Tidligere i mai ble det publisert en artikkel om norske signalbygg på nrk.no (https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-12-signalbygg-i-norge-1.15464763), der også restaurant Under ved Lindesnes er nevnt. I seg selv er det jo et interessant spørsmål om Under faktisk faller inn under definisjonen på signalbygg, som i Det norske akademis ordbok beskrives slik: iøynefallende, (arkitektonisk) signifikant bygg som skiller seg (positivt) ut blant omgivelsene (og bidrar til å skape lokal identitet). Spesielt er det ordet iøynefallende som kan diskuteres – Under er jo designet for å gå i ett med naturen rundt så langt det lar seg gjøre.
Når det er sagt, er heller ikke omtalen av bygget særlig rosende. I bildeteksten står det slike ting som «ser ut som en togulykke; som en jernbanevogn som har sklidd ut i vannet», og forfatteren kaller det «en morsom idé, men bygget er ikke helt optimalt» og følger opp med «rommet oppleves ikke som et godt sted å være, men det er utvilsomt en spektakulær opplevelse hvis man ikke lider av klaustrofobi».
Vel. De sier jo at smaken er som baken, og her kommer en liten beskrivelse av vårt besøk der, kanskje ikke så overraskende med et litt annet perspektiv.
Restaurant Under gjør virkelig sitt beste for å gli inn i landskapet med de grå, nakne svabergene og den lave, karrige furuskogen. Likevel, når du kommer gående på veien ut mot restauranten får du følelsen av at du nærmer deg inngangen til havet selv, som om selve bygget bare er et stilig inngangsparti. Vel innenfor dørene kan man så stige ned i havet, i et rom som åpner seg først med et lite loungeområde som en slags «hems» over restauranten selv, og så ned i det store, praktfulle rommet som åpner seg ut mot havet med det enorme vinduet i enden av bygget. Lyset strømmer inn gjennom vannet og gir en magisk, undersjøisk og nærmest uvirkelig følelse. (Og hvis du lider av klaustrofobi her, burde du antakelig søke hjelp så snart som mulig.)
På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke oppholde oss i loungeområdet på veien ned, men ble vist direkte til bordet vårt, som var på første rad ved vinduet og med uhindret utsikt til underholdningen – svømmende fisk (vi observerte berggylt, blåstål, rødnebb, torsk og sei), vandrende sjøstjerner og pulserende maneter. Vannet var dessverre ikke klart nok til å se særlig mye av landskapet utenfor, men så lenge fisken var høflig nok til å komme helt innpå glasset for å hilse, skal ikke vi klage!
Maten på Under er – ikke overraskende – først og fremst basert på sjømat. Vi fikk blant annet 4 varianter av skjell (albue-, teppe-, ku- og kamskjell), 3 utgaver av kreps, én krabbe og et par varianter av fisk pluss rogn. Og selvfølgelig tang og tare. Men det er også innslag i menyen fra landjorda, som speket hjort, fenalår, kantarell og maur (joda, maur brukes for å gi litt syre, faktisk). Den danske kokken, Nicolai Ellitsgaard, henter gjerne inspirasjon fra den norske naturen, og bruker både bjørkesevje og -bark, tindved og gressløkblomst i maten.
Menyen oppleves som en lang rekke (17) små, men gjennomtenkte kunstverk. Det er vanskelig å si hvilke vi vil huske aller, aller best, men det er nok ikke umulig at fiskepuddingen, kamuflert som et lite blåskjell, vil være blant utfordrerne her. Og antakelig også sjøkrepsen med fermentert honning og plomme med saltet gressløkblomst. Og når vi tenker over det var teppeskjellet med gjær og jordskokk slett ikke verst.
Vinmenyen var også en positiv opplevelse. Den danske, tidvis nesten uforståelige vinkelneren hadde hentet frem en meny med hovedfokus på Europa, men med et par avstikkere til Sør-Afrika og Japan. Vinene ble utfyllende presentert med både historie, vinmakere og forklaring av smak og matmatch, og en noe utagerende vininteresse ga oss også en liten tur inn i vinkjelleren for å snuse.
Da måltidet var over og vi var både mette og fornøyde, krabbet vi opp trappen igjen og ut i den virkelige verden. Vi hadde gått ned i dypet i dagslys, men da vi steg ut igjen av havets inngangsparti hadde verden tatt på seg aftenantrekket, og for én gangs skyld var det også vindstille og speilblankt hav på Lindesnes. De få meterne tilbake til hotellet ble derfor en perfekt avslutning på en fortryllende, undersjøisk aften.
Last edited: 25. mai 2021