Det skulle ikke bli noe reisebrev. Jeg var allerede i aksept-fasen etter sjokket av innføring av DNVHEBNIKTTLHF (Den Nye Verdensorden Hvor EuroBonusmedlemmer Nesten Ikke Har Tilgang Til LH F).
Siste CT skulle benyttes. Jeg meldte meg ut etter at vilkårene ble maltraktert da AMEX tok over fra 2018.
Jeg hadde for første gang med en companion på min CT, en venn som trengte oppmuntring og adspredelse, og som jeg hadde håpet å blende med First Class Terminal og privatsjåfør. Dag etter dag hadde gått mens "F8 A8" hånlig flirte mot meg fra Expertflyer, hvor United viste fem bonusplasser i F, ANA viste fem, LifeMiles viste tre, og EB så to-- i Eco.
Med nåværende regime åpnes mange LH C for EB først dagen før avreise. Vi hadde avreise på en mandag. Kun Eco var tilgjengelig pr. fredag ettermiddag da Tallinn stengte.
Natt til søndag ble det åpnet Biz-plasser på utreisen mandag for EB-medlemmer .. og på søndag morgen endret en dansk SAS-kundesenter-engel bestillingen til Biz etter en lang litt spent ventepause. Puh.
Resten av søndagen gikk med til å prøve å bli kvitt Eco på retur, og til å lære seg pausemusikken utenat. Tvi. En svensk SAS-kundesenter-herre med sportsinstinkt fant en usannsynlig Biz-ruting for retur som gikk EZE-GRU-ZRH-IST-WAV-ARN, og som tok en halv uke. Jeg foreslo at IST kanskje kunne sløyfes, og så endte vi opp med EZE-GRU-ZRH-MUC-CPH. Han måtte få hjelp med ticketing, og skulle ringe tilbake når ting var klart. Det skjedde som jeg fryktet ikke, og naturligvis lyktes jeg ikke få samme agent på tråden. Og 24-timers-fristen som Tallinn hadde innprentet i meg og som jeg hadde som alibi for å bestille i helgen svisjet forbi. Under kveldssamtalene fant jeg ingen agent med tilnærmelsesvis samme sporstinstinkt.
Under mottoet "håpet er ikke ute før man har landet" prøvde jeg å få Tallin i tale mandag morgen før avreise. Det var håpløst å komme igjennom. Til sist bestilte jeg tilbakeringing, og det tok over tre timer. Samtalen kom i det jeg boardet første flyvning. Jeg orket ikke en gang å ta den. Uansett fantes det hva jeg så ikke lenger noen gode forbindelser disponibelt for EB-medlemmer på returen.
En usannsynlig Mr. Bean-kombinasjonsrekke av innsjekkingstekniske issues og egen dumskap forvandlet det som hadde vært et hav av tid til en nedverdigende halsing gjennom korridorene. Fortjent reprimande og trusel om å sette igjen bagasje fra utgangspersonale mottatt med bøyd nakke.
Av gårde! Lokal tilbringertjeneste til FRA med bytte i CPH, fløyet i Eco. Som EBD er det forsåvidt nokså ubetydelig om man sitter foran eller bak på slike korte hopp. God plass på flyene.
Vel framme på FRA fant vi oss til rette i Senator-loungen over C15. Uventet greit. Det er mulig at jeg etter mine år som dekadent CT/FCT-bruker hadde innbilt meg at man på FRA serverte rottegift og klorin i de andre loungene; det stemte jo ikke i det hele tatt. Helt hyggelig. Lite folk. Vennlig betjening. God suppe. Jeg takket for gjestfriheten ved å mane fram min indre kløne og knuse et glass ved å velte det i en bakholdsangrep mens det sto på bordet og ante fred og ingen fare.
View attachment 69248
View attachment 69247
Grovt miljøsvineri blir ikke så mye vakrere enn dette. Tre 748i-dronninger ved siden av hverandre som med ti minutters intervaller skal starte nattens kolonnekjøring rundt halve kloden. Nedover Europa og langs Afrikas østkyst, vinke farvel til trafikkontrollen i Senegal, komme inn over nordøst-Brasil et sted i grålysningen, og ploppe ned i Rio, Sao Paolo og Buenos Aires. Rett nedenfor oss står LH506 til GRU, lengst borte ved C16 aner vi D-ABYS som fløy som vår LH510. Bak oss på C14 står LH500.
View attachment 69250
Ombordstigning ble varslet av lounge-vert, og vi ble sluset rett ut av lounge og til gate.
Jeg hadde plassert oss i 4A og 4C, seter som er markert med fare-gult på Seatguru pga at de er nær toalettene. (Kanske derfor de var ledige.) Mye trafikk, er vel tanken. Meen dette toalettet brukes som vi vet kun av en håndfull pax i F (DER VI SKULLE HA SITT-- unnskyld, Freudian slip). Og helt perfekt. God plass, ingen foran, ingen trafikk, først på listen over betjening, osv.
View attachment 69261
Har lest ymse innlegg om hvor forferdelige LH Biz-setene er. Men reiser man to sammen så virket det på meg som et godt produkt.
Morna Europa!
View attachment 69251
Dette var min første LH-tur i noe annet enn F siden før de skiftet ut de gamle blå Biz-setene for en seks-syv år siden og slaktet F i 2. etasje, så jeg hadde på forhånd snakket ned vår kommende opplevelse noe grundig til min companion. Men. Vår flyvertinne syntes tydeligvis det var kjekt med noen organismer blant pax som responderte på lys, og to middelaldrende litt lounge-happy humrende menn lengst fram til venstre
-oss!- ble utvalgt for hennes trang til å utøve yrkesstolthet.
Det legger visse føringer når første replikk fra FA til pax etter at setebelte-lyset er slukket er "So. Let the games begin!"
Det ble en tre timers vin/sherry/cognac/calvados-smaking. FA hadde peil på vindistrikter og druer, og vi stilte oss til disposisjon som rikssynsere. Jeg spurte henne lett forbløffet om servicenivået da jeg bokstavelig talt satt med gåsehud, og hun sa "vel, det er en lang flytur som blir kjedelig for meg også". En såkalt Vin-vin-situasjon.
View attachment 69254
View attachment 69255
View attachment 69256
View attachment 69257
Jeg mistet oversikten. Ikke spør meg om hva som var hva. Sorry.
Takk og pris for at vi fløy firemotors bråkebøtte. Grunnstøyen fra 4 stk General Electric GEnx-2B67B-motorer viste seg å være helt passe for å maskere snorkingen til min companion. Død og pine. Senere i uken da han var innlosjert hos venner, tumlet et av familemedlemmene ut fra køyen _i nabohuset_ og lurte på om det var jordskjelv.
Jeg gadd ikke en gang å bruke "madrass"-polstringen som hang klar, det var bare å brette ned setet og trykke på off-knappen i hodet. Førjulsnatt på LH510.
View attachment 69259
Våknet opp rett øst for Gabon et sted etter noen helt komfortable timer i koma, og satte meg til å jobbe.
Tidligere hadde jeg uten videre brukt 3 timer av tilmålt levetid for å finne ut nøyaktig hvor vi kom inn over Brasil på bildet under, men som nyttårsløfte har jeg bl. a. det å prøve å tone ned et par bokstaver i mitt mulige diagnosespektrum. Så nå sier jeg med stolthet: Har ikke peiling på hvor dette er. Brasil.
[Kommer nok til å sitte nok oppe til 03 etterpå og finne det ut i smug. -Red.]
View attachment 69260
View attachment 69262
Morgenstimmung über Brasilien.
View attachment 69263
God frokost, en del turbulens som vanlig. Jeg har aldri sølt så mye kaffe på hvite duker i mitt liv som på mine turer på denne ruten.
View attachment 69264
Jeg falt for espresso-skjeene som de bruker hos almuen i Biz og spurte om å få kjøpe en. Ble "overøst" med swag og to skjeer. FA hadde også sett et glimt av en liten jente på companions telefon-bakgrunnsbilde, og kom med julebamse-gaver til henne.
View attachment 69265
View attachment 69266
Det var bare en ting å gjøre: Sette navn på det.
View attachment 69267
Stor-Buenos Aires før landing.
View attachment 69268
Morgen på EZE.
View attachment 69269
Her har DI7506 akkurat landet på taket vårt.
View attachment 69271
Et skoleeksempel på hvor stor betydning personlig attytyde har.
Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Vis alt...