Spennende å følge med på turen din til uvanlige destinasjoner Det hotellrommet der minner meg så hardt om min eneste Russland-tur for hauger av år siden. Rosa og veldig øst-europeisk look!
Rommet som jeg fikk var ikke stor - for å si det forsiktig, men jeg sov godt. Jeg ble vekket av hannen ute (telefonen hjalp litt også, men hanne gjorde jobben sin). Frokosten var veldig god. Planen for dagen var å komme til Sevan sjøen. Deler av turen gikk samme vei som på veien sørover, så det var ikke mye grunn for å stoppe. Ved byen Getap svingte jeg av mot Vardenyats passet (2 410moh). Her hadde ikke kjørt tidligere. Det var ikke så mange store severdigheter her, men flott landskap og utsikt. Neste oppe kom jeg forbi Orbelian Caravanserai. Det var litt vanskelig å finne informasjon, men dersom anmeldelsene på Google maps stemt, er det et overnattingssted for reisende fra 14. århundre! Imponerende i hvor god stand det fremdeles var. Nå var det ikke langt igjen. Etter at jeg passert et platå kunne jeg allerede se Sevan sjøen. I byen Matuni ved Sevan sjøen fant jeg meg et fint hotell. Det fristet selvsagt å bo på byens sovjet hotell med 2,6 stjerne vurdering på Google : Men jeg er ikke så glad i å vaske meg i "a sooooviet sink" og valgte likevel noe litt mer komfortabel (Khrchit hotell). Deretter tok jeg meg litt tid for å utforske byen (ikke noe som helst turistisk i byen - bare en autentisk, armensk by. Deretter tok jeg også turen ned til stranden. Middagen spiste jeg på hotellet. Dem hadde ikke noe meny, men nevnte tre retter jeg kunne velge i - jeg valgte kebab med salat og det var et godt valg. I morgen blir det siste dagen i Armenia. Etter en avstikker til selveste Sevan tenker jeg å gå tilbake til Yerevan og tilbringe tid der til flyet letter 4:20 på tirsdag morgen. En ting er virkelig bra med å være fly begeistret. Man gleder seg alltid til turen hjem (forutsatt at den går med fly, selvsagt).
Jeg har ærlig talt ikke gjort veldig dyptgående research. Jeg har sett etter severdigheter på google maps og har også søkt opp bilder/street view fra noen regioner, bare for å se om jeg kunne likt det der. Ellers var bare hotellet i Jerevan, selve flyturen og leiebilen booket på forhånd. Alt annet ordnet jeg på dagen. Det fungerte på tidligere reiser til Georgia og Ukraina veldig god for meg
Ja, det er dessverre mange rom her som ser slikt ut. Og her bodde jeg bare pga mangel av alternativer. Madrassen var like dårlig som den ser ut. Men det ble delvis kompensert med go frokost og hyggelig vertskap.
Hadde det ikke vært for dette reisebrevet, hadde jeg vel knapt hevet et øyenbryn av denne: https://www.nrk.no/nyheter/hevder-m...sen-mellom-armenia-og-aserbajdsjan-1.16101653 Men ser nå at det er akkurat det området du har kjørt rundt i nylig…
Jeg er i liv og tilbake i Trondheim , men har vært 32 timer på beina. Søvn man får på en 737-800 er vel nesten ikke nevneverdig. Siste oppdatering kommer. Men ikke før i morgen .
Det er gode nyheter. gleder meg til siste del. og takk på forhånd på et supert reisebrev. Armenia er planlagt. men det potensielle reisefølget har nå fått en nytt reisebrev å lese som overbevising om at det er en god ide. Selv har jeg så mange gode minner fra det tidligere Sovjet så jeg blir litt nostalgisk jeg av alt den stilig forfalne øst estetikken.
Da var det tid for siste dagen av turen - dagen skulle bli lang! Hotellet i Martuni hadde ikke noe frokost, så det måte ordnes i byen. Men det var ikke så lett. Det var knapt noe restauranter her og jeg fant heller ikke noe bakerier eller lignende. Heldigvis hadde en kar på markedet begynt å fyre opp grillen, så da ble det armensk kebab til frokost . På veien gjennom byen kom jeg forbi en frisør med tre nydelige, armenske damer som ikke hadde noe å gjøre. Et grep inn i håret mitt bekreftet at det var på tide med hårklipp. Etterpå kunne jeg for alvor kalle meg "bald and bankrupt" . Neida, dem gjorde en utmerket jobb og prisen som tilsvarte 38,- kroner var også innenfor budsjettet. Det var ikke så langt til Jerevan herifra, så jeg hadde veldig god tid. Byen Sevan var neste reisemål. Fin vei med flotte utsikter mot sjøen, men mye trafikk på denne strekningen. Jeg har sikkert sett mange armenske kloster så langt, men Hayravank var såpass fint beliggende ved sjøen at jeg bare måte stoppe. Selve byen Sevan var deretter egentlig litt skuffende. Jeg hadde hørt mye om den som reisemål, men i hvert fall i byen fant jeg ikke noe jeg skulle gjøre, så jeg kjørte rett videre til "Sevan Island", en liten halvøy inn i Sevan sjøen. Har var det mange turister, med alt som hører til slike steder - restauranter, salgsbodder, en liten strand og veldig aktive selgere som skulle tilby alt fra måltider til båtturer. En helt grei plass med fin utsikt mot sjøen, men jeg er usikker om jeg hadde dratt til Armenia for en badeferie (det er nok mange andre, bedre grunner å dra til dette landet ). En halv time holdt fint for meg og jeg satt kursen med Jerevan. Har er det en god firefelts motorveg og det går kjapt å komme seg videre. På veien ditt måte jeg nok stoppe på et litt større supermarked for å handle noe ting som jeg skulle ta med hjem. Familien skulle jo få seg en liten smakebit av reisen min også . Jeg valgte butikken "Yerevan City" (i Rubinyants St. - hvis noen trenger et tips ) og det var bra, fordi dem hadde godt utvalgt og stor parkeringsplass. Spesielt sist nevnte er absolutt ikke vanlig i Jerevan. Hva tar man altså med fra Armenia? Selvsagt vin. Både klassisk druevin, men også fra granateple, kirsebær og lignende. Det er jo nesten en selvfølge her (den kjøpte jeg dog allerede direkte på vingården). Dessuten er "Sujuk" et sikkert tips. Forenklet sagt er det valnøtter på en snor som dyppes i fruktsirup og tørkes etterpå. Naturlig nok også tørket frukt, spesielt fra frukt som vokser i Armenia, blant annet fiken, fersken, plommer og pærer. Fruktpita (et slags lefse laget av tørket fruktjuice) likte jeg også veldig god. Og selvfølgelig måte jeg også ta med noe Lavash, som ble laget på tradisjonelt vis i denne butikken. Deretter måte jeg finne meg et sted å parkere i Jerevan. Trafikken her er kaotisk, så jeg valgte "Opera undergound parking" veldig sentralt i byen. Der stod bilen tryggd, veldig sentralt og rimelig (omkring 5 kroner i timen). Bilen ble registrert ved innkjøring og man betaler i automaten. Litt vanskelig da automaten ikke har engelsk eller russisk spåkvalg, men egentlig intuitivt. (Hvis du skal parkere her, gjør følgende: Tast inn nummeret - trykk på den grønne knappen helt på toppen. Deretter den grønne knappen med kort-symbolet nederst og betal med kort - ferdig. Nå kan du kjøre ut). Nå hadde jeg omtrent 8 timer i flotte Jerevan og jeg var sjeleglad at jeg klarte å kjøre bilen gjennom ettermiddagsrushet uten skade . Turen gikk først til restaurant Lavash. Denne restauranten likte jeg desidert best under helle turen og jeg vil varmt anbefale et besøk. Her ble det tre retters for meg. Først spas (en suppe laget med jogurt), tolma og armensk bakhlava etterpå. Alt sammen - som forventet - utmerket. Deretter var det egentlig bare å nytte den flotte byen. Det var varmt og det er mye folk i byen til sent om natten. På "Freedom Square" kom jeg også på disse modige karene som demonstrerte mot krigen i Ukraina. Dem har vel ikke forventet at stemme deres skulle nå frem helle veien til Norge ? Tiden i byene gikk fort og trivelig over. I et-tida var det på tide å dra til flyplassen Zvarnots. Leiebilen måte tankes opp og det er faktisk ikke så lett som man tror! Normalt sett betaler man først et bestemt antall liter som deretter fylles inn i bilen (bensinstasjonene i Armenia er alltid betjent og man gjør det ikke selv). Jeg fant dog en stasjon der han fylte bilen min og godtok betaling med kort etterpå. Men han ville nok hatt en liten betaling på forhånd - for å dobbeltsjekke at kortet mitt faktisk virker. Det gjorde den heldigvis . Deretter tok jeg også en liten selvvask av bilen. Sixt krevde ikke det, men jeg vet at man i verste tilfelle ikke får et protokoll ved overtakelse når bilen er såpass skitten at den ikke kan sjekkes for skader. Og denne bilen var skitten! Men det gikk ganske greit også. Det som kanskje er viktigst her på IF - selve flyturen - kommer senere i egen post.
Er det faktisk en elbil jeg skimter i bakgrunnen? Hadde ikke regnet med å se så mange av, dem kanskje? (Nå hørtes jeg veldig vestlig og forutinntatt ut.. )
Ja, det ser du helt riktig. Det var ikke mange og i alt hovedsak ID4 og forskjellige Tesla modeller. Noe få gamle Leaf så jeg også. Men få. På helle turen var det fire elbil ladere som jeg oppdaget. Alle sammen kun "saktelading" med fastmontert type1 og type2 kabel. Denne her ved Areni Vingård. For ordens skyld: Rett etter jeg tok bildet, ble nok denne her innparkert med to fossilbiler. Armenere er et hyggelig folk, men i veitrafikken er det både egoisme og idioti som gjelder. Jeg regner med at man vinner et eller annet premie når man klarer å kjører fortere enn 120 km/t gjennom tettbyggde strøk . Det er nok mer avslappende å kjøre bil her hjemme i Norge .
I 2-tida ankom jeg flyplassen Zvartnots. Det er ikke noe bra skilting for leiebil retur, men beskrivelsen fra Sixt var god. Inn i parkeringshuset (det fins bare et), lese av RFID brikken og så har Sixt noe parkeringsplasser i andre etasje. Selve returen gikk super kjapt. Han gikk en runde rundt bilen som tok under 10 sekunder og kunne bekrefte at det ikke var noe nye feil (til tross for at det sikkert var et høy titalls eksisterende feil. Vi tok turen inn og jeg fikk sluttregningen. Utmerket! Deretter gikk jeg opp til innsjekking. Terminalen er moderne og ryddig, men preget av lange(!) køer. Det var også mye pågang hos LOT. Dem hadde en Business Class skranke og fem for Economy. Det gikk forholdsvis greit og tok meg kanskje 20 minutter. Economy køen var nok mye lengre. Jeg fikk sjekket inn bagasjen min og fikk en invitasjon til loungen (der dem skrev navnet mitt inn med hånda - jeg liker slike detaljer, derfor nevner jeg det). Jeg skrytt tidligere av LOT og må gjøre det igjen. Ikke bare har dem god tilgang til bonusbilletter - i motsetning til sine konkurrenter synes dem også at jeg som business reisende eller Star Gold medlem er verdt lounge adgangen. Nesten overalt dem flyr kjøper dem tilgang til tredjeparts lounger. Så gjør dem det også i Zvartnots. Lufthansa og Austrian, som også hadde avganger denne dagen synes derimot ikke at det er nødvendig. Det er forresten bare en lounge her, selv om lounge finder gir inntrykk at det er to. LOT hadde i tillegg også adgang til Fast Track og den var noe av det flotteste jeg noen gang har sett. Fast Tracken starter med pass kontrollen, her går man forbi den vanlige køen og en dame fremme sender en direkte videre til en ledig kontroll posten. Deretter går det direkte videre sikkerhetskontrollen der man også har egen inngang. Jeg vil anta at helle prosessen tok under fem minutter. Jeg bruker ofte mer tid på Værnes - og da uten passkontroll . Det fins forresten ingen domestic terminal ettersom det ikke fins innenriksflyvninger i Armenia. Terminalen er ganske lite med kun seks gates. Jeg gikk rett opp til loungen. Loungen i seg selv er fint med gode sitteplasser, dusjer (det fant jeg ut litt for sent, dessverre) og nydelig utsikt over terminalen. Maten var dessverre ikke noe stor opplevelse. Det er synd at et land med så flott matkultur ikke klarer å etterlate et bedre inntrykk hos turister som drar fra landet. Boarding prosessen kan i beste tilfelle beskrives som kaotisk - men egentlig burde man bruke mer kraftig uttrykk. Først dannet seg en ordentlig og organisert kø. Man da det ble tydelig at gate agentene (fra flyplassen - ikke fra LOT) ikke hadde tenkt å boarde Business først, ble det raskt noe ganske sinte Armenere som gikk frem og klaget høylytt på det. Nå var det slutt med ordentlig kø - alle presset seg bare fremme. Ikke nok med det. Plutselig kom det en gjeng med flyplass medarbeidere og alt mulig av folk i rullestol og lignende. De høyt kompetente ansatte i skranken hadde glemt å gjennomføre pre-boarding. Selv om boarding var full i gang, ble nå altså masse folk i rullestol rullet inn i flyet. Inne i flyet tok da alt veldig lenge. Folk hadde god tid og gikk frem og tilbake under boarding for å prate med sine familiemedlemmer. Jeg satt i rad 15 (nødutgang) og foran meg satt en av de folkene som ble rullet inn - også ved nødutgang rad 14. Han kunne selvsagt ikke sitte der, men man kan ikke forvente at medarbeiderne ved innsjekk vet om slike ting. Det tok lenge før alle ble flyttet frem og tilbake. Flyet var helt fullsatt. Jeg følte også synd på han som nå måtte komme seg frem til et annet sette. Etter push back var det fremdeles folk som gikk rundt i flyet og crewet ble merkbar irritert (noe jeg skjønner godt). Med en halv time forsinkelse kom vi oss av gårde (boarding startet i tide). LOT er en av få flyselskaper som fremdeles har noe servering i Economy. De kom med vann (med bobler ), kafe og te. I tillegg ble det et slags brød fylt med rabarbra og litt polsk sjokolade etterpå. Ikke mye, men en hyggelig gest som jeg synes flyselskapene undervurderer. Etterpå ble lyset slått av i flyet og jeg fikk slappe litt av før vi ankom Warszawa. Der ankom vi selvsagt "unclean" og jeg hadde ikke all verdens tid. Heldigvis måtte vi først gjennom passkontrollen som gikk superrask takket EU pass. Som resultat var jeg en av de første i sikkerhetskontrollen. Den tok likevel litt tid fordi folk med uforseglete Tax Free varer syntes det var god tidsbruk å diskutere med vekterne . Nå var jeg endelig fremme i LOT sin Elite Club Lounge. Denne gangen med frokost. Og den var nydelige! Bedre enn mye av det jeg av og til får på hoteller. Pølsene var riktig velsmakende og dessert-skapet var fylt med alt mulig av godbiter . Og se hva dem hadde - ekte champagner - i loungen! Sa jeg allerede at jeg varmt anbefaler folk å prøve LOT ? Da jeg gikk ut fra loungen, måte jeg nok rette et stort kompliment mot hun som satt i resepsjonen. Hun ble nesten litt rørt av det. Men når ting er god, så bør man si det. Turen videre mot Oslo var da også hyggelig ombord en E195 ved nøtugangen. Det var samme servering som før og en riktig hyggelig crew. I Oslo rakk jeg akkurat innsjekk til SAS flyet videre mot Trondheim og ettersom folk her sannsynlig er god kjent med SAS, lar jeg være å starte en ny post (nå har jeg 20 bilder) med et bilde av Ramlösa boksen . Etter 32 timer på beina ankommet jeg hjemme - men det gikk overraskende fint for meg. Nå sitte jeg med mange nye og flotte inntrykk og en kort oppsummering av turen følger senere .
Takk for et supert reisebrev! Det er nok mange i Norge som ikke kan plassere Armenia på et kart, men det ser ut til å være et veldig hyggelig land å reise i.