O Canada med Air Canada/SAS/Lufthansa +++

Takk for gode råd @ArrogantBastard . Det blir nok en tur til Vancouver Island, uten at vi helt har bestemt oss for reisemål enda. Det ser heldigvis ikke bare mørkt ut med tanke på situasjonen her i Whistler heller

Fortsatt ikke helt justert etter ny tidssone våkner vi begge rundt kl. 4 og kroppen er fast bestemt på at nå er det på tide å stå opp. Jeg drikker litt kaffe og skriver litt videre på reisebrevet, før vi tar en tur i hotellets treningssenter.



«Hotellrestauranten» er den irske puben Dubh Linn Gate. Det er også de som forestår hotellets frokosttilbud. Hotellfrokost på amerikanske hoteller er ikke som i Europa eller Asia, og består som oftest ikke av en buffetfrokost, men frokosten hos Dubh Linn Gate er absolutt godkjent. Vi fikk også $30 i restaurantvouchere pr. dag da vi booket, så frokosten er tilnærmet inkludert i prisen.



Etterpå spaserer vi en runde rundt i Whistler Village. Røyken er fortsatt tett, men litt lettere enn i går og vi kan så vidt skimte sola på himmelen. Whistler Village er et flott sted, men vi ser ikke helt at vi kan tilbringe hele dagen i byen. Kroppen min har etterhvert begynt å vende seg til den dårlige lufta også.

Du vet du er i Canada når...​

Vi hadde egentlig tenkt å gå opp til Black Tusk i dag, en forholdsvis lang og tøff tur som er i grenseland for hva man kan gjøre unna på en dag, men siden forholdene fortsatt er slik de er tar vi ikke sjansen på det.

Vi bestemmer oss for å prøve å gå til Lage Garibaldi, en ganske stor innsjø som ligger på rundt 1500 meter. Turen er cirka 20 kilometer med stort sett oppmerkede stier og langt mindre krevende enn Black Tusk. Selv om utsikten kanskje ikke er den helt store, så i alle fall for turen sin skyld.

Dette visste seg å være en svært god idé og jeg lar bildene tale for seg selv. Det virker som det er mindre røyk oppe i høyden også enn det er nede i Whistler Village.




Jada, jeg vet at vi har flott natur hjemme også, men det har alltid vært noe med naturen her som har fasinert meg. Alt skal jo være så mye større i Amerika og trærne i skogen er intet unntak

 

I dag skulle vi egentlig ut og fly igjen. For en gangs skyld var det faktisk fruen som var pådriver for turen, som skulle gå med en Cessna 182G Skylane fra 1964. I motsetning til flyturer flest, hvor man tar av fra en flyplass og lander på en annen for å komme seg fra a til b, var planen med den flygningen å forlate det fullt fungerende flyet i 10 500 fots høyde i regi av Whistler Skydiving.

Foto: Bill Campbell​

Siden forholdene er slik de er blir bookingen vår ikke overraskende kansellert.

For å være helt ærlig kjenner jeg på en kombinasjon av skuffelse og lettelse. Min bedre halvdel som har gjort dette noen ganger før er nok mest skuffet. Min mor hadde nok vært tilsvarende lettet, hadde hun visst hva vi hadde planlagt.

Vi er ikke helt klar for en ny langtur til fots. I stedet kjører vi ti kilometer sørover highway 99 til Whistler Train Wreck, en merkelig, men svært populær turistattraksjon ved Cheakakmus River. Stedet er et resultat av en togavsporing for flere tiår siden ved det som i dag heter Function Junction. Tidens tann og innsats fra lokale ildsjeler har forvandlet kræsjstedet til et «kunstverk», og gjort stedet til et populært turmål og arena for terrengsykling.



På tross av stadige formaninger om å se opp for bjørn har vi dessverre/heldigvis ikke møtt noen enda, med det er nok av spor i terrenget på at det er rikelig med bjørn her.



Selv om vi ikke ser så mye til sola er det fortsatt kokende varmt i Whistler. Mye av tiden resten av dagen brukes til å prøve og opprettholde væskebalansen...



Siden dette er mitt første reisebrev tar jeg gjerne imot feedback på innhold og oppdateringsfrekvens. Blir det for mye/for lite tekst/bilder? Er det interessant lesning?

 

Synes du har en god debut jeg....du skriver bra og har god ratio tekst/bilder.

Suverent

 

Fantastisk å følge med!

God tur videre.

 

Jeg syns det har vært helt topp hittil, men det kan aldri bli for mye! Det er en fin blanding av god tekst og nydelige bilder

 

Knallbra rapport hittil! Fine bilder og du skriver godt, men det kan aldri bli for mye bilder og tekst. Gleder meg til resten.

 

Jeg støtter de foregående talerne: glimrende reisebrev! Ekstra gøy med glimt fra steder som ikke har vært nevnt/vist her på forumet tidligere.

Keep up the good work!

 

Det er veldig kjekt å følge med ..
liker det du skriver godt og du krydrer det fint med bilder. Dessuten er Canada nytt og ukjent for meg og rapporten din gir mersmak!
Kjekt å lese!

 

Kjempebra @Imartin!

 

Passe hastighet på reisebrevet Masse flotte bilder og godt skrevet!
Ser frem til å følge deg videre på tur

 

Bare fortsett dette er god lesning

 

mer, mer, mer. Vi vil have mere. Flot brev.

 

Synes du oppdaterer med bra frekvens med fine bilder og greit med tekst, vil gjerne lese mer og se enda mer fra denne turen

 

Takk for hyggelige tilbakemeldinger, og takk for tips jeg har fått til ting å se/gjøre underveis. Det er en fryd å ha dere med på tur!

På den siste dagen vår i Whistler bestemmer vi oss for å starte dagen med en tur på Whistler Mountain og Whistler Blackcomb, som er lett tilgjengelig via et stort nettverk av gondoler og stolheiser som starter rett utenfor hotellet. Når man først er kommet seg opp har man et godt utgangspunkt for både korte og lange turer, eller man kan reise helt opp med gondol/stolheis og ta gondolbane videre mellom fjellene.

Vi bestemmer oss for å teste ut High Note Trail, som skal være en krevende løype med smale partier, stup og bratt terreng. Til gjengjeld skal man bli belønnet med store naturopplevelser og fantastisk utsikt.

Luftkvalitetsvarselet for dagen er «7: High Risk», men skalaen går tross alt til 10+ så vi tenker at dette skal nok gå bra. Klok av skade tar vi med myggspray, da det med at alt skal være så stort i Amerika tydeligvis også gjelder mygg. Biter dobbelt så hardt gjør den også.



Utsikten er det så som så med, men omgivelsene og terrenget er fantastisk, og ikke bare skog slik det har vært på de andre turene vi har gått. Lufta er imidlertid særdeles dårlig i dag og selv oppe i 2000 meters høyde kommer temperaturen etter hvert opp i rundt 30 grader. De fire literne med vann vi har med går ned i et alt for raskt tempo til at vi kan klare en såpass lang tur. I tillegg ser myggen ut til å elske den nye myggsprayen vår.

Varmen til tross, det ligger fortsatt noen snøflekker her og der...​

Vi bestemmer oss derfor for å avslutte turen via den kortere Half Note Trail og gå tilbake til Roundhouse Lodge. Herfra går turen videre med chairlift og gondolbane, helt greit på en dag som denne.



Peak 2 Peak Gondola, som går mellom fjellene Whistler Mountain og Whistler Blackcomb, er en opplevelse i seg selv. Den er totalt 4,4 kilometer lang og har verdens lengste fritthengende kabelstrekk på over tre kilometer. På sitt høyeste henger gondolvognen mer enn 400 meter over bakken.

Foto: whistlerblackcomb.com​

Som nevnt hadde vi egentlig booket tandemhopp i fallskjerm en av de tidligere dagene som det ikke ble noe av. Dette måtte vi selvfølgelig finne en erstatning for, noe som ikke burde være noe problem i Whistler. Her finnes det utallige muligheter for rafting, bungee jumping og zipline, som kanskje kan tilfredsstille fruens adrenalinbehov.

Etter anbefaling fra flere av dere på forumet falt valget på zipline med Ziptrek Ecotours, og siden vi bare hadde dagen i dag å gjøre det på gikk vi for den største og verste turen de kunne by på. The Sasquatch er over to kilometer lang, Nord-Amerikas lengste og verdens 3. lengste zipline. På det høyeste henger du mer enn 200 meter over bakken og toppfarten er på godt over 100 km/t! Siden vi ikke orket å leie GoPro-kamera tillater jeg meg å legge inn video fra turoperatøren.



Herregud for et kick! For å være helt ærlig ble dette nesten litt for mye for meg, men fruen elsket det. Nå skal det smake usedvanlig godt med en øl…

 

The Sasquatch......det var noe annet enn Rypetoppen....

 

Brillefint reisebrev!

 

Veldig bra reisebrev @lMartin. Fine bilder og godt skrevet tekst. Fortsett slik!

 

Vi har tenkt til å gjøre et par små stopp på vei til Vancouver mens vi enda har leiebil og starter derfor tidlig fra Whistler. Første stopp er Brandywine Falls som ligger ca. ti kilometer sør for Whistler, et 70 meter høyt fossefall som skal være et spektakulært syn fra utkikkspunktet i parken. Vi prøvde å besøke parken dagen før, men fikk ikke parkering, så i dag satser vi på å være der når parkeringen åpner kl. 8.

Madamen debuterer som sjåfør i utlandet og med automatgir​

Det er ingen andre i parken når vi kommer og det var absolutt verdt å ta turen innom. Foruten fossefallet har man også god utsikt over (en uttørket) Daisy Lake og fjellene i området. Røyken har lettet noe i dag, vi kan se antydning til blå himmel for første gang på turen og kan til og med skimte toppen av Black Tusk i det fjerne.



Før vi forlater parken rekker vi å få et glimt av Rocky Mountaineer som tøffer forbi. Dette er en luksuriøs togreise i verdensklasse jeg har en drøm om å ta meg tid og råd til en gang, og jeg minner meg selv om at det kanskje er på tide å begynne å spare om jeg skal kunne realisere drømmen som pensjonist…



Konklusjon

Whistler er på mange måter Canadas svar på Zermatt. Først og fremst kjent som et vintersportssted, men har også mye å by på om sommeren også for oss som ikke er så glad i snø og kulde. Her er det gode muligheter for fjellturer, rafting og golf, og Whistler har noen av de beste løypene i verden for terrengsykling og downhill. I tillegg ligger førsteklasses hoteller, barer og restauranter tett, og Whistler ser ut til å være et førsteklasses partysted hele året.

I motsetning til Zermatt er imidlertid prisnivået i Whistler langt mer behagelig, både når det gjelder overnatting og mat/drikke.

Vi hadde lett kunnet være her en uke til uten å kjede oss hadde forholdene vært bedre og vi kommer definitivt tilbake!

 

Dere begynner vel å bli rimelig lei av fjell, skog og trær, dere skal snart slippe nå...

Siste post før vi ankommer Downtown Vancouver er en «obligatorisk» stopp i Capilano Suspension Bridge Park i North Vancouver. Hengebroen er 140 meter lang og henger 70 meter over Capilano River, og er en av Vancouvers mest populære turistattraksjoner med nesten en million besøkende hvert år.

Broen ble opprinnelig bygget i 1889, men har siden blitt bygget om og forsterket flere ganger for å tåle den massive belastningen. Foruten selve hengebroen er parken utvidet med flere attraksjoner gjennom årene, som Treetops Adventure, Cliffwalk og ulike utstillinger, blant annet Nord-Amerikas største private samling av Totem-påler.




Parken er absolutt verdt et besøk, men velg besøkstid med omhu om du vil slippe å gå i kø. Da vi kom rett etter klokken 10 var det allerede i ferd med å bli ganske fullt. Rett etter åpning eller ettermiddag/kveld er sannsynligvis et bedre valg.

Etter å ha besøk parken kjører vi videre til Downtown Vancouver, hvor vi etter å ha rotet fælt med å finne frem, får levert den skranglete leiebilen vår ved Canada Place. Derfra tar vi en taxi til Century Plaza Hotel & Spa.

Fortsettelse følger i ny post pga. mange bilder...​