Selv i Brasil er det flotte bilder på mobil, det er en fantastisk reise. Skulle ønske jeg turde å gjøre noe slikt ..
Kan man endre fra fullsize til thumbnail i etterkant? Jeg er i utgangspunktet enig med @ccurrahee - jeg liker det best med store bilder. Også når det gjelder innlegg fra andre forums medlemmer . Da er kanskje thumbnail greit - dem som har lyst til å se bildene vil forhåpentligvis klikke på disse uansett.
Gjør skaleringen før opplasting. En del andre forum har lagt inn tilsvarende logikk i opplastingsfunksjonen som skalerer, komprimerer og fjerner en del metadata, men på IF må du gjøre jobben selv før opplasting, alternativt laste opp til Imgur e.l. og legge inn bildene derfra. Forøvrig kjempeflott reisebrev!
Utrolig interessant! Gleder meg til å se fortsettelsen - og med bildene akkurat som de har vært så langt. Man sitter jo på breiband...
Om en laster opp fra en iphone kan en selv velge å skalere bildene feks til medium eller stort format og ikke orginalt, når en har valgt alle bildene til ett innlegg. Så da får en noe mindre bilder med 2 tastetrykk. Tilsvarende funksjon finnes kanskje på sånne produkter som ikke er så praktiske og velfungerende også?
Ingen problem mer bilder her heller. Vil IKKE ha thumbnails Forøvrig utrolig kjekt å følge denne reisen. Nyter hver eneste post. Flotte bilder og skildringer av livet i Armenia Ser frem til fortsettelsen
Denne natten sov de jeg godt - en av de beste madrassene jeg har hatt på hotellet noen gang. Jeg la bare merke til at jeg rett og slett ikke var vant til høyden. Jermuk ligger på 2 080 moh. og det merket i hvert fall jeg. Frokosten var veldig grei - ikke noe stort men alt var tydeligvis hjemmelaget og velsmakende. Etter utsjekk hadde jeg lyst på en kort runde gjennom Jermuk nå i dagslyset. Helle byen er ganske vel stelt og det ble jobbet mye med å utbedre alt mulig. Gjestene er stort sett armenere selv og (eldre) russere. Uansett møt jeg veldig mange russiske turister på denne turen. Man merker sikkert at antall tilgjengelige destinasjoner er betydelig betydelig redusert i år. Enn så lenge har jeg tilgode å møte noen fra Norden. Litt tysk og engelsk har jeg hørt - men ikke særlig mye. Turen gikk nå videre via "The Armenian Silk Road". På veien ned fra Jermuk og opp igjen til Vorotan pass var det en del storslagne utsikter. På bildet ser man også en del eldre men og damer som selger alt dem har til overs i hagen sin, som frukt og grønnsaker, men også honning eller hjemmebrent. Et veldig vanlig syn her i Armenia (og en helt utmerket måte å skaffe seg frukt og grønt av ypperlig kvalitet). Neste stopp skulle bli Shaki Waterfall. Jeg tenkte først å droppe den. Vi er jo bortskjemt med flotte fossefall i Norge. Men det gjorde jeg heldigvis ikke. Denne fossen har en fallhøyde på 18 meter, men det som jeg syntes var fascinerende var at det plutselig var så mye vegetasjon rundt fossen, mens området bare ti meter unna egentlig nesten er ørken. Som en liten oase. Man ser kontrasten på bildet. Nå tok jeg meg en liten tur til byen Sisian, bare fem minutter unna. Denne byen er liten og det er ikke mange turister der. Har man nordisk utseende, så blir man nok fort lagt merke til. Et rart følelse når alle stirrer nysgjerrig på deg. Selvsagt måtte også et kloster stå på dagen program, så det ble Vorotnavank. Her var jeg helt allene og det var heller ikke tilrettelagt for turister. Videre passerte jeg en bro fra 1850 på veien. Dagens reisemål skulle være Goris. På veien ditt skiftet også været brått og det ble ganske kald. Byen bærer nok sjarmen fra sovjet tiden. Hotellet mitt skulle bli Asour Hotel i Goris. Jeg hadde ikke booket noe på forhånd. Fordelen med det er i hvert fall at man kan se på rommet før man betaler og eventuelt takke nei. Men rommet var rent og moderne og for 250,- per natt med frokost var det ikke noe mer å tenke. Jeg er godt fornøyd.
Eg meinte eigentleg berre i teksten i aller første post. Søkefunksjonen på trådtitlar her inne på forumet inkluderer òg teksten i første post. Emneknaggane tenkte eg ikkje på, men sikkert smart
Å, ja! Hald fram som no, er mi meining. Fullformatsbilete er best etter mitt syn (men folk er forskjellige). Og for eit reisebrev! Tusen takk for at vi får vera med!
Dagen startet med en helt fantastisk frokost. Alt på bildet ble disket opp av hotellet bare for meg. Etter at jeg begynte å spise kom det i tillegg også speilegg, ost og kafe. Hun som serverte var spesielt opptatt av at jeg måtte prøve kaka, fordi den hadde hun selv laget. Hun ga meg også gode tips om severdigheter i nærheten. Så endret jeg mine planer og dro til Khndzoresk. Her følger man først veien mot Stepanakert i Nagorno Karabakh. Hvor gjerne jeg hadde besøkt dette lille landet (som ikke anerkjennes av noen andre land i verden - bortsett fra tre andre "land" som selv strever med internasjonal anerkjennelse). Men jeg forsømte å ordne en tillatelse i Jerevan og uten var det ikke mulig å reise inn. Men det jeg skulle finne i Khndzoresk var en vakker trøst. Her var det en gammel hulle by (fins det begrepet på norsk - cave town?). Jeg fikk ikke noe detaljert informasjon, men har hørt at hullene er opp mot 1 000 år gammel og at folk har bodd der frem til 1 950. Under Karabakh krigen 1991-1994 skal folk delvis ha flyttet tilbake. I noen av hullene kunne man også gå inn. Helt til slutt var det også en stor bro. Den svingte godt i vinden og klarte ikke å vekke tillit hos meg. Helle arealet er stor. Jeg klarte å tilbringe tre timer her. Absolut verdt det. Videre gikk turen i retning mot Tatev. På veien ditt kom jeg forbi en forlat flyplass som ble stengt rett etter Sovjetunionens fall. Hvor gjerne hadde jeg gått inn! Som fly begeistret hadde nok det vært et høydepunkt. Men da jeg kom nærmere så jeg noe militære kjøretøy og tilhørende folk. Så det gikk nok ikke an å ta seg inn i bygget. Jeg måte si meg fornøyd med "a sooooviet busstopp" (noen som vet hvilken kjent, engelsk reise-Youtuber jeg referer til ?). Ruten mot Tatev (og videre mit Kapan og Meghri) brukes nå som hovedvei, etter at Aserbajdsjan tok tilbake kontrollen over den gamle hovedveien mellom Goris og Kapan. Veien er dog ikke bygget for det. Det er lange, bråte stigninger, skarpe svinger og dårlig asfalt. Lastebilene, stort sett på vei til/fra Iran kjører i gangfart opp og ned denne veien. For dem som har lyst, fins det også en taubane ("Wings of Tatev") over dalen. Sikkert spektakulær, men jeg valgte å avstå. Selvsagt går det ingen dag uten klosterbesøk i Armenia. Denne gangen var det klosteret i selve Tatev. Det ble tid for en liten måltid. Jeg valgte Emmer pilaff med sopp. Nydelig. Restauranten var små og hadde kun to bord. Det førte til at vertskapet sammen med noen av sine venner også satt seg ved bordet mitt. Det skulle ikke bli noe ulempe for meg. Dem disket opp med mye kake, frukt og en del annet og ba meg om å forsyne meg. Hvor hyggelig! Deretter gikk det videre mot Kapan hvor jeg ankom rett før det ble mørk. Her var det ikke akkurat mye utvalg av gode hoteller, men jeg er ganske glad i valget mitt - Hotell Dian. Ser litt gammeldags ut, men alt er faktisk ganske nytt. Så jeg er fornøyd. Turen min skal etter planen slutte der den startet ved flyplassen i Jerevan tidlig morgen 13. september. Tiden begynner å bli kort, men jeg håper jeg klarer turen til Meghri helt i sør i morgen.
Flott at noen her inne kjenner han . Jeg tror dog ikke at han slutter. Han er jo alt for god i det han gjør.
Da har jeg en litt lengre dag bak meg enn jeg tenkte. Igjen, mange opplevelser. Det startet med en ganske så middels grei frokost. Ikke noe spesielt, men man ble mett. Jeg dro tidlig avgårde mot sør. Turen skulle gå via Tsav til Meghri. Etter 2020 krigen tok Aserbajdsjan også tilbake kontrollen over deler av denne ruten og jeg var usikker om omkjøringsveien var brukbart. Når Google sier at man bruker 38 minutter for 12 km, så sier det noe om veistandarden . Men da jeg kjørte på veien, var alt ny asfaltert og turen gikk veldig bra. Det var også knapp noe trafikk her. Så denne veien kan fint brukes. Kort disclaimer: Om noen fremover skal kjøre samme rute, så skjer det på eget ansvar . Flere vestlige land advarer mot å kjøre på denne ruten og generelt i nærheten av grensen til Aserbajdsjan. Været var nok litt dårligere i dag og her merket man allerede at høsten var på vei. Lengre opp mot fjellet ble synet bare verre og verre. På den andre siden av passet ble været heldigvis raskt bedre og det ble finne utsikter igjen. Etterhvert kom jeg til "Old Shvanidzor", en forlat by i fjellet. Turen gikk videre til Shvanidzor. Landskapet endret seg nå kraftig og minnet mer og mer om ørken. Men i Shvanidzor vokste det alt mulig a eksotiske frukttrær. Jeg var rett og slett begeistret. Granateple, fiken, fersken, selvsagt druer og en del annet. Jeg kunne også se at folk tørket disse i hagene sine. Jeg holdt utkikk etter noe mulighet til å kjøpe noe av disse, men jeg lyktes ikke - hverken på markedet eller i butikken. Ikke langt unna, så kunne jeg se elven araks, som danner grensen mellom Iran og Armenia. Et par kilometer videre ble det bom stopp. Der var det satt opp et sjekkpunkt med armensk og russisk flagg. En tung bevæpnet man kom mot meg: "Documents". Han fikk passet og forsvant i et hus. Nå tok det fem minutter der det skjedde ingenting. Så kom han tilbake - uten pass og ba meg om å vente litt. Vel, jeg hadde ikke tenkt å gjøre noe annet mens dem hadde passet mitt . Nå kom det ennå flere soldater og dem tok en titt rundt bilen og inn i bagasjerommet. Deretter kom to soldater til meg, håndhilste og spurte noe spørsmål om turen. Den enne snakket veldig god engelsk. Han forklarte at dem hadde noe "incidents" i det siste og at dem måtte utføre en mer grundig sjekk med utlendingene. Så ble det litt småprat og da han hørte at jeg vokste opp i München, måte han absolutt høre hva jeg syntes om Bayern München . Så det løste seg fint og jeg fikk passere. Jeg skjønte nok at dem hadde denne kontrollen, fordi veien førte nå videre rett langs grenseanlegget. Det var til dels flott utsikter. Blant annet kunne man se en by i Iran på nært. Men jeg fikk beskjed om å passere uten å stoppe, så det gjorde jeg. Etter noen kilometer kom sjekkpunkt nummer to og der gikk det nå fort. Så ankommet jeg byen Agarak. Her var det dog ikke mye å gjøre, så turen gikk snart videre til Meghri. Her spiste jeg grillet Lamm. Helt nydelig. Salaten ved siden av ble nok glemt. Og det samme skjedde med bestillt drikke . Men det får man da bare leve med. Ellers var det top! Meghri var en overraskende fint, liten by.
Dessverre hadde jeg utfordringer med å finne et hotell jeg likte, så jeg valgte å kjøre tilbake til Kapan (denne gangen via Meghri pass - 2 535moh.). Det blir ikke mange bilder herav, været ble nok ganske dårlig her oppe og turen begynte å bli utfordrende. Det gikk heldigvis bedre med kjøringen da jeg kom lengre ned mot Kapan og jeg bestemte meg for å kjøre ennå et stykke videre til Tatev. Her var jeg jo allerede på veien sørover og visste, at veien var greit kjørbar også i mørket. Fremme i Tatev måte jeg høre at tre hoteller jeg var interessert i, var fullbooket. Men eieren til det tredje hotellet ringte et annet B&B i byen som hadde rom ledig og jeg ble til og med hentet - i en Lada Niva ! Bare dette var jo allerede verd det. Plassen jeg overnatter nå Aida B&B er nok i aller enkleste laget, men utvilsomt bedre enn det jeg fikk første natt etter Jerevan. Jeg er spent på utsikten i morgen, for akkurat nå er det bekmørkt ute . I morgen blir det sannsynligvis en lengre kjøreturer. Jeg må for alvor se at jeg kommer tilbake til Jerevan.
