God jul og et litt forsinket reisebrev fra Manila og Taipei med EVA og Austrian.

God jul folkens, jeg hadde endelig tid til å skrive ferdig reisebrevet når resten skulle se på den veldig lite interessante Tsjekkiske askepottfilmen. Søndag 10 desember var datoen for avreise til Manila med en overnatting i Taipei på veien. Dette blir et langt innlegg samtidig som jeg aldri hadde spesielt gode karakter i Norsk, så språkpolitiet må enten komme med konstruktiv kritikk eller bære over med det. Bilder kommer litt hulter til bulter.

Bakgrunnen for turen var en CT som måtte brukes og lysten på 2 nye land og hovedsteder og ikke minst fly business med Eva Air. Ruten var som følger: OSL-LHR SAS Plus, LHR-TPE (via BKK) EVA business, TPE-MNL EVA business, MNL-TPE EVA business, TPE-VIE (via BKK) EVA Business, VIE-OSL Austrian Business. Siden det var crew bytte og man måtte forlate flyet i BKK begge veier ble det som 6 forskjellige flyvninger med EVA. Det gir jo et ganske greit utgangspunkt for sammenligning. Oppladingen besto dessverre av en lørdag med alt for mye å drikke så det var ikke helt optimalt å satt sine nådeløse spor både fysisk og psykisk, men det kan jeg ikke skylde på så mange andre enn meg selv. Uansett så var det veldig urutinert! Vel ombord på SAS maskinen fra OSL til LHR ble jeg plassert i 8D, jeg hadde egentlig booket 1F, men det opprinnelige flyet ble kansellert så det ble nytt fly og jeg ble stuck med det kjipe setet, det var ledig i E så det hjelp noe. Ganske tregt igang med serveringen så det tok lang tid før vi fikk noe å spise og drikke. De hadde heller ikke alt på menyen. Mye folk i plus, hele 13 rader.



På Heathrow hadde jeg tid til å besøke både Canada, United og Singapore loungene. Singapore sin vant soleklart når det kom til maten, men ellers den styggeste loungen etter min mening. Alle 3 hadde bra barer og ganske bredt utvalg av drikke. Canada loungen var den jeg syntes hadde penest interiør. United hadde desidert den største baren og størst areal, men er det ikke sånn at alt er stort «over there»?



Endelig var det klart for avgang til TPE via BKK med Eva i business, 2 timer forsinket fra LHR, boarding til tiden men vi måtte sitte i flyet å vente på avgangen, akkurat som ikke 16 timer i flyet var nok i utgangspunktet! Maskinen var velholdt og ingen åpenbar slitasje på interiør. Det hadde 36 seter i business med kun 1 ledig, jeg fikk ikke booket om setet mitt hverken på nett eller ved gate av en eller annen grunn så jeg ble dessverre sittende i 6K, som er inntil toalettveggen, endel bråk derfra. God plass og behagelig sete, men savnet massasjefunksjon. Ellers var det kun tilbud om sparkling wine før avgang, så Champagnen måtte vente til vi var i lufta, det ble heller ikke bydd på nøtter. Jeg forventet Krug, men de hadde «bare» Veuve Clicqout La Grande Dame 2006, så den fikk duge. Uansett så kjører de jammen på med dyr champis til å være business. Hennessy XO må også sies å være imponerende. Rimo-Kit, men ingen pysj utlevert enda dette var en nattflyvning.



Etter en liten stund i lufta var det tid for middag. Duk og tøyservietter var veldig fine, flotte broderier av en Taiwansk kunstner ved navn Qing-Yang Xiao. Når jeg foldet ut bordet så var det matrester der, ikke spesielt imponerende, men forøvrig et veldig stort og fint bord. Først fikk jeg servert et par små appetittvekkere i form av en macron med foie gras og en blomkålterte med kaviar, smakte utmerket. Det samme gjorde Champagnen og rieslingen, men litt krise å servere god hvitvin i vannglass! De leverte forøvrig ut de varme klutene etter at appetittvekkerne var spist. Så var det tid for Hors D’oeuvre (hvordan uttaler man det egentlig?) den besto av røkt andebryst, kamskjell og youghurt mousse. Den var pyntet med granateple og appelsin. En veldig rar blanding, men smakte kjempegodt. Til og med salatbladet var sprøtt og ferskt, men hvis jeg skal være litt pirkete så må det være at kamskjellet smakte litt «fiskepudding» og kunne godt vært lunket litt isteden for å være kjøleskapskald.



Hovedretten var forhåndsbestilt og besto av torsk, hummer, potetstappe, spinat, fennikel og hollandaise. Det er uten tvil det beste jeg har fått servert på et fly noen gang. Fisken og hummeren var perfekt i konsistensen og smakte veldig bra. Det så riktignok ikke spesielt delikat ut på tallerkenen der det lå litt «slengt» sammen i en haug, men det spilte ingen rolle siden det smakte så bra. Den anisaktige smaken på fennikelen gikk bra inntil dette. Rieslingen matchet bra med en herlig blanding av fruktighet og sødme. Det hele var faktisk så bra at jeg et lite øyeblikk måtte vurdere en slags variant av «mile high klubben alene» men nå er jeg godt over snittet glad i matopplevelser! Forresten et smart triks å bruke spinat, den blir jo vassen i konsistensen uansett hvordan man behandler den.



Så var det tid for dessert. Jeg er en forholdsvis røslig kar på omtrent 100kg (sikkert litt mer etter denne flyturen) som er veldig glad i mat, men jeg hadde ikke noen mulighet til å trøkke i meg alt jeg fikk servert. Desserten besto av et stort stykke ostekake med sitronsmak, frisk frukt og ost. Som alt annet var det veldig bra, bortsett fra at stjernefrukt alltid ser kulere ut enn den smaker.

 

Jeg sovnet som en stein etter middagen å sov i over 7 timer, når jeg våknet hadde fyllesyken hadde gitt seg og vi hadde 1,5 timer igjen til mellomlandingen i BKK. Frokost ble servert, som forventet var den bra. Grillet tomat, stekt kyllingpølse, soppstuing, stekt potet, omelett og brokkoli. (Den klarte de faktisk å servere varm og crispy!) landet 2 timer forsinket, så de klarte dessverre ikke å kjøre inn noe. Litt dumt fordi jeg har bare 17 timer og 40 min i Taipei før flyet går til Manila. Ble kastet ut av flyet å måtte gjennom sikkerhetskontrollen på nytt, de hadde ikke fast track så det tok litt tid. Jeg hadde forventet å få lov å sitte i flyet siden jeg skulle videre med de, men det var ikke greit. Eva sin lounge var bra, jeg tok et par dim-sum, en kokosnøtt og en liten skål med Tom Kha Gai suppe, smakte bra. Nytt og litt flashy lokale, ikke veldig stor med det var greit med plass. Det som trekker litt ned er at de hadde ikke bemannet bar og litt lite og kjedelig utvalg på alkoholfronten. Jeg hadde ikke så god tid, så det var bare å komme seg tilbake til flyet jeg forlot 50 minutter tidligere. Crewbytte på flyet, så ingen av de som var med fra London var ombord nå. Fikk 5D denne gangen, her bød de både på nøtter og varm (kald i midten) klut med en gang, og igjen kun Cava før vi var i lufta. Champis og mat kom på løpende bånd etter takeoff, de er både effektive og flinke hos EVA. Fikk servert stekt andebryst og en marinert lakserull (Gravlaks aktig) anden var bra, jeg likte ikke laksen, men det er smak og behag. På denne flyvningen hadde jeg forhåndsbestilt kamskjell med nudler og dampet kål. Dessverre var kamskjellene overkokt så de hadde viskelær konsistens, men pluss for smakfull saus. De pøser på med mat! Så plutselig sto det både sjokoladekake og frukt på bordet. Denne gangen hadde de tatt seg bryet med å kutte frukten pent. Tipper dette er gjort i Thailand og den «fabrikkkuttede» frukten jeg fikk tidligere er produsert i England. En dobbel espresso og en stor Hennessy XO ble følgesvenn til desserten, men igjen kløner de det til med glass. Samme glass til hvitvin, vann og nå cognac. Veldig enkelt å komme seg inn i Taiwan, ikke noe kø å snakke om å bussforbindelse til byen. Jeg dro rett til hotellet å la meg ca kl 03:00 lokal tid, fikk ikke sove så jeg sto opp igjen 07:00 tiden å tok taxi til Taipei 101. (Det var verdens høyeste bygg når det sto ferdig i 2004) enormt shoppingsenter på bakkenivå med alle mulige luksusbutikker med høyere priser enn i Norge. Fin utsikt fra toppen, men dessverre var det litt dårlig vær.



Videre fra Taipei var det 1 t og 50 min tur til Manila i en tilårskommen A330-200 med den minste TV jeg har sett på et fly. Satt i 6D som var første rad. Enorm beinplass, men setet gikk ikke an å legge 180 grader. Jeg sovnet som en stein før vi nådde marsjhøyde, så her har jeg ikke annet å melde enn bilde av menyen. Ved landing i Manila var det en vanvittig kø i passkontrollen, jeg sto en stund der uten at det beveget seg nevneverdig, plutselig så kom det en EVA ansatt bort å begynte å snakke med en person bak meg å tok han ut av køen å førte han bort til diplomatskranken fordi han var toppkunde hos EVA, jeg tenkte at NÅ tar jeg en spansk en å skrøt på meg medlemskap og fulgte etter, når han spurte om å se kortet så bare svarte jeg på samme måte som Emanuel fra Fawlty Towers ville gjort, svarte bare «yes, yes å nikket og smilte» helt til han ga opp, han ble litt stresset, men når jeg hadde stilt meg i køen så bare smilte han tilbake å tenkte nok: «Ok, den var såpass frekk at det får gå» Men hvor lenge var Adam i paradis? Karma innhentet meg umiddelbart, etter lang venting og fortsatt ingen bagasje på båndet kunne EVA sin representant erklære status på min bagasje som «usikker» den var i hvert fall blitt borte underveis. Mest sannsynlig i London, der var det ganske mye kaos å jeg overhørte en fra bakkemannskapene si til han i gate at de hadde over 15 000 kolli i systemet. Jeg vet ikke hvor mange de har til vanlig, men måten han sa det på fortalte meg at det var noe mer enn vanlig. Dette tok i hvert fall så lang tid at jeg var senere ute enn siste mann jeg sneik forbi i passkontrollen. Prøver jeg det samme igjen hvis sjansen byr seg? Jepp.



I Manila bodde jeg i 24 etasje på Grand City Garden hotel. Veldig fint rom, deilig svømmebasseng på taket i 32 etasje og kun 700,- pr natt, riktignok uten frokost. Hotellet hadde veldig bra service og bra lokasjon i Makati. Jeg likte Manila godt, men en forferdelig trafikk! Det er kø over alt hele tiden og ikke noe t-bane. Vi i vesle Norge og den friske luften vi har får tredd forbud, restriksjoner og miljøavgifter nedover ørene! Alt vi finner oss i altså. Det er sikkert mer trafikk i Manila hver dag enn det er i hele Norge. Jeg la også merke til at vestlige merkevarer var latterlig dyrt, man kan f.eks kjøpe Burberry skjorter 30-40% billigere i Oslo. Men utover det så likte jeg Manila, mye gode restauranter og veldig vennlige og hyggelige mennesker. Jeg tror forresten alle frisørsalonger er pålagt å ha minst en ladyboy ansatt! Jeg gikk forbi endel frisørsalonger i tillegg til den jeg klipte meg på å det var minst en skrulle på alle sammen. Alt var selvfølgelig ikke bare fryd og gammen i Manila. Jeg opplevde endel fattigdom og uteliggere. Det gjorde veldig sterkt inntrykk å se en jente på 3-4 år som satt naken nedentil på fortauet i sin egen avføring mens moren lå å sov på noen papplater ved siden av, det gjorde skikkelig vondt å se. Det får man til å reflektere litt over hvor privilegerte vi er som bor i Norge. Jeg hadde mest lyst å gråte der og da med tanke på fremtidsutsiktene til den uskyldige lille jenta, pengene jeg ga de var nok til noen dager med mat, ikke resten av det som burde vært en god og trygg oppvekst. Jeg ble litt blank i øynene på hotellet etterpå når det hele sank litt inn. Adopsjon er i hvert fall vinn-vinn i endel situasjoner. 2 overnattinger går fort å det var plutselig tid for hjemreise, bagasjen hadde fortsatt ikke kommet, men nytt på den fronten var at den kommer med flyet jeg skal dra med. Den får en kjapp tur innom Flyplassen før den skal dra igjen om ikke annet. At bagasjen ikke kom resulterte jo i at jeg måtte ut å handle på Sparebank1 sin regning. XL boxershorts er ikke det samme i Asia som hjemme, så resultatet ble å reise resten av turen med «kompresjonsundertøy» (Er ikke sånt kompresjons greier bra for blodsirkulasjonen?) kontinuerlig balleklem fra den vonde bokseren holdt det enkelt i sjakk uansett. Uber er veldig utbredt her. Jeg booket en fra hotellet til flyplassen. Det kostet i underkant av 70,- inkludert bompenger. Latterlig billig for en tur som tok langt over en time i en helt ny Toyota av en eller annen type man ikke får kjøpt i Norge. Innsjekk på flyplassen gikk greit å personalet fra Eva forklarte i den minste detalj om hva som skulle skje frem til avgang. Det er tydeligvis viktig for de å unngå misforståelser, noe som egentlig er bra. Immigrasjonen og sikkerhetskontrollen gikk veldig raskt og smertefritt, men heller ikke her fantes det noe fasttrack for business eller statuskunder. Etter sikkerhetskontrollen så dro jeg innom et par butikker å sjekket priser, også her var det skandaløst dyrt. 80$ for en flaske vanlig Moet! Jeg dro rett til PAGSS loungen, en ganske liten, overfylt og ordinær lounge med ganske kjipt utvalg av mat og drikke, men den har en fantastisk beliggenhet i forhold til rullebanen. Man har store deler av rullebanen rett utenfor vinduet å kan se landinger nesten hele tiden. Flyene pleier å ha touchdown rett ut fra vinduene så for dere som liker å se på slikt vil dette arte seg som den reneste pornografi. Jeg har i hvert fall aldri vært i en lounge med tilsvarende god utsikt og det er mulig å spotte et utall forskjellige flytyper. Når jeg gikk til gate så ble jeg geleidet bort til et eget avsperret område som var forbeholdt business passasjerer og de med statuskort. SAS kan med fordel lære noe av det. Jeg talte hele 8 rullestolpassasjerer som fikk boarde før resten, er det noen som «skryter» på seg rullestolbehov for å komme først ombord innimellom? Når vi skulle boarde fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte vente fordi de ikke hadde fått tak i den manglende bagasjen enda for min bekreftelse på at det var rett koffert, jeg sa ganske klart og tydelig ifra at det ikke var aktuelt at jeg skulle vente til de hadde boardet hele economy før jeg kom meg ombord, så jeg ba de komme å vise meg kofferten når de hadde fått den, det ble nesten slik. Jeg gikk ombord for så å bli hentet ut igjen å gå motstrøms ut av flyet halveis tilbake til boarding området der det er dører ned til rullebanen. Der sto kofferten min, og alt var alt i orden. Tilbake i 6A (første rad) ledig i nabosetet. (Jeg glemte selvfølgelig å ta ut et par boxere som passet når jeg endelig hadde tilgang til kofferten) For første gang på turen kom de med en gjennomvarm klut, forfriskende og godt. De var raskt ute med det vanlige tilbudet om vann, juice eller sprudlevin. Tiltalt ved navn av korrekte og høflige vertinner når de delte ut menyer. Drikkemenyen var identisk med den på flyet ned, men ikke maten. Jeg fisket frem Bose headsettet fra sekken å gjorde meg klar for musikk og takeoff. Som vanlig hadde jeg glemt å slå det av på vei nedover så batteriet var selvfølgelig tomt. Med batteriforbruket mitt så regner jeg med å bli invitert på julebordet til Panasonic neste år. Jeg sovnet selvfølgelig før avgang og bråvåknet når kapteinen slapp løs kreftene i motorene. JEG var våken, men armen som hadde ligget i klem var ikke akkurat det samme. Det prikket å kriblet såpass mye i armen og hånden at jeg tror nesten andre hadde merket det hvis de håndhilste. Det hadde rukket å blitt mørkt, oppstigningen fra flyplassen ga en fantastisk lysopplevelse fra det enormt store byen hvor de fleste av skyskraperne var pyntet med lys til jul.

 

Maten kom raskt, hun glemte Champagnen min og kom med vann uten kullsyre isteden for med. Dette ble raskt og smertefritt ordnet opp i. Champagnen fra Delamotte var et nytt bekjentskap for min del. Den smakte fruktig og frisk uten å være for tørr, en god champagne synes jeg og den ble servert i champagneglass. De var riktignok utrolig kjipe på mengden, men påfyll var ikke noen problem. Dr Loosen vinen de hadde smakte så søtt at varm cola uten kullsyre smaker ren askorbinsyre i forhold. Den ble som vanlig servert i vannglass, men akkurat på denne gjorde det ingen verdens ting. Totalt skivebom fra min side å gå for den inntil skalldyr. Maten var ok+ og får terningkast 4. Overkokt kamskjell og scampi, men abalonen hadde klart seg ganske bra gjennom varmebehandlingen. Det hele badet i en smakfull hvit saus med smeltet ost. Frukten var frisk og god, kakebiten som var basert på mandel var tørr, men god på smak. Kom forøvrig på at jeg er allergisk mot mandler i etterkant, men siden du leser dette så gikk det bra. EVA skal ha pluss for skikkelige tannpirkere med tanntråd i bakenden. Det ble forøvrig delt ut våte og varme kluter hele 3 ganger i løpet av flyvningen på 1 time og 50 minutter. Det ligger forresten en fult brukbar lader til Iphone igjen i loungen i Manila hvis noen trenger.



Connection i Taipei gikk som en lek, veldig enkelt å finne frem og boarding hadde allerede startet når jeg nådde frem som førstemann fra det flyet fra Manila. 1K denne gangen. Jeg spurte purser angående pysjamas og hun skjønte ikke noe av at jeg ikke hadde fått det fra LHR til BKK på vei ut, så det må ha vært en glipp. Meny, vann og klut (Halvvarm igjen) utlevert etter kort tid. Fly og setetype identisk med fly ut, heller ikke her noe å utsette på slitasje. Maten kom raskt, først ble det servert en kamskjell terrin med quinoa med frukt, jeg klarte bare å identifisere rosiner. Det smakte veldig godt. Salaten var crispy og fersk. Jeg kjørte champis til denne. VC Grande Dame igjen. Til hovedrett hadde jeg forhåndsbestilt lammefilet. Den var god på smak, men dessverre var både filet og grønnsaker til de grader overkokt at Hellstrøm hadde sannsynligvis blitt drapsmann hvis han hadde fått det servert. Til lammet gikk jeg for en Bordeaux Chateu Haut Candidssas 2011, jeg er ingen stor vinkjenner, men syntes de ble for utpreget røyksmak på den. Frukt var det eneste alternativet til dessert, den var frisk og god, men ikke spesielt dekorativt kuttet. Kjørte Taylor’s port til den, en god portvin, men den ble servert i noe som minnet om et litt stort shotglass. (Glass er de veldig dårlig på!) Jeg bestilte også en Choya bare for å ha prøvd. Det er en Japansk plummelikør på 17% Jeg kommer ikke til å stresse livet av meg for å få tak i en flaske av den, men noen synes sikkert den er veldig god. Den ble selvfølgelig servert i vannglass (som alt annet) med is. Flyturen gikk knirkefritt, og vi landet i BKK til oppsatt tid. 2 «varme» kluter på denne flyvningen. Først ut av flyet og rett til sikkerhetskontrollen, ikke et menneske i kø, det kan man like. Dro en svipptur innom loungen for en kokosnøtt etter en lang gåtur inne på flyplassen for å prøve å klare å bli litt sulten igjen. Når det var klart for boarding så sto det en frøken utenfor loungen å forklarte alle veien til gate. Enkelt og bra tiltak. Priority boarding har funket veldig bra på alle 4 turene med EVA. Det var ikke en eneste ledig plass i business på denne flyvningen så jeg fikk heller ikke her byttet sete til noe bedre. Plassert i 11A som siste sete før economy. Det var forresten en gretten Østerriker/Tysker i midten av 50 årene som allerede hadde rigget seg til i setet mitt når jeg kom ombord, han ble faktisk litt irritert når jeg ba han flytte seg og sa at hans sete var 11D og at dette var A. Ingen synlig slitasje på setet. Klut med en liten sjokoladebit som bonus ble levert ut asap, halvvarm klut igjen. Rimo-kit og pysj fra Apujan utlevert før avgang. Trekk for å glemme utlevering av pysj på vei ut. Jeg fikk forøvrig den tvilsomme «gleden» av å se ufrivillige glimt av den nevnte Østerriker/Tysker skifte til pysjamasen sin i setet sitt. Pysjamasen i L (de hadde bare M og L) satt som et skudd, i den grad den kan sitte bra på en med litt høyere BMI enn anbefalt, myk og god. (Pysjamasen altså) Forøvrig merkbart mer bråk fra motorene i dette setet enn det var på 6K. Forretten var en slags «skagenrøre» på en liten brødblings og ost/skinke på en loffebit. Det smakte greit, men den på det hvite brødet hadde stått litt lenge i kjøleskapet så det var en anelse seigt. For første gang la de ikke duk på bordet før de serverte noe som helst, duken kom på etter forretten og Champagnen var alt for varm, men San Pellegrinoen ble for første gang servert med en limeskive og isbiter. Neste rett på bordet var en nydelig tomatsuppe med krutonger, det som var veldig trist her var at den var nesten romtemperert, så var der igjen tid for en forhåndsbestilt rett. Kongereker i en sursøt chilisaus, veldig god smak på sausen. En veldig fin balanse mellom søt/surt/sterkt. Rekene var selvfølgelig en tanke overkokt, men de var ikke seige. Ble servert sammen med kokt småkål og eggnudler. Terningkast 5. Jeg droppet frukten til dessert. Etter å ha sovet i 5-6 timer våknet jeg ganske uthvilt og klar for frokost. De kom først med et fat med corn flakes, youghurt, syltetøy og frisk frukt. Her var det tydelig at vi hadde vært i Thailand igjen for nå var frukten igjen kuttet som små kunstverk. Etter dette fulgte de opp med to porsjerte egg med hollandaise på skinke og en slags brødblings. Jeg spiste bare ett av de, jeg tok med det andre egget for å bruke neste gang jeg skal spille squash. Det høres flott ut med porsjert egg på menyen, men noen ganger så er Rema 1000 sitt slagord «det enkle er ofte det beste» ganske fornuftig, det er faktisk bedre å holde menyen på et nivå man kan beherske kvalitetsmessig enn å gå for høyt ut. Hele 5 kluter på denne flyvningen, så EVA har gitt meg til sammen 10 kluter fra Manila til Wien.



EVA landet til tiden så jeg fikk drøye 2 timer i Wien før jeg skulle videre til Oslo, dro innom å sikret meg noen kupp i tax-free. Fant noen veldig gode priser på noen flasker med FX Pichler. (Nydelig hvitvin) Det var min første gang på flyplassen i Wien, jeg synes den var noe rotete og uoversiktlig. Jeg fant frem til senatorloungen etter litt surr og en kort busstur. Loungen var helt ordinær, og omtrent samme utvalg som LH loungene i München og Frankfurt. Buss fra gate til fly i Wien, ikke noe egen transport for business. Vel ombord i flyet så kom purser bort å sa hei, veldig vennlig og hyggelig service. Maten besto av grillspyd med kylling, salat og tzatziki. Veldig godt og noe av det bedre jeg har fått på en såpass kort flyvning.


Litt ris/ros til Eva

De er elendige på glass.

Skulle gjerne sett litt flere små sjokoladebiter utlevert isteden for små drops.

De har nyvaskede hodetelefoner av ok kvalitet.

Ganske bra entertainment system med tekst på alle filmene jeg sjekket, men de kunne gjerne hatt litt mer utfyllende info om filmene.

De leverte ut en deilig og tykk dunpute.

Ikke pysjamas på vei ned trekker ned litt.

Veldig bra og fancy utvalg av drikke.

De slurver litt med oppvarmingen av de våte klutene, men man får til gjengjeld mange!

Nydelig hvitløksbrød.

Strøkne seter og kabiner. (Ser bort fra matrestene på bordet)

Vennlig og bra service, de tok seg tid til å snakke med alle passasjerene å ikke den maskinservicenen jeg ofte har opplevd på LH og SAS.

De burde hatt ferskpresset juice.


Litt variabelt fra fly til fly, jeg er veldig fornøyd. Alt var ikke like bra, men hvis jeg tar det beste fra alle flyvningene så er Eva enormt bra.


Takk for følget hvis du gadd å lese alt.

 

Takker og bukker for fantastisk flott lesning!! Som @Stuttfeiten sier så ga dette reiselyst!

 

Regna med at den kommentaren ville gi samme resultat som høyoktan på bålet. (Kunne kanskje tilføyd at for MEG så er den totalt uinteressant) God jul til deg også!

 

Takk for ein strålande rapport!

 

EVA C står definitivt på programmet på samme måte som "Tre nøtter til Askepott" (ingen jul uten!)

Takk for turen, dette styrker apetitten på å reise med EVA!

 

Her sitter vi uhelbredelige og leser reisebrev også ved midnattstid selveste julaften!
God og detaljert rapport. Eneste oppfriskning i norsk du trenger er riktig bruk av "å" og "og", men nå er det helg så det lar vi ligge .
Din beskrivelse av EVA stemmer godt med egen erfaring. En avec til kaffen ble til et fullt vannglass med, ja nettopp, med konjakk. Tror ikke jeg ser ut som om det er mitt vanlige inntak.
Flyr svært gjerne med EVA igjen, håper jeg får muligheten på neste tur som pt står med Thai.
Fortsatt god helg, alle likesinnede!

 

Takk for at du deler. Både mye god tekst og bilder. Neste gang blir jeg enda mer glad når bildene og teksten ligger sånn ca sammen.

Du drakk forøvrig Umeshu likør fra produsenten Choya. Lærte jeg meg på siste tur til Japan. Noe jeg synes var godt nok til å ta med en flaske hjem

 

Takk for super rapport. EVA frister må jeg si

 

Strålende reisebrev