Helgetur til Auckland

Hotellanmeldelse: Rydges hotel Auckland

Jeg var på utikikk etter et hotel i CBD, dvs det sentrale Auckland, og det er mye hoteller å velge imellom der. Jeg så for meg en pris på rundt 1000 NOK per natt, Rydges lå ganske nøyaktig på denne prisen med et Deluxe rom (hakket over superior rom). Det ligger sentralt, og har fått gode tilbakemeldinger, ligger blant annet som #13 av 68 hoteller i Auckland på Tripadvisor. Hotellet ble booket via Hotels.com, og oppholdet på fire netter kom på rett i underkant av 4000 NOK.

Det ligger et par kvartaler unna Queen street, og bussjåføren på SkyBus sa hvilket stopp jeg skulle gå av på og hvor jeg skulle gå. På returen var stoppestedet kun et kvartal unna.

Sjekk-in gikk greit, på akkurat det tidspunktet var jeg heldig og det var ingen andre i kø. De fleste andre gangene var det mye folk og mye kø i resepsjonen.

Jeg fikk rom 413. Rommet i seg selv var bra, og hadde en bra størrelse. Velfylt minibar og snacks-seksjon, inkl pinnespill og puslespill om man skulle kjede seg. Vannkoker og et utvalg av kakao, te, og kaffe var tilgjengelig.




Sengen var veldig bra! King size, passe myk, og fem puter, akkurat passe for en person.


Det var bra med lagringsplass, mye skuffer og et stort skap som også inneholdt strykjern, strykebrett, og en safe. Dette glemte jeg visst å ta bilde av, men befant seg på motsatt side av minibaren. Det var også et skrivebord, og en tv som jeg ikke benyttet, men som sto på etter at housekeeping hadde vært der. Det var bra med lademuligheter.



Rommet var et såkalt "Cityview rom", så man så rett inn i andre bygninger. Det var et hjørnerom, men vinduene på den ene siden var for høye til at man (jeg) kunne se ut av de. Legger men godvilja til og lener seg i litt riktig vinkling har man til og med litt oceanview.


Badet var også bra. Vasken var lokalisert i egen del av rommet, mens det var dør derfra inn til toalett og dusj. Skilleveggen til dusjen var ganske ubrukelig, hele badet ble vått når man dusjet. Det var bra med amenities, såper, shampoo, conditioner, og body lotion. Hårføner med futt i.




Jeg har ikke det beste sovehjertet, og bestiller ofte et oppgradert rom i håp om at det skal ligge i høyere etasje. Jeg gir alltid beskjed til hotellet at jeg ønsker et stille og rolig rom, noe jeg også hadde gjort denne gangen. Som regel blir alltid ønsket innvilget, men ikke denne gangen dessverre. Hotellet har 14 etasjer, men jeg ble plassert i fjerde etasje, og fikk dermed en del gatestøy. Verst var det alikevel fredagskvelden da hotellet hadde leid ut konferanselokalene et par etasjer ned til en bursdagsfeiring, lydnivået var såpass at jeg enkelt kunne synge med til tekstene frem til over midnatt. Jeg trodde macarena var død og begravet for lenge siden, men denne dukket opp opptil flere ganger denne kvelden, sammen med andre lignende slagere. Jeg hadde tenkt å i fra at jeg ikke var fornøyd med rommet, men det var enormt med folk i resepsjonen hver gang jeg var der, og jeg gadd ikke stå i kø. Med ørepropper gikk det greit å få sove alikevel, da det ble for det meste et stykke utpå natten og litt på dagtid jeg sov.

Hotellet har en grønn profil, og reklamerer for at man kan avstå fra rengjøring, og motta en voucher på 10 NZD som man kan benytte i restauranten. Dette gjøres ved å henge en spesiell lapp på utsiden av døren. Jeg så flere rom som hadde hengt ut slike, men jeg fikk aldri en slik lapp på mitt rom av en eller annen grunn. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å benytte meg av dette for så å teste frokosten til hotellet som visstnok skal være veldig bra, men dyr. Siden jeg aldri fikk muligheten til å få en voucher, droppet jeg også hotellrestauranten. Det er flust av restauranter og kiosker i området.

Så til konklusjon var rommet bra, men det var en del støy. Dette er nok tilfelle for de aller fleste hotellene i dette området, ettersom de ligger såpass sentralt. Om dere eventuelt velger å bo her og har spesielle requests angående rommet, ta det opp ved innsjekk.

 

Restaurantanmeldelse: The Grove.

Jeg er veldig glad i mat, og synes det er gøy å teste nye retter og restauranter når jeg er på reise. Det blir ofte en tur på en high-end restaurant iløpet av en reise, og jeg bruker ofte Michelin guiden i kombinasjon med Tripadvisor som pekepinn på hvor jeg skal booke. Michelin guiden er ikke tilstede i Oceania, så denne var ikke til hjelp her, og jeg benyttet meg av Tripadvisor og google for å finne anmeldelser. En restaurant rett rundt hjørnet for hotellet, The Grove, fikk gode omtaler og ligger for øyeblikket som #4 av 1517 restauranter på tripadvisor. Jeg bestilte bord på forhånd, til lunsj dagen etter at jeg kom frem. I retrospekt hadde det kanskje vært greit å utsette det en dag ekstra, fremfor å gå rett på fancy frokost/lunch/middag/sett inn det som passer avhengig av tidssone, 12 timer etter at jeg sjekket inn på hotellet.

Restauranten er lett å finne, og ligger rett ved siden av St. Patrick's cathedral, et koselig lite område. Da jeg dukket opp kl 12 var det ikke så mange tilstede, men det fyltes bra opp utover i lunchtiden. Dresskode var det tydeligvis ikke, en av de som satt der før meg var ikledd hettegenser, mens andre kom i dress. Det var rundt 15 bord vil jeg tippe, i tillegg til en egen bar.




De tilbyr et valg mellom 5 (89 NZD) eller 9 retter (145 NZD), menyen er lik til både lunch og middag. De har en ganske omfattende vinliste, og man kan enten bestille fritt, eller velge mellom vinpakker, den vanlige som koster 10 NZD per rett, eller en mer eksklusiv variant til 20 NZD per rett. Det var ganske mange retter på menyen jeg kunne tenkt meg å smake, så jeg gikk likesågodt for en ni retters med tilhørende vanlig vinmatch. Denne virket å være noenlunde fleksibel, jeg sa jeg ønsket viner med fokus på New Zealand, og det var ikke noe problem.

Jeg forsøkte å ta bilder av menyen, men de ble ikke så bra. Den er mer eller mindre tilsvarende menyen de har liggende på nett.



Til første rett valgte jeg Autumn oysters, granny smith caviar, smoked celeriac & flax seeds. Denne retten ble servert med en musserende vin, fra Cloudy Bay. Retten var veldig, veldig god. Det ble også servert brød til, det var litt skuffende. Jeg er vant til omfattende utvalg av brød på high-end restauranter, her kom det et lite rundstykke som ikke var så veldig spesielt.




Til andre rett valgte jeg Ora King salmon & creme fraiche & potato beignet, smoked butter & horseradish, som ble servert med en rosévin. Dette tror jeg kanskje var den beste retten av de alle. Det ble dessverre ikke så illustrativt bilde, men laksen ble presentert på tre måter. Forrerst ser dere en liten fritert kule som inneholdt laks og potet, denne ble servert rykende varm. I midten var det noen biter med romtemperert laksesashimi, mens det bak var en blanding av laks og rogn med wasabi iskrem på toppen, altså tre små elementer med forskjellig temperatur.

Vinen kom (for det meste) i forkant av rettene, så her har jeg allerede tatt et par slurker. Så de var mildt sagt generøse med mengden. Ettersom vinene var ganske gode, og jeg synes det er synd å helle ut god vin, drakk jeg mesteparten av de første glassene. Med litt jetlag på toppen ble det fort litt mye, og mengdene kunne fint vært kuttet ned til minst halvparten av det som ble servert. Hadde jeg hatt selskap hadde det vært litt mer greit, men jeg synes ikke å sitte å drikke seg full alene på fancy restaurant er helt innafor.



Tredje rett var Snapper w yellow fin tuna, braised black rice & coconut yogurt servert med en chardonnay av noe slag. Igjen ikke så bra bilde, men det var en stekt snapper og en bråstekt yellowfin tuna, med kokosnøttsaus, kokkosdryss og sort ris. Igjen en veldig god rett, fisken gjorde seg godt sammen med kokosen. Den er toppet med sprøstekt grønnkål, noe som skulle vise seg å bli et veldig gjentakende element. Jeg var nå over på hovedrettene, og størrelsene på rettene økte heretter.


Fjerde rett var Ballotine of quail w parsnip remoulade, sauce barberry & savoy, servert med rødvin. Her begynte jeg å miste oversikten over hva slags viner som dukket opp, men de var gode alle sammen, men kun den tredje som skilte seg ut for meg. Dessverre ble alle de tre kjøttrettene veldig like, med lignende saus, alle servert med crispy kale, og dessverre litt salte etter min smak. Absolutt godt, men det kunne ha gjort seg med mer variasjon ettersom disse utgjorde 1/3 av rettene. Som dere ser er det ganske raus porsjon med tanke på at jeg har bestilt en ni retters meny. Jeg er vant til at porsjonene, både for mat og vin, minker noe i størrelse når man går opp i antall retter, men det var visst ikke tilfellet her. Synd, ettersom man gjerne ikke vil legge igjen masse mat på tallerkenen og vin i glasset, og man vil jo ikke spise seg helt fullstendig stappmett heller.



Femte rett var Loin of Northland lamb w black garlic, kale & sweetbreads, og som med de andre kjøttrettene kom det nok en rødvin. Igjen en bra rett, men jeg begynte å stusse over kålen som kom igjen og igjen. Det var også litt merkelig lagt opp, dere ser de to filé-bitene som ser like ut, og så ble det lagt til en merkelig liten bit på siden som var en bedre stekt variant av de to andre?



Sjette rett var Wild shot red deer, pickled red cabbage puree, black walnuts & wild mushrooms, servert med den kraftigste rødvinen hittil, fra Destiny Bay. Det var også en hjemmelaget pølse av vilt som ikke var nevnt i menyen. Både vin og mat var skikkelig godt, og skilte seg klart ut blant kjøttrettene, men igjen var det en del av de samme elementene og smakene, som var litt skuffende. Her var det imidlertid mer variasjon på tallerknen med pølsen, og en slags kjeks med rødkålen. Skulle jeg dratt tilbake igjen hadde jeg nok gått for kun denne av de tre.



Her var servitøren fryktelig opptatt av å snakke om vinen, og maten ble servert av en annen mens han pratet. Han forsvant før han fikk presentert retten, og dukket opp da jeg hadde spist halvparten da han kom på at han hadde glemt det. Det var en del slike småting som skjedde underveis i servicen. Han serverte også han fyren i hettegenser, og da brødet var spist trakk serviøren frem en slik som man skraper brødsmuler av bordet med. Dette synes hettegenserfyren var utrolig fascinerende, og de hadde en overraskende lang samtale om denne dingsen, hvor servitøren forklarer alt om den europeiske skikken med å fjerne smuler på denne måten. Ganske fascinerende, at han kan snakke om denne i fem minutter. Men glemte å introdusere to av rettene mine, og jeg hadde vinsøl fra minst fire av vinene på duken da jeg dro.

Siden jeg ikke er britisk, og synes det er rart å spise ost etter dessert, spurte jeg om å få den syvende retten, osten, servert før desserten. Dette var ikke noe problem. Jeg overlot valget til kokken, og fikk servert treNew Zealandske oster, Hikurangi, Tinui Blue, og Mount Eliza Cheddar. Tilbehøret besto av tre brød (fiken, et søtt et, og et knekkebrød av frø), marmelade og honning, druer, rosiner og mandler. En av de andre servitørene kom med vin til denne retten, en søt dessertvin som var veldig god, og som jeg dessverre glemte å få med meg navnet på. Denne servitøren virket svært kunnskapsrik og litt mindre klumsete enn min egen, så om noen andre skal hit, få tak i han høye kraftige. Ostene var svært gode, men dessverre begynte jeg å bli alt for mett på dette tidspunktet (og jeg begynte å få en ganske fin samling vinglass etterhvert som dere kan se i bakgrunnen).



Jeg hadde alt bestilt to søte desserter, men himellom her dukket det opp et lite mellommåltid som også besto av en søt dessert, bringebærsorbet og kiwi. Her dukket det opp en ny gjenganger, bringebærmarengs. Jeg skulle gjerne hatt noe mindre søtt som mellommåltid her, eventuelt kun sorbeten.



For den åttende retten hadde jeg valgt Raspberry soufflé w raspberry meringue & tonka bean ice cream. Suffleen var helt ok, jeg var mest interessert i isen. Jeg har aldri smakt tonkabønne før, noe som var grunnen til at jeg valgt denne retten. Tonkabønnene er fascinerende, ikke bare på grunn av smaken, men på grunn av absurde lover som gjør den ulovlig i USA. Det var ikke spesielt spennende, smakte i grunn ganske likt som vanilje, men alikevel forskjellig. Skulle gjerne hatt den servert uten den marengsen som var vanskelig å få plukket vekk fra isen. Her ble det servert en lett musserende vin til.




Niende, og siste rett, var Pavé of Valrhona w porcini caramel, white chocolate velouté & blackberry sorbet. OG MARENGS. Marengsen ble pent lagt til side Sjokoladekaken var helt klart den beste av dessertene, bare synd man er for mett til mer enn å smake. Jeg husker ikke hva jeg fikk av vin til dette.



Med litt tips kom alt dette på rundt 1500 NOK. Mye bra mat, men igjen, alt for mye av både mat og vin. Jeg kan absolutt anbefale restauranten, men jeg vil isåfall anbefale 5 retter, også eventuelt heller legge de ekstra pengene i bedre vin. For fem retter ville jeg ha anbefalt østers, laks, snapper/tuna, hjort, og sjokoladekaken, evt ost, alle disse rettene var svært gode og uten repeterende elementer.

 

Gåtur til La Cigale - The french market

Hver lørdag og søndag holdes det et matmarked et par km utenfor sentrum som jeg var interessert i å se. De åpner tidlig (påstår 8, det var begrenset med aktivitet da, kom litt senere), og holder åpent til kl 12 på formiddagen.

Jeg er veldig glad i å gå, og synes ofte man får et bedre bilde av en by når man går igjennom den fremfor å bruke buss eller bane. Google maps foreslo to forskjellige ruter fra mitt hotell:


Jeg gikk den blå ruten til, og kan vel karakterisere dette for the scenic route av de to. Det var veldig mye bakker, dette slipper man mer unna ved å gå den grå vegen, men den er ikke like spennende da det hovedsaklig er bilveier og diverse bedrifter og butikker langsmed veien.

Ferden startet i bykjernen, for så å krysse queen st, Aucklands svar på Karl Johan. Man går så oppover til Albert Park, en veldig fin park med masse fine, store trær, og koselige stier man kan spasere på.





Langsmed kanten av parken er det en del gammel arkittektur, et område som kalles Waterloo Quadrant. Det inneholder blant annet the High Court, et bygg som visstnok var basert på engelske Warwick castle.





Universitetet i Auckland ligger også inntil parken. Der så jeg blant annet en flott kirkebygning, som viste seg å absolutt ikke være en kirke, bare bygget til studentrådgivningen.



Både i parken og på universitetet har de merket en del av tresortene med navn. Jeg fant blant annet et magnoliatre (jeg er veldig glad i trær, men skal gi meg med trebildene nå).


Det neste stykket langs den blå vegen gikk igjennom et veldig koselig boligstrøk, her tok jeg dessverre ingen bilder.

Markedet var ikke veldig stort, og mye var ikke på plass da jeg var der litt før halv ni. Jeg ville ventet til ihvertfall etter ni med å komme. Det heter det franske markedet, men jeg vil heller si at det er internasjonalt, masse frukt, masse kaker, pølser, pizza, paella, oster, brød, og masse annet. Veldig fint å ta seg en frokost her etter en liten gåtur. Jeg prøver å unngå å ta bilder med mye folk i fokus, så ble ikke så mye bilder herfra, var mye mer som så spennende ut her.

 

Diverse andre ting i Auckland.

Det var to ting jeg kunne ha tenkt meg å gjøre, men som jeg ikke fikk gjort.
1. Vintur på Waiheke Island.
2. Tur til Hobbiton.
Om noen andre trenger å fylle opp noen dager ser dette ut til å være fine dagsturer, kom gjerne med en rapport!

Queen street har en del butikker om man er interessert i å shoppe, alt fra rare asiatiske butikker som selger plast og juggel til high-end shopping. Gaten går ned til havnen, som også er et fint område for en gåtur.

I Queen street ligger også en veldig kjent isbar, Giapo, som ligger øverst på listen over dessert-steder på tripadvisor. Det var konstant kø utenfor dette stedet. De har et litt annerledes konsept, og kaller det "haute" iskrem. Du prøvesmaker is, men får ikke se den, de vil ikke at du skal basere valget på utseendet. Så velger du hvilke smaker du vil ha, og så lager de en noe spesiell kreasjon ut av det hele.



Istypene jeg smakte på var veldig gode, jeg elsker hasselnøttis og gikk for den. Håpet at én smak skulle gi en litt mindre is enn om man valgte to, men slik fungerte det visst ikke. Jeg endte opp med denne greia her:


Isen i seg selv var veldig god, resten gjorde at det ble mer kvalmende. Jeg spiste halvparten av selve isen, resten gikk i søpla. Er man flere er det nok greit å dele, og den fancy iskjeksen var ikke så god, så ville gått for vanlig kjeks eller beger om jeg skulle kjøpt på nytt.

Det er mye bryggerier og craft øl i Auckland, og det tilbys også en del ølturer. Dette fikk jeg heller ikke kommet meg på, men var ute og drakk litt øl, blant annet på Shakespeare brewery. De hadde noe egenbrygget på tapp, og det jeg smakte var veldig bra. Prøvde meg også på en biffmiddag der, det var ikke det helt store, hold dere til øl på dette stedet.



Ellers er det som sagt verdt å merke seg at restauranter stenger tidlig, selv i helgene stenger de 21-22, med noen unntak som er åpent til 23. Jeg kjøpte med meg en takeaway pizza den ene dagen, mener restauranten het DeNiro og lå ikke så langt fra mitt hotell, og den var ganske bra. Ellers spiste jeg over gaten for strippeklubben hvos SkyBus stopper, husker ikke hva restauranten het, men den var italiensk og ikke noe særlig. Det var en av få som var åpent til kl 23. Ved siden av var det en Denny's, som visstnok er åpen 24 timer i døgnet.

For litt småting, frukt, yoghurt, og også øl og vin, er det et supermarked som heter Countdown i Victoria St, en sidegate til Queen st. Utover dette er det mest kiosker og små matbutikker, og man må i egne liquor stores eller til supermarkedene for å få tak i øl og vin. Liquor stores finner man med jevne mellomrom rundt omkring i byen.

Skal prøve å få opp hjemturen i morgen!

 

Puh! For en fabelaktig og detaljert rapport! Jeg tror jammen meg NZ blir et sted jeg må ta med kona til når økonomien tillater det. Takk for at du deler med oss her hjemme på bjerget!

 

Vittig. Jeg bodde i naboblokka da jeg var på utveksling der. Kjente igjen utsikten. Men i 2010 var det ikke Countdown i Victoria Street, måtte enten ned til Countdown Britomart eller til New World ved Victoria Park for å handle. Ekstremt tiltak å bære alt hjem de 2-3 km det var å gå.

Ble en del nattmat på Dennys, for å si det slik. (Og ikke minst på McDonalds i Queen St.).

Var de nazi på legitimasjon på Countdown? Husker at det måtte 2 personer til for å godkjenne legitimasjon, og det var kun pass eller NZ-id som var farbar dokumentasjon. Det morsomme var at det var ingen som brydde seg i liqour storene, der man faktisk kunne kjøpe sterke saker.

Fabelaktig rapport!

 

Takk

Haha, legitimasjon ja. Jeg har lært av tidligere opplevelser at pass er en nødvendighet om man skal kjøpe alkohol, så det var med. Var vel bare på the grove at jeg ikke ble spurt tror jeg. Var bare en person som sjekket på countdown nå, men det var bare så vidt det gikk gjennom. Hun ene trodde ikke på passet mitt, jeg kunne da ikke være så gammel. Skal sies at det er godt over 10 år siden jeg fylte 18. Jeg ser IKKE ut som en 17-åring.

 

Har du fått alle poengene nå? Ble det så mye som du hadde trodd?

 

For en eventyrlig rapport! En av de bedre. Virkelig i toppsjiktet.

"...og de hadde tapet på veggen.."

Jeg elsker detaljnivået.

Tusen takk så langt.

/koffert.

 

Ahh, en såkalt "ramasse miette". Finnes i alle møblerte hjem. På våre 3* runs (https://insideflyer.no/forums/threads/tegernsee-og-oktoberfest.4152/) har vi med egne på innerlommen. Da ser de rart på oss.

Utrolig detaljert rapport du har. Fin strandlektyre.

 

Mangler siste leg, FRA-OSL. Var første leg jeg ble overrasket over, ettersom jeg hadde forventet alt i D. Fikk P, som ga 750 poeng, hadde den blitt booket i D hadde det blitt 2000 poeng. Begge var med LH så regner med at det blir samme på returen og. For de lange flightene har alt kommet inn, og heldigvis som forventet. Ble 12800 hver vei mellom FRA og SIN (begge med SQ), og 10600 hver vei mellom SIN og AKL (SQ og NZ).

 

Takk, og i lige måde! Skal ta meg en kikk på rapporten din når jeg får tid, ser veldig spennende ut!

Aha, så det er det den heter ja. Jeg har liksom aldri tenkt så nøye over den, bare merket meg at bedre restauranter som regel har denne på plass. Hva fikk dere til å ta med en sånn på tur? Redd for at restauranten ikke ville fjerne smulene godt nok?

 

AKL og NZ sin (fantastiske!) lounge, del 1.

Som dere kanskje har lagt merke til i ett par av postene mine er jeg kronisk for tidlig ute, og utreisen var inget unntak. Jeg slet litt med å sove på morgenen, og tenkte jeg like godt kunne dra av gårde, ettersom det kunne bli litt styr med bytte av SkyBus, mulig kø, osv. Jeg havnet derimot fortsatt innpå "nattrutene" kl 7 på morgenen, så ble ikke nødvendig med noe bussbytte. Hadde lest advarsler om den forferdelige Auckland trafikken i rushen og var beredt på det verste. De som klager på dette burde forsøke seg inn til Oslo vestfra en tilfeldig morgen klokken syv. Var inne på flyplassen litt før kl 8, med avgang 12:10.

Jeg er vant til innsjekk-automater og tenkte ikke over at dette ikke nødvendigvis var et alternativ. Tavlene opplyste fint om at "Check in open in 50 min". Jeg fikk utforsket avgangshallen til AKL, kan meddele at dette ikke er noe dere behøver å sette av tid på. Fikk brukt opp de siste myntene mine på en kaffe, og fylt ut departure-card, dette var jo alltids greit å ha gjort. Etterhvert endret beskjeden seg til "Check in open soon", og jeg gikk ned til innsjekksområdet. Vi ble etterhvert en liten gjeng, og snakket med flere hyggelige mennesker mens vi sto der. Etterhvert dukket det opp noen i skrankene også. Biz innsjekk åpnet først, og jeg tuslet utav køen fra de andre, bort på den blå løperen, og var sjekket inn før noen av de andre 30 i kø i det hele tatt hadde kommet seg til en skranke. Vi som hadde fått et så fint samhold om klaging på trege ansatte og hvor kjipe flyplasser er, og så kommer jeg der og bare gnir det enda litt lengre inn. Jaja.

Ble ihvertfall litt ekstra stilige boardingkort utav den manuelle innsjekken, det var til og med påtrykt personlig invitasjon til loungen.



Moralen her blir som tidligere, ingen vits i å være like tidlig ute. De som fløy med NZ så ut til å ha både automater og kontinuerlig mulighet for innsjekk, så der tror jeg man kan være så tidlig ute man bare vil. Men flyr man med SQ eller andre selskap, holder det lenge med tre timer før.

Innsjekk er i første etasje, mens avgang er i andre etasje. Før sikkerhetskontroll og passjekk må det fylles ut et departurecard, ta med egen penn. Ble ganske fullt i området. Gikk radig igjennom, og var på plass i loungen litt før ni. Nå er ikke jeg den mest bereiste på lounge-fronten, men denne var fantastisk!

Maten var bra, skilte seg ikke ut på noen spesiell måte. De har en kokk som kan lage ting on demand, men han så ut til å være ferdig med frokostserveringen da jeg ankom, og jeg så ikke noe mer til han utover dette. Frokosten bestod av ting man vanligvis finner på en frokostbuffet, brødutvalget var ganske kjipt, hovedsaklig toastbrød.



Noen av rettene ble etterhvert byttet ut med lunchretter, suppe og brød, sandwicher, ost og kjeks, og diverse kaker.




Loungen i seg selv var flott, mye sitteplasser i forskjellige varianter.



De har også en slags "grønn vegg" med flere arter planter som man finner i New Zealand.



På det bildet kan dere også se noen av alle de store vinduene man fant i loungen, alle med utsikt til tarmac!

Jeg flyttet inn ved et vindu.



Bildebegrensninger per post, fortsettelse følger.

 

NZ sin (fantastiske!) lounge, del 2.

Loungen har et par "drikkestasjoner" utplassert i tillegg til en bemannet bar.



Som dere ser fikk jeg meg et glass med sprudlevann, en New Zealandsk musserende som var helt Ok.


Jeg spurte i baren om de hadde champagne, og jada det hadde de. Men det var samme flasken de dro opp der. Jeg ymtet frempå at det der kanskje ikke var campagne, jeg lurte egentlig på om de hadde noe utover det som var plassert rundt i loungen. De mente at det var nå omtrent det samme, men nei, det var bare denne de hadde. Litt merkelig opplegg med en bar med to personer som jobbet der, for å servere akkurat det samme du kan plukke opp selv fem meter unna? Ble spurt et par ganger om jeg ville ha påfyll av loungeansatte når de så jeg nærmet meg tomt glass, det var fin service, hyggelige folk som gikk rundt og ryddet. De hadde noen viner jeg ikke smakte på, og et greit utvalg med flaskeøl. De hadde også ølglass stående i kjøleskapet.



Men det beste var utsikten. Ikke mange meterene til vingespissen på denne 777'en fra stolen min.



Jeg er ganske newbie på dette med fly og sånt, utover B747, B777, og A380 kunne jeg før denne turen ikke peke ut så mange flytyper. Med et bra fungerende internett kom jeg derimot over denne fine guiden, for andre som er like uvitende som meg: How to tell the difference between planes . Koste meg en lang stund her med å forsøke å gjette hvilke fly som var hva. Det var bra med trafikk utenfor vinduet mitt.




Etterhvert hadde alle flyene dratt sin vei, og jeg kunne endelig få tatt meg en dopause.

De store vinduene hadde de fått inn flere steder på flyplassen, og det var mye fly å se hele veien til der mitt eget fly sto. Det aller meste fra NZ, men dukket opp noen andre innimellom også.




Mitt eget var også på plass, en 777-300ER.

 

Kjempekjekt å 'få vere med' på turen Bileta frå Auckland vekker gode minne Kan heilt klårt tilråde ein tur til Hobbiton (og eigentleg til omtrent alle plassar i NZ)

 

så ut som en av de bedre loungene det ja.

 

Fjerde flight, sete og kabin
AKL-SIN
SQ286
12:10 - 19:00, 10 t 50 min
Boeing 777-300ER
Sete: 11K

Returflighten var en SQ 777, med oppgradert biz kabin. Helt klart et estetisk løft fra kabinen på A380. Biz er delt opp, slik at den fremfre seksjonen har sin egen "mini-kabin" med kun tre rader. Jeg satt helt fremst i denne, med first rett foran gardinen.


Skjermen var kvalitetsmessig milevis foran den man fant i gamle biz kabin.




IFE kontrollen ga meg litt assosiasjoner til en konsoll-kontroll, og sjekket spent ut utvalget av spill. Men var ikke noe spesielt spennende dessverre. Husker fortsatt en ti års tid tilbake hos Air China, ble oppgradert til biz, og kunne spille super nintendo mario hele veien!

Jeg likte godt at kontrollen fungerte som en ekstra skjerm, du kunne sette på film, men fortsatt følge med på flightstatus på den lille skjermen.



Hele flight status programmet var blitt oppdatert, dette var i en 3D versjon som så ganske mye stiligere ut enn den gamle varianten.



Igjen er dette et bulk-sete, så man slipper hull til bena. Her er det heller ingen benk som må løftes opp og ned, så man har støtte til bena hele tiden. Og akkurat passe med benplass.



Dette var dessverre det beste bildet jeg fikk tatt av de andre setene til sammenligning:



Det var god plass til bagasje, men denne måtte opp i bagasjehyllen under take off og landing. Man skulle heller ikke blokkere "grillen" under setet, dette sto det kun beskjed om helt innunder. Kanskje ikke bare jeg som kikker overalt siden de valgte å sette advarslen der? Forøvrig overrsakende rent og pent langt innunder setet.



Det nye setet har flere konfigurasjoner, blant annet lounge og solseng, som enkelt kan styres sittende. Seng må man som tidligere legge ned seteryggen for å få på plass. Setebredden så ut til å være noe smalere, men fortsatt helt innafor.



Det var litt mindre lagringsplass enn i det gamle setet.


Lademuligheter ved siden av setet fremfor ved siden av skjermen var en klar forbedring, spesielt i bulkhead hvor avstanden til skjermen blir stor.

Jeg synes sengen var hakket bedre i de nye setene fremfor de gamle.


Hadde det ikke vært for mye turbulens på store deler av turen hadde jeg nok kunnet sove godt her!

 

Fjerde flight, skuffende mat og drikke.
AKL-SIN
SQ286
23:55 - 06:40, 10 t 50 min
Boeing 777-300ER
Sete: 11K

Som tidligere, kom det en pre-departure drink før avgang.



Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått utdelt meny, og de kom rundt med en meny hvor de pekte på hovedrettene og ba meg velge en. Så vidt jeg kunne se, hadde heller ingen andre fått meny. Jeg spurte senere om dette var meningen, da var FA overrasket, og kom med en meny med en gang. Merkelig.

Det er ingen BTC muligheter ex-AKL, så her ble alt valgt fra menyen. Drikkemenyen var tilsvarende den tidligere flighten, så her har jeg kun tatt bilde av mat-delen. Dessverre ikke så bra kvalitet, vanskelig å ta bilder i turbulens!



Første servering var lunsj, og som tidligere ble det servert satayspyd til å begynne med.


Like gode som sist.

Til forrett var det røkt andebryst med eplebiter. Jeg er veldig glad i and, men det her var en nedtur. Den var veldig godt stekt, og servert kald. Kaldt andefett var ikke spesielt godt.



Til hovedretten kunne vi velge mellom laks, biff, sjømat, eller kylling. Jeg vurderte biffen, men etter å ha smakt hovedretten var jeg glad jeg ikke hadde gått for den. Jeg gikk for sjømaten på denne.



Igjen ble jeg svært skuffet. Grønnsakene og rekene var ok, kamskjell og fisk hadde en litt merkelig bismak. Dette er første retten på noen av flygningene jeg ikke har spist opp fordi det rett og slett ikke smakte godt.

Til dessert var det valg mellom pistasjis og eplekake, jeg gikk for isen, da det skal litt til og mislykkes med. Den var helt ok.


Etter måltidet fikk vi utdelt vannflaske og sjokolade. Valrhona blir aldri feil!



Det andre måltidet var en lett middag. Til forrett var det reker med salat.


Dette var bedre enn forrige måltid, men ikke noen wow-faktor. Til hovedrett kunne man velge mellom lam tagine, snapper, og kylling i grønn karri som jeg gikk for. Denne var også ok, spesielt kyllingdelen. Grønnsakene kom i en slags rar tomatsaus som ikke var så veldig god.



Til dessert var det ett valg, pannacotta. Den smakte svært lite.


Alt i alt en veldig skuffende måltidsservering på dette flyet, sammenlignet med hva jeg fikk ex-FRA.

Som en liten oppsummering var selve kabinen bra, og også setet. Komfortmessig vil jeg nok rangere dette over den gamle biz-kabinen. Måltidsmessig var det svært skuffende, men dette skulle heldigvis ta seg langt opp på neste flight!

 

Oj, oj, oj... de putene på SIN-AKL så utrolig deilige ut. Og to puter er helt fantastisk. En under hodet, og en til å holde rundt. Natta