Glemte for øvrig å si at det er Fogón Asado i Gorriti jeg er på. De har to lokasjoner; Gorriti og Uriarte. Sistnevnte er den originale/første, mens Gorriti er nyere. Ut over dette skal de være like, og ha lik opplevelse. Det er dog en liten forskjell i reviews mellom de, så mulig Gorriti har vært litt mer «polished» fra dag #1 (og dermed teknisk sett har bedre reviews). Det var bare meg + et av parene som hadde valgt drikkepakke. Jeg med en alkoholfri variant, og de med en vinpakke. Jeg ble informert om hva alle drikkene var/inneholdt, men jeg fikk ikke alltid med meg alle detaljene, og drikkene var heller ikke oppført på menyen, så da blir det "best effort" fra min side på beskrivelsene. Drikke #1. Husker ikke noe av det som ble sagt, men var god. 7/10. Rett #1 blir servert like etter. Grillet aubergine med ricotta og urter (mener det var samme lime/sitrus-planten jeg fikk på Aramburu). God, 7/10. Rett #2. Stekt Provoleta-ost (Argentinsk variant av Provolone-ost) med grillet pære og Torrontés-reduction som saus. Veldig god, 8/10. Rett #3. Molleja, en Argentinsk rett laget av brissel (thymus) eller bukspyttkjertel (pancreas). Også kjent som "sweetbread" på engelsk (selv om det er hverken "sweet" eller "bread"). Den vi fikk servert var brissel/hals fra en kalv. Sprø og karamellisert, og korrekt utført er den sprø på utsiden, men mør/myk på innsiden. Noe disse selvsagt var. Med en saus/puré av stekte (roasted) tomater med ingefær på toppen. 8/10. Drikke #2. En eller annen blomst, med ingefær og noe krydder (som var ganske spicy). Helt grei, 7/10. Rett #4. Pannestekt brød (griddle bread) med morcilla (blødpølse) med kvede- og eple-chutney, samt chorizo og grillet paprika-puré. Morcilla til høyre, chorizo til venstre. Sistnevnte var definitivt best, 8/10. Morcilla får 7/10. Før neste rett, måtte vi velge oss vår egen biffkniv. Dette er kniver du også visstnok kan kjøpe med deg etter du har spist (nye, selvsagt). Rett #5. Langtidsgrillet (8+ timer) short ribs pakket i bakepapir. Kjøttet er fra lokale Black Angus kyr (asado de tira). Veldig mørt og godt. 8/10 (burde sikkert fått høyere score, men måtte re-justere hele skalaen når jeg smakte de to siste kjøtt-rettene....). Drikke #3. Noe hylleblomst-greier, tror jeg. 7/10. Rett #6. Tynnskåret svinestek med svor (matambre). Servert med en salat med lime og koriander, samt gul chili-saus. Veldig gode smaker. 8/10. Rett #7. Flat Iron steak røkt med røyk fra furukongle i cirka en time (ble gjort mens vi var der). Deretter grillet. Servert med kremet blomkål-puré og stekt mais. Denne tok meg på sengen. Herrefred for et kjøtt. For en smak! Glatt inn på "topp 3" for min del (så høyt oppe blir det vanskelig å skille de fra hverandre, så i praksis "beste jeg har smakt"). 10/10. Rett #8. Ribeye steak. Grillet perfekt. Servert med søtpotet-puré (boniato, litt mindre søt), grillet løk, og grillet sopp. Tror de potet-aktige greiene også var boniato, men usikker. Igjen; herrefred for et kjøtt! Skal jeg være superkritisk, i ren kjøttsmak, så likte jeg kanskje forrige rett ørlite bedre, men det er meget marginalt. Får 9.5/10 bare for å synliggjøre dette, men kunne fint vært 10/10 denne også. Usikker på om de alltid har "for mye" kjøtt (teknisk sett var det vel plass til én til, siden jeg var alene). Men vi fikk i alle fall én ekstra runde med flat iron kjøtt, samt to eller tre runder med ekstra ribeye kjøtt. Stykket til venstre under er fra siste runde, hvor de hadde noe kjøtt som var stekt litt ekstra, da det var noen i rommet som ville har mer stekt enn medium rare (grøss). Drikke #4. Dadler, aprikos og noe appelsin/sitrus-greier. Tykk konsistens. 6/10. Rett #9. Tid for dessert! Pannekake med Dulce de Leche (tilsvarende Hapå - karamellisert melk). Artig vri var at de puttet på brunt sukker på toppen av den sammenrullede pannekaken, som de deretter brukte smijern for å karamellisere, slik at overflaten i praksis ble som på crème brûlée. Ble servert med syrlige bær (det trengte retten!) og pisket krem. Helt magisk. 10/10. Drikke #5. Te laget av ulike lokale urter/planter/ingredienser. Veldig god. 8/10. Herrefred. Så. Sykt. Mett. Men glatt verdt det. Om jeg måtte valgt mellom Aramburu og Fosón Asado, så tror jeg nesten det måtte blitt sistnevnte (selv om det kanskje ikke er helt fair å sammenlikne de direkte). Prislappen var også vesentlig snillere. Betalte $90 USD for maten og $40 USD for non-alcoholic drikkemeny, totalt $130 USD (cirka 1/3 av prisen på Aramburu). Betalte også på forhånd, så du slapp å gjøre noe i restauranten. Dagens meny. Fikk ikke utlevert denne by-default, men fikk en når jeg spurte om det.
Nei, vet du hva! Hapå smaker jo høgg! Forøvrig er det passende for argentinske kjøttopplevelser at du måtte justere skalaen! Man tror det jo ikke før man opplever det selv... (og det skal jeg igjen, om en drøy ukes tid Tusen takk uansett for grundige beskrivelser. Om det blir til at jeg har en dag eller to i BsAs denne gangen skal jeg definitivt innom!
Antar auto-korrektur her, og at «happy» skulle være «Hapå» (-: Uansett, jeg beskrev hva det var, ikke hvordan det smakte. Så var på ingen måte ment som at «Dulce de Leche smaker likt som Hapå». Det sagt, så synes jeg faktisk at Hapå på nystekt brød med kald melk til er ganske godt…. men så synes jeg også at Dulce de Leche er fantastisk godt. Så, ja takk, begge deler? :-D
Fortstatt i full matkoma måtte jeg komme meg videre. Planen for ettermiddagen; kjøre ~220 kilometer sørover til en estanica (ranch). Først må jeg komme meg til flyplassen for å hente leiebilen. I retrospekt kunne jeg kanskje hentet bilen i sentrum, og levert på flyplassen, men måtte uansett kjørt samme veien, og like greit å slippe kø-stamping ut av byen på egenhånd. Tror mange av bilene som er gateparkert har sett bedre dager... Alltid like gøy med skilt i utlandet. Hva skal skiltet under bety, mon tro? «Se opp for hinkende person i kjole med boombox»? (skjønner at det sikkert skal være «se opp for skolebarn» eller noe, men). Også veldig mange lastebiler og busser i BA-sentrum som hadde luft-påkobling på alle dekk. Aldri sett før. Så ut som det kun var på kjøretøy i sentrum; når jeg kjørte på veier utenfor sentrum, så var det veldig sjeldent lastebiler hadde sånne. Ser ut som det er noe automatisk luft-justering, men har ikke blitt helt klok på hvorfor de kun har det i sentrum? Kom meg til slutt til flyplassen. Tydelig at jeg var litt i feriemodus; hadde ikke tenkt på at jeg reiste midt i ettermiddagsrushet og det var fredag. Tok nesten 90 minutter for de ~30km det er til flyplassen. Måtte kjørt det stykket uansett, men ja. Man får også litt perspektiv på priser og lønn folk får... kostet meg ikke noe mer selv om turen tok så lang tid, og "tidsestimatet" til Cabify var opprinnelig på 45 minutter. Maks default-tips i Cabify er bare 2000 ARS (~13 NOK). Betalte 33k ARS for turen (inkl. tips), men mye av det er bompenger o.l. Er vanligvis ikke stor fan av tipse-kultur, men her synes jeg det ble for dumt. Gav 10 USD ekstra til sjåføren utenom, som ble veldig godt mottatt. Så begynte jakten på Hertz-skranken. Fulgte skilting til leiebiler. Ingen skranke (hverken Hertz eller andre). Frem og tilbake, opp og ned. Krøp til korset til slutt, og spurte noen politibetjenter. «Ja, det er rundt der, inn til venstre» mens de pekte. Viser seg at det er to-sidige skranker, hvor hovedsiden er vendt ut mot der man kommer ut fra bagasjebåndet (som man ikke kommer tilbake til dersom man allerede har gått ut fra det området). Så da må man gå på baksiden av skranken, som er inn en smal gang, bak noen søyler, ganske bortgjemt, kun skiltet inne i korridoren, så du ser det ikke om du kommer fra feil vinkel. Herlig. Fikk gjort ferdig alt papirarbeidet. Minst ti steder jeg måtte signere på masse ulike ark og papirer. De kunne sikkert ha solgt en av nyrene mine uten at jeg hadde fått det med meg... De tok også kun fysisk kort, ingen tapping/NFC/ApplePay, selv om betalingsautomaten deres teknisk sett støttet det. Ferdig med alle papirene, så måtte jeg finne en gratis shuttle-buss til der jeg kunne hente selve bilen (som lå ~1km fra terminalen). Sjåføren av shuttle-bussen hintet dog til tips etter å ha sluppet meg av. Hadde ikke noe mindre enn 5 USD, så da fikk han den. Det var nok for mye, basert på reaksjonen han fikk (-: Første innblikk i den politiske/økonomiske situasjonen i landet ble også synlig her. Nytt ATC-tårn har blitt påbegynt på EZE, men tydeligvis stoppet helt opp, på lik linje med mange andre infrastruktur-prosjekter i landet (som ble veldig synlig på kjøreturen min sørover + tilbake igjen). Dagens roadtrip-kjøretøy ble til slutt hentet frem. En Renault Logan 2025-modell med 23k kilometer bak seg. Om man ignorerer den eneste "moderne" funksjonen i bilen (Bluetooth-pairing med mobilen), så kunne denne like gjerne ha vært en 1990-modell -- det er den mest basic, plastic-fantastic bilen jeg har kjørt på ganske lenge... Endelig på hjul. Klokken har bikket 18:00, og solen er cirka gått ned. Dette blir jo gøy; første gang i Argentina, og første gang jeg kjører bil i Argentina. Og rett på mørkekjøring, på en ganske "ille" vei (mye trafikk, kun ett felt med masse lastebiler = mye forbikjøring, etc). Viste seg i etterkant at de jeg skulle bo hos hadde vært bekymret for kjøreturen min ned. Første gang de hadde hatt besøk av noen som kjørte selv på kveldstid... hihi. Forsøkte å bli klok på hvordan fartsgrensene fungerer, men det måtte jeg til slutt bare gi opp. Dårlig skilting, sikkert 50% av veien med "max 40km/t"-skilt pga. veiarbeid som har blitt forlatt/stoppet opp (men ikke pakket sammen), samt helt crazy lokalbefolkning mtp. hastigheter. Jeg kjørte sikkert ulovlig halvparten at tiden, men men. Kom frem etter cirka 3 timers kjøring. Avkjørsel var midt i «ingenmannsland» fra motorveien, så lett å bomme på midt i mørket, uten at man har vært her før. Måtte gjennom noen porter man må åpne/lukke (for å holde dyrene på rett sted). Blir møtt av to hunder. Kjører videre. Blir møtt av to hunder til. Fremme! Får parkert og pakket meg inn. Får null inntrykk av stedet da det er helt bekmørkt. Får servert en fantastisk middag (noe linsegreier med noe digg kjøtt), samt dessert (noe sjokolademousse-greier). Egentlig fortsatt mett fra lunsjen, men var for godt til å ikke spise. Stappmett igjen. Hardt liv. Får sagt «hei» til den ene amerikaneren som har siste natten her (en far + datteren). Deretter er det rett i seng for min del. Matkoma og lang dag. Sovner umiddelbart. Våkner lørdag. Frokost 09:00 med amerikanerene. Digg frokost. Fruktsalat, yoghurt, ulike pålegg, honning fra gården, ristet brød, kaffe/te, etc. Får etter hvert spørsmål om jeg ville ha noe egg og bacon. Det kan man jo ikke si nei til! Alt for mett. Igjen. Begynner å se et mønster på denne turen... Blir «hei» og «hadet» til amerikanerene, de dro til flyplassen like etter frokost. Helt alene her nå, som skal vise seg å være helt flott i de kommende dagene. Neste på agendaen blir hestetur i «nabolaget». Blir første gang på en hest for min del, noe som har vært en «drøm» siden jeg som relativt liten så filmen «Black Beauty». «Drøm» i den forstand at jeg ikke alltid har tenkt «OMG, jeg MÅ ri på hest», men mer som «siden jeg så filmen, så har jeg alltid sett på hester som veldig majestetiske dyr, og det hadde vært artig å tatt en ridetur». Viste seg at «alle» der hadde sett filmen, og hadde samme fascinasjon av den. Så «liten verden», I guess. Dagens fremkomstmiddel; 13 år gamle «Carlitos». Med god hjelp fra en ekte gaucha, Cecilia, blir jeg instruert i hvordan «kjøretøyet med 1 hestekraft» fungerer. Med «ekte gaucha» mener jeg med autentisk sølv-belte rundt livet og hele bøttebaletten. Hun har 18 hester på sin egen gård «for gøy», så mangler ikke på engasjementet rundt temaet «hest». Hestene er frittgående, blir rotert på (så de alltid får pause mellom bruk), og har ikke sko (siden det kun er myke jorder o.l. de blir brukt på). Virker ganske «chill» å ha hest her nede, sammenliknet med Norge (hvor du må ha stall som må rengjøres, osv osv). Vi rir til en nabogård (som er en del av den større gården jeg bor på). Været er fantastisk. Solen skinner. Nydelig landskap. Fuglene kvitrer. God stemning. Etter rundt halvannen time med ridning rundt om kring, sier jeg farvel til Cecilia for denne gang, og takker Carlitos for turen. Blir kjørt tilbake til gården, og får servert nydelig lunsj i solen. Noen fantastiske friterte (?) grønnsaksgreier med dip til forrett, etterfulgt av en lokal rett med kjøtt og ost (jeg ble fortalt navnet, men ikke alltid like flink til å notere ned der-og-da) og en nydelig salat. Megadigg. Fikk også en helt fantastisk dessert med banan, Dulce de Leche og noe frø-greier jeg sikkert egentlig vet hva er, men var for opptatt med å konsumere den til at jeg fikk tatt bilde av den... Fikk også tid til å hilse på valpungene de hadde (noen uker gamle), før neste «aktivitet». Hver gang disse små krabatene var i nærheten, produserte jeg lyder som en voksen mann normalt sett ikke produserer. Under omstendighetene får det bare våge seg.
Etter lunsj ble det tid til å finne seg til rette på rommet, chille i solen, ta bilder av fugler, og nyte livet. Neste sak på agendaen var å bli med på familietur/piknik til en «vannpytt» på gården (mer som en liten innsjø, men som kun eksisterer i den delen av året som ikke er sommer, da den tørker ut på sommeren). Eieren (Louisa) tok med seg to av barna sine, og noen av barnebarna, litt mat/knask, samt mate (nasjonaldrikken i Argentina, litt som te, men som drikkes fra metallsugerør, og går på rundgang/deles mellom folk, så en veldig sosial drikk). Jeg satt meg bak på lasteplanet på pickup-en sammen med barnebarna, hvor det ble tid til engelsk-trening for de, og spansk-trening for meg, mens vi var på vei bort til dit vi skulle. Perfekt kombo, egentlig (-: På veien var vi også heldige å få med oss flodsvin/kapybara (capybara). De er visstnok veldig sky, i alle fall her i området, så det er veldig sjeldent man får sett de såpass nærme. Vél fremme fikk vi båten på vannet, hvor bestemor fikk tatt seg en båttur med barnebarna sine. Koselig. Mens de gjorde det, satt jeg igjen med de andre, hvor vi diskuterte Argentinsk kultur, politikk, reise, Norge, og sikkert masse andre ting jeg har glemt. Samtidig ble mate konsumert over en lav sko. Dette var mitt første møte med mate, og selv om jeg liker te, var det ikke helt sammenliknbart. Var litt uvant til å begynne med, men ble fort vant til det. Etter flere timer med flott vær, kom skyene til slutt, og da merker man fort at det faktisk er vinter her nede. Skikkelig kald og «gufsete» vind. Pakket oss sammen, og kom oss hjemover. Ny runde med engelsk/spansk-læring med barnebarna på lasteplanet. Vél hjemme igjen var det straks klart for middag. Var noe hjemmelaget fylte pastapute-greier med flam/karamellpudding til dessert. Nam!
Våkner søndags morgen uthvilt. Gode senger her. Tid for nok en digg frokost. Etter frokost tok Louisa meg på rundtur på gården, fortalte historien til gården, samt hva de ulike byggene har blitt brukt til. Ble også tid til å hilse på litt hester underveis. Var mye interessant, blant annet denne innretningen på bildet under. Noen som vil tippe hva den historisk sett har blitt brukt til? Det innebærer sauer og vann, og lengden er relevant (altså, den kunne ikke vært kortere, men kunne vært lenger). Det ble brukt for avlusing av sauene. Den var fylt til de laveste kantene med vann, og sauene hoppet/ble dyttet uti på motsatt side, og måtte gå/svømme gjennom og gikk ut av seg selv på siden bildet er tatt fra. Avstanden gjorde at sauene var lenge nok under vann til at lusen forlot pelsen/ullet. Etter en flott rundtur med mye interessant historikk, var det klart for lunsj. I dag var det farsdag i Argentina, så da var det jo helt logisk at jeg ble dratt med på farsdagsfeiring med familien til Louisa.... Dagens plan? Dra til «byen» Pardo. Antall innbyggere? Cirka 200. Der har en eldre herremann som har bodd i BA «hele livet» tatt over en gammel asado, og har grillfest hver lørdag og søndag til lunsj, hvor «byen» samles. «Alle kjenner alle», solen skinner, og stemningen er helt topp. Folk bestiller kjøttet/maten de vil ha, og jeg får spørsmål hva jeg vil ha? «Eh, er det mulig å få smake litt av alle typer kjøtt?» lurer jeg på. Øynene til den eldre herremannen lyste opp; det var definitivt kjempemuligheter for dette! (selv om jeg kanskje ikke helt var klar over hva jeg var i ferd med å begi meg ut på...). Inne i selve restauranten var det tydelig at eieren samler på «alt mulig rart», både gammelt og nytt. Mye artig å se på mens vi ventet på maten. Første servering: poteter og pølse. Chorizo-pølse av en slag, samt blodpølse. Begge megagode. Resten av kjøttet glemte jeg å ta bilde av, men ble servert i alle fall 4 ganger til, samt at jeg svinget innom grillen for å får med meg biter av kjøttet jeg enda ikke hadde rukket å smake på. Til dessert var det syltet fiken med ost, som var ny opplevelse for min del (9/10, veldig godt). Konklusjon: alt for mye mat. Sykt godt. Kjempemett. «10/10, would eat again!». Det var en veldig surrealistisk dag. Her blir jeg som fremmed mann bare dratt med inn som den største selvfølge i en familiefeiring, og fikk føle på lokal kultur og gjestmildhet. Helt fantastisk. Vél hjemme igjen ble det tid for mer bedåring av valper (for N-te gang på denne turen, og definitivt ikke siste gang). Ble også tid til flere fotoseanser av fugler. Fortsatt mye å lære her, både mtp. utstyr, teknikk, timing, framing, følge med/se opp/se i trærene/etc for å få med seg ulike arter, etc. Erfaringen jeg tok med meg, er at det ofte blir "pick 2 out of 3" mtp. at alt klaffer. Har du et blinkskudd, så er noe ut av fokus eller ikke korrekt framet, etc. Som f.eks. neste bildet, som var bra på mange måter, og blinkskudd i den forstand at fuglen er i ferd med å sluke et insekt, men hvor fokus og lys likevel ikke er perfekt. Ble også tid til å sette seg mer inn i bilde-import-logistikken, som blir god øvelse til høstens langtur. Hvordan sortere, fjerne "ubrukelige bilder", lagring på flere disker for backup/redundans, etc. Deretter var det plutselig middag igjen. Fortsatt alt for mett fra dagens lunsj, men men. Ble hjemmelaget rødbete-pasta med nøtter, samt syltet/kokt pære til dessert. Overraskende godt begge deler. Ble også forklart hvordan Starlink har revolusjonert hverdagen for mange her nede. Tidligere var de avhengig av mobilnett (om de var heldig å ha signal) eller punkt-til-punkt/multipunkt radiolinjer, som ofte var ustabile og trege, samt dyre. Det er også såpass store avstander at man var avhengig av høye master (20+ meter) for å i det hele tatt få brukbart signal. Nå har «alle» Starlink, som er raskt og rimelig, og ikke avhengig av lokal infrastruktur.
Stedets siste fulle dag, mandag, er allerede i gang. Opp tidligere denne dagen, da hele samfunnet tilpasser seg fotballkamp-tidspunkt. I dag er det Argentina-Østerrike klokken 14:00 lokal tid, så da må dagens jobb/aktiviteter være ferdig i god tid. Først litt frokost. Like god som alle de andre dagene. Kan fort bli vant til dette... de har for øvrig sluttet å spørre meg om jeg vil ha egg & bacon, da jeg alltid sier ja av en eller annen grunn.... vanligvis på hotell er det sjeldent jeg bryr meg om egg & bacon, men ikke her... kan være noe med at det er kortreist mat og stemningen? Eggene hentes nyklekte hver morgen, og bacon er vel sikkert fra nabogården om jeg skulle tippe... Dagens plan? Jeg skal leke gaucho. Vi kjører til nabogården hvor vi satt fra oss hestene på lørdag, og det blir nok et gjensyn med både Carlitos og Cecilia. Målet er å gjete rundt 200 kyr sammen, og bort til en innhegning. De skal vaksineres med jern og diaré-vaksine, da de er gravide, og snart skal kalve. Ved korrekt timing av vaksinen, så overføres dette til kalvene før de blir født, som gjør at det er mindre sannsynlighet for at de får diaré etter fødsel (som er livstruende). Dette redder visstnok kanskje 1-10 av kalvene, som da er verdt det mtp. tid/energi/penger som er puttet inn i hele prosessen. Alltid artig med innsyn i andre fagfelt/yrker. Får samlet alle kuene, og de dyttes gjennom en smal korridor hvor de får satt vaksinen. Innretningen som brukes er primært laget av tre, er sikkert flere hundre år gammel, 100% manuell, og fungerer fortsatt helt flott. Mens prosessen pågår, blir det flere runder med mate-drikking. Nå har jeg faktisk «konvertert» til at jeg synes det er godt. Etter noen timer, sier jeg farvel for siste gang til Cecilia, og takker for nok en flott opplevelse. Jeg og Louisa rir tilbake til gården. Underveis blir det flere historier og innsyn i hverdagen til de som lever & jobber på gården. Vél fremme var det klart for lunsj. En eller annen suppe-greie som forrett, og noe ris med kjøtt & grønnsaker og salat til hovedrett. Var nesten litt asiatisk preg på den. Crumbled apple greie til dessert. Nam! Etter lunsj var det tid for fotballkamp. Argentina-Østerrike. Siden jeg hadde formidlet at jeg egentlig ikke var interessert i fotball, så hadde Louisa lagt sine egne fotball-planer. I retrospekt burde jeg sikkert slengt meg på, men men. Satt i sofaen og dillet med bilderedigering mens jeg hadde kampen på siden. Morsomt at hushjelpen satt og hylte inne på kjøkkenet de to gangene Argentina scoret i løpet av kampen. Måtte stikke hodet innom etter kampen og gratulere med seieren. Deretter var det plutselig middag. Fikk noe mais-mos-aktig greie med kjøtt & digg saus (noe tomat-aktig greie), samt salat. Pannekaker med Dulce de Leche til dessert. Mega-nam! Alt for mett, dog, men det er jo ikke noe nytt. Dagen ble avsluttet med Norge-Senegal, hvor Louisa og resten av vertskapet heiet mer på Norge enn meg, så tydelig at «football is life» i stor grad her nede.
Turens siste dag, og tid for hjemreise. Jeg har absolutt ikke lyst å reise hjem. Hadde allerede sjekket alternative billetter, og det var flere muligheter. Men siden jeg ikke kan endre påbegynt bonusbillett, så valgte jeg til slutt å bite i det sure eplet.... var NESTEN at jeg bestilte ny billett og dret i orignal retur. Først litt frokost. Kommer til å savne dette. Den originale telefonen til gården henger fortsatt «der den alltid har hengt» på veggen. Telefonnummeret frem til den ble tatt ut av drift: 1-sifret. Hihi. Får pakket meg sammen, klar for avreise. Blir en siste kopp med lemon verbena fra hagen (blader fra en plante med sitrus-aktig smak). Faktisk veldig, veldig god. Står på listen at jeg må teste dette importert, men usikker på om det blir like godt som dette var (kortreist direkte fra hagen...). Får også gjort opp for meg. Betaler cirka $1000 USD for 4 netter, så rundt $250 USD per natt, all-inclusive (mat, aktiviteter, etc). Kunne fått det billigere, men jeg hadde valgt det største soverommet som også hadde en-suite bad. Alt for billig synes jeg, noe jeg også har forklart til Louisa i flere av dialogene vi har hatt. Når overnattingen på CDG som «bare er en seng for en natt» koster €320 uten frokost, så blir plutselig $250 USD for dette ganske... ja. Gir de «resten» av det jeg hadde i kontanter i tips (tror det var rundt $170 USD), men ville egentlig gitt enda mer. Får vite i etterkant at jeg visstnok hadde gitt «alt for mye» i tips, men det får bare være. Glatt verdt det. Får sagt farvel til Louisa og de andre som har hjulpet til, og ber de også takke for meg til alle andre jeg ikke har fått takket. Jeg blir overlatt til meg selv, da de hadde noen andre ærend de måtte få gjort. Får beskjed om å bare «lukke døren etter meg» når jeg drar. Blir etter hvert siste farvel med valpene. Tar også et bilde for å dokumentere at jeg ikke har tatt med meg noen av de (-: Pakker meg ut i bilen. Dagens mål: kjøre så jeg er fremme før det blir mørkt. Turen ned hit var litt vél intens (selv om det gikk helt fint), og så er det litt kjekkere å kunne se landskapene man kjører forbi. Kjører ut til hovedveien hvor jeg får tatt et siste bilde av innkjørselen til gården (siden det var bekmørkt her når jeg ankom). På hjul mot flyplassen 15:45. Flere observasjoner blir gjort på kjøreturen. Aktive togoverganger uten lyd, lys eller sperre/port. Midt i hovedveien. Friskt. Ruta 3 (hovedveien jeg kjører på) er kun 1 felt. Lastebiler er «låst» til 80. Fartsgrensen er 130. Resultat? Konstant forbikjøring begge veier av vanlige biler. Kjørefeltet nordover føles dårligere enn feltet sørover (dårligere som i mer hull o.l. i veien). Sykt LOL bil jeg har fått. Null cruise-control, dårlig comfort, ingen høydejustering på setet. Ingen høyde/forover/bakover-justering på rattet. Bilen skrangler som fy bare man bikker 100 km/t. Høyt turtall på bil. Kun 5 gir, og du må inn i femte gir lenge før du når 100 km/t. Gøy når man kjører i 130+ km/t. Jeg kjører forbi politiet minst to ganger på veien. Ingen lokale gjorde det (så var lange køer bak politibilen), men når politiet kjørte i 90 km/t i 130 km/t-sonen, så fant jeg ut at det måtte være innenfor. Ble ikke stoppet. Win. Flere rare «rundkjøringer» med noen veldig krappe svinger. Viser seg at dette er påbegynte planfrie kryss, som har blitt forlatt, så du må i praksis ta u-sving på veien som krysser. Når disse er plassert midt i 130 km/t-strekk, så får du i praksis "propp" siden lastebilene må kjøre i 20 km/t rundt svingen. Vél fremme på Ezeiza bruker jeg bare bensinstasjonen som er der. Total kjørelengde cirka 450 kilometer tur/retur. Betalte rundt 470 kroner i drivstoff for dette. Var ikke veldig mye å hente på å fylle drivstoff utenfor flyplassen. Var en ganske stor bensinstasjon med mye aktivitet. De har ansatte som fyller for deg, og de kommer også med bankterminal til bilvinduet, så du slipper å gå ut av bilen. De tar kontaktløs betaling også (Apple Pay/etc). Får levert bilen. Går kjapt, inn og ut på 5 minutter. I etterkant har jeg kun betalt for det som var spesifisert, så ingen «lureri» eller «skade på bil»-scam. Shuttlebussen forlot området akkurat i det jeg kjørte inn. Den gikk on-demand fra flyplassen når jeg hentet, men nå måtte jeg vente kanskje 15-ish minutter før den kom tilbake. Gav kun $2 i tips denne gangen (-: Ankommer flyplassen cirka 19:00. Flyet går 23:55. Litt for tidlig ute, men det var planen hele tiden (så jeg hadde god buffer dersom noe skulle skje på bilturen, slik som pungterte dekk, kaos pga. bilulykke, osv). Innsjekk har ikke startet enda, så blir venteleken litt. Ingen lounge på landsiden (ut over VIPclub, men er veldig begrenset hvem som har samarbeid med disse ser det ut som). Fant en rolig kafe i motsatt ende av terminalen fra der innsjekk er. 20:30 åpner innsjekk. Går kjapt, 3 minutter, bagasje sjekket hele veien til BGO. Bruker fast-track (eller Fast Pass som det heter her). Visstnok ikke tilgjengelig for SkyTeam-status, kun business-billett. 0 folk i sikkerhetssjekken. 0 folk i passkontrollen. Passkontrolløren var for øvrig den med best/renest engelsk av alle jeg har snakket med på hele turen (inkl. flyturer/mellomlandinger). Kommer meg til loungen rett ovenfor gate 15. Aerolíneas Argentinas sin Lounge Salón Cóndor. Manuell sjekk på papirlister for inngang (kun for AF-flight så det ut som). Jeg kunne se fullt navn på alle i business på flighten over skranken mens de lette etter mitt navn. GDPR, hva er dét for noe? (sure, de har det ikke her nede, men infoen er vel teknisk sett underlagt SAS/AF). Ikke at det gjør meg noe, men. Lounge har kanskje 30-40% belegg. Relativt rolig rundt 21:00, men tar seg litt opp utover kvelden. Etter å ha plukket litt mat, slet jeg med å finne bestikk. Ingen naturlige steder der det var oppbevaring for det heller. Etter en stund finner jeg ut at de kun har engangsservice (Aerolíneas Argentinas sine egne pakninger, sikkert sånne de bruker på flyene). Kunne se ut som at dette var «permanent» løsning, men... veldig rart. Empanada var "helt OK". Kylling- og biff-sandwichene var ganske tørre. Fruktsalaten var også ganske «kjip»; de hadde druer med steiner (fremfor steinfrie), og skorpen på melonen var med (ikke skallet, men ytterste delen før skallet, som gjerne ikke er moden/er hard/bitter). Pleier vanligvis ikke bry meg om slike ting, men her var det «nok ting» til at jeg bet meg merke i det.
Tid for dagens første fugl. Litt usikker på alder eller flight- og tail-number på denne, og finner ingenting i Flightradar... Høhø (-: Ble bare et snutebilde fra flybridgen, da det ikke var mulig å få skikkelig bilde fra gaten. Er akkurat samme maskin som jeg hadde på veien ned, noe jeg hadde sjekket på forhånd. Hadde egentlig 4K her også, men siden armlenet var litt dårlig på denne, byttet jeg til 4A på forhånd i håp om at dette var litt bedre. Det skulle det vise seg at det var. Ved gaten var det to flybridges, men kun én av de ble brukt/koblet til flyet ved boarding. Usikker på hvorfor, men egentlig like greit kontra varianten på veien ned (hvor mange non-business blir sluset gjennom business). Mye roligere. Kapteinen tar velkomstpraten på tre språk når han først var i gang; fransk, spansk og engelsk. Får utlevert menyen. Pushback 23:45. Vi er i rute! Kommer oss i luften med flott utsikt over Buenos Aires «by night». Vél i luften kommer første drikke og disse små Crêpes Fourrées ostekjeks-greiene nesten umiddelbart. Flyvertinne som har god kontroll på engelsk denne gangen. Ny runde med drikke, og så starter/appertizer. Helt grei, 7/10. Ny runde med drikke. Hentet inn deler av fatene denne gangen, så var ikke problemer med masse fat som var i veien. Fikk utlevert hovedretten. Hadde forhåndsbestilt kylling. Var ikke tørr, men tilbehør trakk litt ned. 8/10. Desserten var statisk (ikke noe valg), noe sjokoladegreier som var "helt OK". 6/10. De tilbudte kaffe/te underveis, men kom aldri tilbake for å plukke opp dette etter man var ferdig. Satt det bare ved setet foran meg (som var tomt/ledig). Etter maten la jeg meg til for å sove (i et forsøk på snu døgnet igjen). Sov i kanskje 6 timer. «Great success!». Sikkert ~2t igjen av flighten, og tid for frokost. Noe spinat-Crêpe med egg, frukt, yoghurt/musli, varmt rundtsykke, etc. Ganske OK, 8/10. Fikk alt samlet inkl. te der-og-da. Ingenting å si på det. Lander på CDG, og taxer til gate helt ytterst på M-gates (2E). Hadde tilfeldigvis lest den fine CDG-oversikten til @Rapolo før ankomst. Kan røpe at jeg burde ha studert den enda nøyere (-: Etter ankomst følger jeg transfer-skilting til 2B. Havner plutselig i en sikkerhetssjekk, hvor jeg får beskjed om at «it's closed!». Blir ikke helt klok. De sier bare «ignore the signs, listen to us!». LOL. Tasser derfor bare videre til toget, og kommer meg til K-terminalen. Det er glovarmt overalt i hetebølgen, er 42 grader eller noe ute. Ved ankomst på K, fulgte jeg «exit»-signs. Plutselig stod det skiltet til 2B igjen. Spurte om jeg kunne gå til fots mot 2B via de skiltene og får «jada» i retur. Stor tabbe! Dette var til bussen. Men det innså jeg ikke før jeg var forbi sikkerhetssjekken. Som tok 15-20 minutter, og jeg var eneste som var der... tregeste og mest inkompentente sikkerhetssjekk-fyren jeg noen gang har vært ute for. Vurderte om jeg skulle snu, og spurte også sikkerhetssjekken om det var OK (og det var det). Valgte likevel å vente. Stor tabbe! Bussen bruker evigheter før den kommer. Den var der ikke mens jeg stod i sikkerhetssjekken (som tok 15-20 minutter). Og det tok minst 20 minutter før bussen kom. De sier den skal gå «hver halvtime», men det må være franske halvtimer.... Damen i skranken ved bussen kunne heller ikke svare på når bussen kom. Skikkelig «mañana, mañana»-holdning. Omsider kommer bussen. Stopper på 2A/2C på veien. Ankommer 2B/2D etter sikkert 10 minutter, så bussturen i seg selv var helt grei (var all ventingen før som var problemet). Kommer rett inn til B-gates uten noe mer sikkerhetssjekk. AF-app og SAS-app sier 2B, så det lover jo bra. Men! Skjermene sier 2D... sukk. Må derfor gå ut av 2B. Først passkontroll. Nasjonalt ID null problem. Deretter kommer man ut til bagasje-utleveringen, og man må også gjennom tollen. Må deretter gå inn igjen til 2D. Der er det først noen porter som scanner boardingpass (før sikkerhetssjekken). Computer says no! Den mener jeg allerede er "innscannet". Mye frem og tilbake med personalet der. Til slutt slipper de meg manuelt gjennom. Ingen kunne svare på hva som var galt, men tipper at innscanningen ned til bussen gjorde at jeg var "på innsiden av 2B/2D" i systemet (for det var ingen "utscanning" ut fra 2B til 2D....). Gjennom sikkerhetssjekken i 2D. Nye 15 minutter. Jeg kunne gått CDG-rundt sikkert to ganger på tiden dette tok. Minst. Konklusjon: Ikke tenk tanken på å ta bussen engang. Ikke hør på hva personalet sier. Korrekt metode hadde vært; Gå direkte til toget, ta det fra M til K. Gå helt ut av K/2E (følg exit). Gå til 2D (ikke stol på app som sier 2B). Gå gjennom sikkerhetssjekk på 2D som vanlig. Ferdig. Klokken 19:10 er jeg endelig i loungen. Landet 17:45. Halvannen time transfer. Wohoo! I loungen (Extime Lounge) er det også full forvirring. Hadde sjekket inn med AF, så boarding-kortet mitt var AF-brandet. Måtte forklare de hva SK var for noe... Deretter begynte de å mase om at jeg måtte vise medlemskort. «Sky Priority» på boardingkortet var tydeligvis ikke nok. Måtte påpeke at medlemskort ikke var relevant for business-billett. Hun ene så fortsatt ut som et stort spørsmålstegn, mens han andre til slutt sa «Welcome, sir! Please enjoy!». Var kanskje 50-60% belegg i loungen. Var digg med god AC her etter halvannen time transfer med to tunge sekker og sikkert 30+ varmegrader innendørs. Bagasje-status dukker ikke opp i hverken SAS-, AF- eller KLM-app. AirTag er dog registrert på CDG for 7 minutter siden, så det lover bra! Får meg litt mat til slutt, og får senket skuldrene. Var en del folk, så fikk ikke tatt bilde av varmmaten. Men de hadde ris, noe pasta-greier, biffgreie, gulrøtter, samt noen andre grønnsaker. Helt OK.
Tid for dagens andre og siste fugl! Flett ny maskin. Boarding begynner noen minutter før tiden, og går ganske greit. Flere bagasjesnikere fra eco som legger bagasjen sin foran gardinene. Har i alle fall telt 4 personer som har gjort dette. Personalet gjør ingenting. Vi er bare 4 stykker fordelt på 3 rader, så «går greit» sånn sett. 20:21 boarding completed. 20:33 pushback. 20:53 takeoff. Maten serveres ganske kjapt. Noe grillet kylling. Smaker godt, 8/10. Flere toalettsnikere fra eco bak gardinene. Ingen av de blir stoppet. Sjekker SAS-app mtp. bagasje. Tror SAS IT har litt vondt (som vanlig): Kjempelogisk! Kanskje det er schrödingers bagasje? Flott solnedgang i luften. Lander 22:55, 15 minutter bak skjema. Litt forvirring rundt bagasjen. Er sjekket inn hele veien til BGO, men skal overnatte i OSL. Første gang jeg gjør dette, har alltid hatt same-day layover i OSL tidligere. Stusset først hvordan man skulle forholde seg til rødt/grønt på tollen, når man ikke har innsjekket bagasje med seg (sånn på generelt grunnlag). Spør de i tollen, og de er usikre selv. Går tilbake til SAS bagasjeservice, og hører med de. De er også litt usikre, men får til slutt beskjed om at jeg må hente bagasjen på båndet. Bagasjen kommer omsider. Disse priority-lappene må jo være en vits? Går tunellen til hotellet. Radisson RED Oslo Airport. Får sjekket inn. Hadde booket standard rom, og ble oppgradert til premium med rullebane-utsikt. Får meg en dusj, legger hodet på puten, og sovner umiddelbart.
Siste dag på reisen. Sover til rundt 11, våkner til flott utsikt. Tasser over til flyplassen for innsjekk. Gjenbruk av bagasjelapp? Ny? Usikker går jeg til skranken. Der var det kø. Kun én priority-desk, som tok EVIG tid på det samme reisefølget. Aner ikke hva problemet var. De så ikke ut til å være priority (de fikk ikke priority-lapp på bagasjen), så kan virke som at priority-desk tok inn folk fra eco-køen (som er helt fair når det ikke er folk i priority-køen). Men da burde også eco-skranken ta fra priority-køen. «It goes both ways» eller hva man sier. Ble etter hvert ganske mye kø i priority, og eco-skranken fortsatte å kun ta fra eco-køen. Blir til slutt vinket bort til kråke-skranken. Joda, lappen gjenbrukes. Spurte om jeg kunne levert selv på self-drop. «Tja, tror ikke det?». Spurte også hvordan det med bagasje med overnatting fungerte. De kunne heller ikke svare på dette. Nysgjerrig som jeg var, gikk jeg bort til SAS servicedesk med sikkerhetssjekken etter jeg hadde levert fra meg bagasjen. Der spurte jeg først om dette med self-drop. Der var også svaret «tja», men de utdypet med at det ikke alltid fungerer, og det er masse tekniske avhengighter (les: SAS IT?). «Noen ganger virker det, andre ganger ikke». Konklusjonen var uansett at maskinen tydelig sier «yay» eller «nay», så man kan alltids forsøke, og så i verste fall gå til manuell skranke. Så spurte jeg om overnatting-aspektet. Det var noen som snakket om en cut-off (må være et klokkeslett på døgnet som bestemmer når bagasjen må tas med ut). Hun i skranken ble tydeligvis vél så nysgjerrig som meg, og engasjerte halve avdelingen i diskusjon. Alle var litt sånn «hmmm, interessant spørsmål». De fant etter hvert kollektivt ut at «domestic transfer» stenger 23:00 (og åpner 06:00 mener jeg de sa). De trodde først at dette var en cut-off (altså om du lander etter 23:00, så må du ut med bagasjen). Når jeg da påpekte at jeg landet 22:40, men likevel måtte hente bagasje, så ble det nye runder med diskusjoner bak skranken. Haha. Etter hvert ble vi enige om at det måtte være at begge reiser (både inngående og utgående) må være innenfor det samme «domestic transfer»-vinduet, på den samme dagen. Altså om et fly hypotetisk lander 22:55, og neste går 23:05, så må du ut og inn med bagasjen. Siden jeg landet (22:40) før det stengte (23:00), men videre fly gikk dagen etter (i et nytt «domestic transfer»-vindu), så måtte jeg ut og inn med bagasjen. Så da vet jeg det. Alltid gøy når servicepersonalet blir minst like mye engasjert som meg i et spørsmål/problemstilling. Konklusjon: bedre med layover i CPH/ARN/AMS/etc, enn OSL/Norge, så lenge du skal videre på innenlandsfly, og du ikke har fly videre samme dag. Vi beveger oss videre. En del kø i sikkerhetssjekken, men ingen kø på fast track. Blir fortsatt like frustrert over inkonsekvent behandling av sekker/utstyr i sikkerhetssjekker. Nå har jeg vært gjennom sikkerhetssjekk på BGO og CDG på utreise, og EZE og 2x CDG på hjemreise, med samme sekker/oppsett, og OSL er første og eneste som var «nei, alt kamerautstyret må ut av sekken» (selv om det ligger for seg selv, uten flere lag med utstyr). Tilsvarende variasjoner opplever jeg også på f.eks. BGO og SVG, hvor «hverdagssekken» nesten alltid går gjennom fint i Bergen, mens den stoppes «rett som det er» i Stavanger. Dette er da sekk som pakkes 100% likt hver gang. Rolig i loungen. Bortsett fra en nordlending som snakker kjempehøyt i telefonen. Folk som gjør sånn kan ta seg en bolle, nordlending eller ei. Siste fugl på reisen. Relativt ung denne også. Får ikke tatt et bra bilde fra gaten, så det blir ett halebilde og ett snutebilde, og så får dere «fylle inn resten» med egen fantasi. Litt som å lese en bok. Blir stående en stund på flybridgen. Lenge nok til at alt bakkepersonell er ferdig med sitt. Sikkert kjekt med en pause i finværet. Etter boarding og pushback, kommer det push fra SAS-appen. Flott med gate-change 23 minutter etter at boarding starter.... godt jobba, SAS IT (-: Landing i Bergen går på skinner. Bagasjen kommer frem. Ut i taxi. Hjemme. Denne biten av reisen går på autopilot/muskelminne. Phew. For en tur. Oppsummering av reise osv. kommer i den neste posten (som også blir den siste).
Flotte bilder og virker som du har fått en veldig ekte opplevelse av Argentina. Det er akkurat noe sånt jeg har sett for meg å oppleve i landet selv, pluss masse god biff og rødvin. Gjør litt vondt i bakterie-hjernen å se bildet der du har lagt bestikket rett på tray-table tilsynelatende før bruk (om du ikke spiste bare med henda da)
Tja, hvor skal jeg begynne? Om en ser bort i fra at dette skulle bli min første tur til Argentina, og sånn sett sikkert uansett blir litt "spennende", så hadde jeg egentlig ikke veldig mange forventninger til turen. De ble færre "gode grunner" etter bestilling også... det var en "i siste liten"-bestilling pga. CT som var på vei til å løpe ut, som jeg hadde helt glemt. Jeg oppdaget det rett før 23:00, og den løp ut 23:59... Skivebom på årstid. Er midt på vinteren der nede. Bonusnisse-hjernen var for overbelastet med CT-bestillingen til at den tenkte på sånne ting. Resultat: all statistikk tilsa at jeg reiste fra ~20 grader og sol i Bergen, til <10 grader der nede... Ble en kort tur (eneste som var ledig), kun 6 netter i Argentina. Pga. begge de to ovennevnte, ble det heller ikke noe muligheter for å vurdere Patagonia, som også stod på ønskelisten. Overnatting på både utreise og hjemreise (selv om bonusnissen ikke har vondt av hotellnettene for å holde status). Men ble litt mye/unødvendig når turen er såpass kort. Det ble selvsagt en liten "boost til moralen" når jeg fikk gladnyheten om det nye kamera-objektivet som ville ankomme før avreise, men det var vel kanskje også det eneste.... Dårlig start Ved ankomst i Buenos Aires var det relativt kaldt, rundt 10 grader. Første fulle dagen så var det også kaldt. Overskyet. Sur vind. Utpå ettermiddagen begynte det å regne. Skikkelig. Ingen besøk i parken. Ikke sikkert den hadde vært veldig WOW den heller nå på vinteren, men... OK, liten opptur på Aramburu på kvelden, men det var likevel ikke noe som gjorde at jeg kom i noe spesielt "Argentina-humør".... Dobbel park-bom (stengt) dagen etter. Fortsatt relativt kaldt og grå skyer. Ikke akkurat en drømmestart på en ferie... Men! Så snudde det litt til lunsj. Solen tittet frem. Fogón Asado blir heftig innertier på maten (og da spesifikt asado/kjøtt-aspektet). Nålen beveger seg oppover. Kjøretur i bekmørket. Jeg kom helskinnet frem. Allerede etter 2 minutter i samtale med Louisa (eieren av gården jeg skulle bo på), så skjønner jeg at dette kommer til å bli bra. Det er fyr i peisen på fellesstuen. Stearinlysene er tent i gangene. Får severt digg mat. Føltes litt som å komme på besøk til en bestemor du aldri visste du hadde. Lørdagen blir episk. Solen skinner. Sykt hyggelige folk. Ri på hest i fantastiske omgivelser. Mer god mat. Plutselig er du på vei til båttur med bestemor og barnebarna. Lærer spansk av 6-åringen i lasteplanet på en pickup mens du kjører utover jordene på gården. Solen skinner. Stopper flere steder for å åpne gjerdene til bilen. Kuene stirrer intenst på deg. Fryktelig nysgjerrige dyr. Plutselig mer mat. Dagen er brått slutt. Føles som 5 minutter... Slukner så fort hodet treffer puten. Ny dag. Solen skinner. Plutselig er du i farsdagsfeiring til svigersønnen til hun du bor hos. Masse kjøtt. Plutselig mett. Valper! Mer mat! Sove. Ny dag. Mer sol. Hei til hesten igjen! Fotball du egentlig ikke bryr deg om, som du plutselig bryr deg litt om. Merkelig. Plass til litt mer mat! Og så var det plutselig slutt... sukk. Tanker om turen Vanskelig å sette fingeren på hva det er, men skuldrene senkes, og alt er litt mer rolig? Tranquilo er kanskje et fint ord som beskriver det hele... Jeg har aldri vært en "ligge i ro på en solseng"-person. Må ha noe å gjøre. Så dette var perfekt kombo, uten at det ble stress. Jeg booket egentlig stedet mest for å ri på hest. De fleste stedene jeg fant rundt Buenos Aires var primært fokusert på Polo. Hadde sikkert vært artig dét også, men når jeg aldri hadde ridd på hest før, så var ikke akkurat dette på toppen av listen. I retrospekt ble det ikke veldig mye "ri på hest". Det ble to turer, kanskje 3-4 timer til sammen? Men det var helt greit for første turene, og det var så mye annet koselig som skjedde, at det tenkte jeg ikke noe særlig på. Er dette noe for alle? Sikkert ikke. Men det funket for meg. Jeg vet heller ikke hvordan "dynamikken" hadde endret seg dersom reisefølget hadde vært større, eller dersom det hadde vært andre gjester der. Jeg var alene bortsett fra første natten. Antall netter? Jeg var der 4. Ville gjerne blitt lenger... så enkelt er det. Det var litt "rart" av og til, når man er betalende gjest, og så føles det som om du bor hos bestemor eller et familemedlem... følte liksom at jeg måtte "hjelpe til" og at jeg "var til bry" til tider. Gikk litt over etter hvert, men er vel gjerne sånn det blir på et slikt sted. Ikke noe negativt, bare "til ettertanke". Det er masse jeg kunne sagt om folkene her. Og ikke minst historiene. Men det begir jeg meg ikke ut på. Tenker også mange av historiene og samtalene med folkene var noe av sjarmen. Louisa, Sofia, Cecilia, og alle de andre; takk for et fantastisk opphold! Turen tok definitivt total helomvending etter de to første dagene, det er i alle fall sikkert. Neste Argentina-tur Skal definitivt tilbake igjen. Foreløpig shortlist: Reise på sommeren, evt. sen vår/tidlig høst. Tilbake til Fogón Asado. Middag denne gangen. Finne andre/flere gode asado-er, kanskje utenfor BA også? Tilbake til samme estancia. Usikker på antall netter. Minst 2-3. Patagonia (ingen detaljer spikret enda) Noe mer konkret heste-greie? Altså typ lengre/langtur(er) av noe slag? Gav i alle fall mersmak. Fantastisk flotte og majestetiske dyr. Jeg hadde flere diskusjoner med flere i familiene der om feriesteder i Argentina, hvor de kom med mange anbefalinger. Skrev en liste, men notatprogrammet mitt har ikke klart å synce dette eller noe, så den seksjonen var plutselig bortevekk. Nooo! Får høre med Louisa om hun kanskje kan sende meg en oppsummering... Om stedet Relativt stor gård i området. Rundt 1000 kyr. De har 4-5 fulltids gaucho-er. Eieren (Louisa) overtok etter faren. Har drevet gården i mange år, men overlot roret til andre i familien for et par-tre år siden for å fokusere på "overnatting"-aspektet. De siktet seg først inn på lokale turister, men det ble bare "et sted de gikk for å spise, sove og bade", noe som ikke helt var filosofien til Louisa. Hun ønsket heller folk som var interessert i kulturen, livet på gården, og alt som skjer rundt. De har dermed i senere tid fokusert på utenlandske turister. Overnatting til gjester er delt i to; en halvdel på ene siden av bygget, og andre halvdelen på den andre siden. Hver halvdel "deler" korridoren, og deler også et bad. De leier ikke ut til flere "forskjellige" reisegrupper på samme halvdel (så man slipper å måtte dele bad med fremmede). Litt usikker på hvordan de gjør det på nordlig halvdel siden det ene rommet har ensuite bad. Sørlig halvdel (motsatt side av der jeg bodde): Soverom #1: Til høyre i sørlig korridor. To enkeltsenger. Soverom #2: Til venstre i sørlig korridor. Queen? (eller king?) seng. Bad: Glemte å ta bilde av dette. Men begge soverom deler på ett bad, som ligger mellom de to soverommene. Nordlig halvdel (siden jeg bodde på): Soverom #1: "Rett frem" i nordlig korridor. Her jeg sov. Har eget ensuite bad, og i alle fall queen bed (om ikke king?). Soverom #2: Til venstre i nordlig korridor (til venstre for soverom #1). To enkelt-senger. Soverom #3: Til høyre i nordlig korridor. Queen? (kanskje smalere?). "Dobbeltseng". Bad (på deling med soverom #2 og #3): Ligger mellom soverom #1 sitt ensuite-bad og soverom #3. Fellesområder (mellom de to halvdelene): De har også en spisestue som ikke er avbildet. Har vært på alle "frokost"-bildene så langt i tråden. TV/peisstue: Puslespill-vindu med utsikt over hagen: Korridor/gang med piano: Bokhylle: Bilder av gårdens historie:
Glemte også å si; jeg har sikkert tatt alt for mange bilder, og skrevet alt for mye i alle innleggene mine.... og det er ikke sikkert folk gidder å lese alt heller. Men det får bare være, tenker jeg (-: Dette er første gang jeg skriver et reisebrev (helt uavhengig av IF), og synes det var overraskende kjekt å "sette ord på ting". Det gav mersmak, både skrivingen, men også at det å kunne ha et "referat" man kan komme tilbake til seinere for å "mimre". Det er god nok unnskyldning for min del. ... og med det takker jeg for turen!
Takk for turen! Veldig fine bilder, og spennende reisemål. Det bør ikke bli siste reisebrev fra deg, for dette var bra!
Takk for god oppsummering, og selvsagt hele turen i forkant. Argentina havnet absolutt ikke lenger ned på listen min etter dette!
