Første gang jeg skriver noe her, men tenkte å dele denne siden det var mange kuriositeter på reisen. Beklager lengden og mangel på bilder. Etter noen forsøk under covid19 fikk jeg endelig bestilt en solo CT business-rundreise i Sør-Amerika. Det var mitt siste ubesøkte kontinent (unntatt Antarktis da). Har dekket nesten alle land i Asia og Europa nå, så på tide å prøve noe nytt: OSL-FRA-MAD-BOG-LPB-UYU - CJC-SCL-BOG-LHR-OSL. Første strekk var OSL-FRA-MAD med Lufthansa, men nøyaktig når jeg lukket kofferten hjemme kom det en SMS om at OSL-FRA var innstilt. Lufthansa sin chatbot foreslo å booke meg om til OSL-AMS-LPB med KLM. Siden jeg hadde planlagt en hel dag i Bogota passet det meg ikke. Jeg ringte SAS på vei til flytoget og fikk booket om OSL-MUC-MAD slik at jeg rakk connection i MAD. Dessverre var det bare ledig på økonomi. Etter en rask tur på gullstuen i Oslo for å kompensere for forventet manglende servering på turen fikk jeg en pling og en lapp i gaten med oppgradering tilbake til business på vei til Munchen. Strålende. Men ikke så strålende med lang kø for de-icing og i utgangspunktet en veldig kort connection i MUC. Jeg har et avslappet forhold til slikt, og et par øl innabords fikk også ned pulsen. Parkerte ved gate i MUC ti minutter etter "gate closed time" for neste flight. Og da kom piloten med "apologies, but the ground personnel seems to be surprised that we actually arrived and are not there to meet us"... Så ti minutter til gikk, men takk til Schengen siden det bare var en 100 meter spurt direkte til gate for MUC-MAD. Var ikke sist ombord heller. Det satt en tysk tenåringsgjøk i vindussetet mitt som ikke forstod engelsk, men litt vifting med boardingpass og håndbevegelser fikk han til å flytte seg til midtsetet. På grunn av diverse fysiske utfordringer ble det en vond tur på økonomi, spesielt når samme tenåring ikke hadde satt seg inn i flyetikette og tok mer plass enn nødvendig når han så på iPad-film med lyd over høyttalerne... Samtidig lente personen foran setet bakover så langt han kunne (ca 3 cm, det stoppet hardt i knærne mine). Det hjalp jo litt at jeg fikk €200 for "EU261 involuntary downgrade" hos Lufthansa for strekket. Morsomt nok ville jeg fått ca €300 hvis strekket MUC-MAD hadde vært 2 km lengre (1498 km mot grensen på 1500). Transfer i Madrid fra terminal 2 til 4S er ikke lett, med veldig dårlig skilting og bussbytte mellom terminalene. Turen videre gikk med Avianca til Bogota, og det merkes jo at de har (hatt?) økonomiske problemer siden de ikke tilbydde lounge i MAD selv med gullkort og business. Jeg endte opp med å betale noen hundrelapper for tilgang til Aena VIP lounge, men den var kun tilgjengelig 3 timer før boarding. Så det ble også et par timer på Starbucks først. Det skal dog sies at jeg drakk og spiste godt for den summen, loungen var en av de bedre jeg har vært i. Original plan var en lang stopover i senator-lounge i FRA, men dette var like bra. Nattfly med Avianca AV11 MAD-BOG var terningkast tre-fire til å være business class. "Can I get a glass of champagne, please?" - "Sure, you can get some sparkling wine". Moderne Dreamliner med gode seter, men var noen knekte deksel her og der. Kanskje en sammenheng med at AV11 måtte nødlande på Azorene for et par dager siden på grunn av motorstopp. Betjening som virket slitne og uinteresserte, men de har i det minste begynt igjen med skikkelig servering etter å ha kjørt ekstreme innsparinger en periode. Avianca opererer ikke business class lengre på reiser innad i Sør-Amerika. Men de har fremdeles fly med business-seter, noe som er sterkt ønskelig når man har en fysikk som ikke passer bak gardinen. Setereservasjon var ikke mulig på nett, SAS IT eller Avianca IT har nok skylden. Så da ble det å stå i tre forskjellige køer på BOG klokken fem på morgenen før man ved hjelp av tegnspråk får forklart hva man ønsker. Jeg kan ikke spansk, og de kan ikke engelsk - eller norsk. Ble bestilt et nødutgangsete for noen hundrelapper før jeg tok turen inn til byen og en guidet tur. Alltid morsomt å treffe andre reisende på slike turer, inkludert en 70 år gammel dame fra Montana som hadde syklet Norge på langs for et par år siden. Og backpackere som klaget over at de bare hadde noen uker i Colombia ble litt overrasket når jeg forklarte at jeg hadde 18 timer Flott guide bestilt hos Viator tok alle mulige snarveier forbi køen til Montserrate (utkikkspunktet over byen), sparte vel et par timer på det. Kan også anbefale Museo Botero, morsom kunstner. Ganske kul by, og kriminaliteten er blitt ganske lav. Selv om taxisjåføren nektet at jeg skulle rulle ned vinduet for å ta bilder "they will snatch your camera". Avianca har heldigvis dusj i loungen i BOG, det er alltid deilig. Fikk kun tilgang til "basic lounge" siden jeg teknisk sett hadde økonomi videre. Der kan man ikke ta sin egen mat og drikke, man må få servert det meste av folk bak en disk. Ble allikevel greit full av mat og annet før nødutgangssetet til La Paz med landing klokken to på natten. Kunne spart meg å betale for det, var en annen som byttet til setet ved siden av meg etter take-off uten å betale. Det var litt opp-og nedturer så langt. Men alt ble tatt med godt humør støttet opp av moderate mengder alkohol. Fortsettelse følger i neste post.
La Paz var en flott by. Merket ikke så mye til 3600-4000 meter over havet før pusten sviktet når jeg prøvde å spasere i norske hastigheter i en by hvor ikke noe utendørs er i vater. Transportsystemet er enten minibusstaxi som deles, eller taubaner i alle retninger. "Don't worry, it's built by the Austrians and not Bolivians". Kan forresten anbefale "Casa de Piedra Hotel Boutique", fantastisk sentralt, rustikt og veldig hyggelig betjening. Brukte dagene til å rusle rundt, og havnet opp i en gruvearbeiderstreik med opprørspoliti og fyrverkeri susende rundt ørene. Hører med på tur. Cholitas wrestling var også en opplevelse, type american wrestling med damer i lokal "bunad". Kirkegården var også et fascinerende kulturkrasj, anbefales. Litt heksekunst, tørkede llamafostre, llamabiff, alpakkasandwich og koka-te hører også med. Bolivia er et av de fattigste landene i regionen, og det merkes. Fun fact, de har også de laveste kvinnene i verden. Det er også morsomt å se at "denne gaten har kun frisører" og "denne gaten selger bare alkohol". Kan ikke huske å ha sett noe slikt siden jeg var på Sri Lanka, der var det plutselig et område midt oppi fjellene som solgte kun oppblåsbare badedyr. Ble tre dager der før (betalt) fly med BoA videre til Uyuni, inngangen til saltørkenen. Happy at flyet faktisk gikk, de har en tendens til å bare avlyse når de ønsker. Den turen jeg bestilte under covid19 ble aldri flydd, og fikk ikke tilbake penger fra dem før jeg tok chargeback hos Amex. Interessant at lufttrykket i flyet økte etter avgang, tilsvarende 2500 meter mens vi tok av fra 4000... Har bare opplevd det i Nepal før. Hadde bestilt en tredagers tur fra Uyuni gjennom verdens største saltørken og vulkanlandskap med avslipp i nordre Chile. Utrolig kult, finnes ikke tilsvarende terreng mange andre steder i verden. Var ikke helt feil å se på solnedgangen midt i ørkenen med rødvin og kjeks servert ut av bagasjerommet på Landcruiseren. Men å overnatte på 4600 meter tok på, lå bare og gispet etter luft hele natten. Primitiv overnatting, hadde bare strøm et par timer om kvelden. Fra Calama nord i Chile, hvor security check så ut til å være en spøk, gikk turen til Santiago med (betalt) Latam. Anbefales virkelig å ha vindussete på den turen (som jeg forsåvidt har i 99% av flightene mine), fikk se Andesfjellene i solnedgang og et surrealistisk terreng gjennom hele Chile. To bonus-netter på Four Points i Santiago, ikke så mye å melde herfra. Byen føltes litt utrygg, mye skader etter opptøyene for noen år siden og ekstrem innvandring av hjemløse fra Venezuela. Guiden beklaget så mye at de ikke hadde finere bygg i byen, men de fleste historiske hadde rast sammen under diverse jordskjelv. Det er jo ikke betryggende når man tar turen opp i Sør-Amerikas høyeste bygning senere på kvelden... Fikk bestilt meg business-sete på Avianca SCL-BOG på nett denne gangen til en firesifret sum, men verdt det for seks timer. Dessverre på feil side av flyet, så solen skinte inn vinduet og gjorde at jeg ikke hadde samvittighet til å løfte gardinen og lyse opp hele kabinen når alle sov. Heller ikke noen lounge i SCL, men det ble kompensert av en overraskende bra "VIP diamond" lounge i BOG. Skulle kanskje også prøvd Copa sin lounge, men følte ikke for det denne gangen. Ellers var det en hendelsesløs tur videre til London med bokstavelig talt fysisk samme Avianca-fly og servering som MAD-BOG. En rask tur i Senator lounge på LHR og en kort SAS-tur til Oslo avsluttet turen. Har aldri vært i noen land hvor engelsk har fungert så dårlig som felles språk. Men det gikk helt fint med "lo siento, no habla espanol", litt engelsk og tegnspråk. Er litt av sjarmen. Så var det bare å finne neste tur... Noen tips om flest mulig land på en bonusbillett (utenfor Asia)?
Glemte forresten en liten kuriositet: På grunn av veldig short connection i MUC rakk ikke bagasjen min å komme over. Jeg hadde en Airtag i bagasjen, så det var litt morsomt å sitte i Bogota og se at den var midt over Atlanteren etter at jeg hadde tracket den MUC-FRA tidligere på dagen. Ble trolig rapportert inn av en iPhone som hadde onboard Wi-Fi. Da gikk jeg på flightradar24 og sjekket hvilket fly som var akkurat der, og det var selvfølgelig en Lufthansa FRA-BOG. Bagasjen kom frem til Bogota i tide til å bli med samme fly som meg til La Paz.
Nei, ingen brukte det. Turen var tidlig november. Var forsåvidt påbudsskilt på mange flyplasser om å bruke munnbind, men var ikke menge jeg så med det.
