Gratulere Erna!!
Du har omsider kapret kaptein-rollen i 2020-utgaven av Titanic. NRKs saktefilm-team dokumenterer det hele og alt vises i slow-motion. Allerede før båten forlot Southampton, så visste alle at det berømte isfjellet var presis i den planlagte seilingslinjen. Men allikvel så seilte Titanic ubekymret ut i det blå havet, uten navigasjonsendring og nødvendig redningsutstyr til alle. Flere snakket om at isberget tross alt kunne smelte bort eller plutselig blåse en annen vei. Noen mente således at Kineserne var skyld i fjellets eksistens. Selv om man visste presis hvor det isberget lå, med oppdatert satelittnavigasjon, radarteknologi og alt annet teknisk utstyr, så fortsatte seilaset rett frem som om ingenting kunne skje. Dog så snakket noen om at noen BØR gjøre noe, men IKKE at de MÅ, for vi må tross alt ikke skremme passasjerene. Noen mente at det bare var å vente på isberget, mens andre mente det uansett ikke var ressurser nok til å ta styringen. Andre ønsket ikke å stå til ansvar for beslutninger, for hvem visste vel hva som kunne skje, selv om en Kinas store skip hadde seilet samme ruten 7 uker i forveien med store dødstall, økonomiske katastrofer og elendighet. Men nesten ingen kjenner jo noen i Kina. Noen mente således at tidligere besetninger ikke hadde gjort nok for å få tak i tilstrekkelig mengder livbåter og redningsvester. Andre påpekte at det ikke fantes noe sikkerhetsutstyr å få tak på i åpent farvann. En syv ukers varslet katastrofe nådde omsider sitt klimaks. Etter syv lange uker, med hele verden som tilskuere LIVE – og uten kursendring, treffer Titanic det velkjente isberget. For første gang slår Erna i alarmklokken. Nå var det om å redde det som berges kan, av kvinner og barn, eldre mennesker, menn og mannskap. Selv om alle visste om isberget og farene, så evnet man altså ikke annet enn å stirre rett fram i påvente av nøden som inntreffer når båten synker. Dagens ord: Handlingslammelse.
Unnskyld, men jeg forstår det fortsatt ikke...
