Asiana F til Bora Bora

Om dere hadde bungalow-naboer, hvor lytt var det på kvelden?

Hvordan følte du hotellet tok vare på de ansatte og lokalmiljøet?

Hva var demografi og nasjonalitet på de andre gjestene?

 

- Det var fullbooket, så vi hadde bungalow-naboer, men hørte ingenting med unntak av Bob Marley på terrassen om ettermiddagen (som passet oss utmerket!). Og det er jo ikke akkurat sydenferie-ryanair-happyhour publikum på St Regis...
- Det er vanskelig se bak kulissene, men de ansatte virket ekstremt profesjonelt og aldri stresset.
- Det var desidert flest franskmenn og amerikanere der, nesten utelukkende par (25-55 år) eller familier.. Men som alltid - det er mye større forskjeller mellom personer enn mellom kulturer og resorten er så stort at man alltid finner en fin plass for seg selv.

 

Herlig

 

Joda, bare å melde seg på luksusfellen FØR avreise

 

Fantastisk

 

Fikk dere oppgradert til overwater bungalow pga plat statusen ?

 

Nei, vi brukte poeng og cash oppgradering rett ved bestilling (det er en kombinasjon, man kan ikke velge bort cash oppgradering). Dette er litt spesielt med St Regis BB, de er flinke til å dra penger ut av folk.
Platinum på St Regis Bora Bora er omtrent så imponerende som Eurobonus gave-sølv i SAS Go Ungdom Saver Light på OSL - CPH

 

Dag 10-11: Moorea

Sammenfatning: Moorea anbefales på det sterkeste - selv om man bare har en natt, er det bedre dra til Moorea enn å overnatte i Papeete. Fantastisk natur, høye fjeller, drømmestrender,....you name it.

Etter en overnatting på et forferdelig hotell (Hotel Sara Nui) i stygge Papeete tok vi fergen over til Moorea, som ligger bare ca 20 km nordvest fra hovedøya Tahiti.
Fergen går 4-6 ganger daglig, tar ca 30 minutter og koster ca 200 nok t/r. Fra holdeplassen på Morea tok vi taxi til vårt hotell, Moorea Beach Lodge på vestsiden av øya (turen koster ca 350 nok). Antall taxier var dog veldig begrenset, så det kan være lurt å avtale henting på forhånd.


Fergene til Moorea


På vei til hotellet (i bakgrunn: Tahiti)


Cook's Bay, Moorea

Hotellet selv var et ekte lykketreff. Vi betalte ca 1300 nok (Expedia) og fikk halvparten av en bungalow ved noe som bare kan beskrives som drømmestrand.
Hotellet hatte kjøkken, fin oppholdsrom, terrasse med fantastisk utsikt, frokost inkludert og er det perfekte sted for å slappe av.

Bungalow, Hotel Moorea Beach Lodge

Solnedgang, sett fra oppholdsrom / lobby

Frokost, Moorea Beach Lodge

Noen minutter gangavstand fra hotell er det en liten butikk, og en rekke restauranter (Mayflower anbefales!)


Ja dette er en fantastisk dessert , ikke en askebeger. Gourmetmat bare noen minutter unna hotellet (Restaurant Mayflower).

Kan det bli bedre?!?


Det kan ALLTID bli bedre!!

På veien tilbake ble vi hentet av taxi til avtalt tid og tok fergen tilbake til Tahiti, der vi overnattet på "The Airport Motel" (terningkast "Could be worse").
Deretter satt vi kursen hjem igjen, via Auckland (Qantas F lounge) og Sydney (der vi fikk Opera Suite @ Marriott Circular Quay).

Neste: En kort sammanfattning av Qantas F lounge AKL, Sydney Marriott Circular Quay og en litt mer omfattende review av Air China Business SYD - PEK

 

Moorea ser heilt fantastisk ut. Hadde dei svele på ferga?

 

- Not so much. Ingen kaffe, øl, svele, vafler, ramløsa, lefse, kube, wasa, lutefisk, kjøttkake, gin tonic eller negroni på fergen. Vi klarte oss, men bare såvidt

 

Det trur eg på. Då eg las posten såg eg meg nødd å logge meg på Dropboxen og lage ei fil med potensielle reisemål og legge inn Moorea. Denne plassen må besøkast ein dag.

 

@Bernd du vinner igjen. Reisebrevet ditt blir ukens utvalgte på nyhetsbrevet. Takk for bidraget!

 

Segment 11: Sydney - Beijing med Air China Business
(og utflukt til Beijing, Qantas F lounge AKL, Marriott SYD)
Service 2
Underholdning 3
Sete 3
Mat og Drikke 4
Verdi N/A (bonusbillett)
Helhetsinntrykk: Det er noe rart med Air China....

Etter 10 fantastiske dager på Fransk Polynesia var det dessverre på tide å vende tilbake til hjemmebasen.

Flyturene tilbake til Sydney (BOB - PPT - AKL - SYD) var nesten helt lik de i omvendt retning, men denne gangen var vi faktisk i stand til å finne veien til Qantas sin First lounge i Auckland.

Denne loungen er ikke direkte dårlig, men havnet på min personlig jumboplass hva angår F lounges (og der var den frem til vi besøkte Air China sin i Beijing). Maten var bra, men utvalget meget begrenset og personalet hadde en helt egen innstilling hva angår behovet for å rydde bort tallerkene (1 gang innen 4 timer...).


Qantas F lounge Auckland

Før Air China flightene hadde vi 2 netter i Sydney der vi bodde på Marriott at Circular Quay. Her brukte jeg suite vouchers (man kan velge 5 suite vouchers ved å oppnå Marriott Bonvoy Platinum status, og 5 til når man blir Titanium). Upgraden ble bekreftet 4 dager før ankomst og vi fikk et 2-roms suite med utsikt mot Opera House. Hotellet er helt ok, med flott beliggenhet, stor lounge og god frokost.


Utsikt fra Opera Suite, Marriott Circular Quay, Sydney

På avreisedag tok vi tog fra Circular Quay til flyplassen (går meget rask og koster ca 120 nok), og sjekket inn hos Air China. Vi fikk boarding kort for alle flights (SYD - PEK - LHR - OSL) og baggasjen ble sendt hele veien til Oslo. Trodde vi i hvert fall på dette tidspunktet.

Jeg har en sterk preferanse for Singapore Airlines sin lounge når jeg flyr Star Alliance fra Sydney, men Air China har visst en avtale med Air New Zealand sin lounge, og vi gadd ikke å krangle oss inn i SIA sin.
NZ sin lounge er meget stor, i velkjent stil og design, byr på et stort utvalg av mat og drikkevarer og har flott utsikt til tarmac.



Air New Zealand lounge, Sydney

Så var det jo denne Air China flighten....
Boarding var noe kaotisk, og fremstå som litt "freestyle", men vi kjem oss om bort ganske rask og fikk servert champagner ikke langt etter vi fant plassene våres.
Denne ca 2 år gamle A330-300 hadde en 2-2-2 konfig i business (ikke ulik Turkish Airlines sin), og var ikke helt fullbooket.



Setet var helt ok, men føltes noe trangt og for kort når vi prøvde å sove. Underholdningssystemet virket noe gammeldags til tross at flyet var levert i 2017. Utvalg av filmene var greit, og hodetelefoner var definitivt bedre enn skjermene.

Så var det jo det med service.
Vi vikk menyene noen minutter etter vi satt oss ned, og bare noen få minutter etter spurte de hva vi skulle drikke og spise i løpet av flyturen. Rett etter det tok de menyene fra oss slik at vi ikke kunne ombestemme oss eller velge en annen vin uten å be om å få sett på menyen en gang til. Heldigvis tar jeg alltid bilder før jeg bestemmer meg for maten
Samtidig virket personalet meget nervøs og redd for å gjøre feil. De var usikker, lite rutinert og meget "roboteraktig". Dette ødela litt av det som ellers hadde vært en ganske middelmådig business class opplevelse.






Meny Air China Business Class

Maten smakte bra, sammenlignbar med andre business class produkter, men et godt hakk under Turkish, Asiana eller Austrian.
Vinen (St Emilion) var derimot helt fortreffelig, og kudos til Air China at de har en Grand Cru i sin business class (denne vinen serveres også i deres first class).

Canape og salat

Soya Duck



Kinesisk frokost - salted duck egg (et eksempel for en "acquired taste"), nudler (yummy) og Congee (Yaiks!)


Kona tok western frokost

Alt i et, ville jeg ikke booke Air China Business Class med mindre at alternativet er å ikke fly eller å sitte i economy class. Det er ikke så dårlig, men også langt fra bra, og servicen er noe av det rareste jeg noensinne har opplevd på et fly.... i hvert fall frem til Beijing - London flighten noen timer senere.

Utflukt Beijing:
Vi hadde litt over 8 timer transit i Beijing, som var nok til å dra til byen og gå litt rundt på Tiananmen og området rundt.

Forutsetning for å få transit visum (24 eller 144 timer) er å være i transit i Kina fra land A til land B, ha gyldig booking eller boarding kort videre, riktig nasjonalitet, tykk hud for å tåle den slags red tape og ingen forventning om å se smilende mennesker i uniform.

Kona og jeg har norsk hhv tysk pass og var armert med boarding kort til London, da var det "bare" å ta fingeravtrykk ved automaten, ta med kvittering, fylle ut landing kort (som vi ikke fikk på flyet), fylle ut "transit visa application", stå i kø for å få transit visa klistremerke i passet, stå i kø ved immigration, ta fingeravtrykk en gang til, og gå gjennom tollen.

Toget til Beijing tar ca 20-30 minutter og koster ca 25 nok oneway. Det anbefales å ta ut noen kontanter før man går til toget, og for min del var det kun Bank Of China sin ATM som aksepterte bankkortet mitt (takk for tipsene, @afirm!).

For å komme seg til Tiananmen Square, tar man flytoget helt til siste stopp (Donghzimen), og deretter ta T-Bane linje 2 til Jianguomen og videre med linje 1 til Tiananmen (8 nok oneway). Det er mye enklere enn det kan høres ut som, og t-bane i Beijing er ganske behagelig og meget effektiv (det kommer tog nesten hvert 2. minutt). Vi brukte 2,5 timer fra landing til Tiananmen, og det var ikke særlig mye kø.

Sist jeg var i Beijing (2014) kunne man bare gå rett til Tiananmen, uten sikkerhetskontroll, men nå er det (og mye annet) preget av ekstreme sikkerhetstiltak. Det var en ca 100 meter lang kø til sikkerhetskontrollen, inkludert bagasjekontroll og scanning av ID (ta med passet ditt!).

Etter ca 1,5 timer på byen dro vi tilbake til flyplassen, som tok ca 1 time fra Tiananmen til gate. Det er sikkert lurt å planlegge med litt margin slik at du er sikker på at du rekker flyet, av åpenbare årsaker.

Neste del: Air China First Class Beijing - London, før det blir en avslutttende post med en oppsummering og forsøk på å sammenligne noen drømmeøyer.

 

Hatten av for @Bernd for en utflukt, for en drøm, for en opplevelse, en blir siklende ordløs og kan bare si at @Bernd du er skap for dette her! Fantastisk å følge med, tusen tusen takk for at du deler