Så hva sitter man igjen med etter en slik tur?
- Et par kg ekstra
- En neve badeender
- Amenity kits til den store gullmedalje
- Jetlag
Hvis man skal være i det rause hjørnet så kan jo man legge til et par ting:
- fantastiske opplevelser
- storslått service jevnt over hele linja
- imponerende inntrykk
Jeg tenkte å bruke pausen av El Clasico til å sammenligne disse opplevelsene. For det er klart, man har likhetstrekk, og man har store ulikheter.
Ground service:
Her knuser LH SQ langt ned i støvlene. Nå vet jeg ikke om det er noe annet når man ankommer med SQ og skal videre med SQ, men fra vi landet i Singapore var det fritt vilt. Boom, bakken, sky train, trasking, trasking til lounge, trasking til TPR, trasking til gate og i det store og det hele. For all del så er jo folkene til SQ opptatt av at man skal ha det fint, og viser både vei og rettleder, men når man har LH friskt i minne så er det vanskelig å snøre på seg joggeskoene med et smil om munnen. Dette gjelder forsåvidt når vi landet i Frankfurt også. Overlatt til oss selv. Heldigvis var vi da i traskehumør etter 13 timer på noen få kvm, men poenget står seg.
Lufthansa leverer jo knall som vanlig. Hentet i Cayenne ved flydøren, sjåføren hadde stålkontroll, satt oss av hvor vi ville og smilte velvillig. Kjørt til flyet, fulgt inn i flyet og passet på på flyet. Det er så sømløst at jeg tror at min foreleser på BI fra markedsføring med kundereisen i fokus burde ta seg en tur hit.
Service:
LH er jo kjent for sin uformelle service, og det er jo ikke til å komme utenom. Når flyvertinnen ler av promillenivået istedenfor å gi en skjennepreken så skjønner man hva man møter. Etter mine, faktisk, ganske mange reiser med LH nå, så merker jeg stor forskjell på antallet folk i kabinen og servicenivå. Dette henger jo selvsagt sammen med hvor mye tid man får til hver enkelt. Turen fra FRA til PEK er nok den kjekkeste turen satt i sammenheng med antallet folk i kabinen, og den følelsen av å være hjemme borte fra hjemme er uslåelig. ELLER?
For det motsatte av uformell er jo da...formell? Det sies at østlige selskap oftere er mer formelle i servicen overfor oss reisende. Men jeg synes SQ balanserer dette på en flott måte. De både bukker og neier når vi kommer galloperende inn i flyet, men de er også uformelle nok til å småprate og ha et lite glimt i øyet. Dette gjorde at man følte seg virkelig verdsatt. Vi var 12 i F-kabinen, men de hadde stålkontroll likevel og hadde alltid et øye til oss, selv når vi sov og var i himmelen, bokstavelig talt.
Sete:
Åpen eller lukket suite er jo det store dillemmaet. Jeg har tidligere vært bastant på at jeg foretrekker LHs åpne sete sammenlignet med lukket, men da har jo det begrenset seg til ANAs suite. Jeg liker godt LHs åpne feeling, men SQ balanserer dette fint. Privat nok til å være for seg selv, men åpen nok til å ha det fint med sine medreisende.
Konklusjon:
Jeg har som sagt vært veldig pro LH, og det har på ingen måte endret seg. Men det man opplevde med SQ var storslått. Det var høyt nivå i de situasjonene man samhandlet med mennesker og det var høyt kvalitet på champagnen. LH er jo selvsagt best i klassen på ground service, men SQ får en til å føle seg kongelig. Jeg gleder meg allerede til turen i desember.
Ps: Hva booker man med BTC fra Singapore? Rib Eye, Wagyu eller Lamb Ranks?
Last edited: 28. okt 2018