Denver er en merkelig flyplass. Ikke fordi den hedrer native americans, men måten hele terminalen er konstruert. Men det kan jeg komme tilbake til en annen gang. BA 218 DEN til LHR har avgangstid kl 1745. Jeg ankom flyplassen kl 1300 og var overrasket over at check-in alt var åpent. Det var ingen kø i Emerald skranken og gutten som raskt sjekket meg inn fortalte at de brukte å åpne kl 1200. Han pekte meg i retning av concourse A, og fortsatte jeg rett frem ville jeg finne American Airlines Admiral Lounge. Ikke uventet var den helt ordinær, med gratis børst for Emerald. Men det som kanskje var en liten overraskelse var at den var så å si tom, denne tirsdagen før thanksgiving. 4 timer med MAC’n på fanget og noe i glasset går fort. Boarding startet 1700 og i 2. etasje på denne Boing 747 var det ledig 6 av de 20 setene. Jeg hadde stjerne sete 62K, med fri tilgang til midtgangen. Selv om setene er smale, er det fine med disse vindus setene er at det er flust med oppbevaringsplass, og har du spist mye flaggstangfrø i oppveksten, møter sålene likevel ikke en vegg. Menyen var ny fra jeg reiste over. Jeg bruker å velge fisk til hoved rett, og særlig når det er laks. Men siden kjøttretten nå ikke var British beef, men Grilled fillet of beef with haricot vert, tenkte jeg at; har de latt den slitne kviga som som de bruker å servere fått fri?? Kjøttet var utmerket! Og selv lakseinvestoren i meg var fornøyd med avvekslingen. Det ble slurpet innpå Champagne de Castelnau Brut Rosé, for de som måtte lure på det. En halv kopp kaffe, Baileys, og en vodka ginger ale rant ned sammen med en bit sjokoladekake og slutten av en ganske morsom film jeg ikke husker navnet på. Deretter ble det mørkt. Jeg ble vekket av vertinnen en halv time før landing med spørsmål om frokost. Noe jeg takket nei til. Det var bare en tur på do så var den vel åtte timer lange flyturen unnagjort. Neste tur er om ikke lenge, samme selskap, samme flytype og samme sete, men denne gangen til Las Vegas.
