Jeg er enig, hadde ventet meg mer. Opplevde jo stadig vekk att bilister stoppet for oss i gangfelt feks. Men ikke alltid....
Før vi forlater Mexico City helt vil jeg nevne to spisesteder til. El Cardenal, et mer typisk Mexikansk tradisjonelt spisested, nær det historiske sentrum, med stor spisesal og riktig så god mat og service. Og det mye mer funky Maximot Bistrot, liggende i hipster Condensa. Spisestedet er som et moderne upscale brasseri og er drevet av en tidligere kokk fra Pujol. Til dette måltidet hadde jeg lagt telefonen i lommen, så det blir med en instendig oppfordring om at er dere i byen, så er dette et sted å gå og bestille den store menyen. Moderne Fransk og Mexikansk god forening, og bedre og roligere stemning og service en hos «mor» restauranten. Anbefales.
Hoteller i Mexico Hotell Geneve i Mexico City ja. Sikkert en storhet for 100 år siden. Mørkt treverk og en tilbaktrukket inngang. Alle ansatte i uniformer de har jobbet i i 100 år. Service som er der men som ikke sitter helt. Alt er litt sliten. Lever på sin forums storhet. Voksne mexikanske par og asiatiske turister er de vanligste gjestene. Et artig sted, med evig dype plysstoler og en frokostsal med eviggrønn vegg, kanarifugler og egen eggestasjon. Ut fra beliggelse mener jeg vi fikk en god pris når vi betalte 250kr for å sjekke inn kl 05. Om det er et hotell jeg vil anbefale, nei det tror jeg ikke. La Aurora i Valalodid. Nei, anbefales ikke. Her var det billig som var ordet. Og det var billig. Rent pent og med svømmebasseng og boblebad på taket. Men ellers ganske stusselig. Hotel Kaab Tulum. En nyoppusset utgave av hotellet du bodde på Kanariøyene en gang. Nå med hvitt og treverk. Med store rom, gode senger og blandingen av helt standard, kjølig skandinavisk og Mexikansk. Uten farvene. Lite men rent og pent pool og spiseområde som serverer god mat med et smil. Her likte vi oss. Hadde egentlig planlagt et billigere rom, men med en pris som sank ble plutselig dette hotellet aktuelt. Vi trivdes godt. Ligger et par kvartaler nord for stripa i Tulum. Du går alle steder, men bor ikke rett i bråket. I Toronto var vi booket inn på Radisson Admiral, fram til ganske nylig, etter tips fra forum. Grand Hotel and Suites turde ikke holde prisen og satte den ned, så vi gikk for rom med frokost og ble lurt inn av et stort badebasseng og gym. Boblebad på taket var det også, uten at vi fikk brukt dem. Riktig nok endte vi med å reise innom Radisson på veien, siden jeg ikke husket at vi hadde byttet hotell, og de var jo litt overrasket kl 0230. Men sånn kan det gå. På Grand fikk vi en liten leilighet i 16 etasje. Kjøkken, ikke helt nytt, og Nord-Amerikansk i stilen, men fantastisk god seng og puter. Deilig frokost, med bacon men uten Kanadisk, sådan. Kan absolutt anbefale et besøk om prisen er god
La Aurora, med bad både inn og på taket. Kaab Tulum med badebasen du faktisk ville bruke. 70 talls stilig utenpå Når selv nøkkelholderen er historisk på hotellet du bor på......
I dagene som fulgte besøkte vi Chichen Itza. En mayaby som ble delvis restaurert, da den ble «oppdaget». En stor attraksjon med mye mennesker, og flere av byggene en har sett i reklame og annet.
Vi dro til en cenoten Oxman og kjente på vannet og så på dette fenomenet med grottehull ned i bakken fylte av vann.
Den eldre og skal vi tro guidenes historier en mindre blodig kultur i ruinbyen Coba. Fin gåtur inn til honnringudens tempel og en ganske spektakulær klatring opp på en bratt ruinhaug midt i den grønne jungelen.
CUN-YYZ AC1813 | Fly Boeing 767-300 1K og 1H Flys av AirCanda Rouge Denne ferien har vel strengt tatt vært preget av litt dårlig microstyring på oppmøte og dette med å ta med ting videre på ferie. Så vi møtte like godt et døgn for tidlig opp til flyvningen til Toronto. Jaja, på flyplassen var det krise, med kansellert fly. Og ganske mye styr før noen fant ut av vi slettes ikke skulle fly uansett, og at vi hadde fine seter et døgn senere. Snille folk hos Europcar, gav oss en ny bil, denne gangen av type helt forferdelig og amerikansk men med automatgear. Men med bedre fjæring og motor. Hotellet i Tulum smilte også og ønsket oss velkommen tilbake for en natt til, knappe 12 timer etter at vi hadde sjekket ut. Greit det. Dagen hadde uansett blitt brukt til å sole og slappe av på stranden. Så på denne måten fikk vi to siste kvelder i Mexico. Vi rakk jo en tur ut etter bilturen til Cancun. Så ble det pakket i bilen igjen, og vi tok en full dags stopp i Playa del Carmen og solte litt mer, eller lå i skyggen og smakte på noe godt å drikke. Dagens vanskeligste var å parkere. Ikke ville automatene ta utenlandske kort, og ikke hadde vi småpenger. Vi endte med å betale litt ekstra og stå parkert på et kjøpesenter i stedet. På Cancun Internasjonale flyplass terminal 3 der Air Canada Rouge flyr fra finnes det en PriorityPass kontrakt Lounge. Jeg hadde notert meg at vi skulle komme inn med AC + Gold *A status. Den gang ei. Mitt PriorityPass er forbedret bort av Amex. Så vi valgte heller å slappe litt av i terminalen vi. Med kansellert fly døgnet før, og flere forsinkete flyinger, var det fulle fly og tilgang til trampeklapp når crew til de to flyvningene som gikk samtidig kom. Kaotisk boarding der mange passasjerer ble ropt opp og endel rot med seter. Men sånn er det når ting går galt. Kort oppsummert var dette en dårlig versjon av SAS+. Ungdommelig, crew som ikke var så tilstedeværende. To ansatte til en kabin som kan ta 24 biz passasjerer. Vi var 14 ombord. Setene var dårligere utgaver av det Norwegian og SAS presenterer i + klassen, på longhaul. Men for all del bedre en det en får på en 3 timers flight ut fra OSL. Lite justeringsmuligheter på sete. Ikke så mye mulighet til å vippe bakover og ingen fotstøtte. Vi fikk vann og meny før avgang. Bobler fantes ombord, men kun for salg bak i flyet. Det ble utdelt dårlige høretelefoner og nye iPads med ganske begrenset innhold. Det var wifi ombord, men alle må betale. Vi fikk et raskt måltid, og et glass drikke, kaffe eller te ble ikke tilbudt, og så forsvant crew sånn halvveis i ryddingen. Ringte på endel ganger, uten å få noe respons. Men fikk et smil da jeg måtte på toalettet og spurte hvordan det gikk med hvitvinene jeg hadde bedt om. Noe drikkemeny fantes heller ikke ombord. Greit det, som transportetappe. Men dette er mye nærmere en +klasse en det en kan forvente av noe som heter C.
Lykkelig uvitende..... Så lenge det er påbudt, så er det bare hå handle noe morsomt. Småskala, bla bla, røyksmak, bla bla, typisk agave, bla bla. Hodepine. Helt sikkert. Etter smaksprøve nr 6 på mescalstanden ble jeg overbevist om at denne var best..... Kom oss ombord etter første barnefamilie. Meny og vann ja. Og Mac og litt skriving.... Bare vann, led forferdelig under alle forberedelsene til avgang.... Dermed ble det ikke noe live oppdatering på dere = gjerrig på tur.... Det kom noe, etterhvert da.... Lager av typen fæl.... Et brett service... Its hard du be a reisemann....
Synd dere fikk en dårlig opplevelse med Air Canada Rouge. Vi opplevde det helt motsatte, god mat og god service hele veien til Toronto. Alltid tilstedeværende CC, smilende og tjenestevillig, og ikke minst, vi fikk alt vi hadde behov for. Vi hadde seterad 2 fordi SeatGuru sa det var dårlig benplass på rad 1
Sånn er det vel for alle i blant. Glad for at jeg har fløyet, og det førte til en fin Torontotur og AirCanada videre til London
Tiden i Toronto kan oppsummeres greit. Sjekke inn alt for sent, sove til frokost nesten stengte. Også sove mer. Fikk late check out og utnyttet den. Sjekket ut og tok et par timer i treningssenteret med badstu osv. Gikk på nærmeste mall og kjøpte inn litt av det som en trenger fra Nord-Amerika, før en Uber tok oss ut til flyplassen.
YYZ-LHR AC848 777-300ER 1G og 1D Air Canada har egen premier Check-inn på første dør av terminal 1. Det gikk ukomplisert i og med at vi var sjekket inn fra før. Litt gangvei bort til E gates som er langdistanse gatene og egen Fast track for *A gull og AC biz. Kaos i sikkerhet der boksene hadde veltet! inne i maskinen, vi fikk byttet maskin etter litt tid. Flasken med Mescal som var med i håndbagasjen fikk ny pose, og så bar det i Maple Leaf Lounge, siden vi gikk glipp av Siganture Lounge denne gangen. Den ryktes vel å tangere Polaris, og er nok verdt et besøk eller to. Men inngang er kun for betalte $$ billetter og ikke noe *A gold som hjelp heller. Maple Leaf er absolutt et hakk opp fra SAS på OSL. Kanskje som United sine lounger i Asia. Et hakk opp fra Air Canada feks på Frankffurt. Fire øl på tap. Godt utvalg av vin og sprit, men jeg fant ikke bobler. Tre varmretter, kylling, fisk og vegetar. To supper og fire salater og et utvalg snacks inkludert edamamebønner som funket fint til en selvtappet Guinness. For de som liker sånt. Til gate ankom vi minutter før boarding startet. Fire grupper med egne rekker og ikke så mange i gruppe 1 denne gangen. En enslig reisene fikk et illebefinnende og gikk i bakken i det vi annkom, så jeg brukte litt tid med ham og supervisor i gaten til det kom paramedics. Dermed ble vi litt forsinket ettersom bagasjen hans måtte lastes av. Så ankom jeg da som sistemann, kun med t skjorte og boardingpass i en full kabin og sete 1G. Midtsetet og rad en var booket tidlig, siden de nå var tilgjengelige. Vi fikk menyer, inkludert frokostkort og drikke før avgang. Juice, vann og en enklere Cava jeg aIdri helt fikk navnet på. I setet lå det sengesett og en deilig stor pute. Toalettsaker og headseat av ukjent kvalitet lå også klart. Toalettmappens innhold ser helt standard ut. Reisfølget var i storhumør etter vinsmaking i Maple Leaf, og skravlet, helt utypisk i vei med alt og alle.
Setet. Vi satt på rad 1, midtsetene der fotbrønnen ser ut til å være noe videre og dypere en på de andre setene. Her er det god plass. Dette er herringbone, og min første smak av denne setetypen. Mellom oss er det en skillevegg som ikke kan beveges og endel avstand, vi kan prate sammen, men veggen er ikke høy nok til å fjerne en ukjent reisende. Jeg ville absolutt valg vindussete om jeg reiste alene. Der er alle seter like. Setene har noe beskyttelse rundt. Jeg ser som sagt nabo og hoder som stikker opp men kan ikke se noe til passasjerer på vindusrekken i og med at setene er noe forskjøvet i forhold til hverandre. Foran oss er det en stor boks som er lav, mens vindusetene har et skap som tar mere plass. Det høyre armlenet mot midtgang kan justeres, det mot oppbevaringsområdet står fast. Setet virker marginalt bredere en hos Turkish sin Dreamliner konfigurasjon når jeg sitter, men litt smalere en hos SAS C. Det er godt å mykt, nesten litt boblete. Jeg må strekke bena for å nå ottomanen når jeg sitter oppe. Foran meg er det en stor klar touch skjerm som ikke kan justeres, men som er responsiv. Og det som ser ut som et helt standard utvalg av underholdning. Under skjermen sånn som hos Turkish kommer det ut et bord. Men her ser det ikke ut som bordet kan dyttes helt inn. Det er foldet sånn at når jeg trekker bordet ut kan det også justeres litt i høyde. Og så brettes ut til dobbelt størrelse når jeg skal spise. Her kommer jeg fint inn og ut av setet under et måltid, i motsetning til Turkish. Bordet virker stabilt når jeg sitter og skriver på det. Det er plass til lagring under begge armlener og en holder som tar feks pc og magasiner er plassert nede foran setet. Til venstre for meg, mot skillevegg er det en stor flate med rikelig plass. Her er det en skuff eller luke med god plass til ting og tang, samt kontroll til skjermen og lademuligheter for Strøm, USB og uttak for lyd. For jeg har sovet vi jeg si at dette er et sete jeg liker. Vi har kontakt, uten å sitte oppå hverandre. og det virker til å være plass til en mann som er for lang og veier for mye. Da kjører vi en Insidflyer liv update : Herregud så mye benplass! Jeg måtte sjekke og kjørte ned til sengeposisjon. Jeg kan ikke føle noen vegger i fothulen eller kontakt med hode eller nakke mot veggene i setet. Kan krype litt ned i setet og uansett ha litt plass. Nice! Vi er 40 min «forsinket» opp i luften i forhold til avgang fra gate. Og etter noen minutter er serveringen av drinker i gang. Kort flyvning og en god del passasjerer har allerede krøpet ned i sengene sine. Jeg får en mild og spicy bloody mary og Laurent - Perrier. Siden det nå er drikkepress på forum på dette boblegreiene. Joda, den er god den altså. Eller grei, eller noe sånt. Varme blandede nøtter smaker også godt til. Og reisefølget skåler med en GT og smiler videre.
Mat : Menyen ser fristende ut, men kan vel kalles begrenset. Dette er en flight på rett over 6 timer, men det kunne kanskje vært et valg til forrett også? eller? Faktisk har Air Canada tilbud om dine on demand. Dvs, si fra så setter de av mat og serverer deg når det passer for deg. Ikke dårlig…… Forrett og salat og et slapt stykke hvitløksbrød kom på fat. Sammen med en fantastisk Riseling fra Niagara området. Fet og floral og syresterk med sødme under. Likte den veldig godt, sammen med en liten bit hummer. Ellers var forretten ganske nøytral. Enkel salat, frisk og fin. Hovedretten ble kalv, etter anbefaling fra min flyvertinne som hadde kommer rundt og presentert seg før drikkeserveringen startet. Den var silkemyk, men souse vide kokt, og i en kraftig saus. Ferske bønner og asparges passet ypperlig til og var vel måltidets høydepunkt sammen med en tung Merlot fra det sørlige California som var eiket et par år på fat. Mye smak uten å bli bare tanin og vanilje. Kanskje jeg rett og slett skal si at det var vinvalget som var høydepunktet i måltidet? God ost, med endel smak, og en snål vannbakkels med kremfyll, sjokoladetrekk og bærkompott var ganske kjedelig. God espresso. Jeg rater hele måltidet litt over Lufthansa, dårligere en SAS og langt over Avianca. Forrettene hos Lufthansa mener jeg jevnt over er supre, men de faller igjennom på hovedrettene. SAS, er mer fremoverlent i både presentasjon og råvarevalg. Opp mot Avianca vinner Air Canada på alle punkter. Men det skal sies at jeg ikke har fløyet deres nye Dreamliner på langstrekk mellom Europa og Sør-Amerika. Presentasjon er litt mer tradisjonell, og med en kort nattflyvning av nok hele servicen preget av et crew som vet at mange vil sove og at det må gå fort. Men jeg må gjenta meg selv når jeg skryter av crew. De er personlige og profesjonelle, attentative og proaktive. Det er humor og god service. Av et ungt voksent personell som framstår som noe helt annet en det vi møtte på Rouge. Får å si det litt dumt, skulle det skje noe, vet jeg hvilket fly jeg ville vært på. Så var det natta natta og jeg oppdaget ulempen med bordet. I det jeg snur meg rundt er bordet for lavt og det treffer meg i siden. Med en dyp fotbrønn er det vanskelig å finne noen god liggestilling på siden for meg, så jeg ender opp med å dorme på ryggen uten å finne mye søvn. Frokosten kom tett på landing drøye 60 minutter ut, og var effektiv. Fersk frukt, grøt. En smakfull pølse med mye bedre en gjennomsnittet omelett og diverse sauser smakte godt. Sterk kaffe. Air Canada sine 777 har 7 rader i biz, altså 28 seter som alle var fulle. Et crew på rundt 5 servet oss fra galley ved A dørene. Som på 767 til Rouge har de en U kjøkken på høyre side og 2 toaletter opp mot den ikke midtstilte døren til flightdeck mot 1 på det mindre flyet. Toalettene er av standard størrelse, men ikke trange. Det er god såpe og håndkrem, og det er det. Det betyr at det er mye produksjon foran i flyet, i motsetning til hos SAS feks, der dette området er lagringplass. Det er også 2 toaletter bak ved B dørene samt lagringsplass der. Noe som betyr at det kanskje er mindre bevegelse i kabinen bakover en forover, kontra hos SAS feks. Ellers er kabinen lys, holdt i gråtoner og hvit med mørke detaljer. Må si at jeg liker designet uten at det er er eksepsjonelt.
LHR-OSL SK804 737-800 1D og 1F Planen er å lande på terminal 3 der SAS skal ta oss hjem etter 1 time. Vi skal kunne bruke selvscannings kiosker for å komme inn og skal dermed ha grei tid for å rusle til neste gate før det som kommer til å bli en trøtt transportetappe hjemover til Oslo. knappe 30 minutter med holding før landing. Tåke på Heathrow i morgentimene har utsatt en god del, også vårt Oslofly viser det seg. Det vet verken vi eller den artige nestenspanske damen som har første dag som buggy sjåfør i dag. Hun rusher oss til nærmeste kjøretøy, sliter litt med heisen men får oss nesten til gate, før vi oppdager at avgangen til oslo er forsinket. Vi rekker derfor en teoretisk tur i Senator Loungen, ikke så alt for langt unna. Der fikk de ny kjøledisk så vi ble sittende i biz delen og led i stillhet. Helt til det plutselig var gate closing på Osloflyet. Litt mer løping, så venting og så var vi gjennom tåken, og oppe i solen og godt med turbulens. Knapt halvflyt fly, med det som i dag kan kalles et hvit hetronaormativ gubbevelde. På vei hjem eller til London og jobb. Og oss to på rad 1 som smådupper og prøver å avslutte noen bevingede ord. Jeg konkluderer med at det er vesentlig mer støy på en aldrende 737 en forrest i en 777, og at setene er bedre på sistnevnte. Norsk crew, norske naboer bak oss, så plutselig må vi tenke på hva vi sier og gjør. Seatblock fungerer «selvfølgelig» i den halvtomme kabinen, og han tomsingen med boblevest som vil gå på toalettet midt i turbulensen blir kontant jaget på plass. Hvordan var det med frokost kontra kube servering? Dagens siste spenning før det er flybuss hjem for litt søvn. Kuben kommer. Denne gangen med kylling. Spiselig, og jeg er sikker på at med en anstendig presentasjon ville jeg spist mer. Kald kokt kylling med bønnblanding i bunnen, halvkokte grønnsaker i midten og en rosa kladd med krem som ser gammel ut. Smaker bedre en det ser ut. Sjokoladetrioen er grei, den forrige jeg spiste mener jeg at var bedre. Ellers, helt standard vennlig SAS service.
Neste reisebrev. Da skal Ccurrahee ta F jomfrudommen på 3 flighter og fly frem og tilbake til Asia 2 ganger fra Europa på omtrent 12 dager. Vil du vite mer om det så får du følge med
