Lokale delikatesser man treffer på rundt i verden

Abalone er ganske vanlig i Sushi/Sashimi. Serveres normalt skåret i tynne skiver da det er grusomt seigt, men smaker rimelig godt. Hvis man liker rå sjømat da.

 

Jeg liker sjømat ....nyter sushi og sashimi verden over ....(i Oslo er selvsagt Alex farvoritten) .... ute i "verden" er den verste jeg jeg har smakt i Barcelona og den beste var faktisk i Omaha, Nebraska ....
Bitene var så store at de telte for tre norske ....(alt er så stort i Amerika)

 

Dette er faktisk gammel norsk husmannskost. I gamle dager spiste vi alt.
I dag spiser vi helst rent kjøtt fra de store muskegruppene på dyret, trolig fordi det ser mest estetisk "rent" ut. Men det er ingen tvil om at dette er de minst smakfulle delene av dyret. Vi koker gjerne kraft på ben, og da er det ikke benet som gir kraft men alt bindevevet rundt, dvs hinner og nettopp sener og brusk. Hele poenget med slow cooking er at lav temperatur over lang tid oppløser bindevev og frigjør smakene. To eksempler siden dette (egnetlig) er et reiseforum:
Pulled pork er noe som selv de med matangst gjerne spiser. Konseptet kommer fra sørstatene i USA som utnyttelse av de dårligste/billigste delene av dyret, men er nå blitt så populært at prisen på skulder og nakke fra svin har skutt i været. Det meste av smak og konsistens kommmer fra alt bindevev
I Brasil spiser man Feijoada. Denne nasjonalretten består av svarte bønner kokt i en slags stuing, raspet maniok, og så langtidskokt avfall fra slaktingen, dvs de restene som slaveierne ikke ville ha. Dette ble festmaten til slavene. Det er gjerne grisetryner, griselabber, ører, krøllhaler og annet som lett kan identifiseres i gryta. Smalahovud ser direkte delikat ut i sammenligning.
Viktig tips: blir dette servert så smak og skryt av det. Sentral del av nasjonal kultur, og si "ugh, I don't like this" blir som å tråkke på flagget og historien deres. Hvis man ikke tror man klarer å få i seg dette, er det bedre å finne på unnskyldning på lørdags kveld da man "alltid" kjører Feijoada. Formildende omstendighet: går gjerne med mye Caipirinha pinga.
Oj, dette ble langt. Beklager så mye

 

Tyskland skal ikke undervurderes. Det er selvfølgelig "pork heaven", og før eller siden kommer du nok til å ryke på "schlachtplatte" hvor konseptet er at man serverer en liten (?) bit fra ALT på dyret. Men tyskerne er flinke til å pakke lunger, magesekk, blod osv inn i dyretarm og kalle det pølse, så man ser egentlig ikke hvor det opprinnelig kommer fra (hint: det gjør man heller ikke med norske pølser, og det skal mange småbarnsforeldre være glad for)

Eksakt det samme finnes i nordnorsk matkultur også. Det kalles flæskepølsa og ble regnet som finere søndagspålegg. Faktisk kjempegodt - Gilde produserer fleskepølse fortsatt så det er mulig å forsøke gradvis tilvenning i kjent biotop

 

Veldig interessant @kiev ! Me like

 

"Tasty cashew nuts baked with lots of lovely Marmite, just for Marmite nutters"

Leses som:
Tasty = Ja, de smaker jo mye, det er sant.
Lovely Marmite = Ironi/djevelsk forledelse.
Just for Marmite nutters = Eneste sanne ordet i hele teksten.

 

Bosintang (voff voff) restaurant i Korea sist helg.

1 Hovedrett, kokt kjøtt skiver som ble dyppet i tilhørende blandete spicy sause mixer. Smakte helt ok, men kjøttet var vel det som satte mist preg på retten.

2 Hovedrett kjøttsuppe. Suppen var veldig god, men det må sies at denne suppa hadde vært god uansett kjøtt type.

Tilbehøret som ble servert inkluderte da oppskårde lungebiter, nyrebiter & noe som minnet om sener/spiserør. så skummelt ut men smakte heldigvis nada.


Kokt kjøtt, dyppsausen satte veldig kraftig preg på det hele.


Utvalgte innvollbiter til høre


Seriøst god kjøttsuppe.

 

Selv om det handler mer om tilbehøret ( drikken) enn maten, håper jeg det er innenfor trådtema. Og jeg har dessverre ikke bilder å dele, -selv om jeg kan forsikre at jeg har en god del brent på netthinnen.
Var på jobb-reise KRS-CPH-PEKING-DALIAN T/R for et par år siden. UD mente at vitenskapelig samarbeide kunne bedre det kjølige forholdet (etter hin Nobelpris), så jeg var pent finansiert til å besøke et Kinesisk institutt. Siden turen ble litt spennende betalte konemor en tur sammen med meg. Vertskapet i Dalian ville virkelig legge godviljen til, og inviterte oss ut på restaurant. Eget adskilt rom i 2. etg. med et digert rundt roterende bord. Masse god og atskillig spennende mat, smakte bl.a. på maneter (dessverre sammen slangeagurk som er en av de få tingene jeg ikke liker). Mye god sjømat, og diverse former for "dumplings". De diskuterte mye og lenge om menyen, og enda lenger om drikken. Min "personlige" vert var fra NØ Kina, og ville virkelig gjøre godt inntrykk. Han ville gjerne spandere hans hjemlige spesialitet av "burning wine" ( og jeg måtte naturligvis samtykke). Vi ble også spurt om vi likte øl, vin, eller ville smake det de vanligvis drakk til. (Note to self -og andre: det KAN være lurt å safe litt av og til) . Men vi var jo på tur, og tok naturligvis det de andre skulle ha. Scene 1) Kelneren kommer inn med en metallboks, som verten andektig haler en flaske opp av. Det blir skjenket i "spetsiga glass" og drikken skulle inntas i ett jafs (uten sikkerhetsnett). Jeg kan bekrefte at det var en form for "burning wine". Men siden vi har en datter med langt fremskredet hestegalskap - og jeg følgelig har tilbragt atskillige timer i en stall: Faenskapet må ha vært brygget på gjæret hestemøkk. Det var både den umiskjennelige sneken av ammoniakk og av stall (og fuseloljer). Tror jeg til slutt klarte å tvinge ned to glass ( for nasjonens skyld ) Så var det en runde med spising, - som som nevnt faktisk var ganske så mye godt. Men det varte og rakk med drikken. Men endelig. Scene 2) En høy elegant glassmugge med lysende gul væske åpenbarte seg, og jeg pustet lettet ut .... for tidlig. Trodde rimeligvis det var appelsinjuice, men akk: det var MAISSAFT. En solid nedtur, og det hjalp på ingen måte på tørsten som etter hvert ble påtrengende. Scene 3) Ny stor mugge med væske kom på bordet..... og ny skuffelse. Det var kokevannet til dumplingene, avkjølt til omtrent kroppstemperatur, og det så i grunnen ut som oppvaskvann når du er ferdig med langpanne og grytene. Smaken var ikke noe særlig bedre. Kort oppsummering: en kan ha for åpent sinn. Men for de som måtte lure. Vi ble ikke syke

 

....Når enden er god.....

 

Det var vel mye fin servering på "the restaurant at the end of the universe"

 

Mye rester av bartevoks i maten, vøtt.

 

Kontraster; vindruer i Mendoza og kjøttsalg på landeveien i Tibet.






Se også:
https://insideflyer.no/forums/dine-beste-matopplevelser
https://insideflyer.no/forums/merkelige-matretter-rundt-i-verden
https://insideflyer.no/forums/hva-slags-mat-vil-du-helst-ha-ombord-på-fly
https://insideflyer.no/forums/hvor-er-din-beste-frokostopplevelse