Da er vi i gatekø på Frankfurt lufthavn, og kan melde om en lite bemerkelsesrik LH overfart ned hit. Finfin frokost skal de ha da. Friske bær sier man ikke nei takk til. SAS innsjekk har sluttet med sølvlommen til LH F, og måtte ta til takke med et heller rotete stykke papir som vi får justere på her lenger syd.
Kan melde om at vi snart har stått 20min stille midt uti asfaltjungelen her. Stillhet fra cockpit enn så lenge.... verdifull tid forsvinner...
Gutta er på plass. Rimelig full terminal faktisk, men bør vel roe seg så snart amerikafarerne har kommet seg avsted...
God tur! Jeg er på vei hjem nå, sitter på Thai Royal First clas lounge nå. Har akkurat hatt en time Thai massasje som gjorde godt Ser at noen nevner at det er lite å gjøre på Private Room, men jeg var der i ca 7t og tiden gikk veldig fort synes nå jeg. Flyene våre krysser kanskje hverandre, vi på vei hjem og du som kommer fra Haneda
Wassim i baren er mister awesome vi har hatt whiskeysmaking og romsmaking den siste timen. Litt insidesladder fra «regulars» på FCT har vi også fått servert+++ Mange av de som reiser gjennom her er visstnok såkalte ekstremedouches...
15 min igjen til boarding... alt av bad har vært opptatt i hele ettermiddag visstnok italienere sier ryktet!
Ankommet Beijing og ble mottatt av en kvinne i sølvdress. Tidenes mest ubrukelige tjeneste. Ikke kunne hun engelsk, og så snart hun hadde vist oss køen til 24-timers visum skranken, ville hun stikke. «Do you need me anymore?» var tydelig det eneste hun kunne på engelsk... vel. Køen var kanskje 80m lang, med 1 kvinne i skranken. Vår forhåpning om raskt å komme oss inn til byen forsvant sakte. Etter 20 min i køen og progresjon på 2 meter trakk vi oss og gikk mot transferkøen. Her står vi nå og kommer til å forbli stående i sikkert en time til.
Kan meddele at vi hadde et fantastisk crew på vei ned. Lett den beste servicen jeg har opplevd hos Lufthansa. F var halvsolgt frem til 2 dager før avreise. Oss to i front, en amerikaner som hadde vært i møte i Europa og som sov hele veien og en klassisk CEO Helmut. Men dagen før avreise hadde en mor med sine tre barn sikret seg hele bakre rad. De skulle hjem til Beijing og hadde også med seg en liten jente på 3. Gikk egentlig kjempefint. De så på film og koste seg mens vi kjørte vårt eget løp i front. Taittinger 2007 ble servert hele veien
