O Canada med Air Canada/SAS/Lufthansa +++

Lei, nei...! Hallo, vi er fra "furet, værbitt", så vi har kjærlighet til fjell, skog og trær i DNA'et vårt!
Flotte bilder!

 

Century Plaza Hotel & Spa



Det er mange gode hoteller i Vancouver, men prisnivået er generelt ganske høyt. Spesielt om du skal bo sentralt og bo godt. Century Plaza skiller seg imidlertid ut fra andre 4-stjerners hotell ved at prisen er betydelig lavere på tross av sentral beliggenhet. Vi har bodd her tidligere og var innforstått med at hotellet ikke er helt «up to date», men når alternativene besto i et bøttekott i 2. etasje på Sheraton rett over gata eller en 60m2 suite i 26. etasje, til samme pris, så var valget enkelt.



Rommet er stort og selv om det er litt slitt er det helt innafor. Rommet har et fullt utstyrt kjøkken med kombiskap, komfyr, mikrobølgeovn, kaffemaskin og annet kjøkkenutstyr. Det er også en liten balkong med fantastisk utsikt over byen. Soverommet er også forholdsvis stort med stor og svært behagelig seng.

Hotellet øvrige fasiliteter består av kaffebaren Beyond Coffee og restauranten C Prime, som vi dessverre ikke fikk testet, men som ifølge Yelp og Tripadvisor skal være svært bra. I kjelleren ligger stand up-klubben The Comedy Mix som serverer humor av noe ujevn kvalitet, men som som absolutt var mye underholdning for pengene.

Hotellet har også et svømmebasseng og et godt utstyrt treningssenter.



Resten av dagen går med på å utforske Stanley Park, downtown og gå fra cafe til cafe i Coal Harbour og teste det som finnes av lekre coktails, lokale viner og mikrobrygg.



Været og temperaturen er fortsatt svært behagelig.

 

Beklager at det sklei litt ut med live oppdateringer, det er jo faktisk litt arbeid å skrive reisebrev...

Vi har tre og en halv dag i Vancouver og en av dagene hadde vi egentlig tenkt å bruke på en dagstur til Victoria. Litt av poenget med turen til Victoria var å reise med et av Harbour Airs sjøfly den ene veien og da aller helst en DHC-6 «Twin Otter», og ta buss og ferge tilbake til byen igjen. Selv om røyken har lettet en del er det fortsatt litt begrenset sikt og vi bestemmer oss for å droppe turen siden det vil ta en hel dag og vi er usikker på hvor mye vi får ut av det slik forholdene er.

Siden vi begge lider av ulik grad av flynerdisme bestemmer vi oss i stedet for å ta en sightseeingtur med Harbour Air.

CXH – CXH

Hardware: DHC-3 «Single Otter»
Klasse: Tja… First?
Sete: 4 (B/C?)



Harbour Air er et regionalflyselskap som flyr ulike ruteflygninger, charter og sightseeing i British Columbia. Flåten består utelukkende av sjøfly, 2 stk. DHC-6 Twin Otter, 23 stk. DHC-3 Single Otter og 10 stk. DHC-2 Beaver.



Det er egen innsjekking for sightseeingturene og etter rundt fem minutter har vi fått boardingkortene våre. Terminalbygningen er halvfull og et helt greit sted å oppholde seg, og skal man på sightseeingtur vanker det gratis te/kaffe og enkelt bakverk. Siden været er fint tømmer vi kaffekoppen raskt og går heller ut og ser på flyene som er parkert i havnen.



Boarding starter ca. 10 minutter før oppsatt avgangstid og med kun 13 passasjerer går det raskt unna. Det ble ikke Twin Otter, men en DHC-3 Single Otter fra 1960 er på ingen måte noen dårlig erstatning. På Harbour Airs ruteflygninger har man mulighet til å betale for bekreftet sete, mens det på sighseeingturene er førstemann til mølla. Vi kommer om bord som en av de siste og setter oss på rad 4. Setekonfigurasjonen i kabinen er 1 + 2, med unntak av siste rad som kun har ett sete.

Et lite tips om du noen gang skal fly Harbour Air er at besetning kun består av kaptein og sete nr. 2 i cockpit er tilgjengelig for passasjerene som et hvilket som helst annet sete. Før avgang forteller kapteinen om ruten han skal fly og sikkerhetsdemonstrasjon gjøres på en iPad som henger på veggen foran i kabinen. Deretter takser vi ut fra havna og er i lufta kort tid etterpå.



Det finnes ikke komfort om bord. Det er så dårlig med beinplass at jeg må sitte med knærne presset opp i stolryggen foran meg og det er null servering. Likevel, dette er en av de beste flyturene jeg har hatt i mitt liv! En tur med Harbour Air anbefales på det varmeste og var vel verdt de 125 kanadiske dollarene billettene kostet. Standardturen gir ca. 20 minutters flytid, men jeg hadde gjerne tatt en lengre tur om jeg hadde mulighet.

Jeg har null erfaring med videoredigering, men har klippet sammen en videosnutt fra turen. Deler av opptakene er dessverre av litt laber kvalitet.

 

Det må sies å ha vært en spesiell opplevelse

 

Resten av dagen går med til å utforske mer av downtown, Gastown og Chinatown. Hele oppholdet har mer eller mindre vært en vedvarende pub-til-pub-runde og vi får lagt inn noen nye stopp i dag også.





Den siste dagen i Vancouver tar oss ut til the suburbs, nærmere bestemt til Mission som ligger ca. ti mil øst for Vancouver, for å besøke familie og venner vi dessverre ser alt for sjelden. Det ble ikke tatt noen bilder som er av allmenn interesse, men det ble en flott dag med familie og ekte amerikansk barbeque.

Konklusjon

Vancouver leverer! Jeg tror ikke har møtt mer genuint hyggelige og imøtekommende mennesker noe annet sted i verden. Atmosfæren er gjennomgående tilbakelent og avslappet, og det er mye flott å se og oppleve både i og utenfor byen. Svært høy konsentrasjon av spreke og vakre mennesker må faktisk også nevnes som en av byens kvaliteter. Det er kort vei mellom gode barer og restauranter, og prisnivået med dagens dollarkurser er langt mer behagelig enn storbyer i USA.

En tur til Vancouver anbefales på det varmeste og jeg kan med sikkerhet si at vi kommer tilbake.

Slik ser det ut når 2000 mennesker samles for Yoga i Coal Harbour. Nevnte jeg spreke og vakre mennesker?​

 

Herlig reisebrev! Et av de bedre jeg har fulgt med på her inne.

 

Vancouver – Seattle med Amtrak Cascades

Hardware: Tog
Klasse: Business Class
Sete: 5 B/C

Vi liker å fly, men vi er glad i å reise med tog også. Spesielt togturer som byr på fin utsikt og gjerne litt ekstra komfort. Amtrak Cascades fremsto derfor som et greit alternativ til å fly det korte strekket mellom Vancouver og Seattle.

Med bare to overnattinger i Seattle velger vi avgangen som går fra Pacific Station kl. 06:30. Med innsjekk en time før avgang betyr det at dagen starter grisetidlig. Det regner i Vancouver i dag og selv om ingen ønsker seg regn når man er på tur er vi glade på lokalbefolkningens vegne. Det har visstnok ikke regnet på over en måned.



Det er lang kø i den vanlige innsjekkingen, men i business check-in er det ikke mange som står i kø. Business Class sjekkes inn før den vanlige innsjekkingen åpner, slik at vi også er først gjennom sikkerhetskontrollen.




Jeg er litt i tvil om jeg vil kalle Business Class på Amtrak Cascades for et premiumprodukt. Togvognene er ikke helt nye og selv om setene sikkert er bedre enn på coach, så er de ikke veldig behagelige. Setekonfigurasjonen i business class er 1 + 2, mens det er 2 + 2 i økonomiklasse. Det er også større avstand mellom setene i business class.



Det eneste som skiller serveringstilbudet på coach og business er en verdikupong på tre dollar pr. passasjer. Siden vi startet dagens tidlig tar vi frokost på toget. Det er lang kø til bistrovogna, rett etter avgang er det rundt 30 minutters ventetid. Utvalget og kvaliteten er heller ikke noe å skryte av, og ikke er det spesielt rimelig heller. Ta heller med egen mat og om du skal kjøpe mat på toget, vent med å gå til bistrovogna til rett etter grensepasseringen. Før grensekontrollen stenges nemlig bistrovogna og alle må tilbake i setene sine.

På tross av at komfort og matservering ikke er på topp er turen i seg selv kjempeflott. Det er mye flott å se underveis og mannskapet om bord er smilende og hyggelige. Jeg tror ikke det gjøres en eneste annonsering over PA-anlegget uten minst ett innslag av tørr, sarkastisk humor.



Selv om business class ikke gir så veldig mye ekstra, kan det forsvares å betale litt ekstra for bedre sete og enklere boarding.



Vi ankommer Seattle på rutetid og tar en taxi til hotellet.

Hotel Five Seattle - A Staypineapple Hotel

Det er nok store variasjoner gjennom året, men prisnivået på hotellovernattinger i Seattle virker i alle fall å være høyt om sommeren. Vi endte til slutt opp med Hotel Five basert på en totalvurdering av pris, beliggenhet og omtaler på diverse bookingnettsteder.



Hotel Five ligger i Belltown på hjørnet av 5th Ave og Blanchard. Herfra er det kort vei til byens mest kjent attraksjoner og turistfeller, som Space Needle, Pike Place Market og Seattle Aquarium og Great Wheel.

De omtaler seg selv som «Hip and urban, funky and fun» på sine hjemmesider, en beskrivelse jeg synes passer ganske bra. For å være helt ærlig hadde jeg ikke alt for høye forventninger til hotellet, men ble positivt overrasket. Innredning og interiør er nytt og moderne, vårt Urban King-rom i 2. etasje var større enn jeg trodde og betjening leverte smilende og god service. Kameraet mitt var imidlertid ikke så begeistret for de knall røde og gule interiørfargene og det var dessverre vanskelig å få tatt gode bilder.

Stort pluss for "europeisk" sengetøy!​

Byens marihuanaøkonomi blomstrer og alle vil ha en del av kaka!​

Utsikten fra hotellrommet er ikke den beste, men jeg har hatt verre.​

Vi fikk ikke testet så mange av hotellfunksjonene utover selve rommet, men hotellet har en cafe og treningssenter, og tilbyr gratis lån av sykkel til sine gjester. Treningsrommet var ganske lite og dårlig utstyrt, og etter å ha inspisert fasilitetene valgte vi å heller ta et par dager treningsfri.

Treningsrommet er ikke den helt store opplevelsen, bokstavelig talt.​

Hotellet har et konsept de kaller «The Naked Experience» og som en del av dette konseptet har alle rom individuelle dyner i europeisk stil. Dette er noe jeg alltid savner på amerikanske hoteller og som vi satte stor pris på etter over en uke med amerikansk sengetøy. En morsom vri på «Do not disturb»-skiltet har de også

Det eneste som mangler er varianten "I'm naked - please enter"​

 

Det viser seg at Seattle også er en flott by og dagene her går med på å vandre rundt i byen og gjøre seg kjent med kjente attraksjoner, bygninger og landermerker.

Pike Place Market er absolutt verdt å se.



Her finner man også Gum Wall, kanskje verdens ekleste turistattraksjon.


Til at Seattle er kjent for å være byen hvor det alltid regner er vi egentlig ganske fornøyd med været under oppholdet.


Og fargerike, smakfulle drinker har de her også.


Utsikten fra Sky View Observatory i 74. etasje i Columbia Tower er virkelig flott.


Det samme er utsikten fra Space Needle litt senere på kvelden.

 

I Boeings hjemby er selvfølgelig Museum of Flight et must for alle flynerder. Her finnes flyhistorie og en imponerende flysamling, alt fra luftfartens spede begynnelse til moderne passasjerfly. Av litt eksotiske flytyper har de blant annet en Concorde og en pensjonert Air Force One.

Museum of Flight ligger ved King County International Airport, også kjent som Boeing Field. Det var her Boeing startet sin virksomhet og "Red Barn", én av kun to gjenværende bygninger fra Boeing Plant 1, er i dag en del av museet.


Fruen storkoste seg også kan det se ut som og jeg får en aldri så liten følelse av at jeg heller burde valgt pilotyrket...

 

Dette ser ut som ein strålande tur! Og eg burde verkeleg ta turen innom Boeng-museet neste gong eg er i området. Godt skrive reisebrev så langt!

 

Bodde på Ananas hotellet selv i fjor når det var flash-salg på businessklasse med Lufthansa.

 

Det begynner å bli på høy tid å avslutte dette reisebrevet nå, det er egentlig kun hjemreisen som gjenstår. Takk for følget, det har vært en fantastisk tur og en fryd å ha dere med.

SEA-FRA
Hardware: Boeing 747-400 «Jumbojet»
Klasse: Premium Economy
Sete: 25H/K

På flyplassen går det raskt og greit å komme seg gjennom innsjekking og sikkerhetskontroll takket være Business check-in og Gold Track. Siden vi hadde forholdsvis god tid bestemmer vi oss for å ta en tur innom loungen. «The Club» er en stor skuffelse og absolutt ikke noe å komme tidlig på flyplassen for. Den er forholdsvis trang og maten er noe av det kjipeste jeg har fått i en flyplasslounge noen gang, men de har i det minste alkohol.

Framme ved gaten har det faktisk rukket å bli litt kø i priorityrekken. Når boarding først starter går det imidlertid radig unna.



Det er noe helt eget med å fly luftens dronning og som kjent blir det bare mer og mer eksklusivt etter hvert som stadig flere flyselskap faser ut sine Boeing 747. Det vil være en sorgens dag når disse ikke går passasjertrafikk lenger.

D-ABTK, som vi har gleden av å fly med i dag har vært i tjeneste for Lufthansa i nesten 16 år, men eldes imidlertid med stil og verdighet. Det er tydelig at kabinen er forholdsvis nyrenovert og hun ser langt freshere ut enn alderen skulle tilsi. Setene våre er like foran vingen og det er når man ser ut rett over vingen at man virkelig ser dimensjonene på denne fuglen. Det er som å se ut over en tennisbane! Før avgang serveres det appelsinjuice og vann, og det deles ut menyer.



På dette flyet er det fire rader med Premium Economy med 2+4+2 setekonfigurasjon. Kabinen er ikke helt full og kabinbesetningen forsøker faktisk å selge de siste setene om bord før avgang, uten at jeg kunne se at noen hoppet på tilbudet. Setene er 19 tommer brede med 38 tommer mellom setene, med andre ord ganske like Air Canada sine seter. I hvert sete lå det en flaske vann, et pledd, hodetelefoner og en liten mappe med sokker, tannbørste, våtserviett og øyebind.



IFE-systemet er av en annen type enn hos Air Canada, men ser ut til å holde samme standard. For å være helt ærlig ble det ikke utforsket i detalj, men ifølge fruen var det litt mer å velge i her.

Det er forholdsvis lang taksekø og det tar en liten stund før vi er i lufta. Når vi er kommet i marsjhøyde går kabinpersonalet straks i gang med å servere drikke. Like etter at vi har fått første runde med drikke kommer et medlem i kabinbesetningen bort til setet vårt. Hun tiltaler oss med navn, sier hun er glad for å ha oss om bord og vil forsikre seg om at vi har det vi behøver for en behagelig reise. Annerkjennelse av gullstatus på denne måten har jeg aldri opplevd før, hverken hos Lufthansa eller andre.



På menyen i dag står det, hold dere fast, kylling og pasta! Jeg var faktisk litt sulten, så jeg tok sjansen på å velge kyllingen denne gangen også, mens reisefølget gikk for pasta. I rettferdighetens navn var maten faktisk et hakk bedre enn hos Air Canada, men fortsatt ikke noen kulinarisk opplevelse. Med såpass, relativt sett, dyre flybilletter kunne de like gjerne økt prisen med en hundrelapp eller to ekstra om det uavkortet gikk til bedre mat. Jeg er ikke veldig kresen, men dette synes jeg faktisk er for dårlig. Til frokost fikk vi frukt, brød og omelett med spinat og Røstipoteter. Helt OK, hverken mer eller mindre.



På denne turen er det med god margin SAS som har levert den beste flymaten og det på den litt over times lange flyturen fra København til Frankfurt. Både Air Canada og Lufthansa har litt å lære på dette området. Utover det er det ingenting å utsette på personalet eller servicen. Vi fikk smilende og hyggelig service gjennom hele turen.

FRA-OSL-TRD

Vi har i utgangspunktet greit med tid i Frankfurt, men etter å ha trasket det som måtte ha vært fra ende til ende på flyplassen, gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll, har det likevel tatt så lang tid at boarding har startet når vi kommer til gaten. På det tidspunktet begynner jeg å bli såpass trøtt og sliten at det glipper litt med å dokumentere underveis, men så er det heller ikke så veldig mye mer å dokumentere.



Jeg hadde ikke sjekket på forhånd, men det viser seg faktisk at jeg får krysset av en ny flytype på lista. Turen til Oslo går nemlig i Lufthansas splitter nye A320neo. Kabinen ser selvfølgelig splitter ny ut, men reiseopplevelsen blir noe forringet av å inneha midtsete på rad 16 i en smekkfull kabin. I etterpåklokskap ser jeg at å oppgradere til business for kr. 865,- pr. hode på denne strekningen kanskje hadde vært en god investering likevel.

Takk for turen alle sammen!

 

Super rapport. Spørsmål: Har du reist i Economy Plus med SAS på longhaul? Hvis ja, hvordan syns du Lufthansa sin premium economy sete er i sammenligning? Jeg skjønner SAS vinner på maten, men lurte på det fysiske setet.

 

Ikke testet SAS Plus på longhaul enda, men har plus til HKG i januar så da kan jeg sammenligne om det ikke blir oppgradering begge veier.

 

Velkommen hjem, og takk for flott skildring av turen!

 

Takk for en flott rapport! Herlig mange bra bilder og god beskrivelse hele veien. :tommel opp:

 

Takk for rapport, tommel opp!

 

Takk for flott rapport .. kjekt å være med på tur!

 

Takk for en fin tur og velkommen hjem