Så var det Swiss sin 777 sin tur, men ikke før et besøk til Whiskybaren. Imponerende utvalg! Kunnskapsrik barpersonale trekker opp også. Dagens fugl. PE seter er 2-4-2 oppsett, vi hadde vindussete på andre rad av tre. Første rad i PE er ved nødutgangen og har ikke vindu! Mye bedre plass enn economy som er rett bak. Vi fikk utdelt menyer og spurt om å ha en mening om hva vi ville spise om ca 10 minutter. Hun kom tilbake etter ca 10 min og vi valgte begge oksekjøtt. Utrolig mør og god på smak. Vi fikk en pre takeoff drink, alkoholfritt. Setene har en ganske stor skjerm, med et utvalg av filmer som jeg ikke har sett, så ipaden med 9 Star Wars filmer ble igjen i sekken. Øreklokker av tilsynelatende god kvalitet hang ved setet, en flaske vann var også på plass samt et bittelite amenity kit. Har ikke brukt øreklokkene, så om de faktisk er gode vet jeg ikke. Jeg spurte flyvertinnen om servicekonseptet og fikk forklart at det var en runde med snacks (som var olivenkjeks) og drikke. Så matservering med ny drikkeservering og en runde til med drikker etterhvert. Altså, mye bedre enn hos SAS der du må fylle bordet med alt du har lyst på de neste timene. Etter serveringen prøvde jeg å sove, noe som er lettere på business fordi man kan ligge flat… men stolen var god den, likte at den skle ned i et skall heller enn bakover. Altså, det personen foran gjør, plager ikke den bak. God beinstøtte, pute og teppe var også på plass. To timer før landing ble det oppvåkningsmodus i taklyset, frokost ble servert og så var det bare å gjøre seg klar for landing. Vi mener begge at Swiss er hakket bedre på service enn SAS, og spesielt det med drikkeservering og det som opplevdes som ‘oppriktig service’ av glad ombordpersonale. Turen fra Zurich til Bangkok ga 5700 Eurobonuspoeng.
Swiss PE ser jo riktig så bra ut. Må se om man får testet en gang. Ellers er Zurich en trivelig by. Lenge siden jeg har vært der nå, men har trivdes de gangene jeg har besøkt. Fortsatt god ferie
Vi var usikker på om immigration fast track gjelder PE folk med gullkort og tok ikke sjansen på å gå de ekstra hundre meter for å så antakelig måtte snu. Den vanlige køen var kort, gjennom på 5 minutter. Fikk tatt ut litt penger, siden taxi måtte betales cash. Koffertene, med trykket priority (ikke oransje tag) på lappen kom som noen av de første, blant andre prioritykofferter. Så bar det til 2. etg utgang 3 for å se etter noen med er skilt med navnet mitt på. Fant massevis av navn, men ikke mitt. Ringte sentralen for å høre hva greia var (fra hjulene var på bakken til vi var der brukte vi ca 40 minutter, som jeg mener er ganske kjapp) og fikk en ‘jeg fikser’ og la på. OK, greit… så dukket det plutselig opp en kis fra bak noen greier, som holdt en hel haug med skilt, inkludert mitt navn. Hvor han kom fra og hvorfor han ikke var synlig før får være et ubesvart spørsmål. Omtrent samtidig som han spratt frem fikk jeg en SMS fra taxiselskapet at noen skulle lete etter meg. Dette var eneste ‘humpen’ på hele turen frem til nå. Behagelig kjørerur, ca 3 timer. Hotellet vi bor på er omtalt flere ganger på IF: Centara Hua Hin. Vi har en junior suite som inkluderer club. Er det verdt å betale ekstra for rom med club er noe vi har lurt på og svaret er 100% ja! Rommet er fint, god størrelse, eget garderoberom, stor balkong med tak og utsikt til basseng og hav.
@Eddie47 I dag har vi vært på rullatorbefaring. De alle fleste områder er det ramper, evt en liten omvei vs trapp. Men antall trappetrinn er sjelden mange, så dersom man er noenlunde mobil bør det gå. Tok en omvisning på villa området også, der må man opp en trapp for å komme til eget resepsjonsområde. La ikke merke til rampe. Villaen vi fikk se, med basseng, og med liten trapp opp til villaen. Skjønner forøvrig hvorfor folk ønsker villa, utrolig fine rom i et veldig rolig område. Eget bassengområde har de der også, i tilfelle man velger villa uten eget basseng eller rett og slett synes bassenget er for liten.
Det er ramper også til villa-resepsjonen, men litt rundt og bakenfor trappen. Golfbil frakter alle ned fra hovedresepsjonen, så de leverer sikkert til rampen for de som trenger det. Ja, villa med basseng er herlig. Vi sliter litt må finne bonusbilletter for to ukers tur i mars/april, men TG og LH dukker vel opp etter hvert. BR, LX eller OS er self alltid ønsket, men kanskje allerede for sent?
Kanskje på tide med en liten oppdatering igjen… I Hua Hin var målet å gjøre lite annet enn å slappe av, og du verden, Centara er det riktige stedet for det! Traff på noen folk som sa de hadde vært der hvert år de siste 35 år! Vi har tatt massasje 3 ganger, noe som var godt for kropp og sjel. Noen kjenner muligens igjen stedet Vi har også besøkt Cicada og Tamarindmarkedet. Det virker mye mer organisert enn natt/kveldsmarkedet som bare er omtrent en km unna hotellet. Vi spiste veldig god mat til en hyggelig pris. Man må kjøpe bonger, som man veksler på bongboder som aldri er langt unna.
Avslapping er bra (og nødvendig), men en kveld etter å ha gått fra nattmarkedet la jeg merke til en sjappe som tilbyr safari til Kuiburi. Sjappen heter Siri safari, og jeg kan hjertelig anbefale alle å ta en tur med henne. Hvorfor blir nok klart av dette og neste innleggene. https://www.sirisafarikuiburi.com/ Vi bestilte en privat tur, 3950 baht per person virker kanskje litt stivt, men vi følte vi fikk mye for pengene. Ble hentet til avtalt tid i en romslig Pajero. Fikk utdelt mango med sticky rice og en flaske vann ganske umiddelbart. Etter en stund i bilen svinget sjåføren av for å tilby både dopause og valgfri kaffe fra Amazon. Etter det ble vi kjørt til et tempel (som er valgfri på turen men vi takket ja), der vi fikk være med på hennes rute og ritualer og fikk forklart hva og hvorfor. Hun kjøpte offergaver til Budda for oss, og fortalte i hvilken rekkefølge vi skulle gjøre hva og hvorfor. Veldig spennende! Det som er spesielt med Kuiburitempelet er at de har en helbredende Budda der. En del av offergaven består av å klistre bladgull (som hun, som alt annet, hadde skaffet til oss uten ekstra kostnad) på de stedene du har smerter. Det finnes visstnok en Budda for hver dag og jeg fant ut at jeg har en liggende tirsdagsbudda og samboeren min en onsdag morgenbudda, kun onsdag har to, og så er det en ekstra en for de som ikke vet når de er født. Vi fikk ringe i bjella, slå på en gong og tenne på lys og røykelse som en del av besøket. Det var en veldig spesiell opplevelse å se hvor alvorlig de tar sin religion, samt hvor vennlig denne religionen er. Tok bare noen få bilder, fordi jeg var opptatt med å få med meg opplevelsen.
Etter vi var ferdig på tempelet, ble vi kjørt til et sted met gatemat, rett ved der Siri har vokst opp. Kokken er moren hennes og hun har tatt 100% hensyn til mine matallergier. Det er ikke helt enkelt å ferdes i et land der fiskesaus og østersaus brukes i omtrent alt når man ikke tåler det… Det viste seg at broren hennes er sjåføren, kjæresten dukket opp fra intet og fikk servert mat. Alle satt og spiste sammen med oss, mora var meget opptatt av å se etter om vi likte maten, hadde nok, skulle tilby alt mulig hele tiden. Kjempesøt dame Mat var knallgod forresten! Siri fortalte allerede tidligere på turen at hun er lidenskapelig opptatt av elefanter, og valgte å ta en tourguidelisens for å kunne tilby turister turen og med det tjene penger på det hun liker best, se på elefanter. Det som er fint er at hun deler litt av inntekten med slekten og målet er å ha nok til å hjelpe mor å åpne en innendørs restaurant. Slikt liker jeg. Etter matpausen kjørte vi den korte turen videre til parken. Fikk beskjed om at det er lurt å gå på do før vi setter i gang. Hun ordnet adgang, en åpen jeep med sjåfør og en ranger fra parken. Parkfolka er utstyrt med walkietalkie og kommuniserer med hverandre om hvor det er blitt sett elefanter. Det er 300-350 stykk på et område på over 900km2, og de går der de vil. Man er ikke garantert å se en eneste elefant. Parkvoktere, som er med på hver jeep, vokter mest at menneskene oppfører seg. Det synes jeg er en bra ting. Allerede ganske tidlig så vi en elefant som krysset veien, så en liten gruppe litt lenger unna i skogen. Vi var innom et lite elefanttilbedingssted, der vi ofret noen blomster og vann til elefantguden (?). Ingen kvinner var tillatt der, men et litt mindre sted ved siden av var de det. Siri og samboeren ofret både blomster og brus til skapningen som var avbildet inni der. Fikk ikke med meg detaljene der. Vi så ingen andre turister i nærheten der, så regner med at dette ikke er en vanlig del av parkopplevelsen. Etter det fortsatte vi turen og du verden, på et ‘view point’ med utsikt over en dal så vi 10-15 elefanter, inkludert en som ifølge en vokter kun var 3 uker gammel. (zoombildet er tatt av Siri. Hun tok mange bilder som hun på slutten av turen delte med oss) På dette stedet var det flere grupper, noen av de var bråkete Nederlendere, som jeg på en muligens ikke fullt så fin måte sa at de måtte klappe igjen. Elefantene var nemlig synlig uroligere når mine landsmenn begynte plapringa si. Vokteren smilte fornøyd når gjengen faktisk ikke bare ble stille med en gang men dro tilbake til jeepen sin En ting som er litt viktig å få med seg er at parkens voktere ikke kan et ord Engelsk, så det er veldig greit å ha med en egen guide som forteller litt. Alle andre grupper forlot utsiktspunktet etterhvert og vi hadde stedet til oss selv en stund. Siri fant frem en elefantbæsj, dro den fra hverandre og forklarte innholdet. Sort sett gress, forresten, og det stinker ikke, heldigvis. Etter at vi var ferdige med å ta innover oss elefantgruppen ‘alene’ (med to parkvoktere som passer på oss) gikk vi mot bilen. Der var det noen benker og en litt annen utsikt der vi også kunne se bison. Vi bestemte oss for å sitte litt ned og se. Siri spurte om vi skulle sitte lenge? 10-15 minutter kanskje? Hun nærmest jublet og sprang tilbake til elefantutsikten for hun får aldri nok av disse store skapninger. Ren, ekte, glede! Dette var en helt fantastisk naturopplevelse, som gjøres på dyrenes premisser. Vi så bare noen bison, på lang avstand. De er det visstnok en god del av i parken, men de mente vi var mindre interessant enn elefantene. Vi så flere bison på vei tilbake men brukte ikke mye tid på de. Dessverre var turen over for denne gangen, ut av parken. Men, før vi kjørte tilbake til Hua Hin, tryllet Siri frem Pad Thai (inkludert en spesiallaget allergivennlig til meg!) som vi spiste i felleskap med broren, kjæresten hans og Siri. Kjæresten forsvant i sin egen bil etterpå. Og når man tror alt er over og det er ferdig med ‘det lille ekstra’ så åpnet Siri bakdøren på bilen, spurte og vi liker øl og ga oss en iskald Singha hver! En perfekt slutt på en perfekt tur!
Hua Hin eventyret var over, bestilte transfer til Bangkok der Lebua Tower Suites er det nye bostedet. Et rom på etasje 52. Litt småsliten, men god størrelse. Utsikten er upåklagelig! Ved ankomst ble koffertene tatt imot av hotellfolk, vi ble geleidet inn i lobbyen, fikk sette oss ned ved et bord, fikk utdelt en flaske vann. En resepsjonist tok passene for å ordne ting og imens kom conciergen med en blekke med er utvalg av restauranter og barer som vi kunne bestille. Hotellets gjester har i motsetning til andre ingen avbestillingsgebyr. Vi valgte å bestille på en restaurant på taket til onsdagen, en halvtime før solnedgang. Imens kom resepsjonisten med romnøkler og begynte å lire av seg en hel haug med informasjon om Club benefits, tider, hvor bassenget var osv osv… Vi ble vist til heisen, og ved ankomst på 52. etg var koffertene på plass samt en hotellrepresentant som ville få bekreftet at vi hadde alt. Velkomstsnacks sto frem, masse brus i kjøleskapet, 4 flasker vann. Grei start dette. Ikke veldig lenge etterpå ringte det på døren og vi fikk utlevert mer snacks og to iskalde Singha samt et håndskrevet kort med velkomsthilsen fra direktøren. Grei førsteinntrykk. Men, så ville vi ut på balkongen, døren var låst! Ifølge et klistermerke på permanent basis til og med… stor skuffelse. Men, like etterpå ringe de på døren igjen og vedkommende lurte på om han skulle låse opp balkongdøren for oss? Ja takk!! Men hvorfor klistermerket? Balkongen egner seg størrelsesmessig til hengekøye, men støy fra gata, klimaanleggviftene og ikke minst varmen gjorde det å henge der til en mindre god opplevelse enn mellom palmene på stranda. Men da vet vi det…
En Nederlandsk venn som har bodd i Bangkok anbefalte å ta en kokekurs med en dame som heter Poo. Nettstedsnavn kan virke litt skummel, med det er det altså ikke… https://www.cookingwithpoo.com/ Vi satt kurs til hentestedet ved Emporium, var der i god tid. Vi og en gjeng andre ble hentet med en minibuss og kjørt til et marked. Vi ble delt i to grupper på 4-5 stykk og vi fikk være med Poo. Hun fortalte om matvaner, hva folk kjøper, at det er store forskjeller mellom nord og sør når det gjelder hva folk putter i seg. Vi var innom flere deler av markedet, levende dyr, døde dyr, dyr som ble slaktet på stedet, landdyr, vanndyr, alt mulig… og frukt og grønt både fersk og tørket, samt massevis annet. Vi plukket opp ting og tang underveis, som senere skulle brukes i matkurset. mannen på taket ligger og sover der hver eneste dag ifølge Poo, ‘too much Thai whisky’ (jeg tolker det som heimert). Men først etter å ha levert varene. Etter markedshandlingen/omvisningen, ble vi plukker opp igjen og kjørt et lite stykke til kurslokalet, i slummen rett og slett. Rett ved siden av der hun vokste opp, 8 stykk i et lite hus. Nå har vilkårene bedret seg betraktelig, og hun har både kjøpt undervisningslokalet og huset hun vokste opp i. Hun støtter i alt 27 forretninger ved å handle hos de eller kjøpe tjenester. Hver måned lager hun mat til hele nabolaget, kostnadsfritt for de som spiser. Dette liker jeg Alle lager sin egen rett selv, for hun mener det er bortkastet og feil å bare stå og se på. Hun viser og forklarer hvordan retten tilberedes, og eksempelretten gis til naboen, hver dag Så er det vår tur, to grupper etter hverandre. Ingrediensene er funnet frem i riktige mengder, men man må kutte og steke ting selv. Poo og kollegene ser på og veileder der nødvendig, et veldig bra opplegg! Men du verden, så mye mat det blir! Og det er noe hun har hørt før, men heller enn å lage færre retter og lære mindre, har hun skaffet take-away ting. Det benyttet vi oss av og spiste curryen på hotellet De tar hensyn til allergier. Viktig å velge riktig dag for menyene endres hver dag, så om man ikle tåler sjømat, velg en dag som ikke har det heller enn å måtte tilpasse alt. Hjelpeteamet rydder og tar oppvasken mens man spiser, veldig kjekt. De prepper også neste rett. Et meget bra opplegg som hjertelig anbefales.
Ny dag, ny utflukt, denne gangen til Jim Thompson house. Huset til en ‘silkekonge’, som nå er museum. https://jimthompsonhouse.org/ Jim var glad i Thai kunst i alle former og mens han levde brukte han en del tid på å samle det han likte. Gjerne ting som er litt skadet, ikke komplette, gjenbruk av gulv osv osv. han har skapt en liten ‘oase’ med trær, vann og bygninger. Omvisning med guide, sko må av og sekker i låsbare skap (kostnadsfritt), mens man besøker selve huset. Vi lærte blant annet hvorfor Thai hus har høye terskler mellom rommene; Thai spøkelser kan visstnok bare krabbe og ikke gå, og de klarer ikke krabbe over høye terskler, derfor er rommene trygge… Her er noen bilder for å gi et inntrykk.
Ikke langt unna Chatuchakmarkedet ligger Bangkok butterfly garden and insectarium. En fin spasertur gjennom dronningens park før man kommer frem. https://www.tourismthailand.org/Attraction/bangkok-butterfly-garden-and-insectarium Vet ikke helt hvor mange sommerfuglarter de har, men vi fikk sett en del, flere enn bildene viser for noen av artene tror vi må ha ADHD for de sitter aldri i ro… Var både i parken og sommerfuglparken i januar også, vi dro tilbake fordi vi rett og slett liker oss der Om man ikke er glad i sommerfugler, fugler, planter og trær kan man gjerne droppe turen.
… but wait, there’s more…! Vi fant ut at vi måtte ta en båttur når vi først bor så nær elven. Lettere sagt enn gjort, siden det er et virrvarr av tilbydere med sprikende priser, ruter osv. Rutebåter med blå flagg er turistbåter, men blå båter er også det, men de har andre priser. Forstå det den som kan. Vi fant ut at stedet vi skulle besøke blir betjent av blant annet en blåflaggbåt (men også rød, som er billigere men stopper flere plasser, blå stopper kun der noen vil av eller på) som bare koster 30 baht for en drøy 20 minutters tur. Rimelig! Fikk med Wat Arun på kjøpet, fra kaia. Målet var Siriraj Medical Museum, som blant annet ligger i et forhenværende stasjonsbygg, med en damplokomotiv utenfor. Det virker som museet har få besøkende, mesteparten av tiden var vi helt alene som besøkende, voktere passer på fra diskret avstand. Det hele startet med en video om hvordan Thailand klarte å stå imot kolonialmakter og hvorfor sykehuset nå har den kvaliteten den har. Selvfølgelig med en stor dose patriotisme og ikke minst kongekjærlighet, for kongen(e) (flere over tid) har jo sørget for alt, som om de er guder. Videoen, og en senere video, ga oss mye mer forståelse for hvorfor ting er som de er, greit med litt perspektiv Utenom medisinhistoriske gjenstander var det også noen gamle våpen, som vi ikke fikk ta bilde av. Ett av sverdene fikk vi lov å holde, og den var overraskende lett! I en annen bygning har de gjenskapt et slags torg fra gamle dager, samt utstilt en båt som minner om Osebergskipet. Dette var artig!
Utenom de aktivitetene som er gjengitt her har vi også bare daffet litt og farter litt omkring. Utenom Jacks bar rett ved elva er det egentlig ingen flere høydare. Hotellet? Vil vi bo der igjen? Svaret er nei. Prisene er alt for høye for servicen man (ikke) får. Utvalget på club er laber og lite variert, rommet er litt slitt, sengen var som et strykebrett så hard. Vi spurte om det var mulig å få en overmadrass, og det var det. Etter natt to måtte vi be om en til. Med to overmadrasser var det tålelig. Merkelig at de reklamerer med luksuriøse myke senger når det motsatte er sant. Ganske lytt mellom rommene er det dessverre også, men vi hadde heldigvis ikke naboer hver natt. Et høydepunkt er høyden, riktignok. Helt fantastisk utsikt fra etasje 52 der rommet var. Lebua er altså dessverre litt bu. Nå sitter vi på Thai sin lounge, etter en tur med taximafia foran hotellet. Målet var å bruke Grab, jeg var klar over prisene, taxihai lurte selvfølgelig på om vi skulle til flyplassen. Joda, men har tenkt å bestille Grab. OK sa han, men jeg kan ta deg? ‘Til Grab pris?’ Han flirte litt, jabbet litt Thai med sine haikompisser og kom frem til at 600, inkludert toll, var en god pris for en tur med en stor bil. Siden jeg visste at Grab skulle ha 400 for vanlig, pluss toll utenom, og 750 for SUV, ble vi enige om 600 ‘no stops, no bullshit, just to the airport’. Fruen var litt (underdrivelse) skeptisk, men jeg har trua på at Thai, selv haier, er til å stole på når vilkårene er tydelig avtalte. Fasit ble at vi kjørt strake veien, til avtalt pris, uten tull Snart er det boarding på Austrian 777 OS16 mot Wien i premium eco. Spent på produktet. Dere hører fra meg
Noen notater fra Austrian BKK-VIE i premium eco. De tar preboarding på alvor på BKK. Pre departure drink (appelsinjuice eller vann), men ingen vann i/ved setet. 2-4-2 oppsett der vi sitter på A og C. Ingen skille mellom eco og premium eco. Vanlig eco har 3-4-3. Setene på PE er omtrentlige som hos SAS. Stolryggen går i fanget til personen bak. TV skjermen kan vinkles litt, og har passe størrelse. Beinplassen er god, fotstøtte henger på stolen foran. Ingen leggstøtte, kun ‘rompe og rygg’ har noe å hvile seg på (sett bort fra fotstøttepinnen foran). Mini amenity kit og øreklokker ligger i stolen, samt pute og teppe. Stolene er utstyrt med fjernkontroll (men det er også trykkskjerm, så man kan velge), vanlig stikkontakt og usb. Turen starter med en forsinkelse pga teknisk problem. De klarer ikke å få i gang motorene uten ekstern støtte. Denne støtten har de tilgjengelig på BKK, så det tok ikke lang tid. Men ikke lang tid når man har kort tid på VIE til neste flight kan fort bli en bonusnatt der. Vi får se. Problemet viste seg forøvrig å være en sensor som ikke likte Bangkokvarmen. Etter avgang på cruising altitude ble varme (brennvarme!) kluter delt ut. Etterpå kom en flaske vann. Filmutvalget viser 80 nye filmer… minst en av de har jeg ikke sett, så vi ruller i gang med John Wick 4. av de nye filmene er en god del asiatisk. Etter klutene kom første servering, oliven og timian(?) snacks samt en gin tonic. En ganske kort stund etterpå, men lenge nok til å spise opp, og drikke opp ble det matservering. Med noe drikke til, rødvin ble det. Alt ble servert på brett samtidig, på porselen og med ekte bestikk og glass. Etter en stund kom kaffekanna og jeg spurte om en cognac til, noe som var en selvfølge å få, selv om hun måtte hente den. Så kom ryddetjeneste, med ny drikkeservering. Spurte om en gin tonic. Vertinnen spurte ikke fruen, for hun satt dypt ned i en film, men bare begynte å lage to. Da hun fikk oppmerksomheten sa hun bare at hun var så freidig å lage to med en ‘håper det er OK?’. Vi takket henne pent for veldig god service Kabintemperaturen på bakken var høy, men så fort vi fikk litt høyde ble det behagelig. Helt til etter serveringen, da må noen ha skrudd tempen opp, sikkert for å slå oss ut. Etter nesten to uker i Thailand, der vi til slutt skrudde klimaanlegget på 26 grader om natta for å slippe å fryse, føltes kabintemperaturen varmere enn det. Ubehagelig rett og slett. Samme skjedde forøvrig hos Swiss på vei frem. SAS har også en tendens til å gjøre dette. Noen som har en god forklaring på disse temperaturøkninger? Prøvde å sove litt, men våknet ofte pga varmen og uttørket munn. Det ble en time eller to-tre samlet sett og begynte bare å se på TV igjen. Dokumentar om Boeing vs Airbus samt en dokumentar om flying boats. Begge var interessant. Ble litt tørst og plinget på og spurte om en gin tonic. Ja, selvfølgelig kunne jeg få den. Så var det etter hvert på tide med en ny runde med mat, ca to timer før landing. Siden det eneste valget på menyen inneholder østerssaus -som jeg ikke tåler- (og ja, det er meget upraktisk i Thailand) spurte jeg om de hadde noe annet å tilby. Vel, om jeg bare hadde nevnt det litt tidligere kunne hun ha tatt hensyn sa hun på en bestemt med akkurat ikke irritert måte. Hun hadde noe pasta og gulasj igjen fra en annen servering. Jeg valgte pasta og hun sa at det tar 15 minutter. Helt OK ventetid for å inngå å bli dårlig. Green curry (tok ikke bilde, men så bra ut!) som fruen fikk ‘smakte som den skulle’. Og etterhvert kom min pasta og den smakte også som den skulle I setelomma fant jeg en meny fra turen til BKK, som jeg mener seg ut som et ganske OK utvalg. Fant en teit nederlandsk feriefilm, som på norsk sikkert vil fått tittelen ala ‘hjelp vi drar på charterferie’. Filmen var tekstet på engelsk, ikke at jeg trenger det, men litt merkelig å ha en slik film på et østerriksk selskap. Noe av ‘humoren’ var veldig dårlig oversatt forresten. Men det kan ikke Austrian klandres for. Vil vi fly PE med Austrian igjen? Joda, men vi kommer nok til å prioritere business på nattflygninger, for det å kunne legge seg helt ned er veldig verdifull. Om jeg heller vil fly Austrian eller Swiss enn SAS i PE om det er en valgmulighet, ja helt klart. Det er en helt annen servicenivå. Spesielt det med drikkeservering (alt på en gang) hos SAS trekker enormt ned, noe som er så enkelt å fikse hvis de bare vil. Flyet ankom noe forsinket, connecting flights info kom på skjermen. I tillegg kom det en betryggende melding på høyttaleren om at alle kunne nå sin forbindelser men at det ikke er tid til å somle. Virker som noen tolket dette som ‘spring som fanden og dytt på alle du treffer på’, men men. Vi gikk rolig og boarding startet i det vi kom frem. Bussboarding… priority boarding betydde å stå å vente i en varme trappeoppgang på at bussen åpner dørene tip både bussen og trappeutgangen. Så ble bussen stappet som sild i tønne og dørene på motsatt side ble åpnet ved ankomst til flyet der igjen mange valgte å springe for en eller annen grunn. Ved ankomst var det forresten først passkontroll og etter litt gåing også security screening der en halvflaske vann måtte gå tapt.
Siste fly med Austrian var vanlig økonomi fra Wien til Stockholm. Det man får er en liten sjokolade og er glass vann, alt annet må kjøpes. Vi kjøpte en flaske vann, tiroler ‘salami’ en potetgull, hadde ikke plass til snitsel, selv om jeg godt kunne tenkt meg å teste den Det var en ganske begivenhetsfattig flytur og jeg sovnet litt. Menyen er som følger:
Etter en alt for kort natt på Arlanda på Comforthotellet fortsatt ferden til CPH kl6! Begivenhetsfattig tur i et nytt fly som ikke hadde fått wifi enda. Så over tre timer venting på Kastrup der loungen overrasket med god frokost. Egg, kjøttpålegg, flere type rundstykker og mer. Dette var overraskende bra! Barista slår heller aldri feil. Ventetiden gikk fort nok helt til appen varslet om forsinket fly 13:05 er den nye tiden, to timer ekstra. Tenkte ‘bra, da får vi testet smartdelay’. Sjekket e-post litt senere og der var det fire e-poster fra SAS, to som påstår 1305 og to 1105 som kun er 10 minutter forsinkelse. Gikk og sjekket skjermen og info der bekreftet at 10 minutter er riktig. Noe må ha hatt litt pølsefingre. Turen til TRD var med en sigar, evt rakett, bedre kjent som crj900, som er trang! Men det vet de fleste vel. Håper de bytter ut med A220 etterhvert. Vel fremme sto bilen og ventet på oss på langtidsparkeringen, svipptur innom en søndagsåpen kiwi og ligger jeg og slapper av på stua. Det har vært en veldig fin tur, men vi konkluderte med at det har vart lenge nok, selv om vi kunne tålt en ekstra uke på Hua Hin. Takk for at dere var med Neste tur starter allerede på onsdag, familiebesøk i Nederland, samt Ayreonkonsert.
Takk for fyldig og bra rapport, fint med mange bilder. Synes dere fikk mye ut av HuaHin, mere enn vi pleier .
