Takk for alle hyggelige kommentarer! Knerter nok ut et kapittel eller to i Singapore i morgen mens jeg venter på flyet mitt mot Norge. Ikke mye småkryp @RoadKing. Våknet en gang av en rotte/mus som krabbet på taket over meg, hørte masse smålyder, men ellers ikke så ille. Sett noen rotter her og der, ingen kakerlakker enda, masse mygg men ingen slanger.
Enig, men det passer ikke helt å ta med en 3 åring på en slik tur. Ihvertfall ikke etter min bok. Men om en ca.10 års tid kanskje
Dere igjen? Etter en sen kveld i Yangon kom jeg tilbake til hostellet/gjestehuset og møtte på to britiske karer som satt på terrassen og drakk en øl, så jeg inviterte selvfølgelig meg selv med på det. Hyggelige karer, og vi pratet vel i en times tid om løst og fast. Møtte de neste morgen under frokosten også, og fortalte om mine reiseplaner videre. De hadde roughly de samme planene, men var en dag eller to etter meg. Fast forward til Inle Lake. Møtte gutta igjen i lobbyen på hotellet, men da var jeg på vei ut døren, så rakk ikke en altfor lang samtale. De skulle også på fjelltur, men fra Hsipaw og ikke Kyaukme. I nåtid er jeg i Kyaukme. Ferdig med fjelltur, har fått en god natts søvn og neste ting på listen er tog fra Kyaukme til Pyin U Lwin, over Gokteik Viaduct. Finner en lokal luring som kan kjøre meg på en scooter til togstasjonen for en dollar, og setter meg ned for å vente på toget. Kommer inn på toget, jeg har bestilt billett i VIP-vognen, og de har tydeligvis satt av en hel vogn til turister - alle som går blir guidet til den er lyse i huden. Kommer inn, og der sitter gutta krutt fra Yangon og Inle, denne gang også sammen med en fransk jente. Vi lo selvfølgelig av tilfeldighetene, og knakk et par øl på togturen nedover. Det er nemlig ikke bare bare å krysse Gokteik Viaduct, den er cirka en million meter høy. Togene i Burma er heller ikke av topp kvalitet, og de rister omtrent like mye som malingsblande-maskiner. Eller noe.. Det rister mye! Viadukten ble bygd av amerikanere i 1899, ferdig i 1900, og på det tidspunktet var det den lengste i verden. Den er også litt over hundre meter høy, og det er plenty nok når man kjører over. Etter en grei stund med risting og et par øl fikk vi se første glimt av viadukten. Og så kom vi nærmere… Resten har jeg bare video av, så jeg får prøve å laste opp det en gang. I mellomtiden slenger jeg ut en annens video. Etter togturen hoppet vi av i Pyin O Lwin. Det er en gammel kolonialby som visstnok ikke er veldig spennende, så jeg og gutta og den franske jenta ble enige om å dra rett til Mandalay. Det koster 20 dollar for en egen bil og tar maks to timer, sammenlignet med 5 timer til med tog — så valget når vi var 4 personer var derfor lett. Før vi dro videre fant vi en restaurant og fikk i oss noe mat, og et par øl til. På dette tidspunktet var vi vel godt salongberuset, og når restauranten satt på et burmesisk gameshow bestående av babyer/2-åringer som skulle gjøre forskjellige ting, geleidet av bestemødrene over hodetelefoner, endte vi opp med å le i en time i strekk. Det var seriøst tidenes morsomste TV-program, og jeg må finne det igjen. Mandalay er den gamle keiserbyen og har et massivt palass midt i sentrum, så etter en natts god søvn stakk vi for å sjekke ut det. Palasset er omringet av en «liten» elv og er kvadratisk med cirka 2 kilometer lange sidekanter. Massive greier. Møtte også en liten blå kar. Forøvrig leker de ikke i Burma. Selve palasset er lite imponerende. Det aller meste er ikke lov til å bevege seg inn på, og palasset er heller ikke noe spennende. Det man imidlertid kan gjøre er å leie sykler. Og når man har leid sykler kan man sykle litt utenfor der man egentlig skal gå og late som ingenting. Så etter en øl eller tre til lunsj for å manne oss opp til å gå forbi grensene satt av det burmesiske militæret, syklet vi bak palasset og fant blant annet følgende… Gamle kanoner… Et jagerfly… Et leketog… Såklart trenger man det på en kunstig halvøy… Og så fant vi en bar hvor de serverte billig øl, så vi stoppet for en kald en. Og så ble det et par til. Underveis startet også militærpersonell, både i sivil og i uniform, å renne inn, og de synes det var morsomt med oss på besøk. Vi fikk også lov til å skjenke øl, med varierende hell. Den som er perfekt skjenket er min! Og så ville militæret ta noen bilder med oss Etter det ble det mer øl, det endte vel med at alle spanderte på alle og det fløyt fritt Og så ble vi kastet ut fordi det var stengetid for palasset. Det var en veldig artig formiddag! På vei hjem fant vi også en svær seremoni midt i gata. Og det var egentlig det vi rakk i Mandalay. Neste gang… elmotorsykler og pagodaer!
Helt konge at du gidder dette, det er mye jobb!! Takker og bukker Koser meg med hvert eneste avsnitt og alle de flotte bildene!!
Vurderte å opprette en ny bruker bare for å kunne gi deg en ekstra like på hver post... Forsøker heller å si det med ord: Fantastisk lesning. Ekstremt glad for at du har med mye bilder. Tusen takk! Veldig inspirerende
Burma er heeeelt fantastisk, har så lyst til å dra tilbake! Artig å lese, ser ut som om du har fått med deg mer enn jeg fikk (hadde bare en uke der) men fy søren for et bra land.
Helt sjef, kost meg gjennom de første delene! Kjenner at en del av sommerjobbpengene må settes av til en lengre tur etter master er inne.
Bagan Det sies mye om Bagan. Blant annet at det er et sted mellom 4000 og 6000 pagodaer der. Ingen vet helt sikkert, og jeg tror ingen gidder å telle. Det holder jeg med dem i. Men før vi kom til Bagan måtte jeg et lite ærend i Mandalay. Lommeboken min var sporløst forsvunnet i det vi skulle forlate palasset i Mandalay, og med hjelp fra militæret gikk vi tilbake til der vi hadde vært, uten å finne min knall oransje lommebok. Så neste morgen ble det en liten snartur innom politiet for å fikse papirer. Med dette vel i boks var det bare å hoppe på et buss ned til Bagan, som koster en tidollar-seddel og tar 4-5 timer. Kom til Bagan etter mørkets frembrudd, men neste morgen fikset vi oss elmotorsykler for et par dollar dagen og satt ut på oppdrag. Vanlige motorsykler får ingen turister lov til å leie i Bagan, og tråsykler går nokså sakte — men elmotorsyklene pusher 40 km/t, så de er det litt fart i. Bagan har et utall antall pagodaer. Noen er store, andre er litt mindre. Noen er også bygd skjevt. I noen bor det til og med mennesker! Mens andre er dekket med gull. I begynnelsen virker faktisk ikke Bagan veldig imponerende. Du kjører gjennom tørt landskap og ser et par pagodaer spredt utover, men det er liksom det. Litt merkelig, for alle snakker så varmt om det. Så kommer du til en pagoda hvor du faktisk kan klatre opp mot toppen. Da åpenbarer det seg og du skjønner hvorfor folk snakker så varmt om Bagan. Enten så er jeg ubrukelig med kameraet, eller så er det latterlig vanskelig å faktisk fange på kamera hvor utrolig Bagan er. Jeg har i det minste gjort et lite forsøk. Det er også en elv i Bagan med små båter. Og vet man hvor man skal kan man klatre opp på noen av de mindre besøkte pagodaene. Fra noen av pagodaene skal det visstnok være helt magisk solnedgang. Dessverre var det ganske overskyet de kveldene vi hadde der, så solnedgangen var ikke nevneverdig imponerende. Dag to ble brukt på Mount Popa, som ligger en to timer utenfor Bagan. Mount Popa er en gammel vulkan hvor de bestemte seg for å bygge et tempel for å hedre mange, mange guder. De har også mange usmakelige apekatter der. Selve templet er ikke veldig imponerende, og de har egentlig ødelagt det ved å prøve å gjøre det litt tilgjengelig for turister. På vei opp er det cirka 777 trappetrinn, og hver femte meter står det en kar med en feiekost i hånden som ber om en donasjon for å ha rengjort. Så aldri noen av de faktisk rengjøre da… På toppen har du litt utsikt, men det var ganske overskyet og dermed ikke veldig bra. Ellers var det en norsk familie der. Det var ekstremt artig, for jeg var med to briter og en franskdame, så vi pratet på engelsk. Hadde det veldig morsomt med å overhøre hva de norske påpekte, og så si akkurat det samme til britene. Tilbake i Bagan gikk de neste dagene med til mye av det samme. Finne en nokså stor og forlatt pagoda, klatre opp og nyte utsikten og stillheten. Og så kjørte vi litt rally med elmotorsyklene, og endte opp med å kjøre oss vill et par ganger. Neste gang… er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal dekke.
Litt mer Burma og Vietnam Etter Bagan tok jeg turen ned til Yangon igjen, for å ha et par dager i storbyen før neste stopp på turen. Nok en gang falt valget på buss, denne gangen med 1-1-1 seating. Selvfølgelig nattbuss. Ankom Yangon sliten og forvirret i 4 eller 5-tiden på morgenen, og så er det en god halvtime med taxi nedover for å komme seg til sentrum. I Yangon surret jeg litt rundt og kikket på ymse bygninger. Skulle egentlig seile en av dagene, men fikk ikke lov til å leie båt fordi det var regatta, så jeg slo meg ned ved vannkanten ved Inya Lake og kikket på de unge, lovende. Inya Lake er kjempestor, og ble bygget av britene som vannreserve for Yangon. Rundt her ligger det villa på villa, og alle de som har «gjort noe riktig» i Burma bor her. Stor kontrast til f.eks. områdene langs elven nedi sentrum. Etter noen halvveis late dager i Yangon var det på tide å bevege seg videre. RGN-DMK FD254 17.30-19.05 1t 35min A320-200 01F For første gang fløy jeg barbeint. Var også fin solnedgang over Yangon og området rundt. Fremme på DMK fant jeg en gærning i en taxi som tok meg tilbake til samme hostell jeg hadde bodd på tidligere. Kom frem passe sent, spiste litt middag og tok kvelden. BKK-HAN BL668 13.40-15.30 1t 50 min A320 04A Hadde en treg morgen på hostellet, før jeg spiste på en indisk frokostsjappe like ved. Hoppet inn i en UberX for å ta meg til Erawan shoppingsenter, hvor jeg skulle innom en spesiell butikk -- Comme des Garçons. Hadde nemlig mistet lommeboken min i Mandalay, og hadde lyst på samme knall orange. Det fant jeg ikke, men erstatningen funker også helt fjell. Forøvrig er Erawan samme sted hvor det for ikke altfor lenge siden ble sprengt en bombe. Deretter var det bare å rusle bort til Silom BTS, kjøre to stopp til AirPort Rail Link og frese ut til Suvamsmnsnsmsmksfkrntbflifbfbdnbfm. Eller BKK som jeg kronisk kaller den. Fant JetStar sin innsjekk, fikk droppet av ryggsekken min og stakk opp i 6. etasje for et bilde. Lite kø i sikkerhetskontroll, jeg var først på "min" maskin, og en person foran meg i passkontroll. Poppet innom for å få i meg litt mat nokså nærme gaten, og fullførte den 15 minutter før gaten skulle stenge og ruslet ned. Masse venting og boarding begynte først da gate egentlig skulle stenge. Ventet tålmodig på at min seterad skulle ropes opp, og fant setet mitt. Ikke god benplass og knyttnevetesten var langt fra bestått, men hjalp med to ledige seter ved siden av meg ved boarding complete. Reserverte et sete som kostet 15 rolige kroner ekstra, og det var tydelegvis nok til at det var minimalt med konkurranse. Når det er såpass trangt betaler jeg gledelig de pengene, og er glad det er flere backpackere som har lavere budsjett enn meg. Captain Speaking kunne annonsere at to stykk manglet og at bagasjen deres måtte offloades nokså nøyaktig i det vi opprinnelig skulle tatt av, så det ble litt mer forsinkelse. Kom oss ihvertfall frem til Hanoi, hvor jeg fant en minibuss som tok meg ned til et hostell i sentrum. Neste gang… «dette må være en dårlig spøk».
Tipp topp reisebrev, MEN etter min mening for mange bilder pr. post.. Funker fjell når jeg sitter på Surfacen min på en god nettlinje. På iPhone med litt laber dekning, not so much! Så jeg skulle gjerne sett at man sprer bilder og tekst over enda flere poster enn til nå..
