LH459 SFO-MUC A340-600, 3K buklhead Det fristet ikke så overvettes mye med et nytt besøk til den midlertidige United first class loungen ute mot gate 101, så jeg brukte 5 minutter til å tusle til neste pir og fant en større men akkurat like gammel og kitchy lounge der. Forskjellen er kort fortalt at de har en bar med hyggelig bartender, der billige sprittyper er gratis mens litt dyrere koster $$$. Ellers var det ostekveld i baren så matutvalget var faktisk bedre. Så, ikke noe revolusjon men helt greit å se noe nytt. Får for øvrig min første smak av de ofte omtalte dragene som vokter loungehimmelen. Å legge fire postkort i en ut posthylle var tydeligvis mer en de kunne forestille seg at noen som helst i United systemet kunne få til. At noe så enkelt skal møtes med en sånn holdning. Hadde jeg spurt om noe som var komplisert eller krevde tid og ressurser. Herregud. Så får vi se, om de postkortene kommer fram. Jeg er skeptisk. Vi er av gårde på tid, igjen med full kabin. LH tjener penger på SFO ruten sin, vil jeg tro. Foran meg er det ganske tomt. 2 passasjerer om jeg ser riktig fra mitt hjørnesete på første rad i den store kabinen. Har tittet litt rundt, men for mitt bruk er nok dette det beste sete jeg kan finne på C i LH sinn nåværende kabin. Som siste par inn kommer bloggerGuri og den blonde mannen hennes fra Frognertrakene inn rett før pushback og fant de to ledige setene på rad fire. De stod for kveldens underholding der de høylytt oppsummerte hvor fælt det var med amerikanere som ikke forstår seg på servicekultur. Nemlig. Takk gud for høretelefoner med støykansellering. Menyen ser innbydende ut. Det blir rå laks. Biff med makaroni og det jeg får stappet i meg av ost og dessert. På vei ut hadde de med hadde vin fra Chile og vinotheket. Må sjekke hva de har på programmet på veien hjem. Noe oppsiktsvekkende godt fra Sonoma? Det er lov å håpe. Så til fasit : Fra Vinotheket er det den samme Chilenske vinen som sist. Så da vet jeg vel hva det blir til biffen som følger en lakserulade servert med tangsalat og en anonym saus med kapers. Artig at LH ganske konsekvent kjører asiatisk tema eller elementer på forrettene. Forrettene ruler hos LH er min konklusjon etter fire legs på longh haul. Så får vi se. Biffen jeg fikk hos TAP ut fra JFK var rett og slett dritta god. Så nå lurer jeg på hvordan biff og makaroni og ost fra SFO smaker. Dagens voksne flyvert er proff. Ting glir og det går en time fra take-off til forretten er fortært. Det er jo nattflyvning så maten skal ned så folk får sove. Ved siden av meg har jeg datanerd som ukependler til München. Som han sa det selv, jeg er en enkel passasjer. Nå skal jeg sove, ikke vekk meg til frokost men når vi skal lande. Biffen er brent på utsiden og kommer med smakfull mørk saus og pasta som verken er overkokt eller tørr. Selve kjøttet er sikker souse vide behandlet, altså kokt og gjennomkokt ikke rosa. Mørt og velsmakende men mangler fett og blir tørt sammenliknet med en panne og ovnsstekt biff. Osten er god, fet, ikke helt overraskende og uten tendenser til plast og emmen ” tungen ut av munnen smak”. Apple crumble er helt greit. Ikke så spennende. Og så blir det faktisk mange timer søvn. The Darkest Hour, en av Oscarvinnerne var filmen til middag. God den, men var for lang til middagen så de siste av de berømte talene ble holdt til frokost/kveldsmat. Når vi først er på dette med skjerm og IFE, jo da det er stadig helt greit. Ikke noe diger skjerm, men 120 filmer eller så. Tv utvalget synes jeg derimot er dårligere. Turens suverent beste film er en annen Oscar vinner. Call me by my name, en sår og velspilt film og den første kjærligheten. Hovedrolleinnehaveren har vel knapt nok kommet seg ut av ungdomskolen og fortjente ikke bare Oscar nominasjonen han fikk men statuetten også, selv om den selvfølgelig gikk til Gary Oldman i år. God eggerøre tilsatt noe, cottage cheese kanskje? Røkelaks og mørkt brød og fersk smakfull frukt. Og det vanlige utvalget av brød og syltetøy osv osv. Igjen er jeg positivt overrasket over maten ut fra USA.
LH119 MUC-FRA A321, 3A Kortflyvningen er stappa full og innsjekk starter 20 minutter forsinket på grunn av sent innkommet fly, så det er ett massivt hav av tyske gubber i alle aldre foran gaten. Som sist kan sikkert halve flyet kan gå på prioritert ombordstigning. Selv sitter jeg setter meg på hendige seter etter gaten og får naboen i 3C setet til å bli direkte oppbragt over å måtte reise seg for å slippe meg inn til 3A når jeg ankommer som nest siste passasjer inn i flyet. Ellers er vi ikke forsinket nok til at jeg ikke rekker neste flight, men jeg får ikke dusjet verken her i München eller i Frankfurt. Så da blir det å lukte litt vel sliten hele veien hjem. Forrige gang var servicen perfekt, et race for å rekke alt med et smil, en velkoreografert dans gjennom kabinen som imponerte. Så få vi se hva kvelden bringer. Har tidligere skrevet noe om et flightdeck som simulerte racerbil på OSL, denne gangen var det crewet om bord. Med under 45 min i luften satt de på huk i galley og skjøt ut omrent før vi var i luften. Uansett rakk de ikke lenger en litt forbi gardinen som denne gangen var festet ett eller annet sted bak rad 15. Så de hadde litt å pusle med. Reker, kylling og tilbehør. Godt. Mer er det ikke å si om den saken. Og kabinen var nesten ryddet da vi landet med margin på sikkert 10 sekunder. Jeg er rett og slett imponert over sprinttempoet til LH sitt regionale crew. Så til feriens lille katastrofe. I hastverket med å komme meg ut av setet og ut av flyet mellom havet av Rimowa kofferter legger jeg like godt igjen Macbooken under det fastmonterte bordet i midtsetet. Det oppdager jeg når den skal ut av sekken på neste flight. Hyggelig crew tar med boardingkortet mitt til pilotene og 20 minutter med nervøst hjerte senere kommer den levert i pose inn av vinduet på flightdeck fra stige i og med at dørene er lukket i følge purseren om bord. Tro meg, jeg er lykkelig. Livet er jo ikke til å leve uten den. Og med tanke på at det er ca 40 timer fra jeg lander til jeg flyr videre østover fra Oslo hadde et det kunnet bli litt hektisk å få den fram til OSL og få den hentet. Det blir nok en hyggelig e-post til kundeservice hos LH når jeg finner tiden. Dette var vel det beste eksempelet jeg har å komme med fra de to reisene jeg har gjort med LH i 2018. På god service og en knakende effektiv organisasjon, som ligger bak det at LH så ofte leverer.
LH864 FRA-OSL A320-200, 2F 30 minutter forsinket, jeg håper ikke det bare var meg. Tror ikke det for det gikk ikke lang tid mellom” boarding complete” og ankomst Macbook. En og en halv time og fire rader foran gardinet denne gangen. Roligere tempo og smilende passasjer og crew. Glemte å ta bilde av maten, men den var omtrent det samme som på de andre regionale flyvningene. Kald, variert og god. Ved siden av meg har jeg en Israeler på vei til jobb i Oslo, med et nyetsdominert skeptisk blikk på Oslo sentrum som skal være så full av nyankomne rans og voldtektsmenn at han er bekymret for å gå fra flytoget og til Grand Central hotell som vel ligger i den gamle delen av Oslo S. Verden er artig, vil tro at det er ganske mange av oss på bjerget som er skeptiske til en Israeltur. Nettopp av sikkerhetsgrunner. Tror det oppsumerer min opplevelse av LH C : Nå skal jeg glede meg til F.
