å forklare veien. Han tok hintet og freste ned til det lille apoteket i nærheten, hvor jeg fikk mekket meg malariatabletter fra en massiv boks. Mannen bak kassen spurte hvor mange jeg ville ha, og helte de oppi en liten ziploc-pose uten noe mer markeringer. Etter å ha fikset slike praktiske ting stakk jeg tilbake til hostellet og hentet ryggsekken, og fant meg en taxi opp til DMK for neste leg på reisen. DMK-RGN FD253 16.20-17.10 1t 50min A320-200 01A «Ledig midtsete. Kyllingcurry var kurant.» Dette er bokstavelig talt notatene jeg har skrevet om flyturen. Prøver å skrive litt underveis så det skulle bli lettere å skrive denne TRen noen uker eller måneder etterpå. Dette var det jeg klarte få ned. Vel… Den observante leser har kanskje fått med seg at jeg hadde mindre enn 24 timer i Bangkok. Det var egentlig alt jeg trengte, jeg skulle ha noe malariamedisin, og det hadde jeg plenty av tid til. Fikset meg en kopi av pass og visum til Burma gjorde jeg også, og resten av tiden surret jeg egentlig bare. Dårlig med kollektivtransport til DMK, hvor de fleste lavprisselskapene holder til i Bangkok, så det ble en taxi ut med en lokal gærning. Funket fjell og kostet en god femtilapp. Hadde lett tatt kollektiv transport for å slå ihjel litt tid, men buss i Bangkok uten AC og med veldig tilfeldige rutetider var jeg ikke helt i humør til. Hadde lett tatt tog og MRT og BTS, men det går ikke ut til DMK enda. Så lang historie kort; kom derfor til flyplassen i evig god tid fordi jeg ikke hadde noe bedre å gjøre, og etter å ha sjekket inn hos AirAsia fant jeg meg en liten restaurant og spiste litt mat og drakk noe juice. Lite minnerikt. Jeg var ikke sikker på om jeg rakk å fikse alle greiene mine i Bangkok på 24 timer, så jeg booket en fleksibel billett med AirAsia. Viste seg at det var unødvendig, men inkludert i den fikk jeg velge fritt blant seter og blant annet boarde først. Flyet var rødt og det stod AirAsia med stor skrift på utsiden, og var ellers moderne og ganske velholdt. Rent og pent og ålreit. Satt jeg ved vinduet på rad 1, litt merkelig med vindusglasset de har mot galley, og følte meg ganske beglodd. Ellers var det god plass, og jeg leste litt på min kjekke Kindle før mat. Fikk en helt grei kyllingcurry med ris, og plutselig var vi i Yangon! Kort og gæli på denne, men lite spennende reise og ingen bilder. Oppholdet i Burma er derimot litt mer interessant og dekket mye bedre med bilder.
Burma Burma er ett av de landene man bør oppleve før det er for sent. Jeg var i Burma i april i fjor også, men da hadde jeg bare tid til å besøke Yangon da jeg kun hadde noen få dager og det var midt i nyttårsfeiringen Thingyan. Denne gangen hadde jeg imidlertid satt av mer tid, og planla i første omgang å bruke rundt 2 uker i Burma. Første stopp var Yangon, og der regnet det. Etter å ha kommet meg ut av flyplassen hoppet jeg i en taxi til sentrum, som tok omtrent to timer med trafikk. Hadde på forhånd booket et hostel jeg har bodd på tidligere, så visste hva jeg gikk til. De husket meg også fra forrige gang, og kunne ikke ha vært hyggeligere. (PS: Ikke hotellet, dette er et bilde tatt fra taxien) Brukte et par dager i Yangon på å komme meg og tilpasse meg både klima og tid, samt planlegge resten av Burma-oppholdet mitt. Jeg dro blant annet til den nyrenoverte People’s Park, hvor de hadde trær og blomster. I massevis. Den er SVÆR. Parken hadde også et par fly… … og enda mer blomster i fine fasonger… Og enda et fly…. …. men dette kunne man gå inn i!!!!!!! Bortsett fra å se på parker og lignende brukte jeg også litt tid på å lese, f.eks. med en øl i hånden. Det var til tider også mye regn i Yangon. Ellers ble jeg også invitert med av en bekjent av en bekjent, som tilfeldigvis bodde i Yangon, på middag og drinker med en del av hans venner. En amerikaner jeg kjenner fra Stavanger gikk på college med denne karen, som opprinnelig er fra India men familien har drevet business i Yangon og Burma i mange år. Eller noe sånn. Ihvertfall var han og resten av gjengen en god miks av expats og svært privilegert ungdom (les: ble hentet i en Lexus GS med sjåfør), og det hele ble en veldig artig og morsom kveld. Spiste middag på Savoy Hotel og så drinker litt her og der. Etter noen dager i Yangon var det på tide å bevege seg nordover til Inle Lake, og den beste måten å gjøre det på er med nattbuss. Bestilte buss på hostellet mitt og hoppet i en taxi opp til bussterminalen, som i seg selv er massiv. Den er lett på størrelse med en middels stor norsk by. Kjempesvært, med busser og lastebiler overalt og tilsynelatende ikke noe spesielt godt system, men taxisjåføren fikset biffen. Fant frem og jeg fant bussen. Jeg hadde booket VIP-buss, som er 2-1 seating — og det er helt knall. Bussturen på rolige 13 timer koster vel rundt 20 dollar for VIP, og 15 for buss med 2-2 seating. Ved OLCI hadde jeg på valgt et singelsete, og det så omtrent slik ut: God benplass og skikkelig recline og greier. Det er generelt veldig ålreit med busser i Burma. De er imidlertid litt spesielle på enkelte punkt. De kjører AC på full guffe og senker temperaturen til omtrent 16 grader inne på bussen mens man venter på å komme inn, så man fryser faktisk, og ikke bare litt. Jeg tok på meg langbukse og genser, selv om det var 35-40C ute og 90% luftfuktighet. I tillegg til AC (PS: hvorfor kan f.eks. ikke norske flyselskaper, særlig SAS, gjøre dette på flyene sine? Ugh de er alltid så varme) kjører de også skikkelig sørkoreansk popmusikk med karaoketeksting på full guffe i tilfelle noen vil synge med. Bussene er nemlig rimelig moderne her, og har både TV i front og ofte også toalett. Etter noen timer med sørkoreansk popmusikk på høyt volum kom vi til første stopp, omtrent klokken 3 på natten. Da må alle ut av bussen og inn på en restaurant i en halvtimes tid, mens bussen kjøler seg ned. Jeg spiste litt mat og drakk litt te, og gikk tilbake til bussen etter å ha gnidd meg i øynene. Omtrent på dette tidspunktet hadde bussen også svingt av fra motorveien mellom Yangon, Naypyidaw og Mandalay, som er av skikkelig god standard. Men litt etter Naypyidaw er det over på små, svingte veier inn i Shan-regionen i Burma. Fortsatt midt på natten og med masse svinger var det ikke stort mye å gjøre, så jeg hørte på musikk og slappet av mens fjellene ble mer og mer synlige. Første stopp var ved Inle Lake, og her brukte jeg naturligvis litt tid på innsjøen, syklet på sykkel og nynnet på Brelett-sangen, og møtte noen hyggelige Canadiere som jeg ble med på tur. I tillegg ble jeg og Canadierne invitert til å se på et bryllup, sannsynligvis mest av alt fordi de ville ha bilde med oss — men veldig artig å se uansett. Neste gang… fjelltur i Shan-fjellene.
Fjelltur, hester og nye venner De aller fleste som skal på fjelltur i Shan-regionen av Burma drar ut fra en by som heter Hsipaw. Den ligger ikke altfor mange hundre kilometer nord for Inle Lake i luftavstand, men det går såvidt veier over fjellene, så for å komme seg dit kjører man først 4 timer vestover til man treffer motorveien mellom Yangon og Mandalay, deretter en time eller to nordover, og så 4-5 timer nordøst. Det er ganske langt. Jeg valgte imidlertid å droppe alt som heter Hsipaw, og dro heller til en liten by som heter Kyaukme. Den er enda mindre, og tanken min var at mindre by med mindre turister betydde mindre sjanse for å støte på andre når vi går i fjellene. På forhånd booket jeg med en hyggelig kar ved navn Thura, som tilbyr motorsykkel-baserte turer der man kjører motorsykkel selv inn i fjellene, går litt i noen dager, og kjører hjem igjen. Jeg gikk for 3 dager og 2 netter, med alt av overnattinger naturligvis i landsbyer underveis. Selve Kyaukme er en nokså kjedelig by. Jeg kom dit rundt 4 på natten, etter nok en nattbuss fra Inle Lake, og sov i et par timer. Byen er en viktig handelsby og det er en stor kinesisk befolkning der, men det er generelt ikke veldig spennende. Fant imidlertid en moské med et tårn jeg fikk lov å klatre opp i. De har også elefanter som går rundt i byen. Jeg hadde booket på forhånd med Thura, og sagt at jeg gjerne slo meg sammen med andre som ville gå de samme dagene. Det dukket opp en israelsk familie, så de ble med på turen og senket prisen litt. Ellers var forberedelsene rimelig enkle — Thura spurte om jeg hadde kjørt motorsykkel før, jeg sa selvsikkert ja (jeg hadde kjørt scooter én gang), og det var plenty nok til å få utlevert min egen halvautomatiske scooter med 125cc. Helt sjef. Turen opp i fjellene gikk veldig greit, litt smale veier, men god stemning. Underveis stoppet vi blant annet på en risfarm og spiste nykokt ris dyrket akkurat der vi stod, og vi gikk også en tur på et par timer på vei mot første landsby og overnattingssted. Litt av «problemet» med fjellene i Shan-regionen er at de er ekstremt vakre. Det er veldig vanskelig å faktisk ta et representativt bilde, eller video for den del, som viser hvor massivt det er og hvor frodig alt er og hvor stort det er. Dessuten møtte vi hester. Og besøkte en nepalesisk landsby, hvor det var rimelig enkel standard. Etter turen på et par-tre timer dro vi tilbake til motorsyklene og kjørte til landsbyen hvor vi skulle overnatte første natt. Der ble det dekket på og disket opp hjemmelagd mat. Thura, guiden, har et par faste familier han bor hos på turen, og de får betalt et par dollar for hver overnatting mot at de stiller med gulvplass og mat. I tillegg ordner han opp og kommer innom med vitaminer til de eldre, og inntrykket mitt er at han er en veldig ålreit kar. Jeg fikk meg også en ny venn hos den ene familien. Hun synes kameraet mitt var veldig fascinerende, og tok vel hundre bilder eller så med det. De fleste ganske uskarpe, inkludert et par selfies. Til tross for at jeg ikke skjønte hva hun sa, og hun ikke skjønte meg, hadde vi det veldig ålreit sammen. Ellers foregår det meste av matlaging på innendørs bål, og det er alltid masse god te å forsyne seg av. Maten var i stor grad grønnsaksbasert og med egg/tofu som proteinkilde, og ekstremt god. Fantastisk god mat. Ferske grønnsaker dyrket rett utenfor og knallgodt, for det meste. Drakk også litt lokal risvin som smakte høgg. Og spiste opiumfrø (de er ikke narkotiske når de er frø, men det stoppet meg ikke fra å ringe mamma noen dager etterpå og si at jeg hadde prøvd opium!) I landsbyen hadde de også fanget en tiger. I neste landsby var vi innom en skole, til stor stas for skolebarna. Ellers gikk vi gjennom hundrevis av teplantasjer og stoppet ofte i de små dyrkehusene for å drikke litt te og hvile i et lite kvarter. Teen blir dyrket rett utenfor «døren», og behandlet i små hus der arbeiderne bor mens det er høsteperiode. I et tilsvarende hus ble vi også overrasket/angrepet av hester. Og det oppsummerer vel greit gåturen. Første dag var vel 4 timer med gåing og tre-fire timer med motorsykkelkjøring og sightseeing, neste dag var ren gåing og masse spennende, mens siste dag var et par korte timer med gåing og så motorsykkelkjøring tilbake til Kyaukme. Neste gang… tog og gamle bekjentskaper.
Fy f**n så fett! Angrer på at jeg har blitt gammel. Ønsker meg tilbake til 20-åra Strålende jobb så langt!
