Første CT: Kompistur til New Zealand : Eller en liten tur til Hobbitun, Singapore, Sydney og Seoul m

Nydelig reisebrev så langt! Spennende å følge med på mye av det samme vi skal oppleve selv. Fortsett med masse bra bilder!

 

Takk takk.
Det er enkelt å ta fine bilder når motivene er så vakre. For de som følger med så ble det gode objektivet mitt knust ved ankomst USA for bare en med siden. Så jeg lever med litt redusert kamerautstyr for tiden. Nå pakker vi kofferten. Spiser egg og bacon og kjører mot Matamata. Treningsenter er plottet inn på veien, nytt hostel og Mjød og slemme Hobbitser venter i kveld. Det viser seg at festen på den lokale sportspuben i blant forsetter i den lokale Maori kunst butikken. Og at AbsoluttVanlije er slemme greier for hodet. Så formen er litt redusert for noen i reisefølget

 

Så bra, da får dere litt inspirasjon også gleder jeg meg til å se litt av det vi ikke får se, i Australia for eksempel.

 

Turen gikk vest over. Langs bratte bakker og gjennom grønt frodig beiteland. Til Waitamo. Et kryss med et gammelt hotell og litt av det turister trenger av mat og overnatning. Ellers er det huler og huleopplelveser som gjelder. Fra det ekstreme her også, til roligere gåturer eller katotiske hovedhuler fulle av busslaster med folk som skal kjapt innom og se det beste. Uansett. Hulene er verdt et besøk. Vi prøvde oss på begge deler. Ikke alle steder får du med deg kamera, men vakkert er det uansett.


Vi bor på Waitamo Caves Hotell. Som var både stilig og sikkert populært for 100 år siden. Siden det har det forfalt. Andre har beskrevet det som tomt. Det er stille her nå også. Men 30 + biler utenfor på kvelden tyder på at det er gjester her. Det knirker i gangen og følelsen av ondskapens hotellinspilling er overhengende.

 

Utmerket som vanlig @ccurrahee

 

Bare noen førsteinntrykk fra Hobbiton. Mer tekst kommer...

 

Hobsyssel er ein flott stad! Helsing ein som er godt inne i eit verk der handlinga startar hos Bilbo Lommelun (det blir mi tredje gjennomlesing av verket -- og tredje språk (sidemål ('Ringenes herre'), norsk ('Ringdrotten') og anglosaksisk ('Lord of the rings'). Akutt reiselengsel tilbake til NZ her no!

 

Jeg skjønner godt at du har reiselengsel. Selv tok jeg meg i å sitte å planlegge " neste" tur på veien sørover til Wellington i går.

 

Selve Hobbyssel( på Norsk) er vel godt kjent. Både blant nye og gamle forumister. Etter gjentatte reisebrevsbesøk. Det kan være greit å merke seg, at de spesielle kveldsturene og andre hendingene som skjer er populære. 6mnd før avreise var det 1 mulig kveld igjen å booke for perioden vi var på NZ. Prisen er greit stiv, knappe 200Kiwi$. Selv synes jeg det var verdt det. Det er definitivt en en gang i livet opplevelse. Og følelsen av å få være der, litt alene. Eller å kunne gå ned en sti uten å gå i kø var fantastisk. Gruppen består "selvfølgelig" av fans. 2 personer rakk opp hånden på spørsmål om de ikke har sett alle filmene, selvfølgelig de samme som rakk opp hånden på spørsmålet om hvem som var trukket med av reisefølget.
Turen starer med lys, går igjennom hele landsbyen og ender som dere ser med mat og kveldstur. Også er det rikelig med bildemuligheter og muligheten for dans, og overraskende godt øl og cider. Inkludert en Stout som bare er mulig å kjøpe på settet. God tur

 

Wellington. Fin by. Det blåser. Mye trange gater. God mat, godt øl. Grei oppsummering?

Te Papa, nasjonalmuseet er absolutt verdt noen timer. Både den permanente utstillingen og en rullerende om 1. verdenskrig var flotte og informative.

Vi dro innom Garage Project og testet øl-- Nam nam.

 

Så brøt tidsbruken og skrivelysten sammen for noen dager. Det kommer oppdateringer på hva vi har gjort og hva vi ikke har gjort.

Været har vært i bedring, men ikke bra nok til at vi turte å prøve oss på turen over Tongariro, trist, men klær og utstyr som er med står ikke til temperatur og vind der oppe i dagene vi hadde til rådighet. Men, det er mye annet å se og oppleve.

I mellomtiden får dere noen random KIWI biler... HO HO

Og litt, god mat og drikke og utpåtur bilder å nyte og glede dere over ( håper jeg).

 

I skrivende stund sitter jeg på 1A hos Air NZ og nyter det 4 glasset med litt søt Champagne. Det var litt sen boarding pga sent innkommende fly, og nå er det problemer med en bensinmåler, så vi skal ha manuell sjekk ved gate. Så da er vi 1 time forsinket. Det spiser kort sagt av tiden i Sydney. Siste natt i NZ ble tilbrakt på flyplassen. Ibis budget leverer jevnt og ganske dårlig. Men vi sov, og en Uber tok oss raskt til innsjekk. Stilig sted, med *A Gull område innerst. Vår bagasje ville ikke være med helt til Oslo. Så vi måtte ha manuell hjelp. Etter litt arbeide på en maskin var vi tatt av flyet og satt på igjen. Så får vi håpe at bagasjen får en like fin behandling som vi fikk. Selve området er elegant. I hele tatt er det en fin flyplass og air NZ har en helhetlig design fra innsjekk til fly som jeg liker. Heis opp til sikkerhet med priority lane som går raskt. Ikke så lett å finne inngangen til en omfangsrik flott lounge en etasje opp. Her er det bemannet bar som lager god blody mary. Eggs benedcit stand, og greit utvalg av frokost varmt og kaldt. Det er egen kaffebar med elektronisk bestilling der du kan bestille kaffen take out om du vil. Med god kø…

Rikelig med craft beer, og drikke i forskjellige former. I hele tatt en lounge det er verdt å sette av litt tid til. Det er flere rom innover som er roligere en hovedrommet. Og det er dusjer og barnerom osv osv.

 

Som sagt ble boarding litt forsinket. Det blir klart og tydelig ropt opp prioritert rekkefølge og etter det jeg ser blir det ikke trøkk når priority boarding starter. Vi er knappe 10 passasjerer av 28 seter i den største kabinene i C de 4 radene i bakre kabin er tomme. Turist + og turist ser derimot rimelig fulle ut.

Vi takser som sagt tilbake til en gate. Og det er teknikere om bord som sjekker statusen på fuel tankene. Helt greit det for meg. Vi får velge fra menyen, får informasjon om prioritert ankomst og imigrasjon.

Så langt har det vært godt med crew i kabinen, og de har startet med sjekke navn og staving, som byr på utfordringer. Så vi får for lett anglifiserte utgaver av fornavnene våre, noe som fungere fint.

IFE er utdatert. Det er liten skjerm som slår ut, noe som må gjøre spising og skjermbruk litt komplisert. Men skjermen er greit skarp, lyssterk og en kan fint se skjermen når den er foldet inn. Utvalget av film og serier er greit til bra og det er en fin presentasjon av mulige viner om bord og mat.

Menyen er selvfølgelig ikke så omfattende, det er 3 valg til varmmat. Reisefølget er matglad og ber om to varmretter, det skal han få, men flyverten kan ikke garantere andrevalget, det må bli basert på hva som er igjen nå alle har fått service. Greit nok det.

 

Setet. Litt trang på høyresiden for meg. Armlenet er for høyt og ikke justerbart mot skilleveggen mot 2A. Ellers er selve setet behagelig, mykt og justerbart. Ottomanen er den samme for alle seter. Ikke noe ekstra plass her. Selv sparker jeg akkurat i kanten når setet er vippet litt ned. Skal prøve å få lagt setet ned og strukket meg ut, men tror nok at det er litt kort. Derimot tror jeg plassen rundt overkroppen er grei, når setet er lagt ned. Vinduet står 90grader til min venstre. Jeg kan altså se ut, men jeg må anstrenge meg på e annen måte. Derimot ser det ut som alle seter har vindu greit plassert. Så en ser faktisk ut. Midtraden ser nok mer ut, med unntak av 1B/J som ser inn mot galley og forreste utgangsdører.

Galley bak flightdeck er ordinær. Galley mellom de to kabinene har bar design og er stilig med sorte detaljer og lys. Det er belte på ottomanen så det må være mulig å spise sammen, noe som skal prøves. Om vi nå kommer i luften.

Instruksjonsvideoen er noe av det pinligste jeg har sett. En ”rap” i ordet verste forstand. Altså når hvite middelklasse menn skal gjøre noe kult liksom…. Huff huff. Men greit, de forsøkte, og ikke alt kan gå bra.

Så går folk frem og tilbake. Teknikerne arbeider og vi venter. Og det er gått fem kvarter fra vi skulle vært i luften. Crewet er gammelt, 50+ med innslag av noen yngre maorimenn. Helt konsekvent smilende, proft og vennlig og nysgjerrige. Og spør meg ut om reiseruten vår når det kommer fram at vi skal helt opp til Norge.

Som dere ser går det å sitte på ottomanen å spise. Du trenger nok en mer petité kone en meg, hvis det skal være hyggelig gjennom et helt måltid, men det er en fin måte å være litt sosial på i setene. Mer om mat på NZ sine lounger kan du lese her.

Måltidet vi fikk var helt greit, god müesli og yogurt. Presskanne kaffe, som er første gang jeg ser på fly. Og egen varmer til melk som ser ut som en liten vannkoker. Også har de ganske god traktekaffe. Skikkelig varm mat, som må serveres med klype. Litt kjedelig eggerøre, gode krydrete poteter med løk og fine pølsebiter. Ellers er det etter rapporten god øl om bord, og både Skotsk og amerikanske verskjoner av det som heter ca Whisky, alt etter hvor det nå er produsert. Men nøtter eller noe annen snacks er det ikke om bord. Vi er på en kortrute, med langrute fly.

Selv fant jeg Predator, den originale, og koser meg med en filmkultur som har forandret seg ganske mye siden 80 tallet.

Liggeversjonen av setet ble også testet. Sånn som hos Singapore Airlines blir setet lagt ned forover, men her er det elektrisk styring. Selv uten madrass og dyne som ikke er lastet på en så kort flyvning er setet uvanlig mykt å ligge i . Jeg kan ligge fint både på siden og på ryggen og det er overraskende god plass og litt kokongaktig når setet er lagt ned og hodet er helt inne ved vinduet. Overraskende godt potensial der altså.

 

Veldig spennende lesning. Etter å ha lest dette så skjønner jeg at jeg absolutt må få reist til NZ ja.

Veldig bra reisebrev!

 

Hmmmm??

 

+1

 

+1

 

Slapp av gamlinger. Det blir mer gubbehets senere i reisebrevet : Og for ordens skyld er jeg i gruppen av gamlinger selv....

Her kommer en liten refleksjon over det politisk korrekte, på tur.

Så langt har det vært godt med kabinpersonale og de har startet med sjekke navn og staving, som byr på utfordringer. Så vi får for lett anglifiserte utgaver av fornavnene våre, noe som fungere fint. Ikke helt overraskende blir reisefølget denne gangen omtalt som min partner når vi snakker om vanskelige navn. Har funnet ut av referansen til de populære Marvel universet, med diverse nordiske guder er en grei måte å koble navn og uttale. I hele tatt er det påtagelig at NZ er et fremad lent og moderne samfunn, det er et stort spenn i menneskegruppene vi ser og har kontakt med. Maoriene har både mer innpass eller er en del av samfunnet på en helt annen måte en jeg opplever at Aboriginene er i Australia. Maori kulturen er også synlig med språk og uttrykk også inn i livet til den jevne New Zealander og ikke bare som et turistferniss. Det er i alle fall mitt inntrykk. Handikappede er også mer synlig og legning i forskjellige former er synlig på en måte som minner mer om nordiske samfunn en mange andre. Som nevnt over blir vi referert til som partnere om bord, og ved innsjekk på hotell sier resepsjonisten, når jeg spør om det er mulig å få et rom med to enkeltsenger at det er det, men at hun ikke ville spørre om vi ville ha det og ikke dobbeltsengen jeg nok hadde booket som billigste alternativ, ut fra samme tanke. Uansett, var det legnings om var noe tema, bare et forsøk på å få oss til å ha det best mulig. Så går det greit å avkrefte, med ønske om to senger for litt mer sovekomfort.

 

Tusen takk, skal se å få avsluttet med litt mer flight info, og en knakende god oppsummering, hvis jeg orker. Turen nedover tar litt tid, en det er absolutt verdt å komme seg på et fly eller to.