Hei folkens, Etter å ha hørt bonusjagende kolleger diskutere fine flyturer på business og første klasse kjøpt for poeng og en god start på reisen i diverse lounger, ble jeg litt fristet selv, og begynte derfor å spørre de erfarne bonusjegerne, og etter å ha gjort noen vurderinger, bestemte jeg meg for å hoppe på karusellen jeg også. Sas MC og Sas Amex Elite er anskaffet, Rema er byttet ut med Kiwi, trippeltrumfdager brukes til storhandel, men så var det jakten på det gyldne kortet da. Siden jeg først kom i gang i august 2019, og min opptjeningsperiode hos Sas stopper 29.2.20, sa det seg selv at jeg ikke ville klare å få kortet uten å måtte ut og reise. Min kollega Gabface, som er en erfaren bonusjeger, tipset meg om å sjekke TAP sine flyvninger, siden de også er i Star Alliance, og en tur med dem ville gi meg nok grunnpoeng til at målet om kortet ble nådd i år. Hjemmesiden til TAP ble sjekket, og etter at feriesøknaden var godkjent på jobb, ble billettene bestilt. Reisemålet ble New York, et passende reisemål, siden jeg nå er nyskilt og sist var i NYC på bryllupsreise. Kalenderen forteller meg at jeg i år har jubileumsår, så derfor bestemte jeg meg for å ta det helt ut, og bestilte business-billetter, eller Executive som TAP kaller det. Reiseruten ble TP763 Oslo-Lisboa, en time layover, før det var ombord i rute TP209 fra Lisboa til JFK. Den ene timen layover bekymret meg nok til at jeg tok kontakt med TAP før bestilling for å være sikker på at dette var nok, noe de bekreftet og fulgte opp med å si at dersom jeg ikke rakk det, var det TAP sitt problem. Betrygget av dette, ble billettene kjøpt og betalt (med Sas MC for noen ekstra bonuspoeng) og så var det bare å glede seg til å reise. Avreise var søndag 2. februar, valgt både på grunn av når det passet med fri, og fordi det nettopp på denne turen var bare en time layover. Siden jeg bor utenfor Oslo, valgte jeg bil inn til min leide parkeringsplass og lokaltoget fra Oslo S til Gardermoen, en løsning som bare tar 1 min lenger enn flytoget til en litt lavere pris. Vel framme på Gardermoen var det ingen kø i innsjekkingsskranken så jeg fikk sjekket inn på 2 minutter. Kofferten ble merket med både priority og short connection tag fra TAP, noe jeg ikke hadde sett før. Men med begge boardingkortene i hånden, kofferten ferdig sjekket gjennom og godt humør, satt jeg kursen for sikkerhetssjekken. Fast track er inkludert i billetten, men var unødvendig denne formiddagen, fordi det var ingen kø, og jeg som liker å se på meg selv som erfaren reisende, ble denne gangen den som skapte kø siden jeg hadde ny backpack og litt kaos i hodet etter bare 4 timer søvn natten før. Men totalt tid på 3 minutter i sikkerhetssjekken er helt innenfor, og vel gjennom satt jeg kursen for loungen. Dog prøvde jeg gå på SAS fast track først, men der ble billetten avvist. Mulig jeg måtte gått opp til andre enden, og prøvd den vanlige fast track'en, men med null kø så jeg ikke poenget. Siden det i skrivende stund mangler 350 poeng på tilgangen til gullstua, og jeg tidligere hadde besøkt SAS loungen, bestemte jeg meg for å prøve OSL loungen denne gangen. Noe jeg angret på. Jeg syns den var dårligere enn Sas sin lounge, og siden de fleste her inne er mer erfaren med lounger bruker jeg ikke mer tid på den, enn å si at jeg fikk noen mikroøl fra tappetårnet og rappet med meg 5 pepperkaker på vei mot gate D5. Vel framme på gate etter et kort besøk på tax-free, tok det bare 2 minutter fra jeg ankom til de begynte boarding for barnefamilier og de med priority boarding. Jeg kom meg raskt gjennom billettkontrollen og begynte å gå nedover broa mot flyet, og da kom den ene av to nedturer på denne reisen. Broen var sperret nederst, slik at den sakte men sikkert ble fyllt opp av folk, og siden solen for en gangs skyld gledet oss med sitt besøk, ble brua etter hvert ganske varm å stå i. Etter mellom 5 og 10 minutters venting slapp vi omsider inn på flyet. Med sete 2F var jeg raskt på plass i mitt sete, og kunne deretter se resten av passasjerene toge forbi på vei til sine seter. Siden jeg følte at jeg hadde hele flyet i ryggen når jeg skulle sette meg, fikk jeg ikke rotet meg til å ta bilder av setene. Men det var tydelig at dette var et helt nytt fly. Stolene var trukket i noe som så ut som grått skinn, grei komfort, uten at man ble svett i hekken av å sitte lenge. Justerbar nakkestøtte har jeg aldri opplevd før, men det var en positiv erfaring. Det var strømuttak mellom setene, og dette er det første flyet jeg har vært på som har holder for nettbrett. Veldig praktisk, og fin høyde på holderen, slik at man slipper sitte på seg kink i nakken når man skal se en film. Avgang var helt presis, og kort tid etter avgang fikk vi tilbud om et glass med bobler og litt nøtter, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Flyet, en A320neo, hadde 3+3 oppsett, med sperret midtsete, slik at til tross for at forreste del var full, var det god plass til en liten kar på 177 cm. Etter at det ble lov til å lene seteryggen litt bakover, gjorde jeg nettopp det og må ha duppet av litt, for når jeg kom til meg selv var det rett før mat ble servert. Sidemannen hadde vært hyggelig nok til å ta i mot menyen. Valget stod i utgangspunktet mellom kalv og pasta, men på grunn av en merkelig serveringsrutine, var det kun pasta igjen. Maten var varm nok, og helt ok, og siden jeg var så godt i gang med bobler, valgte jeg det til maten også, noe som fungerte helt glimrende. Boblene var en Cabriz Espumante Brut, en helt ok cava. Etter at betjeningen hadde ryddet opp etter maten, kom fest setebeltet lyset på, og vi fikk melding om at det var fare for turbulens. Dette første også til at kabinbesetningen satt seg ned og der ble de stort sett sittende til vi nærmet oss Lisboa. Rett før landing kom de gjennom kabinen og fortalte oss hvilken gate vi ville finne neste fly på. Siden den korte layover'en fortsatt bekymret meg litt, spurte jeg om de visste hvor vi kom inn på terminalen, og fikk til svar at det visste de aldri. Av og til endte de på gate og andre ganger på tarmac med buss inn til terminalen. Landingen gikk smertefritt og var på rute, og jeg skjønte raskt ut i fra hvordan vi takset at dette gikk mot tarmac, og jeg fikk helt rett. Vi ble parkert et stykke fra terminalen, og det var busser som stod og ventet på oss rett nedenfor flytrappen. Det å få et kort glimt av 20 varmegrader på kroppen var deilig, men nå jeg ble stående og vente inne på bussen i nesten ett kvarter med sola i ryggen, og en portugisisk kjeftsmelle som på død og liv skulle krangle med en flyplassansatt, da steg bekymringen igjen. Bussen ble omsider satt i bevegelse og etter noe som ble opplevd som en uguidet tur rundt hele flyplassen, endte vi til slutt i bunnen av en trapp. Med litt kreativ kø-sniking, og bruk av trapp i stedet for rulletrapp, var jeg en av de første som kom opp og inn i terminalen. Der stod det noen bakkemanskaper som fortalte hvilken vei jeg skulle gå, noe som gjorde hele transferprosessen rask og enkel. Noen minutter venting i passkontrollen, før det var bare å rusle ut til gate 44. En ganske lang gåtur, men fra landing og til jeg var på gate tok det ca 30 minutter. På vei til gate var det et lite tax-free område og noen få kafeer, men siden min tid var knapp, gikk jeg direkte til gate. Det eneste jeg fikk tatt bilde av var en butikk som solgte det jeg oppfattet som hermetiske sardiner, og kun det, i enorme mengder. Og om noen som har orket å lese så langt, kan gi meg et godt tips på hvordan jeg lett lager del 2 av dette reisebrevet, så kommer det i morgen, fulgt av en del 3 om oppholdet i NYC, om folk vil ha det da.
Kruttsterk debut. Nå er det en stund siden jeg har laget reisebrev, men bruker bare eksporter-funksjonen fra bilder på MAC til en egnet størrelse, og så kopierer jeg de inn. Går fort og gæli. Ser frem til å lese del 2 og del 3. Aldri feil med beretninger om NYC
Morsomt å lese andres opplevelse av samme turen jeg akkurat har gjennomført. Gleder meg til fortsettelsen din!
Velkommen til galskapen, og takk for deling! Får meir og meir lyst til å teste TAP til NY. Må berre trenge grunnpoenga fyrst! Men 1/3 starter ny periode, og så lang er det mangler 40 000 poeng om eg skal gå for diamant! Edit: og ja, me vil ha meir. Hør også på Holmen!
God tur!! Artig med nye medlemmer som deltar aktivt. Her inne kommer du til å få det mye gøy og finne mye kunnskap samt at du selv deler kunnskap!! Kanon
Flott reisebrev! Gleder meg til resten. Fint om du får med litt fra NY også. Skal dit om drøye 14 dager og gøy å se hva andre finner på
Er også en av de som vurderer denne turen i løpet av året, og er derfor som så mange andre glad for at du deler.
Tusen takk for gode tilbakemeldinger, det var veldig hyggelig. Så som ønsket, om jeg har fått dette til riktig, er del to av reisebrevet. Vel framme på gate, var det masse folk som allerede stod i kø. Heldigvis stod det et litt diskret skilt med Premium Boarding, så jeg spurte karen som stod på andre siden av sperringen om dette var noe jeg kunne bruke, og fikk bekreftende svar, og ble sluppet gjennom sperringen. Deretter var det noen kjappe spørsmål, og siden jeg reiser med ESTA-visa, ble det festet et lite klistermerke på passet før jeg ble sendt videre til Premium Boarding-køen. Der var innslippet allerede i gang, så hele prosessen på gate tok under 5 minutter fra jeg ankom til jeg var inne i flyet. Som tidligere nevnt er dette min aller første reise på business, og jeg ble avslørt rimelig raskt av damen som hadde setet bak meg, når jeg før jeg satt meg fikk knipset noen raske bilder av setet. TAP bruker A330neo på disse flygningene, er helt nytt fly. TAP har 1+2+1 konfigurasjon i kabinen, og midtsetene er litt offline i forhold til vindussetene, slik at man føler man har en grad av privatliv. Jeg hadde valgt sete 5K, vindussete på høyre side, hvor stolen var vendt bort fra midtgangen, med bord og lagringsplass mellom stolen og midtgangen. Pute og dyne lå allerede på stolen og ventet sammen med et lite comfort kit. Comfort kit'et var ganske innholdsrikt, med tannbørste, tannkrem, kam, bodylotion, lip balm, sokker i TAP sine farger, penn, dere ser jo selv på bildet. Jeg var frekk nok til å ta med meg comfort kit'et når jeg forlot flyet, og var veldig glad for det i ettertid. Jeg var veldig imponert over setet og fikk prøvd det i stort sett alle stillinger under flyturen, inkludert som seng. Jeg syntes komforten var god, og trikset når man skulle sove var å ikke kjøre setet helt ned, men stoppe rett før, da ble det litt bedre plass. Men for meg som var trøtt etter middag, var dette helt greit å sove på. Heller ikke noe å si på benplassen for en stutt kar som meg. Jeg hadde knapt rukket å komme meg på plass i setet før jeg fikk tilbud om et glass med vann, juice eller bobler. Siden damen på andre siden av midtgangen hadde tatt en av hver, spurte jeg pent om å få et glass juice og et glass bobler, noe jeg også fikk. Sippende til boblene begynte jeg å utforske setet mitt med alt tilhørende moro. Hvert sete har sin egen skjerm på ca 12 ", som kan svinges ut fra stolryggen foran. Under skjermen er det også gjemt et lite bord, som kan svinges ut. Bordet er akkurat lavt nok til at glass ikke kommer i veien for skjermen. Det var et godt utvalg av både nye og gamle filmer, samt masse serier og spill tilgjengelig, men jeg nøyde meg med å se to filmer. Det var også et lite lagringsrom ved siden av setet hvor det hang støydempende hodetelefoner. Disse var kablet, og måtte plugges inn nede foran setet. Ved siden av dette rommet hang også game-controlleren. Denne ble ikke prøvd på denne turen, men kanskje på returen. Etter påfyll av bobler nærmet det seg mat. Jeg hadde på forhånd valgt pasta som hovedrett på denne turen, men siden jeg allerede hadde fått en pastarett, så spurte jeg om det var mulig å bytte. Flyverten klarte å fikse det, og det ble kalvestuing i stedet for pasta til hovedrett. Maten startet med litt gresskarsuppe, og en liten tallerken røkelaks. Tilbud om to forskjellige typer brød til forretten fikk jeg også, men droppet brød siden det var mer godt i vente. Både suppe og laks smakte fortreffelig, denne gangen valgte jeg en hvitvin som følge, en Portal Da Calcada, laget på Alvarinho-druen. Vinen var passe kald, frisk og god, og passet godt til maten. Det ble også tid til et påfyll av vin før forretten var fortært. Hovedretten ble en skuffelse. Maten var ikke helt varm, og kjøttet var tørt, gulroten overkokt, og stuingen tørr. Dette ble en nedtur, men siden flyverten nå hadde skjønt at jeg interesserer meg litt for vin, så fikk jeg ett glass av hver rødvin han hadde, så det hjalp godt til for å få spist maten. For de som lurer, var det en Sao Sebastiao Reserva og en Vale de Cavalos. Personlig liker jeg litt tunge rødviner, så disse ble litt kjedelig for min del, akkurat som hovedretten. Til dessert stod valget mellom iskrem, ostetallerken eller fersk frukt. Jeg gikk for osten, og valgte å prøve en muskatelvin til osten. Vinen var en Casa Ermelinda Freitas, som forsåvidt stod godt til osten, men var litt for søt for min smak. Osten var nydelig, det samme var det jeg tror var fikensyltetøy, så kombinasjonen var helt fortreffelig. Etter middag vanket det nok et glass med bobler mens jeg så på film. På grunn av turbulens, som til tider var ganske heftig, ble det litt stopp i serveringen, uten at det var noe problem. Jeg fikk sett to filmer, før jeg prøvde sengen, og sov godt til jeg våknet rett før siste servering. Et lite måltid med fersk frukt, ost, og to typer kjøtt med tilhørende godt brød gjorde susen og jeg var god og mett når vi startet innflygningen mot JFK. Og siden noen er spent på menyen, så kommer den her. Under hele turen i A330neo var det ganske dempet kabinbelysning. Jeg fant dette veldig behagelig, og det var såpass dempet at det ikke var noe problem å sove uten å bruke sovemasken. Innflygningen til JFK var problemfri, og etter å ha taxet fram til gate, fikk vi som satt foran forlate flyet først. Jeg prøvde meg på å bruke automaten for å redusere tiden i passkontrollen, men noe gikk galt, så det ble noen få minutter venting, før en hyggelig dame ønsket meg velkommen til USA og sendte meg videre til bagasjebåndet. Her kom dagens andre nedtur. Jeg fikk ganske raskt bange anelser når jeg så annen prioritert bagasje komme på båndet, deretter all annen bagasje, foruten min. For å gjøre historien kort, min koffert var ikke med flyet, og ble levert på hotellet halvannet døgn senere. Det medførte selvfølgelig litt panikkshopping på forsikringsselskapets regning, men mer om det senere. Jeg hadde før avreise bestilt henting med bil fra Carmel car service. Jeg hadde spandert på meg en såkalt luxury car, som skulle være en litt finere sedan. Etter å ha gjort ferdig all registrering for å få bagasjen til hotellet, ringte jeg Carmel og fikk beskjed om at bilen ville være der om noen minutter. Kort tid etter kom også en sms med bekreftelse som fortalte meg at det kom en sort Avalon (som om jeg visste hva det var) med internt nummer 2056. Jeg stod der og ventet i det som føltes som en evighet og så på det totale kaoset utenfor med bilførere som gjorde akkurat som de ville. Jeg må innrømme at jeg ventet en litt stor amerikansk bil som skulle hente meg, så når det kom en Toyota Avalon, som jeg ville sammelignet med en Toyota Camry omtrent, med skilt holdt ut av vinduet, var jeg kjapp til å komme meg inn i bilen og ble kjørt til hotellet. Sjåføren var ikke akkurat av den pratsomme typen, og kjørte såpass hardt at jeg nesten ble lett bilsyk, men amerikansk trafikk er noe for seg selv, så etter en liten halvtime var jeg fremme ved hotellet. Og mer om det kommer i del 3 om jeg har gjort dette rett
Hei du Skal prøve å få med noen av mine opplevelser i del 3. Må bare finne ut om jeg bør starte den som egen tråd, eller bare fortsette videre her.
Tusen takk for hyggelige ord, del 2 er ute nå. Jeg ser at bonuspoengene for turen til NYC var lagt til dagen etter ankomst, totalt 3600+6800= 10 400 grunnpoeng. Blir vel omtrent det samme på returen også
Fortsett her, det er mest ryddig. Hvordan var prisen på Carmel car service? Skal til NYC i september, og må planlegge litt.
