Ha, ha, neida, det står "Jeg har lyst til å spise koreansk biff. Vet du hvor det finnes en restaurant? " Ellers kan jeg anbefale bulgogi (불고기), soyamarinert biff.
Fabelaktig reisebrev! Fekk latterleg lyst på fritert kylling (og øl)! Har mange gode minne frå studietur til Seoul for nokre år sidan - blant anna mykje god kaffi! Einig med @geddi - få fatt i bulgogi, det er utsøkt!
Fantastisk innsats igjen @Herlov! Som alltid en fornøyelse og følge deg på tur og reisefeberen her stiger enda noen hakk. Enda godt man er på tur om en ukes tid. Takk takk!
Jeg kunne faktisk tenkt meg å prøve "Korean barbecue", men jeg så ingen slike steder mens jeg travet rundt. Takk for hjelpen, men det må bli neste gang! Tusen takk! Biffen må jeg spare til neste besøk. Hjertelig takk, Alf! Du får ta noen febernedsettende i påvente av din tur.
Inchoen International Airport AREX-toget fraktet meg direkte og behagelig fra Seoul Station til Incheon International Airport på 40 minutter. I avgangshallen fant jeg Asiana sin First-innsjekk nesten helt i den venstre enden av hallen. To skranker stod til disposisjon, og jeg var eneste passasjer. Begge agentene reiste seg og ønsket velkommen. Etter noen minutter var jeg sjekket inn. De hadde tydeligvis gått tomme for First-futeraler for jeg ble servert billetten i et Business-futeral. Som å banne i kirka, selvfølgelig. Agenten reiste seg og eskorte meg bort til cew-sikkerhetskontrollen noen meter bortenfor skranken. Der hadde jeg et hyggelig møte med BA-crewet på vei til LHR. Både sikkerhetskontroll og immigrasjon gikk radig, og jeg fant veien opp til nivået over avgangshallen.
Asiana First Class Lounge, Incheon International Airport First-loungen lå helt separate fra Business-loungen. Loungen var relativt beskjeden i størrelse og i engelsk, landlig stil. Umiddelbart etter resepsjonen fant man et stort, sammenhengende sitteområde. I enden av sitteområdet lå serveringsområdet. Møblementet var i hovedsak enslige lenestoler, med unntak av noen spisebord og et langt barbord i tilknytning til serveringsområdet. I tillegg noen få sjeselonger. Bak serveringsområdet fant toaletter, dusjrom og noen avslapningsrom. I tilknytning til resepsjonen kunne man sette seg ned og jobbe litt i business centeret. For de aller mest eksklusive passasjerene fantes det noen avskjermede VIP-rom. Utvalget av mat og drikke var noe mer begrenset enn hva man normalt vil forvente seg i en First-lounge tilhørende et asiatisk selskap. Noen kalde og varme retter, inkludert stekt fisk, kyllinggryte, soppgrønt, mm, fantes og i tillegg kunne man få sandwicher, ramen og/eller nudelsuppe på forespørsel. Champagnen som ble tilbudt var Möet. Ryktene skulle ha det til at Asiana sparte godsakene til man var i luften. Servicen var tilbakeholden. Ingen proaktive henvendelser fra personalet, og det tok en stund før tomme tallerkener ble ryddet bort. Jeg nøyde meg med litt frukt og sank ned i en av lenestolene. Loungen var svært stille og rolig. Perfekt for litt avslapning før en lang flight.
Dette er så bra, Herlov! Skal ikke se bort i fra at deler av denne turen blir utgangspunkt for min første CT-tur i 2017.
Strålende reisebrev så langt! Lysten på en tur til Seoul har definitivt ikke blitt mindre - særlig nå som jeg til og med har lært hvordan suppe skal spises ;-) God tur videre!
Gate 40, Incheon International Airport Incheon er en ganske fornøyelig flyplass. Mens den joviale, koreanske folkemusikk-gruppen spilte opp til dans, eller i alle fall spilte av en CD, beveget jeg meg fra First-loungen til gate 40. Asiana First Class Lounge hadde ikke gitt meg bakoversveis. Objektivt vil jeg vurdere den på linje med en grei business-lounge i Asia. Med unntak av folkemengdene, var det faktisk ikke så veldig lett å skille den fra Asiana Business Lounge, som jeg hadde gleden av å besøke i november i 2015. Uansett, dette var et tilbakelagt stadium. Nå så jeg fram til elleve timer i en gammel traver av en B747-400. Jeg ankom gate 40 en time før oppsatt rutetid, som igjen skulle vise seg å være i forkant. Og der stod hun; dronningen. Først 35 minutter før bukket agentene unisont og med det åpnet boarding.
Asiana Airlines 541 Incheon International Airport (ICN) – Frankfurt Airport (FRA) Mandag 14. november Avgang (rute): 1250 Ankomst (rute): 1630 Flytid (rute): 11:40 Flytype: Boeing 747-400 Sete: 2K (First) Jeg var førstemann om bord, og jeg ble vist til sete 2K av Kwak. Hun kunne informere meg om at jeg var eneste passasjer i First denne flyvningen. Herremannen to seter bak meg var kapteinen. Kwak beklaget at dette var Asianas gamle First. Jeg avslo beklagelsen og var sikker på at vi uansett kom til å få en strålende tur. Jeg valgte et glass champagne som «pre-departure beverage». Asiana First har for tiden to leverandører å velge mellom. Pol Roger og Pieper Heidsick. Jeg ba om førstnevnte, men varslet om at jeg ble nødt til å skifte over til sistnevnte når første flaske var tom. Ja, man reiser på første klasse, men det er ingen grunn til å sløse. Herlov hever bærekraft-flagget, også på First. Som nevnt var det en gammel First-kabin jeg fant meg til rette i på denne dronningen. Asiana leverer for tiden to ulike First-produkter. Gammelt produkt på B747 og nytt produkt på A380. Førstnevnte er et reverse heringbone-sete tilsvarende det man finner for eksempel i Business-klasse hos Qatar. Sistnevnte er et suite-produkt, tilsvarende det man finner hos for eksempel Lufthansa First. På tidspunktet for booking var det kun mulig å reise med Asiana A380 mellom Korea og USA. Ryktene vil imidlertid ha det til at Asiana setter inn A380 på Frankfurt i løpet av ikke altfor fjern framtid. Gammel First-kabin la liten demper på min fornøyelse. Soft service er den samme. First-kabinen på B747 finner man i nesen på fartøyet. Det er til sammen 10 seter, hvor av fire vindusseter på hver side og to midtseter i bakre del. Jeg valgte meg 2K, sete nummer to på høyre side. Kapteinen foretrakk 4K. I setet ventet pute, pledd og hodetelefoner fra Bose. Sammen med glasset ble jeg servert en skål varme nøtter. Kwak tilbød pysj og amenity kit. Jeg takket ja til en størrelse large. Normalt bruker jeg medium, men størrelsene i Asia er gjerne litt små. Amenity kit’et var levert av Salvatore Ferragamo. Kvalitet. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
Fortsettelse Asiana 541. Ca. 30 minutter etter oppsatt rutetid tok vi av fra Incheon i regnværet. Umiddelbart etter at «fest setebelte»-lyset var slukket kom en herremann fram med drikke- og matmenyen. Jeg hadde knapt rukket å åpne menyene før Kwak var på plass og ønsket å vite mine preferanser for lunsj-serveringen. Jeg måtte bestille på hælen og valgte det koreanske måltidet. Med avgang fra Seoul forutsatte jeg at det ville bli den høyeste kvalitet. Tidligere i reisebrevet ytret jeg min fortvilelse over at jeg fortsatt ikke hadde blitt tilbudt kaviar på mine (begrensede) reiser på første klasse. Nå skulle det vise seg at Asiana hadde hørt mine bønner. I følge menyen var kaviar tilgjengelig på forespørsel. Ingen trengte å be meg to ganger. Asiana tilbyr forhåndsbestilling av en rekke retter, men denne hadde jeg ikke benyttet meg av. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
Fortsettelse Asiana 541. Gildet startet med kaviar. Check! Videre til første forrett. En slags wrap med grønnsaker. Så andre forrett, som var Kalamari-salat med sennepssaus. En koreansk bønnerett utgjorde siste forrett. Man kan ikke trikse og mikse med koreanske og vestlige retter. Velger man koreansk, må man kjøre hele løpet ut. Ettersom jeg var eneste passasjer i First, og de hadde lastet begge varianter, kunne jeg nok ha smigret meg til en spesialordning, men jeg lot være. Samme praksis erfarte jeg på min tur til LHR til ICN i fjor. Hovedretten ble servert på et gigantisk brett. Koreanerne kan dette med sideretter og skåler. Jeg visste ikke hva halvparten var, men forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen. Presentasjonen er utrolig lekker, men for en stakkars er det jaggu ikke lett å vite kotyme. Jeg spurte Kwark om noen små tips, og hun hjalp etter beste evne. Til middagen skiftet jeg fra Pol Roger til en fin riesling. Til dessert ble det servert (som alltid til et koreansk måltid?) frukt og noen og noen små koreanske søtsaker fulgte med en kopp peppermynte-te. Helt til slutt avsluttet jeg med noen sjokoladebiter. Himmelsk. Etter måltidet gikk jeg en raskt tur på toalettet for å tømme tanken. Når jeg kom tilbake var sengen redd opp og klar for en liten hvile. Man blir naturligvis sliten av disse store mengdene med mat og drikke. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
Fortsettelse Asiana 541. Det er en ganske spesiell følelse å sitte helt alene i en veldig romslig kabin. Grunnet geometrien i nesa på en B747, er det ganske godt med plass. Følelsen av eksklusivitet og luksus er fullkommen. Som eneste reisende i First hadde jeg toalettet helt for meg selv. Å gi bermen i Business tilgang til mine toaletter var ikke aktuelt; toalettene var avlåst og måtte låses opp hver gang jeg skulle bruke dem (noe som var relativt ofte med all drikke jeg tømte i meg i løpet av disse elleve timene). Det er ganske behagelig å slippe å bekymre seg for eventuelle medpassasjerer som har pissa utover toalettgulvet. Skoene ble igjen i skuffen. Over Sibir hadde den verste metthetsfølelsen gitt seg, og jeg følte kallet etter litt frukt. Kwak var ikke lei å be. Det hadde skyet til utenfor vinduet, men jeg surnet ikke av den grunn. Noe senere måtte Kwang til pers igjen, denne gang med en porsjon nudler. Den røde grønnsaken (eller hva det er til venstre) takket jeg høflig nei til å teste. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
Fortsettelse Asiana 541. Tiden raser av gårde når man sitter i snuten på en B747 i 30 000 fot. Jeg slappet av med noen magasiner samt en lett bok og før jeg ante ordet av det, var det tid for et nytt måltid. Under måltid nummer to (eller var det tre?) gikk jeg for den vestlige varianten. Forrett var scampi med grønnsaker. Hovedrett var en sjømatsrett jeg ikke helt fikk grepet på. Måltidet ble avsluttet med en vaniljemousse med ananas. Servicen var upåklagelig. Kwak og hennes kolleger gjorde sitt ytterste for at jeg skulle få en smidig reise mellom Seoul og Frankfurt. Stadige toppinger av drikke og små detaljer var beviset Vi landet noe før rutetid i Frankfurt. Jeg takket ydmykt for en herlig flyopplevelse og trasket videre til A-gates. Ferden nærmet seg slutten.
Neida, jeg er helt enig der. Koser meg alltid ombord hos BA. Jeg mener Club Europe er det beste produktet du kan reise med intra Europa på business. Har jo i løpet av lørdag og søndag som var tilbrakt ca 11 timer ombord der Takk for flotte bilder, selv om det var gammelt fly virker det som en strålende F opplevelse, og det er virkelig luksus å være eneste passasjer ombord Synes nå det var litt rart at kapteinen styrte flyet fra 4K da. Men men så lenge han ikke drakk for mye champagne gikk det vel bra
For en stil og for en tur, og ikke minst for et reisebrev! Trivselsfaktoren på lesersida er på høyde med hva herren må ha opplevd underveis Tusen takk nok en gang for at du deler!
Lufthansa Senator Lounge, Frankfurt Airport (A-gates) Jeg kan røpe at jeg ikke var spesielt nøden på verken vått eller tørt etter å ha sjanglet av Asiana sin flyvning fra Seoul, men jeg hadde fire timer å slå i hjel før siste fly og gikk derfor til nærmeste Senator-lounge. Nå man har vært på langtur og venter på siste fly hjem, er det liksom som om noe av piffen går ut av en. Man begynner sakte, men sikkert å ta inn over seg at turen snart er over, og man ønsker egentlig bare å komme seg hjem i egen sofa eller seng. Jeg skal ikke legge skylda på Senator-loungen, for den var solid. God størrelse med et stort antall sitteplasser, et omfattende serveringsområde med tre varme retter (kyllinggryte og ris, kjøttboller og makaroni/ost og afrikansk tomatsuppe med kylling. I tillegg kaldbuffet med diverse salater og pålegg samt en egen wrap-stand med betjening. Bakverk og snacks var selvfølgelig også tilgjengelig. Det var svært godt besøk denne kvelden, og det var derfor ikke godt å få tatt noen detaljbilder. Jeg orker ikke å være han med mobilkameraet som alle skuler på. Det har jo blitt noen bilder det siste halvannet året gjennom diverse reisebrev her på berget, og jeg har faktisk kun blitt irrettesatt én gang. Det var i Slow-loungen i Durban, Sør-Afrika. Jeg fulgte opp litt jobb-epost for å være ajour til tirsdag morgen og la siste finish på avslutningen på reisebrevet. Gate A34 På gate A34 kom det folk strømmende ut av brua 20 minutter før oppsatt avgangstid, og jeg luktet en forsinkelse. Jaja, man kan ikke annet enn å være forberedt når klokka nærmer seg ti, og det er dagens siste flyvning. Ola Dunk omringet boarding-automatene alle som en, og vi som hadde prioritet måtte kjempe oss fram. Off, folk lærer aldri. Lufthansa 864 Frankfurt Airport (FRA) - Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) Mandag 14. november Avgang (rute): 2130 Ankomst (rute): 2335 Flytid (rute): 2:05 Flytype: Airbus 320-200 Sete: 3D (Business) Vi hadde gått om bord i en A320, men basert på opplevelsen av antallet mennesker som passerte meg på rad 3, skulle man tro det var en B777. Det aller kjipeste med å velge et midtgangssete er at du får 50 % av alle jakker, bagger og kofferter slått i ansiktet eller armen. Folkens, følg med. Purser virket litt stresset, men ca. 30 minutter sent ble vi skjøvet tilbake. Flyet var identisk med det jeg hadde reist med fra Oslo til Frankfurt for tre og en halv dag siden, dog ikke like skinnende nytt. Totalt var det fire rader Business på denne kveldsflyvningen og kun ett ledig sete. Bakover var det fullt eller tilnærmet fullt. Purser informerte om at denne flyvningen kom til å ta to timer, mot én time og 35 minutter på vei ned. Så fort vi var i luften startet serveringen, som denne kvelden bestod av en kaldrett med scampi og kylling. Porsjonen var svært liten. Knapt to-tre munnfuller. Andre selskaper serverer varm middag på dette tidspunktet, men ting tyder på at Lufthansa prioriterer ned ombordserveringen. De antar kanskje at folk først spiser seg mette i loungen før de går om bord? Til maten ble det servert rikelig med drikke i flere omganger. Vi landet på Gardermoen ca. midnatt, og jeg hastet avgårde for å rekke toget. En langhelg med to svært positive flyopplevelser, flere nye erfaringer med både selskaper og flyplasser og et besøk i en sjarmerende og dynamisk by var kommet til veis ende. Jeg hadde knapt rørt ved overflaten i verdensmetropolen Seoul. Den største fordelen med korte turer er at man alltid har en grunn til å reise tilbake. Reisebrev slutt.
