Så startet rotteracet, dette var det vi fikk med oss iløpet av en ettermiddag og påfølgende dag: UN bygningen (et par kvartaler fra Grand Central) «er det her Jens Stoltenberg bor?» The Vessel (stengt oppover i etasjene pga for mange selvmordshoppere…) The Edge. Utsikt fra 100 etg er kult, men altfor dyrt! ($38 for voksne og $33 for unger online. $165 totalt) I etterkant hadde det vært billigere å spise i restauranten som har adgang til utsiktsplatform inkludert. Broadway: Harry Potter and the Cursed Child. Veldig stilig oppsetning, men trolig litt mye dialog for minstejenta på 8. Dog var alle veldig fornøyde. USS Intrepid: Her skulle Concorden oppleves, men jammen var det ikke en eller annen tilstelning der, så området var avstengt. Eldstemann fikk sett så mye fly og romferjer og militært materiell at det tøyt ut av øra. Godt fornøyd. Sparte ubåten til «neste gang». Viktig å ha noe se frem til Ice Cream Museum: Godteri og søtsak overload! Jentene koste seg glugg ihjel. American Museum of Natural History: A night at the museum! Masse, masse, masse å se på. Dyr, fugler, dinosaurer, haier osv. Runda vel kun en etasje på 3 timer, så her kan man gå igjen. Haiutstillingen var meget interessant og kult laga. Klemte inn noen pølser og pizza slices fra sånne gateselgere, vognene er dyre, foretrekker de som kun har et «hull i veggen». De pizzaene er bare helt nydelige! Central Park: tja, vi gikk inn et lite stykke fra museumet. Ungene var mest opptatt av alle rottene som litt dovent og nonchalant rusla rundt omkring. Fikk tatt noen bilder ved vannet. Krispy Kreme Doughnuts. How american can You get? Følg smultringen fra deig til ferdig på rullebånd, artig førr ongan. Mer sugar overload, men faktisk ganske gode på smak! Times Square: Måtte bare få med oss det totale neonkaos, ungene var vel noe skeptiske og hadde ikke noe ønske om å gå dit igjen. (lite bilder fra alt dette dessverre)
Carmines Italian Restaurant To steinkast fra Times Square ligger denne «family style» restauranten, der konseptet er at man skal dele maten med familien. Derfor får man store fat med mat der alle kan forsyne seg fra. Og det er jammen meg rause porsjoner! Et fat holder til 3 voksne. Gøy, bråkete, kelnere som haster rundt og tøyser (men har kontroll!) mye folk og svært god mat! Vi gikk for Rigatoni med brokkoli og Meatballs, det er ikke akkurat Italiensk-italiensk mat, men amerikansk-italiensk. Men det smakte skikkelig godt allikevel. Hadde ikke vårt reisefølge hatt sjømatallergi, så har visstnok sjømatdelen fått svært gode skussmål, og anbefales. Bookes via OpenTable.
Så var det tid for hjemreise, og jeg hadde vært så heldig å finne 4 biz EWR-ARN, mens konemor skulle reise alene EWR-CPH på eco, trodde hun! Morgenen startet noe ruskete i halsen, og antydning til hodeverk hos undertegnede. Jeg ante hva det betydde, og tok noen røde piller fra dealeren på hjørnet. Det var ikke tid til c19 med 3 unger på slep og kona på annet fly…! Keep Your chin up and soldier on!!! En LyftXL tok oss fra Grand Central til Newark på 1t og 10 min, mye kø på Manhattan en lørdags formiddag. Innsjekk og security ble unnagjort i en fei, og uten mistanke fra «eco»damen. Vi gikk rett i Lufthansaloungen ca kl15, og her var det sitteplasser til alle og god plass. 1615 var det stinn brakke, lurt å komme tidlig. Orket ikke Polariskjøret med så mange på slep og sliten i kroppen… Bra matutvalg for små og store litt «hostesaft» til far! Bobler til konemor. «Jeg får jo ikke slikt bak i flyet»
Så var det tid for boarding, og først da gransket kona boardingkortet for å finne ut hvor hun skulle sitte. Mistet munn og mæle er vel en god beskrivelse, og det er jo alltid gøy å gi en slik overraskelse! Solo tur i biz bør gi noen credits til senere. På det andre flyet okkuperte vi fronten av en A330, LN-RKN ei 19 år gammel dame som skulle ta oss til Arlanda. Pre-departure drink raskt på plass av et middelaldrende svensk crew, bobler til far og brus/lingonjuice til kidsa. Førstetur i biz for de 2 yngste, og de var egentlig mest begeistra for egne headset. Rart hva man blir vant til. Så fikk vi papirmenyer (oktober 22) og en ginger ale drink til far. Det var forøvrig ikke noe sjakktrekk å blande den med whisky, fysjom. («Forest Spring») Men man lærer ikke uten å prøve… så var det forrett, hummer/krepsehaler og tomat vinaigrette og maissalsa. Salaten var frisk og fin, hummeren var noe blass i smaken. Hadde en Altugnac Terres Amoureuses 2020 til, den var god til maten, noe alkalisk utenom Så var det short ribs, lignet mer på langtidskokt okse. God smak for all del, og tilbehøret var veldig smakfullt. Godt fornøyd. En rød Parducci Small Lot Pinot Noir 2017 til, smakte fortreffelig. Barnemenyen, samme forrett, kyllingfilet til middag, is til dessert.
Så kom tralla med dessert, skal man være picky var det lite utvalg av ost, men man burde kunne finne noe man liker her allikevel.
Nå var det sengetid, og i et forsøk på å snu 14 dager med 6 timers tidsforskjell proppet jeg ungene med melatoningodteri jeg fant i en drug store. Flyvertinna så på meg som om jeg skulle være barnemishandler, og servicen stoppet helt opp. Jaja, ungene sovnet, og jeg sovna av fra «Alle hater Johan». Evt alle hater han på 1A… Plutselig var det frokost, og vi var fremme på Arlanda. Rett i gullstua for å slappe av, tomt der en søndags morgen.
Og der tror jeg det interessante med turen var fortalt. Siden det var slutten av høstferien for Vestlandet, så var det dårlig med connections, så turen gikk ARN-OSL-TRD-BGO-SVG. Det var meget slitsomt, spesielt siden denne ble bekreftet når vi endelig kom frem. Alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur, og sovna søtt i sine egne senger. Snipp, snapp, snute, takk for følget, så var dette eventyret over!
