Lastet opp kjerra å stakk nordover for første dykk på lørdag, «Tolo» aka «ol’ Blue’ var stedet vi hadde valgt. Parkering rett ved vannet men noen litt knotete høydemeter å forsere i full mundur. Flott når en kom seg under overflaten, fikk testet det nye kameraet og lyset til det, så langt ser kvaliteten på farger og klarhet ut til å overgå GoPro, så godt fornøyd. Traff også på denne lille stimen, som var bekymret for å bli spist av en litt større dude utenfor bildet.
Gjensyn med restaurant favoritten vår «La Cantina» lørdag kveld. Vår faste taxisjåfør var opptatt og kunne ikke hente oss, men fikk rekvirert søsteren og bilen hennes for å ta oss inn til byen. Det må en vel kunne kalle ekstraservice! På Cantlna ble vi hilst velkommen tilbake av hovmesteren som husket oss fra tidligere år, veldig hyggelig! Maten her har heldigvis holdt kvaliteten og alle rettene fikk ben å gå på. selv gikk jeg for catch of the day som var Mahi-Mahi: Veldig bra og, perfekt tilbredt fisk, dessverre syntes en av ungene også dette, samt at hans kyllingvinger hadde for mye BBQ saus, så da ble det bytte. Neste gang skal vi bestille mer fisk fra start. Calamaris var også populært Samt et trau med nachos med pulled pork som ble fortært ned til siste smule Fruen gikk for hjemmelaget pasta med sopp og trøffelsays, etter sigende knallbra, hun spiste i alle fall opp alt før jeg rakk å få smake.
Vrakdykk på «Hilma Hooker» søndag formiddag for fruen og meg. Vraket ligger med en maksdybdepå 30 meter så ungene må vente en sertifiseringsgrad før de får være med her. Strålende sikt og spennende dykk.
Takk, dette dykket gjør vi som et stranddykk alene. Hele kysten opp og ned øya på vestsiden av Bonaire er pepret med dykkesites, så med et kart er det lett å finne frem. Man kan også finne beskrivelser i guidebøker eller på Nett av de forskjellige stedene. Kompass er kjekt å ha for å finne frem på grunnen, spesielt om en skal over sandsletter da det kan være litt vanskelig å holde rett kurs uten referansepunkter. Navigering på dykk på revet gjort fra land er stort sett enkelt da dette generelt går parallelt med stranden, nord/syd. Så man starter mot strømmen (hvis det er noen) en vei og snur halvveis og har revet på motsatt skulder på vei hjem. Timer en det sånn ca riktig ender en opp omtrent der man har parkert bilen.
Noen av de beste dykkene på Bonaire kan gjøres på østsiden av øya. Siden dette er der vinden treffer øya 99% av tiden er det tøffere forhold her, og ikke spesielt fristende å gå utvides land i brenningene. Jeg hadde booket meg inn på et dobbelt morgendykk med «East Coast Divers» som med en spesialdesignet RIB tilrettelegger for opplevelsen. I dag var det til og med et par fotografer med om bord for å ta bilder til ny nettside og brosjyrer osv. Så mulig jeg blir å finne som posterboy i fremtiden? Fotografene var ikke med under vann riktignok, så de måtte sitte å humpe på båten den timen vi var nede. Som sagt litt tøffere sjø her, så de hadde vist ligget å spydd over hver sin side av båten! Selv hadde jeg to flotte dykk med utrolige koraller og undervannsliv og ikke minst flere skilpadder enn hva noen gadd prøve og holde telling på. I morgen blir det nok en tur ut med båten her på ettermiddagen, denne gangen har jeg lokket med fruen.
Sannelig fikk vi oss ikke en tredje katt i dag. I tillegg til de to vi alt har i fullpensjon, meldte denne seg på festen. Ungene har bestemt at denne heter «Muffins». Det ryktes tydeligvis i kattekretser hvor det er best mat å få, men håper tre er nok. Budsjettet for kattemat begynner å bli anstrengt
Onsdag morgen la en svær jævel av en cruisebåt til midt i sløve Kralendijk sentrum. 6500 passasjerer som maks kapasitet. Det vites ikke om skuta var full eller ei, men uansett merkes økningen av mennesker godt. Ingen grunn da til å stikke på stranden, hvor det plutselig er fullt av folk, så vi tok en stille morgen ved bassenget bak huset. På ettermiddagen var det ut med «East Coast Divers» for fruen og meg. Hun ville jo selvsagt også gjerne oppleve alle skilpaddene på Turtle City. Og det var plenty av dem i dag også! Etter Turtle City, fortsatte vi et stykke med strømmen og endte dykket på neste diversitet «Fingers» hvor det var et vakkert koralllandskap som hadde vært verd et dykk i seg selv.
Helt enig når det gjelder setene, og har til dels også opplevd ganske grusom mat i Swiss Business. Ja, i tillegg til meget varierende serviceinnstilling. Ved en anledning savnet jeg faktisk maten og servicen i Economy Takk for interessant reisebrev med mange gode bilder!
Fredag var det tidlig opp. Jeg hadde ordnet et guidet DPV-dykk for hele gjengen, og oppmøte var 08:30. DPV, eller Diver Propulsion Vehicle eventuelt undervannsscooter, er et morsomt leketøy som resten av gjengen ikke hadde prøvd tidligere. Fikk en grei briefing av Frank fra Div’ Ocean som var guiden vår i dag. Så var det av gårde sydover. Vi gjorde entry og exit på et sted som heter «Invisibles» derfra kjørte vi ca 1,4 km nordover til Salt Pier hvor vi snudde etter å ha cruiset rundt konstruksjonene under havnen. Kan ikke si annet enn at dette er kjempegøy, og hele gjengen hadde et minneverdig og actionfylt dykk!
Som jeg har nevnt er Bonaire en liten øy med kun litt over 25.000 innbyggere. Dette gjør at vi etter noen sommer her stadig opplever at folk husker oss fra tidligere besøk, noe som alltid er hyggelig. Forleden hadde vinimidlertid et veldig uventet treff. Drev å pakket bilen utenfor huset for å dra ut på undervannssafari, når en dude strebet over gaten og sa hei! Jeg svarte hei tilbake men så nok litt forvirret ut for han spurte om jeg ikke kjente ham igjen, noe jeg måtte krype til korset og innrømme at stemte. Det viste seg at det var en belgier som sammen med partneren sin for inntil fire år siden drev en fransk pannekake-/ belgisk vaffelrestaurant i sentrum. Dette var et yndlingssted for lunch, og utallige crepes med Nutella har blitt fortært av ungene her. Stor var derfor skuffelsen da de i 2021 sa adjø, de hadde solgt restauranten og skulle flytte til Frankrike. Nå var de imidlertid tilbake, og hadde overtatt et pasta take-away sted, «I Love Pasta», dette måtte selvsagt testet spesielt siden de også hadde tatt med seg sin gamle pannekakemeny over på det nye stedet. Ble selvsagt med Nutella for ungene, mens vi voksne gikk for vår gamle favoritt, Chorizo Crepe. Under salaten gjemmer det seg en herlig mix av bacon, Chorizo, mozzarella og et stekt egg! What’s not to love? Tipper det blir flere luncher her, og spesielt at vi aldri hadde vist om stedet om ikke en av gutta randomly hadde kjent oss igjen på gata!
For å runde av en allerede bra dag under vann satte fruen og meg oss i bilen etter lunch for en litt lengre ekspedisjon. Ferden gikk til Plays Frans helt nord på øya, ca en times kjøring unna. Høres langt ut men er kun 20 kilometer. Det siste stykket går riktignok temmelig treigt på en dirt road som er mer hull enn vei. Første gir og clutch fikk kjørt seg skikkelig. Ferden går gjennom temmelig øde kaktuslandskap langs kysten, og jeg hadde konstant i bakhodet at dette ville være et kjipt sted å punktere (som alltid når vi skal under vann legges mobiler, lommebøker og alt annet av verdi igjen hjemme, da enkelte tjueradder har skjønt at bilene til dykkere kan være lett bytte). Helt ved enden av veien lå det et par tre hus, så knge. Mennesker men ble overvåket av en semi-interessert hane mens vi gjorde oss klare. Her nord på øya er noen av de minst dykkede områdene med minst menneskelig påvirkning. Sikten under vann var helt krystallklar og sikkert godt over 50 meter. For å toppe det hele, når vi er på vei opp mot safety stop kommer vi plutselig over en nurse shark som ligger å sover. Helt utrolig! Jeg har godt over 300 dykk her på øya og dette er første gang jeg har truffet på hai.
Søndag ble ikke hviledag, her var det fullt opplegg fra tidlig morgen. Riktignok var første post på programmet at fruen fikk besøk av sin faste masadjedame så kan vel ikke påstå at det var veldig krevende for undertegnede. Etter dette startet dagen på Sorobon, en halvtimes kjøretur unna her var det linet opp med privattime i windsurfing for en av de unge håpefulle. Den andre foretrakk å ta det med ro på stranden i stedet. Vindmåler i sjappa viste mellom 16 og 20, så relativt bra vind!
Dagens mellomparti ble en halvtimes kjøretur nordover for fruen og meg, her var det gjensyn med dyllesiten Tolo. Supre forhold og plenty med fisk og koraller å se på. Rett før vi var tilbake ved parkeringen traff vi sannelig på et par unge skilpadder også, men de svømte hver sin vei så fikk bare knipset bilde av den ene.
Rundet av det hele med at jeg tok med den ikke- surfende fjortenåringen på hans første nattdykk. Vi kom oss uti fra standen foran huset omtrent samtidig med solnedgang. Under vann ble det fort helt mørkt, men vi har kraftige lykter, så ser greit - i alle fall innen strålen de produserer. Jr. hadde til tross for ingen tidligere erfaring med dykk på natten bra kontroll, og koste seg. Det hele ble ekstra bra da vi etter et kvarters tid fikk selskap av en gjeng svære tarpons som jaktet i lyset vårt. Spennende å komme såpass nær svær fisk, tipper de var godt over halvannnen meter lange. Og de kom nær! Fikk på et tidspunkt en halefinne i hodet, ikke hardt, men man skvetter litt når det kommer ut av mørket!
Måtte selvsagt få med oss en tur på kino i år også. Så da ble det angående til Empire cinema som viste F1 på utekino. Vi var tidlig ute og kapret de beste plassene. Her er det utpreget free seating, u den forstand at gjestene henter og setter tilbake stolene selv. Straks solen var gått ned, og noen mindre tekniske problemer med fremviseren var overvunnet, var det snurr film, Popcorn, brus, øl og vin til salgs i kiosken så god stemning for hele gjengen.
cean Oasis Beach Club nok en gang på programmet for gjengen på tirsdag. Etter å ha deponert godtfolket på solstoler og cabana bar det rett på sjøen for meg. Hadde med to fulle tanker så ble en lang svømmetur. Jeg begynner å bli temmelig kjent under vann her på Punt Vierkant som diversitet utenfor stranden heter etter noen titalls dykk her. Med to tanker er snupunkt ca etter 40 minutter, eller når jeg kommer til Sponge Bob Round Face, som jeg har døpt denne «fyren»: Som en ser var han overrasket over gjensynet, kompisen hans litt lenger borte derimot kunne ikke brydd seg mindre: Bortsett fra svampete humor var det et flott dykk, konohså over en scorpionfish, som jeg valgte ikke å klappe: en juvenile drumfish, som alltid er morsomme å dempe der de flagrer rundt: og ikke minst masse flotte koraller, litt usikker på hva denne heter, men kan muligens være «dreadlock corals»?
Jeg dukket opp igjen sånn ca der jeg gikk uti etter 84 minutter, akkurat i tide for lunch. Når vi endelig kom oss av gårde fra stranden, (burde kanskje tatt med en tank for et etter-lunch dykk også), fikk svippet innom å tanker opp med mer luft, bar det nordover for fruen og meg. Ettrrmiddagsdykk på Karpata, ca 20 min kjøring nordover. Landskapet under vann her er preget av en rad raviner som går parallellt med hverandre ut fra standen straks en kommer forbi grunna. Vi startet ut dypt på ca 40 meter og jobbet oss oppover revet, det ga noen flotte vistas underveis. På grunnere vann møtte vi en liten skilpadde som var veldig nysgjerrig på kameraet mitt, mon tro om den kunne se speilbildet sitt i linsen? Endte med at den svømte inn i kameraet, men de bildene ble temmelig ufokuserte. Oppe på grunnen var det også noen gigantiske «Elkhorn Corals», navnet er temmelig passende synes jeg:
