Herlig. Jeg har også reist til Senegal uten visum. På bryllupsreise. Historien er fortalt her tidligere. "Artig" å ha prøvd.
Fun fact, den maskinen har flydd for Maersk og Sterling i sitt tidligere liv Helt herlig å lese reisebrevet ditt. Det hadde nesten kvalifisert til noen episoder på 0-stjerner
Etter en kort natt våknet jeg til lyden av bølgesus her i Toubab Dialao, langs Senegals kyst. Eiendommen ligger helt nedpå stranden og det neste man støter på om man setter seil, med mindre man treffer sørlige deler av Kapp Verde, er de karibiske øyene. Til sammenligning med Guineabukten er luften her tørr og temperaturen nå på våren er rundt midt på 20-tallet midt på dagen. Husvertinnen laget frokost til oss og vi hadde en god drøs om mitt liv, dem og hva Atle hadde foran seg for å komme nordover. Jeg droppet å dra inn til Dakar. Det får bli en annen gang. Vi ruslet bortover stranden og tok oss en dukkert. Det er rart hva 3 timer kan gjøre med badetemperaturen. Vannet var ordentlig kaldt. Typ så kaldt at man merket kulden i beina når man var i vannet noen minutter. Heldigvis var det så varmt i luften at det var godt å komme seg opp igjen. Klokken var lunsj og vi gikk på Le K'meleon som var stamrestauranten huseier anbefalte. Beliggenheten var fint, matrettene lå på rundt en norsk 100-lapp, og hastigheten på serveringen var på par med Vest-Afrika. Uansett, vi fikk i oss litt fast og flytende før vi ruslet tilbake slik at jeg kunne sette kurs mot flyplassen og vende snuten mot Abidjan. Ni kolli, no problem. I Afrika er stort sett papir det foretrukne og digitale løsninger er sekundært. Til min store overraskelse fikk jeg derimot sjekket inn og motatt boardinkort online med Kenya Airways. Likevel, som føre var gikk jeg i skranken for å få det i papir også, samt spørre om jeg trengte noe mer enn det for å komme inn på loungen. Neida, bare gå til loungen, du. Det viser seg at DSS er en mer moderne flyplass på mange måter. Den er av god størrelse både landside og airside. Flyplassen åpnet i 2017 og erstattet den som ligger ute på halvøyen. Tanken med dette var å redusere trafikken i Dakar by. Dessverre er den som mange andre nye flyplasser lagt alt for langt utenfor byen til at det gjør det effektivt å bruke den. Det er ca mellom 5 og 6 mil fra flyplassen til sentrum, og dermed ca 1 time å kjøre. Jernbanen som er planlagt er ikke ferdig og nærmeste stasjon er ca 2 mil fra flyplassen. Digitalt er de også lenger fremme enn ABJ. No paper, no problem. Hele veien til setet fungerte med digitalt boardingkort. Bortsett fra loungen da. I loungen skulle de derimot ha papir, men da en loungevoucher. Det er faktisk to lounger på DSS, og begge er tilgjengelige med Mastercard Experience. Med kort tid til boarding gikk jeg heller å ventet ved gate. Selv om det var printet ombordstigningsgrupper, var realiteten at det var førstemann til møllen. KQ521 betjenes av en 737-800 utstyrt med to kabiner. Businessetene var ganske bra da jeg prøvde dem i høst og økonomisetene får også en stor tommel opp. Setet består knyttnevetesten selv med to knyttnever. I tillegg er setene myke. Det var ledig på hele neste bakerste rad, så jeg flyttet meg dit da vi var i luften. KQ521 fortsetter videre til NBO etter et teknisk stopp i ABJ, så jeg hadde ikke forventning om et fullverdig måltid. Underveis ble det servert en liten snackbox med en empanada-ish greie med noe fiskefyll og en sjokolademuffin til dessert. Det var rikelig med utvalg fra drikkevognen og selv etter å ha bedt om både vann og cola spurt flyvertinnen om jeg ville ha noe mer. Alt i alt en tur gjort i hu og hast, men for en god sak. Om en god uke bærer det ut på nye eventyr.
