PRE-ADVARSEL: Reisebrevet er under konstruksjon. Blir publisert etterhvert som det blir ferdig.. Advarsel: Denne tråden starter med en lang blablabla om hvordan turen utviklet seg i planleggingsfasen. Det er tatt en drøss med bilder i løpet av turen og jeg skal forsøke å dele de opp i flere poster enn sist for å få det litt mer mobilvennlig. CT for 2016 var i boks! Hva gjør man da? Joda, man planlegger til man blir blå, men på et eller annet tidspunkt må man innse at alle planer går rett vest på grunn av dårlig tid.. Så da røyk hele planen for påske 2016.. Jaja, rekker vel å bruke CT på et eller annet tidspunkt. Heldigvis, på et eller annet tidspunkt får konemor en plan for vinterferien 17, og denne planen inkluderer en tur til svigers. Da ser selvfølgelig "unge Are" muligheter for et par dagers tur ... Det ble ikke nedlagt veto mot at vi kunne ta en langhelg uten unger, så planleggingen kunne begynne! Ettersom tilgangen på poeng var helt ok tekte jeg at endelig kan vi få en hyggelig tur i F. Formålet var således kun å dra på F-tur og få i seg mest mulig hummer og champis. Destinasjonen var underordnet. ANA F har jeg drømt om å få til lenge, og med litt frem og tilbake fant jeg ledige seter som vi kunne bruke TYO-SIN. Da hadde jeg et fint utgangspunkt, hvordan skal vi få ferien til å passe med denne flighten? Fra Singapore vet man jo som bonusidiot at man kan fly Singapore F til Jakarta, så det var en grei sak. Litt mer knoting og første tur var i boks. Fikk lagt på UA F SIN-HKG og OS C fra HKG til ViE og hjem. Målet var å få sydd inn Lufthansa F på utresen, men dette var jo en stund før avreise, så ingenting var muligher. Heller ingen seter i C fra Europa til Toyko som vi kunne bruke. Vi måtte faktisk booke dette i Y ! Timingen her var heller ikke optimal, men hva gjør man vel ikke for ANA F? Man holder jo uansett øyne åpne for andre muligheter. Har tidligere drømt om å fly til Asia via USA, har forhørt meg med CT-telefonen om det finnes noen MPM-regler eller andre direksjonskrav uten å bli klokere. En dame sa til og med at det er antakeligvis mulig, men jeg gjorde faktisk aldri et reelt forsøk på å booke det. Antakeligvis fordi jeg var livredd for å booke noe som ikke kunne gjennomføres tidsmessig. Rotet jo til og med frem en mulig routing som var under 200 MPM. Så kommer @Fredrik81 på banen og booker en slik tur! Ja visst, det går jo fint det! Da måtte jeg revurdere min triste tur med bare 2-3 selskap i F og en potensiell risiko for å fly i eco hele veien fra FRA til TYO, noe som ville vært en katastrofe når man faktisk betaler for F. Så tilbake til tegnebordet! Det er alltid, uten unntak, en eller annen flight som ikke funker for meg når jeg skal lage en routing. Det er jo egentlig en smal sak å søke opp noen fligher, men det er aldri aldri aldri aldri aldri så enkelt som det skal være. Så da ble det en ny sub-optimal reise booket. Her ble både Asiana og ANA plottet inn i F, men kun business til USA, henholdsvis TAP fra Lisboa og Austrian tilbake til Wien. En liten irritasjon var at jeg skulle booke dette med United F, men på de passende datoene var det plutselig bare 1 sete med Asiana når jeg ringte CT telefonen, så da røyk hele planen. Jeg ville egentlig se om jeg klarte å få til en tur til Taiwan. Et sted jeg har hatt lyst til å besøke gjentatte ganger, men hver gang stikker noen (Eksempelvis tilgjengelighetsguiden) kjepper i hjulene på den tanken. Til og med når vi hadde 6 timer mellomlanding der kom en tyfon og ødela alt for oss..hrmf… Noe senere ble den tidligere nevnte flighten med Asiana igjen tilgjengelig. Da kunne jeg hive meg på igjen, selv om det nå ikke var ledige F-seter på United den opprinnelige dagen, så da får vi vel bare kutte en dag av turen. Kan da ikke fly C og betale for F! Et sted går grensa! En ny rute ble booket, denne gang igjen med stopp i Wien på turen hjem. Etter hvert begynte jeg å bekymre meg om hvordan dette skulle gå, mtp connection fra Tyskland og timing. Vi skulle jo tross alt sende gutta på eget fly hjem fra besteforeldre og i følge kona var det ingen god ide at vi ikke hadde billett tilbake til Norge når vi booket for gutta, og altpåtil skulle vi lande først.. Sånn er det og ha en kravstor kone altså. Men da måtte jeg som familiens bonusoverhode bare booke over til Lufthansa i C. Hadde holdt et øye med hvilke aktuelle NYC-ruter som hadde ledige seter i F-kabinen, og valgte således det flyet som hadde flest. Det ville bety besøk tur til MUC og ikke FRA. Rent praktisk ville dette bety at vi fikk 6 timer i New York og kun 2 timer i F loungen, pluss at vi hadde noen timer i Oslo før ungene landet. Hadde vi kommet til Frankfurt istedenfor ville vi fått kortere tid i New York og mye lenger tid i F-terminalen for så å lande halvtime før ungene.. Men oppe i all denne galskapen tenkte jeg vel at man må være litt rasjonell og booket turen via MUC, så får vi bare ha FCT til gode.. To uker før returen åpnet Lufthansa de siste setene i F som jeg trengte og da var man kjapp på telefonen til Tallinn. Ruten så da til slutt slik ut: 21.2 OSL-FRA LH859 – Business 21.2 FRA-ORD UA906 – First 22.2 ORD-NRT NH11 – First 23.2 NRT-ICN OZ105 – Business 25.2 ICN-JFK OZ222 – First 25.2 JFK-MUC LH411 – First 26.2 MUC-OSL LH2452 – Business Da var det bare å glede seg! Den skarpøyde bonusfeberist vil jo umiddelbart tro at jeg har blitt servert for mye champis, men det er helt riktig som man ser. Det er kun 7 segment - og det plager meg også….
Fylles inn med linker til poster etterhvert.. Index 21.2 OSL-FRA LH859 – Business 21.2 FRA-ORD UA906 – First (del2) - Chicago 1/2 - Chigaco 2/2 - - Chicago Polaris Lounge - 22.2 ORD-NRT NH11 – First 23.2 NRT-ICN OZ105 – Business - Seoul - 25.2 ICN-JFK OZ222 – First - New York - 25.2 JFK-MUC LH411 – First 26.2 MUC-OSL LH2452 – Business
OSL-FRA - LH859 9:15 – 11:30 2h15 Business – 3 A/C Dagen startet rolig med toget til Oslo Lufthavn. Vi skal ut å fly F og bo på Hyatt, men å sløse penger på flytoget gjør vi ikke! Så da ble det vanlig tog. Jeg er relativt vant til å være på OSL og vet hvor jeg skal gå, men legger merke til at når man kommer ut av den nye taxfree så er det ingenting som sender deg i riktig retning. Vi spaserer bortover den veien vi vet vi skal og ser det store skiltet som alle andre nok må lete etter. Som vanlig tar man ingen bilder på loungen hjemme, den har vel alle sett før… Uansett, startet med en let frokost i Gull-avdelingen. Har normalt tatt frokost i business-delen da det er mye mindre folk der, men denne dagen var det normalfordelt så da var det greit.. Ble sittende en times tid før vi gikk mot gaten, endelig begynner vi! For meg var det ekstra spennende, første gang med Lufthansa C. Mitt reisefølge forstod ikke helt hvorfor jeg synes det var artig, det er da tross alt ikke så spennende med intra-europeisk business.. Det var vel ¾-fullt i kabinen. Oppdaget at det er kun de tre først rader som har bord i midten, rad 4 satt en kar i midten og han så ikke nevneverdig mye ut som et fastmontert bord. Hyggelig er det uansett foran gardina, spesielt når det står Business Class på veggen. Jeg tar forbehold om bildekvalitet på turen, jeg tror jeg har fått i meg for mye champis fordi det har vært unormalt mange dårlige bilder. Ellers trenger jeg ny mobil.. Det er nok det… hmmm.. Mistenker at de første radene med fast bord har bedre beinplass enn bakover, knyttnevetesten avslører at jeg nok er inne på noe. Man burde egentlig være ganske rutinert når man flyr en del, men akk så ofte man stapper mat i hue i loungen når man ikke bør. Frokost ble selvfølgelig servert på flyet og det var ingenting å utsette på dette. En yoghurt-sak, varmt rundstykke etter valg og litt ost og spekemat. Skinke kunne jeg kanskje sagt, men det yter ikke denne deilige saken rettferdighet. Det var rett og slett en knallbra frokost! Flyvningen gikk ellers helt uten noe å bemerke. Vel fremme i Frankfurt var jeg et øyeblikk litt furt (phun intended) for at vi skulle fly United og ikke Lufthansa, vi måtte da ta til takke med Sentaorloungen. Vi hadde drøyt 1,5 time til avgang og fant ut at det var en virituell geocache inne i terminalen, den skulle vi få med oss. (De som ikke kjenner konseptet kan sjekke www.geocaching.com eller bare overse de deler av reisebrevet som eventuelt omtaler slikt) Flyplassen i Frankfurt er relativt stor og dette punktet vi trengte å finne var vel så å si på motsatt side av hele flyplassen av der vi var, og atpåtill på motsatt side av der vi skulle være… Jaja. Vi gikk nå dit og så tilbake mot gaten vår, igjennom passkontroll og inn i loungen nærmest gaten. Vi hadde i prinsippet ikke trengt å gå innom tidsmessig, men jeg måtte på et tidspunkt denne dagen koble meg på nett og fikse noen småting, og med 10 timer i lufta ville det vært lurt å gjøre det før avreise. Det skulle ha blitt gjort i loungen i Oslo, men man kan da ikke hver dag huske på alt man må gjøre før ferien.. Lougen var helt «Lufthansa» som alle andre FRA/MUC etc lounger.
FRA-ORD – UA945 13:00 – 15:45 – 9h15 First – 1 C/H På grunn av de ovennevnte aktiviteter som måtte utføres i loungen ble det litt seint og tiden for boarding kom og gikk.. Vi ville jo egentlig være tidlig om bord, men det var vi ikke. Vi kom oss etter hvert mot gaten og der var det ingen i kø. Vi kom frem til gaten, ble henvist til en hyggelig kar som tydeligvis kontrollerte både pass og våre hensikter i USA. Han skjønte ikke helt poenget ved å fly til Asia via USA, men godkjente oss som passasjerer og ønsket oss god tur. Vi ble så henvist til den forreste dør på flyet og vi fikk gå til våre seter. Det var ingenting umidelbart å klage på her, selv om jeg har sett disse setene dandert med små kosebjørner før.. Men greit nok, de hadde uansett bare gått til ungene og de har ikke betalt for F. Vel plassert i setet kom flere av crew for å hilse på og dele ut meny. Varsel: Noen av bilende av menyen var uleselige så da har jeg slettet de. Dette er nok et resultat av gammel mann med gammel mobil (Hvem har vel en 1,5 år gammel mobil nå for tiden..?) Menyen var for så vidt grei nok og førstevalget av drikke var greit. Vi er på F-tur, ikke sant? Sprudlevann!! Men her er det ikke champis på bakken, kun uspesifisert musserenede væske. United F er vel også berømt for å være eneste som serverer musserende i et plastglass i F, men det var vel ok siden det var en sjokolade som fulgte med. Smakte for øvrig helt ok. Og samme gjelder den musserende. Samtidig kan man se kontrollene for setet, USB og strømplugg. Setekontrollene var helt kurrante. Har, sett i perspektiv, ikke hatt mye fokus på det praktiske ved flyene i løpet av turen. En artig observasjon er at det er mange luftdyser her, selv om det er kun to rader med F i kabinen. Det er kun to rader med lys så kanskje det er meningen at vi skal kunne bli blåst på fra flere sider samtidig. (PS. Dette egnet seg neppe for google translate til engelsk...) Hodetelefonene til UA var ikke helt på høyde med de beste. Det var et eller annet som ikke stemte med de jeg fikk utdelt, men en krysstest med konemor og hennes hodetelefoner samt kontakten for disse avslørte at totalt sett var mine Bose QC25 totalt overlegene. Det som faktisk er kult med United er at om du er usikker på hvilken vin du vil ha kan du uten problem få smake på alle sammen. En interessant tanke er at siden «alle» flyselskap har en eller flere sommelier som har smakt all mat og funnet de beste viner som penger kan kjøpe. Hvorfor kan de ikke da tilby oss en vinpakke til menyen ? Jeg valgte for øvrig chardonnayen, men jeg valgte den strengt tatt fordi den smakte mest interessant og ikke fordi jeg tenkte på hva jeg hadde valgt av mat.. Jeg er svært detaljorientert og oppdaget hurtig at stikkontakten på mitt sete og setet ved siden av var ikke montert på samme måte. Det var egentlig litt irriterende… Ikke så lenge etter vi var oppe i luften og vinen var smakt og valgt ble maten servert. Laks er jo noe man får over alt fordi det er så flott og eksotisk.. Jeg har ikke sansen for rød fisk, men kan fint få deg i meg om det er nødvendig. Her ble det dog liggende igjen. Hvitløksbrødet derimot var knall. Dette må ha vært flightens beste rett. Kremet gresskarsuppe om jeg ikke husker feil. Kanonbra! Salat og noe dressing.. Ikke min gate.. Så kom kjøttet. Endelig! Var helt ok, men ingen høydare.
Det kom en rødvin på bordet etter hovedretten. Synes ikke biff og hvitvin helt topper opplevelsen. Ble ingen smaking her, da spurte jeg etter en Rhône om jeg ikke husker feil. Etter dette kom ost, og som gammel ung mann er jeg ikke så glad i blåmuggst.. Her var det heller ikke et tema, disse tre fungerte utmerket med litt portvin. Desserttralla kom rullende og det var mer enn nok å velge mellom. Crew ble nesten deprimert når jeg bare valgte en liten bit ostekake og is med karamellsaus, men jeg var vel strengt tatt godt forsynt. Det ble en cognac på toppen, så da var det vel greit. Enhver flyentusiast og geografiinteressert person liker å se kartet med det lille flyet på. Det samme gjør jeg. Som regel når jeg reiser foretrekker jeg å se på eget innhold og så ha det lille flyet som bakgrunn. På denne turen ble det en del skriveri på tidligere publisert trip-report så da var det jo spesielt hyggelig å ha et kart å se på samtidig. Flere selskap har sin lille buffet hvor man kan velge litt småtteri mens man er i lufta uten å plage de ansatte. Her er det intet unntak. Det ble hentet en nøttemiks (som for øvrig ikke ble spist på flyet etter hva jeg kan huske) og en pose potetgull. Samtidig så jeg at de hadde en IPA på menyen så den måtte jeg plinge etter. Husker ikke hva den smakte, så det var nok helt ok IPA. Det før landing skulle det kjøres en ny runde med mat. Ettersom dette i prinsippet er en dagflight synes jeg det var på sin plass å smake på de røde vinene. Og det fikk jeg. Rett før landing ble det utdelt en liten overraskelseseske til alle. Dette gjør også flere selskap i C, men settes fortsatt pris på. En flypassasjers krise? 11 minutter igjen av filmen, 5 minutter igjen av flighten… Heldigvis går både taxing og rulletekst i favør med titteren, så filen sluttet når vi taxet.. Slik ser altså setet ut med riktig koffert og tags. Setet gjorde en utmerket jobb som første F-reise, men kan på mange måter forstå at UA heller vil kjøre på en bra business og droppe F. Dagens business er ikke mye å hige etter etter hva jeg forstår.. Konklusjon UA F: Stolen hadde meget godt med lagringsplass, det var egne luftdyser, crew var hyggelig og raske til å respondere på plig. Kabinen var noe slitt, skitten og lurvete her og der. Maten var helt ok, dog stort sett ingen høydare. Men alt i alt en hyggelig flytur.
Chicago 1/2 T-banen går rett fra flyplassen og til sentrum. Veldig praktisk. Dessverre merker man godt at man har kommet til USA når man forlater flyplassen og kommer ned på t-banen.. Her lukter det rett og slett kraftig av piss og det er søppel over alt langs sporet. Om ikke annet så tok i alle fall noen vare på plattformen da.. Jeg hadde booket et hotell i sentrum av Chicago, tross alt hadde vi begrenset tid og planen var å få seg en spasertur og finne noen geocacher og så sove noen timer før turen gikk videre til Toyko. Jeg har tatt bilde av hundretalls hotellrom og de blir aldri brukt til noe som helst.. Det forklares vel egentlig av kvaliteten på bildene, men her siden jeg er så godt i gang skal jeg for en gangs skyld bruke de! Det er virkelig vanskelig å ta gode bilder av bad med fast linse.. Rommet var i alle fall helt ok størrelse. Etter å ha blitt kjent med rommets bekvemmeligheter var det på tide å komme seg ut. Dette var kort tid før mørkets fremfall og vi var svært motivert for å se om vi ikke kunne anskaffe en ok priset Rimowa som ekstra bagasje på turen, så det var en del av målet for turen. Det er for øvrig en del spennende kunstverk å se i sentrum av denne byen. Vi tok turen til Grant Park nede ved vannet. Innen vi kom frem var det mørkt og vi kunne få et fint bilde av hvordan byens skyline ser ut på kvelden. En mulighet vi så for oss var å spasere et stykke nordover og ta en uber tilbake til hotellet når vi ble lei. Vi hadde siktet ut flere sjapper som solgte Rimowa og gikk i retning flere av disse. På et eller annet tidspunkt på vei oppover denne parken måtte vi krysse over en motorvei og broa her var ganske flott å se på i den tåka vi fikk gleden av å oppleve.
Chicago 2/2 De fleste (?) vet vel at New York en gang i forhistorien het New Amsterdam. Når vi kom over bra som går over Chicago rivers utløp mot Lake Michigan så det ut som det var to nederlendere som stod igjen her. Vi vet jo alle at de er relativt høye, men disse gutta tar kaka altså.. En kul ting å få med seg om man surrer rundt i Chicago sentrum er bygningen bak de høye herrer, med Chicago Tribune på veggen. Bygget heter Tribune Tower og når det ble bygget på 1920-tallet fikk de avisen sine utegående reportere til å sende hjem deler av viktige bygninger rundt om i verden. Disse ble så plassert inn i muren på dette bygget og er i dag et flott skue. Totalt er det 149 slike deler som er integrert i fasaden. En del er plassert der på senere tid, så det holder det aktuelt. Til og med en månestein har vært på display, men den kunne ikke bygges inn ettersom NASA eier alle månesteiner.. Noen er nok fra mer kjente steder enn andre for oss nordboere, men den del kan vi nok dra kjensel på. En artig sak dette her. Har fått mer sansen for Picasso etter jeg var på museet i Malaga for par år siden. Kanskje et tegn på at jeg begynner å dra på åra? Uansett, jeg synes det er flott at det settes opp slike installasjoner i bysentrum for å livne opp litt blant de svært mange og høye bygninger. Dette bildet gir egentlig ingen god mening, men jeg synes på en måte det kjennetegner USA på en eller annen måte. «The Private Bank Theatre» med en slags stretch-suv på utsiden. Visstnok et vanlig teater som får navn etter hvem som eier det, og ble nylig kjøp opp igjen og får snart et nytt banknavn. Fasaden på vårt hotell var ikke nevneverdig fantastisk, men det var noe oppussing på gang så det blir vel bedre til neste gang. Men en ting jeg faktisk synes var ganske tøft (og litt unødvendig?) var at de hadde vanndispenser og en drøss med tomflasker i gangen på hotellet. Dette var rett ved heisen i vår etasje, så jeg ser for meg at det var tilsvarende på hver etasje. Dette er altså ubrukte flasker med korker man kan skru på og ta med seg ut. Er nok praktisk for de turister som heller kjøper seg drikke over alt, men det understreker også litt av kjøp og kast-mentaliteten som er langt større i USA enn hjemme hos oss. Neste morgen var det ned igjen på t-banen. Det luktet ikke nevneverdig bedre på bysiden enn den gjorde på flyplassiden. Og herre min hatt for en skranglekasse den t-banen er! Har tatt denne saken et par ganger nå og jeg blir helt satt ut av hvor mye det støyer. Kan ikke forstå at folk kan ta denne til og fra jobb hver dag uten øreklokker og antidepressiva. Er jo ikke engang mulig å holde en samtale der inne uten å skrike. Roping kan du bare glemme, det hører ingen. Vel fremme med redusert hørsel og markant tinnitus fant vi igjen Gold-tracken som ble brukt ved siste flybytte i Chicago. Heldigvis tok det denne gangen ikke 45 minutter. Husker ikke helt tidsbruken, men det var vel akseptabelt med tanke på at vi var i USA. Synes vel ikke så godt her, men det står altså et skilt med Gold Track ca til venstre for midten her. Tross alt skal vi ikke være misfornøyde med GoldTrack. I USA er det jo ellers kun TSA-pre som går hurtigere, og det har jeg aldri fått på mitt boardingkort :/ Vel, vi hadde da kommet oss igjennom og da var det bare et spørsmål om tid og avstand før vi hadde kommet til den nye og sagnomsuste Polaris loungen. Vi var spente og klare, nesten så vi ikke husket at vi skulle fly ANA F etterpå.. Vi måtte til en annen terminal igjennom en tunnell under bakken. Her var det et ganske kult fargespill å se på mens man var på vei bortover. Tunnellen var lang og det var en rekke av disse rullefortauene, men lyset i taket som skiftet farge gav det en følelse av å gå relativt fort. Og ikke minst, i fare for å bli saksøkt for overlagt massedrap har flyplassen satt ut høyttalere som advarer deg mot å bli stående stille når du kommer til enden av båndet. Da kan du jo falle om og dø. Kan aldri huske å ha sett noe slikt noe annet sted en i USA..
UA Lounge Chicago - Polaris Der har vi den! Voktet av en rekke drager.. Heldigvis kunne vi målbinde dragene med våre boardingkort som hadde en stor F på, så da var det bare å spasere rett inn. Fikk forøvrig unormalt mange spørsmål av innsjekkingsagtenen for å få de nevnte boardingkort. Blant annet hvor vi kom fra og hva vi jobbet med.. Mistenker at vi var noe yngre og hadde nok billigere klær de fleste normale F-reisende. Denne billetten med ANA koster tross alt over 100 000 kr en vei per pers, så er ikke for hvem som helst.. Dette er United nye satsningsområdet og det er virkelig en bra lounge i amerikansk standard. Vi har besøkt innenriks United Club tidligere og det var et begredelig syn. De som tørr kan følge link og se hvordan den var (er?)…. Vi hadde booket hotell uten frokost som en naturlig konsekvens av reisens formål. Mest mulig mat på fly og flyplass, så her skulle vi ikke fylle opp med noe skvip. Maten i loungen var bra. For min del er jeg rimelig kjedelig på hotellfrokostfronten, to rundstykker med ost og salami/kylling og en yoghurt så er jeg fornøyd.. Men her kunne jeg velge meg en liten omelett, noen ordentlige pølser og litt poteter med grønnsaker. Smakte veldig bra, og kaffen var overraskende god til å være på en flyplass. Og rundt en halv million ganger bedre enn den brune guffa de serverte i United Club når vi var der for par år siden.
Det kan også være at de syns det var pussig at dere skulle til Tokyo med om omvei vis ORD. Det fikk jeg merke da vi fløy via NEw York og Grensevakten var ikke overbevist før jeg sa vi fløy med miles Ser at dere ikke teste badene i Polaris loungen, de var også veldig bra. Jeg ble hekta på noen bitte små kakebiter som smakte nydelig. Og syns maten de hadde var helt grei.
Det er ikkje rart at det tar litt tid å skrive reisebrev, i alle fall når det held slik kvalitet som dette. I tillegg fleire vittige kommentarar av typen: Synst at bileta frå Chicago (og fleire andre) er ganske så stilige, så eg trur den hundgamle mobiltelefonen din gjer jobben. Eventuelle uklåre bilete skuldast nok berre sjampisrus...bonusfeber!
Vedkommende spørrekråke var innsjekk i Chicago så hun så ikke på hvor vi kom fra. Hun var nok bare amerikansk og nyskjerrig. Noe som nødvendigvis må føre til en rekke spørsmål som fra en nordboers side kanskje ikke er helt passende. Men det gjør ikke meg mye. Det er ikke bare bare å holde kamera rett i champisrus.. Men jeg har rettet litt på noen av de, pleier svært sjelden å måtte det, men opptil 2 av dem har jeg måttet justere et par grader.
ORD-NRT – NH11 10:45 – 15:10 – 13h25 First – 2 D/G – 777 Endelig var det på tide å forlate loungen og ta fatt på det som opprinnelig var det viktigste for reisen. ANA F. Forventningene var skyhøye i motsetning til eksempelvis UA F. Vi var ikke ved gate når boarding startet, tross alt ser vi på en 13,5 timers flytur her! Er jo sedvane for en IF’er på tur å drikke minst 3 glass sprudle før taxing, men dette var jo da tross alt kl 10 om morgenen, og vi hadde god nok tid til å hente oss inn etterpå… Vel fremme ved gaten hadde de et eget mottaksområde for sånne som betaler godt over 100 000 kr for en liten flytur og sånne som har alt for mange poeng (som oss). Her stod det en kar klar og ventet for å sjekke om vi var verdige og i så tilfelle vise oss hvor vi skal sitte de neste timene. Han klarte hurtig og effektivt å vise hvor vi skal sitte. Helt bakerst! :O (I en kabin med 2 rader foran i flyet..hah..). Så det får vel være innafor. Man føler seg faktisk litt konge når man ser ned på dette setet.. Så fort han hadde forlatt åstedet stod det en dame klar til å fortelle om flyturens inkluderte bekvemmeligheter. Alt var pakket i plast og sirlig plassert ved setet. Mens hun forklarte hva hver enkelt gjenstand var ble det pakket ut av plasten og plassert oversiktlig foran meg, til og med tøflene ble pakket ut og plassert så jeg kunne trå rett inn i de. Eneste som hun ikke åpnet var amenity kittet. Denne servicen var dog kun for menn, min kone måtte selv åpne alt. Kanskje et tegn på hvor mannsdominert Japan er? Resten av kabinen så omtrent slik ut (faktisk, det så eksakt slik ut.. det er jo et bilde ) Irriterende nok har jeg gjort en del notater på den skabbete mobilen som har tatt bildene. Men den er ikke lengre blant oss (det er mulig den sirkulerer blant noen kriminelle pøbler) da den ble stjålet i våres. Så alle notatene er borte.. Inkludert analyser av alle andre passasjerer på turen. Men om jeg ikke husker feil var det et ledige sete på flyet. De andre var i hovedsak et par eldre japanske herrer og en ungdom som åpenbart var på bonustur. Han skulle videre til Bangkok med Thai F, var svært opptatt med å nøyaktig plassere alle gjenstander i kabinen på rad og rekke for fotografering. Rett før landing kikket han seg rundt og så «falt» headsettet ned i sekken hans.. Merkelig hvordan det gikk seg til… Headsettet var meget godkjent. Det var som seg hør og bør japansk. Sony med aktiv lyddemping og selvfølgelig en flyplugg. Så forstår ikke helt hvorfor noen gidder å bøffe det.. Eneste gang jeg har vurdert å tenke på det er hos Turkish da det Denon-settet de har sitter som et skudd og ser flott ut. Uansett, nå ble det mye sidesporing.. For å oppsummere headsettet var altså Sony. En artig vri er at det var ekte blomster hengt opp i kabinen, eksempelvis brukt her for å pynte litt på gardina mot galley. Dette var ikke plast, hører dere BA!? Det går an å ha ekte blomster på F.. Varm klut ble selvfølgelig utdelt. Her kan man se hvor sosialt det er å reise i denne klassen. Antakeligvis det mest private du finner av F. Luka kan selvfølgelig her lukkes om man blir plaget av vedkommende på siden, skjermen til vedkommende eller hva det måtte være. Ellers vil vindussetene være gunstige om man reiser alene. Deretter som en meny i en flott mappe, mat og vin for seg selv. Veldig greit om man ønsker å se hva slags vin som skal pares med hvilke retter. Personlig gidder jeg aldri se nøye på bilder av menyene når jeg leser tripreports. Det virker som noen er fanatisk opptatte av dette, så jeg har gjort et hederlig forsøk på å ta bilder av disse til de som måtte gidde å bry seg. Det serveres både japansk og internasjonal mat. Den skarpøyde leser la nok merke til at de serverte to typer champis. Det er jo alltid et problem, hvilken skal man da velge? KRISE! Heldigvis er det ikke så vanskelig å finne ut av dette, man skal jo selvfølgelig ha begge to. Nesten før man hadde fått smakt på disse kom det jammen noe småtteri å dekke over smaken i tilfelle det var en av de to som ikke falt i smak. Heldigvis var det ikke noe problem, men jeg satt fortsatt pris på dette.
