En aldri så liten rundtur: TRD-OSL-LIS-REC-GIG-GRU-EZE-YYZ-CPH-BGO

Vi kom oss av gårde i halv syv tiden uten å ha fått vått eller tørt, men rundt kl 20 begynte ting å skje! Da var det jo knusktørt ..

Damene foran i bussen var både smilende og hyggelige.
Alt var fryd og glede, de ville fylle på og gjøre livet lett for to bergensere på tur.
Så var det meny
Jeg hadde forhåndsbestilt torsk, damen sa at hun visste jeg hadde bestilt men det sto ikke hva jeg hadde bestilt og beklaget selvsagt det.
Torsk ble det
Det var en herlig klippfisk! Passe utvannet og riktig varme og sammen med en deilig portugisisk rødvin skle den ned.
Jeg er nok litt skuffet over TAP, de kunne godt ha skrevet at det var klippfisk fra Stokmarknes!
Fruen hadde en pastagreie som hun påstå var «berre lekkert»!

I godteposen hos TAP har de «happy socks»
Etterhvert kom det dessert, riskrem med sjokoladeflak og appelsinsuppe og en skarp ost. Alt smakte godt. Til dette fikk vi kaffe, eller var det det? Vannet hadde rent fort forbi kaffebønnene! Men portvinen var nydelig og vi måtte få påfyll.

Da var jo klokken sikkert snart midnatt og flyet gikk til ro!
Vi hadde i alle fall fått vårt og la oss ned for litt søvn. Jeg synes i alle fall at det gikk godt an å sove i TAP sine seter.

Omtrent en time før landing fikk vi et siste måltid, varme rundstykker og noe ost og pålegg og frukt og juice og tynn kaffe og varme rundstykker. Godt det også
Alt i alt var TAP en fin opplevelse og jeg reiser gjerne med dem igjen.

 

Det regnet da vi landet i Recife .. !
Men det var 23 grader ute og det kjentes klamt inne i terminalen, det er også tydelig at det gjøres mye bygningsarbeider, egentlig litt langt å gå.
Så kom vi til passkontrollen med to typer køer, en for de som hadde privilegier i Brasil ( f.eks de med brasiliansk pass) og en for utlendinger. Av køstørrelsen å dømme så var vi utlendinger i et svært mindretall.
Vi kom som nr 2 og 3 i køen og han som sto foran oss brukte all verdens tid i kontrollen og tanken på at vi skulle bruke enda mer tid var snublende nær.
Neida der var det et stort smil hos mannen da ha så de røde og vakre pasene med riksløven:
Første gang i Brasil? Ja
Turister? Ja
Hvor lenge skal dere være i Brasil? Til 16/9 ..
Stempel og et stort smil igjen.

Neste post var bagasjebåndet, var kofferten blitt med fra Trondheim og Oslo inkludert en overnatting i Lisboa? Eller gikk den fremdeles rundt på båndet i Lisboa?
Det var jo et stort fly og siden damen i Trondheim ikke hadde satt på en vakker oransje prioritesmerke, kom kofferten nesten sist!
Lykke så langt!

Ut i vrimmelen av folk som skulle hente sto vi lett flakkende i blikket og lurte på hva og hvordan vi skulle komme oss til hotellet?Planen var en Uber.
Dette så jo selvfølgelig en Mr. Fixit som kom ilende til og smilte bredt og tiltalte oss på tysk med en innsmigrende måte.
Det er definitivt ikke alltid jeg skjønner tysk ..

Han ga seg ikke og slo raskt over til plettfri engelsk og siden jeg hadde svart på engelsk måtte jeg jo snakke litt med han. Han kunne raskt meddele at jeg, hans nye venn, hadde funnet den rette på flyplassen.
Uber er bob bob, taxi er bedre!
Han tryllet frem en av de offisielle taxisjåførene og forhandlet frem en fast pris. Jeg kunne naturligvis velge takstameter, men det var jo selvsagt litt mer risiko.
80 brasilianere var i mitt hode et greit beløp (160kr) og da bar det ut i en taxi med kone og kofferter.
Så fortalte min nye venn meg at han var en utmerket guide og jeg måtte bare kontakte ham på WhatsApp …, men han måtte nesten få noen mynter for sin bistand på flyplassen.
Han fikk 1$

Taxituren gikk i mørke og regn, gjennom slum og «motorveier», ofte med den hvite stripen mellom forhjulene og mellom medtrafikkanter .. hvor i all verden skulle dette ende?
Siden vi kom hel frem fikk sjåføren 100 brasilianere.

I mørket kom vi til et hotell som virket lett lugubert og nattevakten snakket selvsagt bare portugisisk og sikkerhetsvakten gikk i skuddsikker vest. Da vi kom til rommet var tanken; godt det bare er 3 netter vi skal være her.

 

Det er lov å ta feil!
Våknet i dag til et hotell som er en flott oase midt inne i en gammel historisk by.
Hoteller har karakter 9,4 på hotels.com og det var vel derfor vi bestilte her.
Frokosten var bra, ikke som på et 5 stjerners luksushotell. Variert med det som trengs for en god frokost. Flere søte kaker og masse oppskåret frukt.
En deilig hage med to bassenger, et lite treningssenter og masse skulpturer.

Nå er det basseng og øl!

 

I dag vandret vi en liten tur i deler av den historiske byen Olinda for å orientere oss litt. I morgen har vi bestilt en privat guidet tur og da blir det nok litt mer å fortelle.

Det er varmt og fuktig og byen har trange brosteinsgater og mye bakker.
Tørst blir man også og vi peilet oss inn på første og beste(?) vannhull vi fant.
Vi hadde selvsagt blitt tilbudt både øl og vann og cola av gateselgere, men vi fant et sted å sitte.
Det er jo ikke alltid lett å finne riktig dialekt å snakke når man er i et land hvor portugisisk er dominerende og det eneste jeg kan på portugisisk er «takk».
Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at det var øl vi ville ha og etterhvert også fra fat.
Jeg spurte jo mannen om han kunne engelsk, men han ville ikke skryte mye av det.
Så spurte han om hvor vi var fra?
Norge sa jeg så portugisisk som jeg klarte og sa at det var der klippfisken kom fra ..
Er du fra Oslo sa mannen på klingende svensk!
Nok et eksempel på at en skal passe seg, hvor man er i verden, noen kan godt forstå hva du sier.
Det viste seg at mannen hadde bodd og jobbet i Sverige i flere år, giftet seg og fått barn der. Skilt seg og etterhvert flyttet hjem igjen til Brasil og Olinda.
Her har overtatt familiens eiendom med restaurant og bar og suvenirsjappe. Dessverre har coronaen tatt livet av restauranten, men livet var på vei til å ta seg opp igjen i denne delen av Brasil.
Turistene må bare komme tilbake.

 

Fortsatt god tur!!

 

Godt å se at det tar seg opp, og at far får mer en Beck på tur

 

Hyggelig å være på reisebrevstur med bergensere!

 

I går var vi på tur med privat guide.
Olinda er by bygget av portugisere på 15-16 hundretallet og brent av nederlenderne på 16 hundretallet og bygget opp igjen av portugiserne på 16 tallet.
Guiden var ikke alltid like presis i tidsangivelsene, men det handlet om hvem som skulle ha kontroll over sukkerplantasjene og verdiene.
Nederlenderne bygget etterhvert sin egen by noen kilometer borte i veien dvs. i Recife.

Recife og Olinda har hvert år et av de største karnevalene i Brasil utenom Rio, her kommer over 2 millioner mennesker og feirer karneval.
Olinda har sitt eget verksted for å bygge karnevalsfigurer som bæres på skuldrene av dansere.





Her går de ulike foreningene etter sine egne faner og danser og opptrer til musikk.

Denne foreningen ble dannet til ære for en som alltid ble møkka full!
Byen er på UNESCO sin verdensarvliste og er full av historiske bygninger og kirker.
Da Guggenheim Museet i New York skulle lage sin utstilling «Brazil Body and Soul»
https://www.guggenheim.org/exhibition/brazil-body-soul
Hentet de altertavlen fra Mosteiro de São Bento til New York i 2001.
Før den kunne sendes ble den restaurert, termitter ble gasset bort og bladgullet ble på nytt påført med 23 karat italiensk bladgull. Så ble hele altertavlen delt opp i 53 deler og fraktet til New York.
En utrolig operasjon.
Taket i koret var håndmal av lokale kunstnere

På vei videre fra kirken så vi en masse småboder bli rigget opp langs veien og plutselig bråstoppet guiden. Litt rød i toppen raste han ut av bilen og kjeftet og gestikulerte …
Vel inne i bilen kom forklaringen, det skulle være en lokal «liten» variant av karneval ut på ettermiddagen og derfor ble det satt opp salgsboder for mat og drikke overalt i området.
Han og konen skulle ha en egen salgsbod og nå, siden han var på jobb som guide, hadde noen «bare flyttet» bort hans bord og tatt plassen. Han skulle bruke ettermiddagen til å lage drinker for karneval var mye folk, trengsel og drikking!

Hele den guidete turen tok 2 timer og var en flott og nyttig tur, litt kommunikasjonsproblemer, han var vel ikke så stø i engelsk som han ga inntrykk av litt «godagmannøkseskaft» svar.

Da vi parkerte foran hotellet ble han plutselig litt tusenkunstner, han ville være taxi for oss, han ville guide oss til både lunsj og middag og lære oss brasiliansk mat, han ville guide oss til museer og gamlebyen i Recife …. det var ikke den ting han ikke kunne.
Vi fikk WhatsApp nummeret hans, «det er bare å ringe»

 

Må en gang til reklamere litt for dette stedet (Hotel 7 Colinas, Olinda, Brasil)
Det er en idyllisk hage midt inne i den historiske byen med gåavstand til «alt». Det er som en edens hage med blomster og trær, bassenger og lekeområde, flere koselige sittegrupper og masse skulpturer.
Nå er det tidlig på våren, fuglene bygger reder og frukttrærne blomstrer.
Stedet kan virke litt vedlikeholdslitt, men mye kan skyldes vinteren og regntidens «herjinger».
Her er det godt å være, men stedet trenger turister. Hvis man er i området er dette stedet å bo!

 

Vi har forflyttet oss til Recife og stranden!
Det siste resepsjonisten på hotellet i Olinda sa: «Her i Olinda er det helt trygt å gå i gatene, men i den bydelen Radisson Blue hotellet ligger må dere være litt forsiktige!»

Ja ja, hadde vi visst hvor deilig det var på Hotel 7 Colinas ville vi nok vært der noen dager til før vi forflyttet oss.
Nå er vi her!
Uberen kostet 40 brasilianere, fyren virket grei, men han kvekket ikke ett ord på turen!
Han fikk 5 i tips!

Fikk er rom i 17. etasje med utsikt over stranden og havet, hadde det ikke vært for at jorden er rund ville vi sett Africa på andre siden.
Hotellet har en spesiell form og når jeg ser innvendig ned til resepsjonen ser det slik ut
Vi tok en tur ut for å kjøpe vann og vin og øl, samt gå i banken for å skaffe litt lokal valuta.

Mens vi sto i banken og ventet på tur i minibanken kom denne i full fart og stoppet utenfor.
Døren bak førerhuset åpnet seg og ut kom en mann med skuddsikker vest og geværet hevet og fingeren på avtrekkeren.
Han stoppet rett utenfor bilen, så kom det en tilsvarende og gikk raskt mot bankens dør og sto med åpen dør til banken.
Så kom tredjemann med veske festet i armen med håndjern og god fart inn til bankens første hvelvdør. (1 m fra oss)
Kjapp opplåsing mens den ene vakten sto rett ved oss og skulte utover banklokalet.
Alle tre forsvant inn i hvelvet og låste etter seg, det hele tok sikkert ett minutt.
Artig å oppleve men jeg turte ikke ta bilde av gun-mannen som stirret meg inn i øynene!
Litt pinglete?

 

Ja .. i dag kom vi tett opp til sjøen og Atlanterhavet med fiskere og fersk fisk.
Selvsagt måtte jeg ha fisk til middag!

Var den fersk? Nei
Var den kortreist? Nei
Var den god? JA

Den var fra Stokmarknes! Klippfisk!

 

På onsdag ettermiddag var det karneval i Olinda, et lokalt «lite» karneval som samlet et mange tusen mennesker i de trange gatene. Det var helt sikkert godt over 10 000 som danset og sang, noen utkledd og noen ikke.
Alle gikk med drikke i hendene og i følge guiden vår ville det bli mange berusete i gatene utover kvelden.
Derfor hadde han og konen en salgsbod med øl og brennevin i et travelt gatekryss.

Det ble en lang ettermiddag hvor dansere med ulike figurer på skuldrene
… selvsagt med annen bekledning under dukken.
Dukken veier 18-20 kg og den bæres av vinnere av ulike konkurranser. De skal paradere og danse …

Karnevalet ble sagt å skulle starte kl 15 og vi troppet opp et sted resepsjonisten sa var et bra sted å stå. Det var salgsboder over alt, mat og masse drikke …

Vi stilte oss opp på et fortau med god oversikt og tett opp mot beskyttelse av 6 bevepnete politier.

I gaten fosset det på med folk i alle aldre og fasonger, det ble trangere og trangere. 17. mai på Karl Johan er glissent i forhold.

Der sto vi i nesten to timer og så på folkelivet og folkehavet, et yrende liv og en fantastisk opplevelse.
Selve paraden virket ikke til å starte ennå, men det ble så trangt av folk at vi knapt kunne bevege oss i noen retning.

Tanken på at kanskje 10% av de som trengte seg på var bærere av kinesisk flaggermus virus, gjorde at vi kom oss ut av folkehavet og vandret en runde i nabolaget hvor det var betydelig mindre folk, men fullt av salgsboder og åpne vindusbutikker som solgte drikke i store mengder.

Det var 26 grader og i tillegg fullt av folk så etter tre timer gikk vi tilbake til hotellet og bestilte en flaske kald hvitvin.

 

Klokken er litt over 12 og vi må trekke inn

 

Det er bra du er eit ansvarleg menneske og passar på væskebalansen! Tusen takk for at vi får bli med på tur og at du deler tankar om det som skjer rundt deg og elles andre innfall. Nyt livet på reisefot

 

473ml, hva slags mål er det? Det er jo hverken fugl eller fisk!
Brasilianske bryggerier må ha noe for seg .
Men den smakte vel godt?

 

473 ml = 1 US liquid pint = 16 oz. Er vel nest mest populære størrelse etter 12 oz på den siden av atlanteren.

 

Øl er godt!

 

Gammelt jungelord.

 

Skål

 

I går ettermiddag prominente vi bortover strandpromenaden, med stranden på høyre side og en enveiskjørt vei med 4 felt på vestre side. Og så er det toveiskjørt sykkelbane …
Det sykles og jogges i alle retninger, en må passe seg for å ikke gå i veien.
Midt på fortauet er det gjerne gravd et hull og der har de plantet noe greier, fruen kalte det «svigermors skarpe tunge», det er sikkert sant, for hun er lærer og kan per def. alt!
Det er en del badende og solende bortover langs stranden og flere lekeområder og treningsplasser og skateboard-ramper.
Disse blir i øyeblikket pusset opp istandsatt til våren og sommeren.
I følge en lokal dame på hotellet som nå er bosatt i Huston, gjorde pandemien at flere utenlandske flyselskaper har lagt ned sine ruter til REC og dermed mangler Recife mange tilreisende fordi det er vanskeligere å komme hit.
Det er jo varmt og endelig fant vi et lite vannhull ..

Artig å sitte å se på livet fra fortaugsbordet, en mann i engelsk fotballtrøye kom syklende med et stort aluminiumsbrett foran på sykkelen, ropte svært høyt til alle gjestene på restauranten. Så åpnet han brettet og gikk med sykkelen langs bordene og solgte noe «klissen» kake til flere.

Ute i veien gikk flere jenter med salgbrett på magen og solgte noe greier til bilene som kjørte forbi.
På hjørnet sto to gutter og vasket biler mens eierne spiste lunsj på restauranten, det så ut til at de gjorde en svært god jobb.
Ettermiddagen ble avsluttet med en spennende tenniskamp på TV hvor Casper Ruud til slutt gikk seirende ut. Tennis på TV har ikke vært så spennende siden Finn Søhol kommenterte på NRK!