Cape Town #4 Med en god frokost i magen satte jeg meg inn i BMW 5-serien til Sinclair, som skulle ta meg til Nelson Mandela Gateway i V&A Waterfront, hvor båten fra Robben Island går fra. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøpe billett på stedet, men etter tips her i tråden logget jeg meg på kvelden i forveien og kjøpte en billett over nett. AmEx-transaksjonen ble avvist, men TrumfVisa godkjent. Regnet høljet ned, og Sinclair var neimen ikke sikker på om båtene ville gå i dag. Det går 3 båter om dagen til Robben Island. En klokken 0900, en 1100 og en 1300. Når jeg bestilte billett kvelden i forveien var det utsolgt på både 0900- og 1300-avgangene. Ut av bilen hadde regnværet avtatt noe, og jeg hadde fortsatt håp om at det ble tur. For meg var det nå eller aldri ettersom jeg skulle reisen hjem dagen etterpå. I terminalbygget var det hengt opp en utstilling med diverse informasjon fra Sør-Afrikas turbulente og konfliktfylte historie. Veldig interessant. Selv var jeg ikke engang 10 år når Nelson Mandela ble sluppet ut av fengsel, så noe enormt forhold til Apartheid har jeg ikke, men jeg kjenner naturligvis saken fra historietimene, mm. Drøye 20 minutter etter ankomst ble vi sluppet om bord i båten. I hovednivået på båten utgjorde en stor gjeng med herlige ungdommer fra den afrikanske middelklassen ca. 90 %. Festlig gjeng! Lakksko, pels, hatter, miniskjørt, mm. Fantastisk. Gjengen var ved særdeles godt mot og stemningen var svært høy. Jeg kjenner ikke forholdene veldig godt rundt Cape Town, men jeg mistenker at sjøen var relativt rolig denne dagen. Likevel gynget det godt når båten putret ut mot Robben Island. Den afrikanske gjengen ble relativt raskt jekket ned noen tusen hakk … Sannsynligvis var de ikke enormt sjøvante. Flere måtte rope på elgen. Som den gentemannen jeg er, lånte jeg bort vindusetet til en av damene i nød. På Robben Island ble vi etter ilandstigning henvist til en ventende buss. Første del av turen var omvisning på ulike deler av øya, hvor vi blant annet kjørte igjennom landsbyen for de ansatte, puben, kanoner fra andre verdenskrig, steinbruddet hvor fangene jobbet, mm. Øya har en veldig rik historie og har blitt brukt som fengsel/isolat i flere hundre år. I tillegg også som sykehus for spedalske og psysisk syke. Guiden var voldsomt dyktig og kunnskapsrik. Han fortalte en historie fra 1990-tallet når president Nelson Mandela hadde invitert Hilary Clinton, m.fl. på et veldedighetsarrangement der ute. Secret Service på ute på forhånd og rekognoserte. På denne tiden brukte de fortsatt de gamle fangebussene som del av tilbudet til museet. Secret Service fant raskt ut at dette var upassende for førstedamen og krevde at det ble fraktet ut en ny buss. Arrangøren gjorde som de fikk beskjed om og leide en buss, som ble flydd med helikopter ut til øya fra Cape Town. Et stykke på veien røk stroppene til bussen, og den havnet i vannet. Forsikringsselskapet nektet å erstatte tapet, da det, som de poengterte, ikke var en "airbus". Selve øya var mye større enn jeg først hadde forventet. Landskapet var relativt flatt her ute med det høyeste punktet på ca. 30 meter. For øvrig et rikt fugleliv og vegetasjon. De afrikanske pingvinene holdt hus også her. Mektige krefter hadde satt sitt preg og langs sørsiden av kysten lå de rester av båtvrak. Fortsettelse følger
Fortsettelse Cape Town #4 (pga. stort antall bilder). Andre del av turen var omvisning i fengselet av en tidligere politisk fange. Vår mann hadde sittet 5 år på 1970-tallet. Dessverre hadde han en så sterkt aksent at jeg bare skjønte 20-30 % av det han fortalte, men besøket gjorde uansett sterkt inntrykk. Et av høydepunktene var naturligvis et besøk i Nelson Mandelas celle. Fangene sov lenge på gulvet, men etter internasjonalt press fikk de etter hvert senger. Etter drøye tre timer der ute var det på tide å sette tilbake mot båten for de siste 40 minuttene mot byen. På veien hjem dukket det opp en ubuden gjest, og vi var så heldige å få en gratis hvalsafari i tillegg. Jeg var relativt uforberedt og hadde derfor plassert meg på et veldig lite strategisk sted i forhold til hvalens posisjon, men jeg fikk dog dokumentert det uansett.
Enig med deg - Robben Island var et interessant sted. Tror det pleier å være en del bevegelser i båten ut dit. Det begynte å blåse litt når vi var der og det tok seg rakst opp til husketur. Vi hadde en guide som var veldig flink, og snakket veldig godt engelsk. Vi hadde ikke gjort oss tilkjenne som norske, men han snakket en del om hvor viktig det var med anti-apartheid-jobben "...from countries like Norway..." - det gjorde inntrykk når man stod på en historisk øy laaaaangt mot syd.
Så var det tid for hjemreise. Dagen i forveien hadde jeg stukket innom Bollywood Café på Long street for litt middagsmat. En av kokkene, som jeg hadde hilst på tidligere i uka, vinket meg bort til disken for å slå av en prat. Herremannen var av pakistansk opprinnelise. "Where are you from?" "I'm Norwegian." Ganske standard start på en samtale. Spørsmål nr. 2: "Are you married?" De fleste vesteuropeere ville synes det var ganske unaturlig å så gå rett på sivilstatus når man smalltalk'er, men ekteskap er tydeligvis viktig i visse kretser. "No, I work too much", sa jeg med et smil, noe som sant var. "Maybe you like men too much!", kontret han. Jeg hadde sjekket inn på hotellet i mørket og dagen før hadde vært skyet, så først når jeg pakket sammen sakene mine fikk jeg se at jeg faktisk var tilgodesett med utsikt til både Lion's Head og Table Mountain fra rommet. Ikke verst! Innsjekk var vidåpen, noe også sikkerhetskontrollen og passkontrollen var, så jeg rundet alle i løpet av noen få minutter. Bidvest Premier Lounge, Qatar sin kontraktlounge i Cape Town, ligger rett ved utgang fra passkontrollen. Først tok jeg en liten runde i utenlandsdelen av terminalbygningen, som var relativt folketom klokken 0900 på morgenen. I enden av terminalen observerte jeg BA sin nyåpnede First og Business class lounge, men ettersom BA kun har 2 kveldsavganger fra Cape Town var den stengt. Dessverre. Det var heller ingen andre OW-lounger på flyplassen. Bidvest Premier Lounge, Cape Town International Airport Bidvest ligger på nivået over gatene med resepsjon på gatenivå og virker å være lounge for alle utenlandske selskaper i Cape Town med unntak av BA. Til tross for dette er den av relativt begrenset størrelse, men den virket ikke folksom den tiden jeg tilbragte der. Loungen virket relativt ny, og den var smakfullt innredet. Bidvest virker å være et sørafrikansk konglomerat av noe slag. Overalt jeg var kom jeg over det navnet. Bank, bilutleie, ground handling, mm. Mattilbudet var imidlertid et trist kapittel. To retter (som sannsynligvis skulle vært varme, men som i beste fall var lunka), henholdsvis portugisisk gryterett med kylling og ris og en asiatisk, tykk suppe. Gryteretten hadde vært ålreit, om den hadde vært varm. For øvrig blant annet noe gammelt brød, kjeks, ost, rødbetsalat, tunfisksalat og muffins. Lite fristet, for å være helt ærlig. Jeg tok meg litt å drikke og frukt og avventet boarding. En gjøk hadde brukt fruktbestikket til å forsyne seg av rødbetsalaten. Ikke greit. Drøye halvtimen før avgangstid var det klart for ombordstigning. Gate A5 var dagens tildelte. 8 gateagenter var i arbeid, uten at det gikk noe raskere enn normalt av den grunn. Været var herlig og OW-fuglene skinte i kamp med solen. Undertegnede var førstemann ombord i flyet (som gikk på egne bein), ettersom jeg ble såpass lei Bidvest etterhvert at jeg gikk og spanet ved gate i stedet.
Qatar Airways 1370 Cape Town International Airport (CPT) - Doha Hamad International Airport (DOH) Onsdag 16. september Avgang (rute): 12:05 Ankomst (rute): 22:45 (ca. 35 minutter før rutetid) Flytid (rute): 9:40 Flytype: Boeing 787-8 Sete: 2K (business) Ombord ble jeg hilset velkommet av den fantastiske Stephanie fra Philippinene. Jeg fikk skryt for å være den første som hadde klart å gjette hennes hjemland på første forsøk. Tommel opp! Denne gang ble jeg forvist til sete 2K, i stedet for mitt faste 2A. De fleste som har lest mine tidligere reisebrev fra Qatar, begynner å bli kjent med rutinene. Champagne: Check. Klut: Check. Avis: Check. Giorgio Armani: Check. Jeg syntes imidlertid avisoverskriften var upassende før en tur i et metall-/komposittrør i 41 000 fot. Vi tok til luften noen minutter etter planlagt avgangstid og fikk et herlig utsyn over Western Cape. De fleste valgte å spise en 3-retter rett etter avgang. Menyene hos Qatar gir meg vann i munnen hver eneste gang. Dette var intet unntak. Jeg kunne tenkt meg nesten alt på menyen. Magen har imidlertid ikke plass til alt, og jeg måtte gjøre noen tøffe valg. Fritert reke som palate pleaser, kylling-terrin som forrett, lam byriani til hovedrett og blåbærpai til dessert. Alt nydelig. God smak og plettfri presentasjon. Serveringen foregikk smertefritt og med store smil. Til å avslutte valgte jeg en kopp te. Etter lunsjserveringen ble lyset etter hvert slukket, og loungeområdet åpnet. Jeg valgte å ta en time på øret, før jeg koste meg med en film. Etter hvert som metthetsfølelsen slapp taket, bestilte jeg et utvalg smådesserter og et glass portvin. Deilig. Tiden flyr når man har det gøy, som det heter. Det ble godt med tid til å fjase litt med crewet og dra noen skrøner. CSD var også i storform og smilte bredt gjennom hele turen. De eldre, sør-afrikanske herremennene koste seg i lounge-området. Faktisk såpass at jeg tror det gikk tomt for champagne. Lounge-området er virkelig et fantastisk tilskudd til 787'en, som mange andre selskap kunne hente inspirasjon fra. Før jeg visste ordet var det var det 2 timer igjen til landing, og jeg bestilte en liten vegetar-wrap som snack og avsluttet med frukt. En liten film senere var det klart for landing i Doha og parkering på fjernpark. Etter ca. 9 timer ombord var jeg i storform og klar for siste etappe hjem til Oslo og Fredrikstad. Jeg hadde hatt en fantastisk uke i Sør-Afrika med mange nye inntrykk og erfaringer å ta med hjem. Jeg føler meg rimelig sikker på at jeg kommer tilbake i løpet av noen år. Likevel var jeg veldig klar for QR177 mot nord. Borte bra, men hjemme best. Reisebrev slutt.
Første guide snakket veldig fin engelsk, men det var verre med sistemann. Han spurte også alle hvor de var fra og nikket anerkjennende når jeg sa "Norway". "Norway ... Good country!" Takk! Anbefales. Yes, det begynner å bli en stund siden nå! Jeg venter på KUL. Takk!
Jammen, der var jeg i juli. Styr unna alle måneder som har Monsoon-rain, og islamsk ramadan. KL er konge for 3-4 dager deretter dra ut til øst-kysten enten på fastlandet eller Borneo.
For et helt fantastisk reisebrev! Ikke bare er beskrivelsene av flyturene kjempebra, men betraktningene om stedene du besøker og bildene er også top-notch. Gleder meg allerede til neste TR!
Kjenner igjen den Bidvest-loungen ja.. Og har omtrent samme inntrykk som deg. Det er vel ein del av kulturen der nede, men det "plaga" meg ganske mykje at to av dei lounge-ansatte var EKSTREMT høglytte der dei stod i kvar sin ende av loungen og "snakka" med kvarandre. Har og samme inntrykk som deg når det gjeld maten, var absolutt ingenting som freista å smaka på, så det vart nokre tørre kjeks og Brie. Fnisevatnet dei hadde smakte ein snedig blanding av champagnebrus og urin (ikkje at eg har smakt sistnevnte). Men alle loungar som har mørk rom vinn likevel min gunst P.S. Merkelig nok så var inngangen til heisen utanfor sjølve hovudinngangen (som var i 1. etasje), så teoretisk sett kan eg eigentleg ikkje sjå noko problem i å "snika seg inn" i denne loungen om nokon skulle finne dette for godt. Framleis eit fint reisebrev @Herlov
Supert reisebrev Hvordan er tidsforskjellen i Afrika ? ble det lang layover på Doha før reisen til Oslo ?
Wow, takk for en hjertevarmende kommentar! Ingenting er morsommere å høre enn at mine turer kan være en liten inspirasjon for andre. Ja, det blir vel maks 3 netter og en kombinasjon med noe annet. Muligens en annen storby eller kanskje litt strand, som du foreslår! Tusen takk og det samme til deg! Takker! Takk så mye! Ja, den heisen la jeg også merke til, men glemte å nevne det i reisebrevet. Hvem som helst kunne enkelt ha kommet seg inn der. Takker! Tidsforskjellen er som Henshaw skriver. Layover på vei ned var ca. 7,5 timer og tilbake ca. 2,5 timer. Qatar har to ulike tider de flyr til/fra OSL på tilpasset to ulike avgangs-/ankomstbølger i Doha, så hvis du får en lang layover på ruteforslaget kan det ofte endres ved å flytte dag en fram eller en tilbake.
Som dette supre reisebrevet atter en gang bekrefter så er det ingen tvil om at Sør-Afrika er ett fantastisk reisemål. Og med null eller svært liten tidsforskjell fra Norden og Europa så synes jeg det er veldig rart at dette ikke er ett reisemål som SAS faktisk kunne satse på. Det er mange fra Norden som studerer der nede, det er ett stort reisemål for turister, det er mange skip og rigger som har mannskapsbytte der nede og det finnes sikkert en del forretningsreisende også. Så å avfeie Sør-Afrika som en aktuell destinasjon (som de gjorde under MegaDo) synes jeg er litt synd.
