Hvordan å få KLM-hus ved bruk av Eurobonuspoeng - en liten guide. (Reisebrev Montreal)

Uansett, lang historie kort: bestill fly med Eurobonuspoeng, sats på IRROP, håp på ombooking til KLM, vær heldig med crew. Et voila, 4 hus.

Alternativ fremgangsmåte er å droppe hele første biten og bestille direkte med KLM. Om valget står mellom Lufthansa eller KLM i C interkontinentalt (2-2-2 oppsett, som ikke er et problem når man reiser som par) ville jeg latt prisen avgjøre. Men, SAS C er bedre enn begge, synes jeg.

 

Herlig fortelling. Supert at du skriver!

 

Stolene var i 2-2-2 oppsett.

Vårt "hjem" de neste timene:

God beinplass.

Vi kommer nok ikke til å bli veldig tørste eller sulten underveis:





Ganske standard amenity kit:


En flaske vann var på plass, de nødvendige kontakter, samt stolkontrollen.

Litt mer kabine, også en titt bakover (det er så langt bak jeg kom på denne turen).

 

Første servering i luften er en "celebration cocktail":

De driver med friskjenking (på øyemål) fra store flasker. Denne ble litt i overkant "boozy", men det smakte nå bra for det.

Andre servering i luften er en GT med litt potetgull.

Hvit duk og litt flyinfo på skjermen. De hadde dessverre ingen live kamera, så måtte nøye meg med denne "cockpit view".


Forrett, suppe, knallgod!


Hovedrett. Jeg var litt overrasket over at anden kom i kjøttdeigform, ikke som stører biter. Men godt var det! Smaker bedre enn det ser ut.


Dessert:

Lett måltid før landing:

 

Nå litt om selve turmålet, som forøvrig anbefales på det varmeste!
Som Nederlender har jeg en generell skepsis til Fransktalende områder og den typiske staheten til å anerkjenne flere språk enn Fransk (opplever dette spesielt i Wallonia/Brussel og Paris). Jeg ble meget positiv overrasket over at omtrent all servicepersonale vi har vært bort i byttet flytende mellom Fransk og Engelsk, og vi fikk ofte spørsmål om vi ville snakke Fransk eller Engelsk. Dette kan jeg like!
Gjennom hele turen har vi opplevd de vi har snakket med i forskjellige settinger som super hyggelige, enten er det genuint (i motsettning til det jeg typisk opplever i USA - der to lag med falske smil er tingen) eller så er hele gjengen superdyktige skuespillere. Jeg velger å tro det første.

Allerede første kveld ble det poutine... fordi man kan, og fordi man er trøtt og ikke aner hva ting og tang er, så da tar man en lokal høydar. Eller var det nå det? Pommes frites med brun saus og noen ostebiter. Merkelige saker, men det gjør susen.

Vi traff @|Martin og drakk noen øl sammen, utrolig trivelig fyr

Vi bor i gamlebyen, ganske så sentralt men er overrasket over hvor rolig byen oppleves, selv om det er en god del folk på gatene. Rent og ryddig er det også stort sett overalt.

Vi valgte å ta turen innom en turistkontor, fordi hele turen var nokså dårlig planlagt. Fikk god hjelp, kjøpte et 3-dagerskort til offentlig transport (ca 20 dollar per person, en enveisbillett er 3,50). Turmål begynte å ta form, også med noen tips fra godeste Martin.

Ifølge fitbit til dama mi har vi gått omtrent 72km i løpet av turen, inkludert flyplassgåing. Det er en del det.

Utsikten fra Mont Royal er upåklagelig. Det er som er litt artig er at man ikke ser bakken fra gamlebyen i det hele tatt fordi det står en del høye bygninger i veien, så helt frem til vi faktisk så bakken etter en litt humpete busstur lurte vi på i hvilken rettning det var.



Flybussen kan også brukes som bybuss, det er nok ikke tilfeldig at det er rute 747. Måtte selvfølgelig ta den, selv om det egentlig ikke helt ga mening, så skiftet buss til noe annet etter noen holdeplasser.


Basilikaen (husk forhåndsbestilling! mange måtte snu i døren) var like ved hotellet og dette må være en av de fineste, om ikke den fineste, kirken jeg har besøkt i hele mitt liv.


En annen kirke, "gammelt" (i Canadisk målestokk i alle fall) og nytt i skjønn forening, dette er ganske så gjennomgående i byen.


Cohen mural kunne riktignok ses fra Mont Royal platået, men vi ville også se den på nært hold. Artig område er det også.

 

Ser aldeles lekkert ut…
Angrer litt på at jeg sa neitakk til ombookingen som Thai hadde gjort til KLM da vi skulle til Bali i mars 2020 … reiste med Thai fra FRA i A350 i stedet ..

 

Du har helt rett, Canadierne virker mer genuint interesserte enn det utenpåklistrede amerikanske

 

Ferden er ikke ferdig enda

Vi var en tur opp i 44 etg på 1 Place Ville Marie, ett av de høyeste bygninger i byen. Høyden er begrenset basert på at ingen bygning på øya har lov til å være høyere enn toppen på "The dome of Saint Joseph's Oratory", heldigvis står den på Mont Royal, så man kan bygge nokså høyt. Restauranten som holder til på toppen, enfant terrible, var overraskende billig. Vi betale noe som 100 dollar totalt for en en to-retters på hver samt noe drikke.
Bord ble bestilt strategisk slik at vi skulle få med solnedgangen. Grei utsikt fra bordet kan man trygt påstå.


På andre siden var det også en observasjonsplatform, fin utsikt derfra også.

Broene lyses visstnok opp på kveldene, som noe gir en fin atmosfære. Generelt sett virker det som Montreal tar godt var på byen sin. Fine blomsteranlegg overalt, små fine parker, mye gatekunst, hyggelig "gateinnredning" med fargerike benker. Veldig tilrettelagt for både biler, sykler og fotgjengere, en sjelden kombinasjon.
Jeg hadde ikke klaget dersom Trondheim hadde latt seg inspirere av Montreal for å si det slik.

 

Vi har jo Egon i Tyholt-tårnet

 

Nésten det samme ja

 

Etter noen dager i byen var det på tide å få en liten overdose med trær.
Vi gikk til Avis-kontoret, der det sto klart en Nissan Rogue AWD.
Hadde bestilt en bilkategori tilsvarende Chrystler 200 sedan gjennom SAS sin bestillingsportal hos Avis. Om det blir noen bonuspoeng eller ei får vi se etterhvert, men grunnen til at jeg bestilte der er prisen 927kr for 2 hele dager, den kunne ikke andre selskap slå, normalprisen lå rundt 2000kr for tilsvarende bilstørrelse. Henting i sentrum, levering på flyplassen, fint og praktisk.
Det var mye folk i Avis sjappa, jeg så mitt navn på "avis preferred" veggen og gikk rett bort forbi alle som var der. Pekte på konvolutten, viste frem førerkort og så var vi good to go, unnagjort på få sekund. Bilen ble kjørt frem fra et garasjeanlegg. Jeg tok noen bilder for å dokumentere en liten skrap, men eller var biler strøken, kun gått litt over 12k km. Litt irriterende å få en tank som er 7/8 full, for det er vanskelig å fylle når man ikke har en anelse om verken forbruk eller tankstørrelse, men greit.

Tut og kjør! OK, uten tut, jeg bare kjørte.



Man kan ikke drikke diesel, røyke eller ruse seg på hasj. Greit å vite. Hadde uansett ingen planer om å gjøre slikt.

Høsten i Nord-Amerika er magisk! Dette er i/nær Mont Tremblant.


Gikk (delvis) lei av trær og valgte å endre kurs, KLM flyvertinnen hadde anfalt Magog det på det varmeste og det er ofte lurt å høre på flyvertinner. Litt googling bekreftet at det er fint der, så da ble det litt mer farting. Alt i alt ble det rundt 600km.
Angrer ikke på kursendringen. Trærne hadde et fint fargespekter her også, byen har en veldig avslappet atmosfære og havna er rett og slett nydelig.



OK, reisemålet for turen var egentlig Tokyo, i F med ANA, som mange av oss IF'ere... det ble det ingenting av, fordi Japan har valgt å ikke slippe inn turister enda. Greit nok, men... det går helt fint å få en snev av Japan også i Montreal!

Botanisk hage er et kjempeflott (og stort!) sted, absolutt verdt et besøk.

Etter turen til botanisk hage valgte vi å kjøre litt i området, ville se på berg og dalbaner som vi hadde sett fra broen. 6 flags var stengt, så det ble ingen rides på oss. Greit nok det. Kjørte litt rundt på måfå of havnet plutselig på en racingbane!

Veldig bra tilrettelagt for mosjonister, litt verre for bilister som har lyst å teste bilen, for det er 30-zone hele veien inkludert underliggende trussel om radarkontroll. I et uheldig øyeblikk strakk jeg meg helt til 35km/t men du verden, da vi kom til rettstrekket var det veldig fristende å ta klampen i bånn, men klarte å la være.
Hele øya byr på et spekter av aktiviteter og det er alt mulig rart overalt. Glad for at det ble en liten avstikker, selv om å kjøre en hel løype i 30 blir litt tja, vet ikke hva jeg skal kalle det... understimulerende?

Anyway... på tide å komme oss hjemover igjen. Denne gangen med TAP - eller ikke? - og på hver vår tronesete. Men selvfølgelig skal det lounges litt først. Har tross alt lest en plass at Air Canada sin lounge på Montreal er en av de bedre de har. Topp det! La oss ta middagen der og bare henge litt, komme tidlig og bare slappe helt av. God plan ja?
Nei...

 

Joda, det ble TAP, men det var ikke en god loungeplan.
Vi kom veldig tidlig til flyplassen, fikk levert bilen, null stress det. Litt gåing til terminalen, tok en tur til *A innsjekk men neida, TAP har egen, de åpner først om en times tid (3,5 timer før avgang). Det ble en steinbenk i ankomsthallen en liten stund, greit det også.

Innsjekk, 0 på business/gold skranken, 4 på economy. Ingen som vinket inn fra køen som burde ha prioritet. Jeg gikk og sa ifra og da ble det ordning med en gang.
Det er visstnok skummelt å ha Nederlandsk pass og Norsk covidsertifikat, en lederperson ble hentet inn (uten å fortelle meg hva de styrte med) som sa at ting er greit. Fint det.
Fikk sjekket inn kofferter og utlevert boardingkort.
Fruen hadde 3 legs på sitt, jeg bare 2? Jeg liker København men vil gjerne bli med helt hjem… gikk tilbake, spurte om de kunne skrive ut et komplett boardingkort til meg og joda, null stress og litt mumling at dette var da rart.

Ingen priority i sikkerhetssjekk, ei heller noe særlig med kø, var unnagjort på under 5 min.

Da så bar det til loungen! Ble møtt av en mannperson som lurte på hva vi skulle der!?
Vel, besøke loungen. Joda, greit det, men vi holder på å stenge svarte han… når da? Lurte jeg på. Om 20 min. OK, flighten går først om en drøy 3 timer så dette var rart. «TAP betaler oss ikke for å holde åpent, siste Air Canada forholder vi oss til».
Greit, 20 min er bedre enn ingenting. Vi kom til personale som var i ferd med gulvvask, alt mulig vask egentlig.
Matserveringen så stengt ut, så gikk bort og spurte. Måtte scanne qr kode på bordet og så skulle de ordnet. Som sagt som gjort. Maten kom lynfort.
Fruen fikk bestilt 2 GT, og fikk spørsmål om det skulle være dobbel gin. Uvanlig, men ja takk.

Maten var ganske god, selv om den var lunken og servert i engangsbokser. Loungen skulle stenges, om vi kunne være snill og dra spurte fyren (loungedragen).
Fikk beskjed fra en serviceinnstilt person (ikke dragen) om at vi kunne få med drikke og sandwich om vi ville. Det ble cola, vann og to små potetgull i en liten brun pose.
Vi var forberedt å sitte ved gaten eller i en bar/restaurant i det «åpne området» med alle andre.

Gikk mot gaten, så en Air France og KLM lounge og lurte på om det kanskje var en kontraktlounge og om priority pass kunne funke der. Loungen var stengt, så nei… men! Jeg sjekket PP appen og fant ut at det skulle være en lounge ved gate 53. Kursendring!

Lang kø for å komme inn, ganske fullt. Matservering ved bordet, drikker ved baren. Grei skurring.

Bestilte litt mat og fikk servert på ekte service med ekte bestikk. Framskritt. Ingen som vil ha oss ut heller. En ny GT av typen singel ble hentet, samt en cola.
Maten kom lynfort her også.
God smak, men klarte ikke å spise alt. Må også ha plass til senere, på flyet.

Selve loungen er veldig full, man blir geleidet til ledige plasser og må takke til det man får. Ingen tarmacutsikt for oss dessverre. Lite plass mellom stolene, mye støy. Men det slår å sitte ved gaten. Etterhvert tømtes loungen for folk og det ble ganske så behagelig å sitte der.

Et lite utvalg bilder fra begge lounger:

Det ble litt rot med bilderekkefølgen, men det får tåles.
Som dere ser er maten til Air Canada noe helt annet på bestillingsbildene vs det man får servert.

 

Takk for bilder og tekst, og mye fly og ferieglede.

Ble direkte snurt når jeg så at biz kunder må velge mellom ost og dessert. Og direkte glad når jeg så fikk se bildet av begge deler. For en smålighet å la kunder måtte velge mellom to obligatoriske deler av et måltid.

 

Bare hyggelig!
Her må jeg skuffe med at jeg kun fikk osten, fruen gikk for dessert. Aner ikke om vi kunne ha fått begge deler, denne gangen var det tilstrekkelig med ost for min del og dessert for hennes del. Er forsåvidt enig i at det burde være ja takk alle deler, og akuratt der leverer TAP bra. Holder på med siste del av turen nå

 

Hvis TAP ikke har gjort forandringer så har de den beste osten jeg har spist på noe fly noen gang. Nyt den med portvin

 

Jeg mente skrive om turen, selve turen er gjennomført, kom hjem i går

 

Supert med trip report og en god dose bilder

 

Mitt "hjem" de neste alt for få timene, det gledes til tronen!

De som er litt mindre heldig, må sitte slik resten av turen:


Igjen, dette er så langt bak jeg kom på denne turen også. Hadde tross alt allerede gått flere titalls km på denne turen, så det holder.
Greit å kunne strekke ut


Man dør ikke av sult på denne turen heller...


Til de som har fulgt med litt så kommer det vel ikke som overraskelse at jeg hoppet over de første 2 retter og gikk rett på desserten. Som har både is, frukt og ost! Ingen valg, ja takk alle deler er det eneste valget.
Vinutvalget har de på skjermen, men en kort beskrivelse av alt de har ombord. Var litt overrasket at de ikke strakk seg lenger enn en 10 år gammel portvin, men det er nå typen jeg pleier å ha i skapet hjemme så det er mer enn bra nok slikt sett. Hadde bare håpet å kunne bli "utfordret" litt der. Men den gang ei.


Amenity kit har de standardtingene her også.

Vannflaske er på plass, bakom der er et det helt lite skap, god plass til oppbevaring av alt mulig. Glemte å ta bilde av det.

Litt mer av kabinen.


I likhet med KLM tar de seg (godt) betalt for internett. Skulle uansett bare sove, så ingen problem det. Synes det burde vært inkludert på business egentlig.

En ting jeg ikke likte med stolene er at man kun kan velge "presets", og kun det. Om du vil ha opp føttene uten å legge ned ryggen, synd, gåkke.

Og det som tilsynelatende ser ut som et hav av plass virker plutselig mye mindre når stolen er i soveposisjon. jeg med mine 178 klarte å strekke meg helt ut, såvidt så om du er mye lengre enn det er det kanskje bedre å ta et annet valg enn TAP sin trone. Det opplevdes også "trangt" rundt hele kroppen, var bort i minst to sider av stolen samtidig hele tiden (som hode og rygg eller føtter og mage). Nå klarer jeg ikke å ligge i ro, så muligens det er bare meg som er hovedproblemet her og ikke stolen.
Det som var et større problem er at jeg mistenker TAP sine ansatte av å være kanibaler eller noe, for de prøvde å steke oss på natta. Kokvarmt! Svettet som en tulling, og det hjalp ikke å ha luftuttaket (som de heldigvis har for hver stol) på full pinne heller for det var varmluft som kom ut av den.
Klarte likevel å sove samt unngå å bli spist, så alt i alt ble det bra.
Man rekker å bli sulten av å svette, så da er det greit med litt mat igjen. Siste måltid på denne turen.

 

Gud jeg gleder meg til å fly long haul igjen…
Takk for masse oppdateringer!!

 

Hadde lyst på en dusj etter turen, men pga covid gikk det ikke i TAP sin lounge på LIS.

Dusjene var kun tilgjengelig som toalett- og omkledningsrom. Knappen for å få vann i dusjen var fjernet, i tilfelle man skulle ha planer om å dusje likevel.

LIS-CPH i "european business" som det gjerne kalles. Helt vanlige seter, men med midtsetet ledig. Om det var tilfeldig eller ei vet jeg ikke, det var god plass på hele flyet.



Mat og drikke hadde de nok av ombord, så det ble en liten runde her også. Holdte meg til vann og cola samt kaffe på denne turen, men du verden, skjenking over en lav sko ellers i kabinen. Om du har lyst å bli helt kanakas så er det fullt mulig.


Før maten kom det litt nøtter og første drikke.

Så kom selve maten, med tilbud om mer drikke.


Bak i bussen kan man kjøpe ting. SAS må gjerne ta en titt på denne menyen og bli inspirert. Det ser jo ut som ekte mat og ikke bare salt eller søt klisj!


På CPH spurte jeg om dusjfasiltetene hadde åpnet igjen, og jammen, det hadde de! Det er fremdeles kun åpent oppe, så måtte gå gjennom en tom del av lounges for å få spylt av seg.
Det var tomt for såpe i dusjen, men du verden, så deilig det var å endelig bli kvitt svetten (mestparten i alle fall). Fersk skift med klær og klar for sist hump, CPH-TRD, i go.


Litt mat og drikke i loungen, der det til min store overraskelse IKKE ble servert pølse, selv om det var torsdag. Merkelige saker. Det var smekkfullt, men klarte å finne et lite bord med plass til 2.

Siste bit av turen er som man kan forvente av SAS i go. Tok en kopp kaffe og det var det.
Ved ankomst fikk vi gå ut av flyet i pøsregn, fint og forfriskende. Men Avinor hadde visstnok ikke fått med seg at et fly hadde landet... dørene var stengte og folk ble blaute (og mange ble ganske sur for det). En som jeg tror jobbet med bagasjehandling åpnet en dør slik at vi kunne stå inne, det var der passkontrollen er. Lenger enn det kommer man ikke med mindre noen fra innsiden åpner en dør.
Der var det tilsynelatende kun folk som jobbet i taxfree og etter en del vinking/signalisering fra noen av passasjerene la de merke til oss og det så ut som de begynte å ta noen telefoner.
Det ble et lettere kaos da noen begynte å gå ut via ytterdøren igjen, og noen bare åpnet "tolldøren", noe som resulterte i masse piping.
Noen valgte å begynne å springe inn, hvorfor det er nødvendig skjønner jeg ikke men greit. Det å vente en plass betyr jo bare at koffertene rekker å komme ut av flyet og inn i terminalen og at man slipper å vente ved båndet.
Og joda, vi kom frem, en koffert var allerede på båndet, den andre kom innen kort tid. Ingen tollere og strake veien ut til bilen.
På tross av noen små humper underveis på turen ble det knallbra og kan gjerne gjentas.
Montreal anbefales på det varmeste!
KLM C likestiller jeg med LH C.
TAP A321LR tronesete er kult nok, men kommer nok til å velge noe annet neste gang, selv om jeg mer enn gjerne kommer til å reise med TAP igjen. Kanskje til og med "toersetene" allerede oppleves som mindre trange? Verdt et forsøk i alle fall.