AC91 GRU-YYZ Samme fly Samme sete Ny besetning … Vi kom litt sent inn i flyet fordi vi valgte å sitte lenge ved gate og måtte gå sammen med «alle de andre» i broen ned til flyet. Så kom mannen og spurte om hva vi ville ha til hovedrett til middag: fisk, ku, høne eller vegetar. Fisk sa vi begge i kor … Sorry, vi hadde 9 fisk og alle er bestilt, selv om dere sitter på første rad så kom dere for sent ombord! Det ble ku. Vel oppe i høyden ble det GT og champagne(??) , nei prosecco! Fruen som satt i 1G fikk champagne, til og med påfyll! Ja men, sa jeg til sjefsdamen, vi fikk jo champagne i samme fly fra Buenos Aires? Det er tomt sa damen! Nå er det bare prosecco! Jeg skulte bort på damen i 1G, som satt og koste seg med champis mens jeg satt med et glass dårlige italienske bobler. Så ble det mat, laks til forrett og ku til middag. Sammen med kuen ble det servert gresskarstuing … Maten var god … og til slutt kom ost og kjeks og cognac Da var det natt … litt lydbok og så sove. Alt gikk helt greit til vi kom til karibien og der herjet Fiona, tornadoen som har røsket opp i luftlagene i det siste. Mye humping og dårlig asfalt … lyset for setebeltet på og av og på og av … Dårlig med søvn og da jeg fikk øynene opp, så jeg på skjermen at vi hadde endret kurs og var «langt ute» i Atlanterhavet og var på vei inn mot Toronto fra øst omtrent ved New York. I sidesetet oppdaget jeg at fruen romsterte og lette høyt og lavt … Hun lette etter brillene sine som hadde forsvunnet under Fionas herjinger. Ikke lett å lete med dårlig fokus i øynene: «hadde trengt brillene nå når jeg skal lete …» Mobiltelefonen hadde også vært borte, men den ble fisket opp forsiktig etter ladeledningen. En flyvertinne hjalp til med lommelykt og hansker og smale hender …. Det er forresten utrolig mye skrot under setene, alt fra nøtter til tøfler … Men, brillene var og ble borte! Sjefsdamen kom og sa at hun hadde bedt om at det kom en tekniker ombord når vi landet i Toronto. Så var det frokost Omelett og pølser .. ja det var godt det også! Fruen spiste lite … «jeg kan jo ikke se hva det er!» Da vi landet i Toronto ble vi stående og vente på teknikeren, sa ha det til hele besetningen, tre sjåfører to med tre striper og en med fire og alle som hadde vært foran i bussen. Sjefsdamen løp ut for å finne teknikeren og etter en stund kom hun tilbake og sa vi måtte gå ut. Nå skulle tollerne gjennomgå flyet og da måtte det være helt tomt. Tror de var skikkelig grundig for det tok laaang tid, kanskje det var fordi flyet kom fra Sør-Amerika? Når de var ferdige var vi tre fra Air Canada Maintenance, to gatedamer og oss to … Ingen briller å finne før de begynte å demontere setet og under setet der motoren ligger, lå brillene hele og pene … … og fruen kunne nok en gang se sin blendende flotte mann.
Toronto-YYZ Etter landing i Toronto og lokalisering av briller var vi enige om at vi måtte finne et sted å finne roen før vi reiste inn til byen. Et «hull i veggen» fortalte at vi kunne gå gjennom til internasjonal avgang, der var vi helt alene med passkontroll, sikkerhetskontroll. Vannflasker ble funnet og vi brukte tid … det gikk bra fordi humøret var på plass både hos kontrollpersonellet og oss. Så var det rett i Air Canada Maple Leaf Lounge for litt frokost og dusj! Mat og kaffe og juice, alkoholkranene var stengt kl 8! Etter å ha etablert oss gikk vi til resepsjonen for å få nøkkel til dusjen, damen så på meg med store øyne og lurte på hva han raringen der mente?? Kollegaen reiste seg og kom ut til oss… «du skjønner, her i Canada tar vi covid på det største alvor! Dusjene har vært stengt siden mars 2020 og vi aner ikke når de åpner igjen.» Det falt jo inn i rekken, maskepåbud på alle Canadiske fly og alle offentlige bygninger! I følge sjefsjåføren fra EZE til GRU var det lovpålagt fra Canadiske myndigheter og ikke Air Canada. Et par timer etterpå tasset vi mot grensekontrollen og ut i Canada, mye greier for å komme ut, men betydelig enklere og raskere en sist jeg gikk ut samme veien. UP Express til Union Station, 25 min til sentrum, 6,20 $CAD for pensjonister. Fra Union Station er det skiltet lange korridorer til CN Tower og der var det jo selvfølgelig lang kø for å komme opp, Torontos største attraksjon. En gang verdens høyeste frittstående bygning, bygget av Canadas Jernbaneselskap for å vise verden at Canada kunne de også. På nedre nivå står dette tårnet @holmen , bygget i LEGO Utsikten fra toppen er formidabel På nivå 447 moh henger det en kjegle som viser bevegelsen i tårnet, da vi var der var det lite bevegelse i vinden, men tydelig å se. Som alle andre attraksjoner var det suvenirbutikk i utgangen og med barnebarn hjemme så røk det med noen dollar der også. Rett ved tårnet ligger de gamle lokomotivstallene som er omgjort til museum og lokomotiver, stasjoner, jernbanevogner, bryggeri, restauranter osv. Ishockey spillerne utenfor Scotia Arena var lite bevegelig … Union Station i Toronto er en staselig bygning ..
Vi måtte jo også en tur innom en av de mest berømte kirkene, og «gull kapellet» i Recife. I et Francikaner kloster https://en.m.wikipedia.org/wiki/Capela_Dourada Vi var alene i kapellet og en ung dame viste oss rundt på et litt stotrende engelsk, ved hjelp av fingre og spørsmål fra oss kom hele setningene og forklaringene på plass. Vi hadde en utrolig god opplevelse der inne
Buenos Aires For de fotball interesserte så besøkte vi River Plate sin stadion, hvor også landskamper spilles … og stadion til Boca Juniors. Boca Juniors har jeg sett live på Camp Nou i Barcelona mot FC Barcelona. Vår svært fotballinteresserte sønn, sportsjournalisten, gremmet seg høylytt over at vi ikke hadde sett fotballkamper når vi var i Buenos Aires: «Pappa, det var to svært avgjørende kamper når dere var der!! Hadde jeg vært med så hadde vi gått på begge! Så kunne vi spist kjøtt etterpå!»
AC 828 YYZ -CPH Vi hadde 15 timer i Toronto, fordelt på frokost i loungen, tur til by’n, ettermiddag i loungen …. og venting ved gate Streng prioritering hos Air Canada, men når de åpnet for gruppe 1 stormet det fra alle kanter og det ble anarkisme i køen. Her var nesten første gang vi hørte skandinavisk språk siden vi forlot Oslo 4. september. To unntak, brasilianske bareieren i Olinda som hadde vært gift og hadde barn i Sverige og litt prat i sikkerhetskontrollen på YYZ med mannskapet på SK948 til ARN. Plutselig var det kanskje noen som skjønte hva vi sa? Så var det ombord i denne B787-9, 6 år gammel og som tidligere nevnt, det er maskepåbud hos Air Canada myndighetsbestemt! Samme seter som tidligere 1D+1G Veldig greie gutter og jenter foran i dette flyet og da spesielt Direktøren (Service direktor), hun pratet med oss hver især og virket svært interessert. Ingen predeparture drink, men drikke så fort vi var oppe i passelig høyde over havet. Direktøren ga meg en troverdig forklaring på hvorfor de ikke hadde champagne ombord og hvorfor det rammet hele Air Canada. Leveransen av champagnen som står i menyen var forsinket og at de derfor måtte servere prosecco. Selvsagt en forklaring som er gått ut til alle ansatte, men det kan jo også handle om penger. Blekksprut til forrett … Blekkspruten var god, men blekksprut er ikke min store farvoritt. Ble kurert mot blekksprut i 1979 da norskekysten ble invadert av akkarsvermer og plutselig sto med 800 tonn i fiskemottaket! Etterpå var det Sea Bass (havabbor), fisken smakte utrolig godt og jeg måtte skryte av fisken til direktøren Fruen på min høyre side reiste seg over skilleveggen, dro ned munnbindet og ba meg smake på hennes fisk. Den smakte dårlig, gammel og på vei til å bli uspiselig. Hun ble tilbudt ny mat … Parsetene hos Air Canada kan knapt kalles parseter, det er fysisk skille mellom setene og det er en halvmeter vegg mellom setene. Så var det natt og flyet gikk til ro. Det går fint an å sove i de setene selv om fotbrønnen er litt trang. Da jeg våknet var vi snart hjemme Og det ble frokost, fruktfat og div. Rett før vi landet på CPH gikk direktøren rundt og takket hver av oss for turen og ønsket oss hjertelig velkommen tilbake til Air Canada
Ikke helt ferdig .. SK2864 CPH-BGO På CPH kom vi inn på C ?? langt ute og flyet til BGO gikk fra A27! Etter over 40 timers reise er det utrolig langt å gå, spesielt når vi har knapp tid til neste flys boardingtid. For de uinnvidde så er A27 nesten den nærmeste det går an å komme til København sentrum … Her ventet min første tur med SAS Link, en nesten 15 år gammel Embraer 190 som i over 14 år har tjent det britiske Flybe. Utvendig kan flyet se ut som der er nytt, ja det er jo nymalt etter at SAS overtok det i juli 2022. Men inni ser flyet ut som om det er 15 år gammelt, slitt og med knirkelyder som ikke er i et nytt fly. Rart at SAS vil fremstå med et slikt fly. Det rare var at all kommunikasjon inne foregikk på engelsk og sjåførene ikke på et tidspunkt henvendte seg til passasjerene. Damen foran i bussen viste ikke mye hjertelighet. Litt trøtt fikk jeg bare en Cola Uten, mens fruen tok erstatningen til polarull, den så ikke god ut. Landing i Bergen gikk greit og da ble båndet : «Velkommen til Bergen …..» avspilt på norsk. Bybanen hjem … takk for turen.
Takk for turen! Air Canada står på (den lange) listen over selskaper som skal testes ut. Er det noe poeng å reise til Recife? Eller kan man finne omtrent det samme i Syden?
Recife er da syden .. 8 grader sør for Ekvator! Jeg er veldig glad for å ha vært der, Olinda var en opplevelse i seg selv. Hvis jeg skulle reise dit igjen ville jeg valgt et hotell litt lenger sør for Recife (20-40 km). Der er det store hotellet med store bassengområdet og strender det er mulig å bade. Området der vi bodde, Boa Viagem har nydelige strender, men det bades nesten ikke pga fare for haiangrep. Brasil var en opplevelse, men alt virker «fattigslig» og slitt. Dårlig vedlikeholdte fortauer og bygg. Alle de store byggene langs stranden har bevoktning 24/7. Resepsjonisten i Olinda advarte oss om at Boa Viagem området ikke var trygt. Det finnes tryggere områder .., Buenos Aires var noe helt annet, der var det orden og ryddighet. Vi reiser mer en gjerne tilbake til Argentina og da kanskje også til feriebyen Mar del Plata sør for Buenos Aires hvis vi skal ha badeferie også. Når jeg skriver noe om trygghet, så husk at vi har vært på tur i store deler av verden, også i noen av verdens fattigste land og de største verdensbyer. Som sagt, jeg ville ikke vært foruten å reise til Brasil og Recife.
Det var da enda bra! Avreise REC om fire dager her Takk for flott reisebrev, artige beskrivelser og fine bilder, mye inspirasjon for fremtidig reising her!
På hotell betaler man ikke VAT med utenlandsk kort (men det er uansett bedre å betale pesos med VAT så slipper man unna den tullete valutakursen de har her). Det finnes noen veldig få butikker som tilbyr duty-free. Man må da få et skjema som man leverer på flyplassen sammen med kvittering. Får så tilbake VAT på kortet.
Det er reale avstander mellom "armene" på CPH, ja. Fra A til B pir er det ikke ille. Men om man må tvers gjennom hele bygget fra A eller B til CDEF (eller motsatt) er det en ganske lang walk inne i hovedterminalen. Alle flights fra utenfor Schengen-området er på CDEF enden av terminalen, så årsaken til at du kom inn der var nok nettopp det at du skulle gjennom passkontroll.
Dette vet jeg da svært godt! Jeg har hatt CPH som min transittflyplass siden SAS hadde flyruter til Afrika (DAR) på begynnelsen av 1980-tallet Transitt både til Europa, Asia, Afrika og Amerika .. I perioder var jeg på CPH 4-5 ggr i uken og jeg hadde CPH som min «nærbutikk» ..
Tusen Takk for at jeg fikk være med på turen via dette reisebrevet Virker som herr og fru Eddie har kost seg på tur! Gøy å se at dere fulgte litt av våre fotspor i Buenos Aires.
Igjen takk for at du tar oss med på tur, @Eddie47! Både opplevingar, tankar og små stikk i den eine eller andre retningen blir levert med eit lunt glimt i auga. Ein fryd å lesa! Ta oss gjerne med på tur neste gong du skal på farta!
