Etter å ha lest flere av reisebrevene her på forumet med stor glede har tanken slått meg at et bidrag fra en av mine reiser kunne være en takk for god underholdning. Tiden har derimot vist at det er blitt med tanken, og ikke med handling. Nå er det på tide å endre det. Prolog: For knappe to år siden, sånn rundtomkring starten av 2017 hadde Qatar Airways et stille og kort salg av business billetter mellom Amsterdam/Brussel og Japan. Denne reisen medførte at det tikket en del bonuspoeng inn på konto. Disse poengene var utgangspunktet for den turen som det nå skal berettes fra. Målet var å få krysset av et av verdens underverker, og India ble pekt ut som destinasjon. En liten titt i verdensatlaset (les: Google Maps) viste meg at India er svært. Qatar Airways flyr til flere indiske byer, men datoene mine var noe begrenset, noe som kompliserte planleggingen. Samtidig synes jeg India var såpass digert at det å reise tilbake fra samme flyplass som jeg ankom ville vært noe ineffektivt. Når jeg reiser alene er jeg glad i å reise til steder som har litt kaospreg over seg, men bestemte meg etter hvert å begrense meg til seks dager denne første gangen i verdens største demokrati. Mumbai ble min inngangsport til India, mens Delhi og Agra skulle være byene som komplementerte turen til India. Men så var det dette med å finne billetter som passet inn. OSL-BOM var i orden, men returen fra DEL var vanskeligere. Et hopp opp til Kathmandu, som QR flyr til - og dermed mulighet for billett hjem - ville være en enkel og billig affære. Samtidig en by og et område som virket interessant, syntes jeg. BOM-KTM ble bestilt, men hjemreisen til Norge ble lagt litt på is inntil videre. Håpet om å få løst ut noen flere fridager stod som et lys langt der framme i horisonten. Nepal har jo en del av sine statsborgere som arbeidere i de forskjellige gulfstatene. Dette medfører en stor andel flygninger mellom Kathmandu og Midtøsten. Dette medførte at jeg funderte på muligheten av å krysse av et par land til på listen. Wataniya Airways, et flyselskap jeg aldri hadde hørt om tidligere ble selskapet som skulle frakte meg over Arabiahavet. På omtrent samme tiden logget jeg meg inn på QR sine hjemmesider for å finne ut om bonuspengene kunne utnyttes godt i fra denne regionen, og etter langt om lenge, og lengre enn langt, fant jeg gull. Eller award tickets som det heter her inne. Salalah i Oman ble min endedestinasjon. Mellom Kuwait City og Salalah er det 1525 km i luftlinje. Man passere i tillegg til disse landene Qatar, Emiratene, Saudi-Arabia og Bahrain. De to førstnevnte var allerede besøkt, og hadde ikke så mye mer å by på for min smak, mens Saudi-Arabia utgikk på grunn av diplomatiske årsaker. Bahrain sto igjen som vinner. En soleklar sådan. Begrepet relativt hadde vel sjelden passet så godt. Billett ble bestilt. Det var ikke så lett å finne direktefly mellom Bahrain og Salalah. Heldigvis. Bestemte meg istedenfor å fly via Muscat, Oman, men følte at det ville være dumt å ikke ta noen dager i hovedstaden, som i følge mange er Midtøstens fineste by. Fly mellom Muscat og Salalah har høy frekvens og tar 90 minutter. Bestemte meg for å trumfe Muscat over Salalah, og unnlot et besøk utenfor flyplassen i byen som ligger nær Adenbukta. Reiseruten ble dermed seende slik ut: Total reiselengde med fly ble 21,583 km TRD – OSL SK Y OSL – DOH QR C DOH – BOM QR C BOM – DEL AI Y DEL – KTM 9W Y KTM – KWI Q9 Y KWI – BAH Q9 Y BAH – MCT GF Y MCT – SLL WY Y SLL – DOH QR C DOH – OSL QR C OSL – TRD SK Y Turen som opprinnelig skulle ta en uke ble forlenget til 17 dager. Heldigvis lurte det seg inn noen påskedager. Bare det er nok til å få meg til å gå innom ei ekstra kirke på turen.
TRD - OSL SK375 LN-RRT 17:00 – 17:55 B738 17A Reisen startet med 45 minutter på flyet fra TRD ned til OSL. 17:00 flyet hadde mange som skulle hjem til Østlandet etter en arbeidsdag i Trøndelag. Flyet var godt og vel fullt, og valget om å sjekke inn kofferten for denne korte turen virket som et lurt valg. Med kun en sekk hadde jeg liten nød om å komme meg tidlig om bord, og var en av de siste som gikk nedover broen på den 16 år gamle Lodyn Viking. Sekken ble lagt opp i hyllen over nødutgangene, og sete ble raskt mitt hjem den neste snaue timen. Turen ned til OSL var ikke mye å skrive om, og det positive på denne flyvningen var overraskelsen ved ankomst: kofferten min var allerede ankommet bagasjebåndet når jeg kom tuslende! Flyet til Doha skulle ikke gå før neste morgen, så det ble dermed bussen bort til Gardermoen Airport Hotel. Førstemann av bussen og et stykk hyggelig resepsjonist ordnet meg et stykk nøkkelkort. OSL - DOH QR180 A7-BCS 07:40 – 16:10 B788 2A Qatar Airways er godt dokumentert her, så vil ikke bli en for utfyllende rapport, men liker deres Dreamliner godt. Behagelige seter som er godt skjermet. I midtsetene, 2EF og 3EF var det en familie som hadde spandert på seg en oppgradering til påsken. Artig å se entusiasmen og gleden til tenåringene når de så kabinen =). Maten var upåklagelig og servicenivået var behagelig. En behagelig tur nedover til Doha DOH - BOM QR556 A7-BAJ 20:30 – 02:30 B772 6F Snaue fire timer transfer gikk raskt i businessloungen til Qatar. Fine fasiliteter for en dusj og en liten matbit, mens man jobber litt og tekster med dem hjemme. En jevn strøm med mennesker, men størrelsen på loungen gjør at det sjelden føles klaustrofobisk. En time før avgang var det på tide å rusle forbi den noe slitene bjørnen som ser mer og mer dopet ut for hver gang jeg passerer, og finne gaten. Turen til Mumbai tar tre timer. Det ble servert middag for de som ønsket dette. Konfigurasjonen på denne turen hos Qatar var 2-2-2. Sidekammeraten gjorde lite ut av seg. Vi vekslet noen høflighetsfraser, og stemningen var ellers ganske god. Middagen kom på bordet og serveringen varte fram til vi skulle begynne innflygningen til BOM. Arabisk mezze ofte en gjenganger hos meg når Qatar tar meg på tur Kylling et sikkert valg som "nattmat" Rolige forhold ved ankomst Ankom Mumbai på rute og immigrasjonen ble gjennomført ganske raskt. Gikk videre til taxiboothen, men summen de ønsket til hotellet var en helt annen enn jeg hadde sett for meg. Fikk koblet meg på wifi og i løpet av kort tid var Uber på vei. Begrensede engelskkunnskaper på Herr Sjåfør, men vi kom oss da fram til hotellet før sola stod opp. En rask innsjekk ble gjennomført, og senga kunne inntas. Ulempen med hotellrommet første natten var at de bare hadde smoking room ledig. Jeg var ikke overbegeistret for dette, men orket ikke å ta kampen med at resepsjonisten skulle trylle fram noen annet på denne tiden av døgnet. Han lovte at jeg skulle få et nytt rom etter frokost, og jeg ble sendt oppover med et par verdikuponger til baren. Røyklukta slo innover meg når døren gikk opp, men søvnig som jeg var ble jeg raskt sendt til drømmeland. Hotellet sett fra avstand Non-smoking room
Etter noen timer søvn og en god frokost var jeg klar til å begynne utforskningen av India og jeg hadde to hele dager i Mumbai. Byen som er Indias mest befolkningsrike har mye å by på. Jeg hadde sett meg ut Gateway of India og hotellet Taj Mahal til å begynne med. Taj Mahal Hotel Gateway of India Å gå rundt i dette området var interessant i form av å se de to attraksjonene og menneskene som var der. Hadde sett for meg at det ville være langt flere vestlige turister, men disse kunne jeg i løpet av mine to-tre dager i Mumbai telle på en hånd. Dette førte til en større interesse rundt meg som person, og selfielysten til inderne var absolutt til stedet. Artig og overveldende i starten, men litt slitsomt når man forsøker å komme seg videre. Ikke langt unna ligger Leopolds cafe – som i likhet med hotellet Taj – ble utsatt for terrorangrep i 2008. Leopolds er et populært sted blant turister. Maten var god, men servicen var noe slapp. Man ser at de spiller på angrepet i 2008 da man fortsatt ser kulehullene i veggen og det selges effekter i cafeen. Videre gikk turen langs Mumbais gater. Gikk forbi universitetet rådhuset og til slutt togstasjonen, Chhatrapati Shivaji Maharaj Terminus En liten ferjetur utenfor Mumbai ligger Elephanta Island. Øya har fått tildelt plass på Unescos verdensarvliste på grunn av de spesielle grottene og utgravingene som befinner seg der. Flott utsikt mot Taj Mahal og Gateway of India etter avgang Ankomst Elephanta Island Fra landgang til trappene opp mot grottene er det omkring 600 meter gange eller et lite tog mot en symbolsk sum. Når trappene startet var det godt med plasser som tjente til livets opphold ved å selge suvenirer eller mat. Selv om det fysisk sett gikk greit oppover trappene var det slitsomt å gå opp Elephanta Island`s «Karl Johan» når det kom til å måtte vinke unna selgere og servitører. Det var interessant å se de forskjellige grottene og utskjæringene i stein, men jeg kan også forstå de som stiller spørsmålstegn med å reise til andre steder for å se på stein. Ikke i alle tilfeller, men i dette tilfelle kan jeg være delvis enig. Det var ikke den helt store attraksjonen, men kan nok skylde på meg selv da jeg ikke leste så mye om øya før jeg gikk om bord ferja. I ettertid er det lettere å forstå hvorfor denne øya – i sitt rette element – i 1987 ble satt på verdensarvlista. Vinden fra ferjeturen var god nok for en tur i seg selv. Etter en gjennomsnittlig sandwich på en av byens mange cafeer gikk turen til Gandhi-museet. Museet er lokalisert i huset hvor Mahatma Gandhi hadde sitt tilholdssted når han befant seg i Mumbai. Stedet var interessant og se, og mye informasjon ble gitt, både med tekst og bilder, men også med dukker satt opp for å gjenskape historiske begivenheter. Mahatma Gandhi var en belest mann og noen av hans personlige bøker befinner seg her. I tillegg til en god del tekster om ham. Mange av Mumbai sine innbyggere befant seg på stranden. Blant annet disse Etter litt vandring langs stranden, utallige hilsninger på de lokale og et stykk kjøp av forfriskninger ble en taxi praiet, forhandlinger gjennomført og hotellet funnet. I morgen skulle Indias hovedstad utforskes.
Flotte bilder og gode beskrivelser! Har vært i India på kun to veldig korte turer men skulle gjerne tatt en lengre tur, så her tenker jeg det blir mange gode tips å finne. Opplevde forøvrig samme finurlige situasjon som deg i Hyderabad hvor jeg måtte stille opp på utallige selfies
BOM-DEL AI809 VT-EXG 10:00 – 12:15 A32N 26D Uber ut til flyplassen ble bestilt og den halvtimen det tok ut til flyplassen var begivenhetsløs. Det samme kan sies om flyturen mellom disse to millionbyene. For meg var det første besøk hos Air India. Et halvfullt fly, hvor midtsete ble stående tomt hjelper selvsagt på helhetsinntrykket. Det ble servert et måltid som ble smakt på, men ikke spist opp. Turen har ikke satt noen spor – verken på godt eller vondt – så da kan det vel konkluderes med at det ikke var noen store hendelser å skrive hjem om. Tidlig ombord hos AI809 Serveringen hos AI809 I Delhi hadde jeg valgt å bo i nærheten av Connaught Place, som jeg mener å huske er det kommersielle sentrum av hovedstaden. Hotellet lå i ei sånn trang sidegate som plutselig blir gjort om til marked og hvor biler som forsøker å komme fram bare blir stående. Dette skjedde når Uber`n svingte inn. Den ble stående bom fast. Sjåføren virket ikke helt komfortabel, og i følge Google Maps var det bare et par hundre meter igjen. Bena ble tatt fatt. Kuer ble passert. Ungene sprang i sikksakk og luktene kjempet om å komme inn i neseborene først. Hotelldøren ble spottet i det fjerne. De siste hundre meterne virket som kilometere. En varm velkomst fra en hyggelig betjening på et hotell som sikkert ikke hadde hatt vondt av noe bedre vedlikehold gjorde at jeg tok motet til meg på nytt. For å få en litt roligere start valgte jeg meg ut bydelen Chanakyapuri hvor en del ambassader ligger. Begynte å vandre litt opp mot India Gate, og gikk blant annet forbi Cathedral Church of The Redemption. Streng bevoktelse rundt Cathedral Church of The Redemption. Ble etter en stund stoppet av en tuk-tuk sjåfør som hadde lagt merke til meg tidligere. Han ønsket å vise meg rundt på viktigste attraksjonene. Det skulle ta en time, og ikke koste mer enn Rs. 100 eller om lag NOK 12. «There is no such thing as a free lunch» sier ordtaket. Regnet med at det var en hake her, men valgte å sette meg inn i tuk-tuken til den eldre herren med langt skjegg. Sjåføren var en pratsom og hyggelig kar som virket sympatisk og nysgjerrig. Likevel lå det en undertone om at han var interessert i å ta meg med i noen butikker for å skaffe meg suvenirer til venner og familie som han var veldig interessert i å høre om. Mine høflige, men bestemte avslag skulle vise seg å bli fånyttes. Sacred Heart Cathedral Church Laxminarayan Temple (Deler av) Parliament House India Gate Etter å ha sett noen kjente landemerker og duret rundt i Delhitrafikken ble det som ventet et besøk innom en av min sjåførs venner for litt glaning på produkter jeg ikke hadde veldig lyst til å ta med meg på resten av turen. Jeg er en person som oftest reiser lett – en koffert innenfor håndbagasjestørrelse og en sekk eller veske – så begrenset hva man kan fylle opp med. Forskjellige statuetter og sjal utgikk for min del. Takket for synet og begynte turen mot utgangsdøren. Deres rop om at underetasjen enda ikke var besøkt ble nytteløse. Min sjåfør kom løpende etter for å ta del i overbevisningsseremonien, men innså at slaget var tapt. En opplevelse rikere, men uten noen suvenirer gikk jeg lykkelig tilbake mot Connaught Place for å få meg noe middagsmat. Betjeningen på hotellet hadde arrangert en sjåfør som skulle bringe meg til Agra og Taj Mahal dagen etter. Det som på forhånd hadde vært turens store mål var bare et lite døgn unna. Etter en enkel, men god frokost på hotellet var magen fylt opp for en ny dag med utforskning av store begivenheter. Sjåføren kom til avtalt tid og var en pratsom type. Han pratet mye, men på et språk som jeg hadde problemer med å følge. Noe engelsk var det, men blandet med et eller annet som for meg gjorde det vanskelig å følge med på det han sa. Når han begynte å le lo jeg med, og når han hadde en alvorlig mine i ansiktet etter en lengre fortelling forholdt jeg meg taus og nikket bekreftende til hvor urettferdig livet av og til kan være. Herr Sjåfør De snaue 200 km gikk ganske så radig på den nye motorveien mellom Delhi og Agra. Han satte meg av i nærheten av inngangen til Taj Mahal og billett ble raskt kjøpt. Det var flere guider som ønsket å tilby sine tjenester. Det mest brukte argumentet var gjerne at jeg ville bli stående i kø i en evighet hvis jeg ikke takket ja til dem. Og køene var lange. Jeg hadde lest at utlendinger ville få en egen kø – en kø som var mye kortere enn de lokale sin. Jeg fant ikke noe skilt som avslørte hvor denne køen var, og jeg spottet heller ingen andre vestlige turister som jeg kunne alliere meg med. Det endte med at jeg gikk litt rundt og så muligens en smule bortkommen ut, for plutselig begynte en gjeng indere som stod i den endeløse køen og peke mot et sted jeg ikke hadde sett. Stedet de pekte mot var nettopp området jeg hadde lest om. Takket høflig for hjelpen og gikk sporenstreks bort til – og gjennom sikkerhetssjekken. På vei inn for å se det helligste Taj Mahal Bygget var like slående som jeg hadde blitt fortalt. Området rundt var også rent og pent, og selv om det var en del mennesker der ble alle på en måte borte og bygningen ble stående igjen som det eneste å fokusere på – helt til en svær inder dultet inni meg. Så lenge var man i paradis. Kau Ban Mosque inne på området Det ble en snau halvannen time inne på området. Mye av tiden gikk til å nyte inntrykkene og stillheten. Selv om det som tidligere nevnt var en del mennesker på området var støynivået begrenset. Taj Mahal bør definitivt besøkes etter min mening, selv om det ligger i et område mange knytter til skittenhet, kaos og dårlig mage. Personlig synes jeg dette er noe av sjarmen, selv om sistnevnte selvsagt ikke er å foretrekke =) Inngangen sett fra Taj Mahal Hadde avtalt å møte Herr Sjåfør der han slapp meg av, men jeg var ute i god tid. Hadde tenkt å skaffe meg noe lunsj, men restaurantene og cafeene langs området virket å være av en noe laber kvalitet. Tok likevel mot til meg og jeg satte meg ned på en av de siste cafeene som jeg kom til. Stedet virket greit nok, og det satt noen andre gjester der. Innehaveren av cafeen ble møtt og menyen ble utdelt. Smoothie og pannekaker ble bestilt. Drikken kom raskt og smakte friskt. Tiden gikk og pannekakene uteble. Plutselig spottet jeg en mus som sprang langs veggen diagonalt fra der jeg satt. Matlysten var helt borte. Innehaveren ble funnet og smoothien ble gjort opp for. Lunsjen måtte vente. Sjåføren ble lokalisert og vi satte av sted mot Agra Fort. Han lurte på om jeg hadde fått meg noe mat, men der hadde det jo oppstått noen utfordringer. Sjåføren tok en u-sving og fraktet meg til en restaurant som så litt mer ut som et sted som ikke hadde skadedyr som gjester. Lunsjen ble derimot noe knapp da matlysten ikke var helt på topp. Nan og Cola Agra Fort Agra Fort ble besøkt før vi tok turen tilbake til Delhi og sjåføren satte meg av ved Connaught Place for igjen å få meg noe middagsmat i området. Den siste dagen i Delhi gikk med på å besøke blant annet Red Fort, noen religiøse templer og en buffetrestaurant. Uber`n til restauranten ble forsøkt stoppet av demonstranter på grunn av noe bråk med taxinæringen i Delhi. Sjåføren fortalte at han hadde snakket seg ut av det og fortalte dem at han hadde en kunde i bilen og fikk kjøre videre. Buffeten viste seg å være en vegetar only, men utvalget var rikholdig og det meste jeg smakte på var lite kritikkverdig. Drikken, som førøvrig var juice only var også inkludert i prisen, så hadde lite å klage på. Indias hovedstad hadde gjort et positivt inntrykk, hvor Taj Mahal, Agra hadde stått til forventningene og enda litt til. Akshardham Temple You photograph me, I photograph you! (Red Fort i bakgrunn)
Det ville vel ikke overrasket meg om du besitter en grei norsk-karakter på vitnemålet. Herlig fortalt!
Bare hyggelig! Takker og bukker! Takk for at du leser! India har mye å by på, selv om jeg kan forstå at det er utenfor komfortsonen til enkelte Tusen takk! Tusen takk! Selfies er de interesserte i Nå skal det sies at jeg så få vestlige turister i både Mumbai og Delhi, så kanskje det ikke er så vanlig med hvite turister som jeg trodde?
Takk for at du deler. Får akutt reiselyst. Latter og glede av gode beskrivelser og enda mer lyst til å se mer av India. Det er et stort land, så alle hvitingene blir fordelt utover. Eller klumper seg sammen i Goa rundt en Bangh Lassi. Ps. "Nytt" flott tog går mellom Dehli og Agra for dem som vil oppleve tog i de togreisendes hjemland. Kan anbefales.
Og eg som hadde trudd at eg eigentleg ikkje er så fysen på å reise til India... Reisebrevet ditt, @TOAO, får meg på andre tankar og med tanke på kor sta eg kan vere, er ikkje det ein liten prestasjon, akkurat. Kort sagt: Takk for at du deler og ser fram til neste del
DEL-KTM 9W268 VT-JTK 14:10 – 16:15 B738 35D Ankomst Kathmandu! En noe sliten, men velfungerende terminal tok oss reisende fra Delhi i mot. Hos Jet Airways skjedde det såpass lite at jeg ikke tok noen bilder fra turen. Mener å huske at vi landet på rute og at alt var på stell. For norske statsborgere er det visum ved ankomst som gjelder og summen er $25. Formalitetene ordnes ved å fylle ut ankomstkort, betale visumavgift hos banksekretæren og stille seg i kø hos immigrasjonsoffiseren. Ble ønsket velkommen og klistermerke ble limt inn og stemplet. Hotellet hadde sendt en sjåfør for å plukke meg opp, og dette fungerte veldig bra. Herr Sjåfør snakket godt engelsk og hadde mye interessant å fortelle fra og om Kathmandu. Ved ankomst ble jeg tatt i mot av sjefen sjøl for hotellet. Han fortalte om fasilitetene og hva de kunne ordne for meg de dagene jeg befant meg i og rundt Kathmandu. Hotellrommet Hotellet lå sentralt i turistområdet og med gangavstand til Narayanhiti Palace Museum som regnes som hovedattraksjonen i Kathmandu, hvert fall når det kommer til museum. Narayanhiti Palace Museum Her kan man se, lese og lære om monarkiet i Nepal. Det var ved dette palasset at kronprinsen drepte kongen og dronningen, i tillegg til flere andre kongelige under et attentat i 2001. Man kan fortsatt se kulehullene fra automatgeværet han brukte. Museet har nulltoleranse for småelektronikk, så blant annet mobiltelefonen min måtte legges igjen ved billettkontoret. Videre gikk ferden til Kathmandu Durbar Square. Stedet står på Unesco og det ligger palasser og templer på rekke og rad. Lar bildene tale for seg her: Kathmandu Durbar Square Kathmandu Durbar Square Kathmandu Durbar Square Gjenoppbygging ved Kathmandu Durbar Square Kathmandu og stedene rundt ligger i et urolig område når det kommer til jordskjelv. Ødeleggelser etter tidligere skjelv var synlig flere plasser, og spesielt inne i Durbar Square hvor bebyggelsen er skjør. Kathmandu er et sted som hvor Uber og lignende tjenester var utilgjengelig. Derfor måtte forhandlingsformen pusses støv av. En 15 minutters taxitur ble praiet, forhandlet og akseptert. Målet var Swayambhu Temple, bedre kjent blant oss utenlandske Monkey Temple. Swayambhu Temple Utsikt fra Swayambhu Temple Feeding the monkeys Flere av butikkene oppe på Monkey Temple solgte vakre panoramabilder fra Kathmanduområdet. Dessverre var bildene for store til å frakte med seg videre. Møtte på en eldre selger som hadde langt flere bilder enn de som hang utenfor – også i mindre størrelser! Disse var etter min smak ikke så veldig interessante, og medelte at jeg måtte tenke over saken. Han nærmest krevde at jeg måtte komme innom en gang til for å se på bildene. Da var jeg egentlig på vei nedover mot inngangen, ble nødt å ta en runde til, finne en bakvei ned og komme meg unna. Den eldre mannen ville egentlig følge meg rundt for å være sikker på at jeg kom tilbake virket det som. Jeg avslo veloppdragent, men han fulgte et stykke etter meg, før jeg kom meg inn i en folkemengde og klarte å unnslippe. Var bare å beinfly nedover og kaste seg i en taxi. Noen flere templer ble besøkt før dag ble til kveld. En av de jeg stakk innom hos var Boudha Stupa, og satt på liste hos Unesco: Boudha Stupa Etter timer med attraksjoner var det godt å sette seg ned og ta livet med ro =) Nepal Ice Neste dag ble Patan besøkt. Med sin syv kilometer ble en ny taxi fikset og gjennom trafikken bar det. Som sin storebror Kathmandu har denne byen også et Durbar Square. Her er det også bygd opp på samme måte som i hovedstaden, med templer, statuer og palasser. Forskjellene er likevel slående da mye er ødelagt på grunn av jordskjelvet i 2015. Likevel verdt turen og inngangsbilletten til området, synes jeg. Gammel prakt og ny restaurering Patan Durbar Square Kafépause Tre dager i Nepals hovedstad gikk raskt. Jeg kan anbefale Kathmandu og er glad for å ha avlagt stedet et besøk. Likevel, slik som Indias storbyer, er forurensning et omfattende problem. Til tider var det utfordrende for øyer og munn på grunn av mye støv, spesielt i trafikken. Ved et senere besøk til fjellandet vil en utflukt til nettopp fjell være aktuelt og fristende.
Q9542 til Kuwait KTM-KWI Q9542 9K-EAH 10:00 – 12:50 A320 4A Nå begynte ferden mot Midtøsten og til et par stater jeg ikke hadde noen store forhåpninger til. Å reise innom Kuwait og Bahrain handlet egentlig bare om å få krysset landene av på listen over besøkte stater og områder. Ved innsjekking kom de dårlige nyhetene om at sikten rundt flyplassen var dårlig og flere fly hadde problemer med å lande. På en flyplass med ikke-eksisterende wifi og skyhøye roamingkostnader var det ikke lett å følge med flyet. Det var kuwaitiske Wataniya Airways som skulle ta meg over deler av det asiatiske kontinentet. Et flyselskap jeg aldri tidligere hadde hørt om, men som sannsynligvis hadde opprettet rute til Nepal på grunn av den store arbeidsstyrken de har i gulfstatene. Der ankomstdelen av KTM var brukbar vil jeg si at avgangsterminalen var en nedtur. Nevnte mangel på wifi trekker ned, men både mangel sitteplasser og spisesteder kan gjøre ting ubehagelige hvis ventetiden blir lang. Flyet ankom i underkant av to timer forsinket og etter en halvtime på bakken ble boarding annonsert. Ansiktsuttrykket til kabinpersonalet i døra var uslåelig når jeg kom om bord. Er nok ikke mange turister som bruker denne ruta, vil jeg tro. Sidekameratene var nepalere i starten og midten av 20-årene som skulle til Qatar og Bahrain for å arbeide. De var interessert i å vite så mye som mulig om Europa. De om lag fire timene gikk raskt med samtaler, spising og litt hviling av øynene. Flymat. Smakte så der… Buss ved ankomst Immigrasjonen ved ankomst Kuwait var et av de store spenningsmomentene på denne turen. Jeg hadde lest flere rapporter fra forskjellige blogger, reisebrev og offisielle nettsted hvor de fleste var klare på at stempel fra Israel eller bevis på å ha vært i landet ville føre til innreisenekt. Jeg hadde sistnevnte. Visa ved ankomst hadde kort tid før min tur blitt gebyrfritt for nordmenn, og jeg fulgte skiltene mot visumkontoret. Der satt det tre menn som ikke var overarbeidet på denne tiden av døgnet. Leverte passet i fra meg og tilbake fikk jeg noen dokumenter som måtte fylles ut. Pass ble scannet og de ferdigutfylte dokumentene ble sett over. De tre vise menn som der og da jobbet for lønna begynte å spørre meg hva jeg skulle i Kuwait. Sant som det var fortalte jeg at som turist var jeg interessert i attraksjonene stedet hadde å by på. Dette var de noe skeptisk til da de mente at Kuwait ikke hadde noe å by på for turister – bortsett fra noen kjøpesentre – som de gladelig fortalte om. Stemplene som kunne frata meg innreise til Kuwait ble det ikke snakk om, og snart satt jeg i taxien inn til sentrum. Kuwait var for meg mest kjent på grunn av Kuwait Towers og Gulfkrigen på starten av nittitallet. Jeg bodde derimot i nærheten av Liberation Tower som med sine 372 meter, noe som visstnok gjør det til et av verdens høyeste telekommunikasjonstårn. For meg var det en liten nedtur at det ikke var mulig å komme opp i tårnet, men på den positive siden var det aldri vanskelig å vite retningen på hvor hotellet lå. Liberation Tower i dagslys Liberation Tower i kveldslys Å selge inn Kuwait City som turistdestinasjon vil i mine øyne være vanskelig, men sant og si synes jeg halvannen dag i staten ved Persiabukta var helt greit. Kanskje var det å slippe unna kaoset i India og Nepal som gjorde at jeg likte meg. Eller det kan ha vært at de jeg møtte var mer trivelig enn jeg hadde forestilt meg. Sannsynligvis en kombinasjon og litt til. Det er ikke flust av attraksjoner, men ikke så kjedelig at man bare titter på klokka. Ganske fint å gå rundt, se på det lille av livet som er, i et veldig behagelig klima på årstiden jeg var der. (Deler av) Kuwait City Skyline Grand Mosque Kuwait Towers Kuwait Marina Minner fra en dramatisk fortid
