Rømmer vinteren med DY til Krabi

Mulig det er meg som er treg...men hva er "bobler"?

 

But: Champagne åff kårs!

 

Eller som Jeanette selv skriver:

 

Enkel Boble oversettelse: Noen kaller det for Farris, andre Bris, enkelte som har misforstått kaller det for Prosecco, mens bonusnisser kaller det for oftest
Champagne.

Samtlige reisebrev inneholder ordet bobler...Samtlige reisebrev har champis glass, noen skåler med dem, andre tar og evig gjør øyeblikket med et fotoknips av glasset med noe snacks eller matbiter, noen går så langt at de tar bilde av både flasken og et halv fylt glass mens CC presenterer dette...

 

God oppsummering @drsyk

 

Takk, prøver å gjøre mitt beste

 

Du glemte badekaret

 

Skal korrigeres til Enkel oversettelse som kan drikkes

 

Takker for oppklaring alle sammen! Mulig det har noe å gjøre med at jeg ikke drikker det selv

 

Utrolig hvor dårlig tid man har på ferie mellom bading og happy hour, men nå er jeg altså på vei hjem med DY7252 som denne gangen var enn heller laber opplevelse.

For å ta det i "korte" trekk:
- ekstremt dårlig renhold. På armlenet så det ut som noen hadde spydd eller veltet et brett med mat, og at det kun var blitt dratt raskt over. Spurte CC om de hadde desinfiserende wipes, og det hadde det først etter å ha lett en evighet. Gnukket setet og alle andre deler slik at det så ok ut, men fikk selvsagt ingen hjelp av CC, og ingen beklagelse.
- ved matservering sto det mellom kylling og reker. Etter rad 3 var det slutt på kyllingen og resten måtte ta til takke med reker. Jeg spiser ikke skalldyr med mindre de er helt ferske, og som flymat er de uaktuelle for min del. Norwegian bør vel ha en viss anelse om hva det går mest av på en flight og laste deretter, men den gang ei. CC kunne visstnok heller ikke gjøre noe med dette, men etter litt om og med kom de med 2 barnemenyer. Skikkelig premium over dette måltidet med andre ord. Spurte om vi kunne supplere med en varm sandwich fra snackbaren, men det var helt uaktuelt med mindre vi betalte 8 dollar pr stykk. Heller ikke nå var det noen beklagelse å spore.
- sånn ca 1 time etter å ha fortært barnemenyen bestående av 5 makaroni og en ubestemmelig "kjøttkake", var vi fortsatt sultne og krøp til korset og skulle bestilte 8-dollarsandwicher. Guess what? Utsolgt! Nudler? Utsolgt! Vegetarsnack? Utsolgt! Fruktkopp? Utsolgt! Salat? Utsolgt! Det som var igjen var potetgull og sjokolade. Når vi klagde til CC dukket det mirakuløst opp 2 sandwicher, med beskjed om si ifra hvis vi ikke hadde fått dem i løpet av et kvarter "for det var så lett å glemme å levere bestillinger" Jo, takk, det merket vi når vi satt 45 min og ventet på drikke som aldri kom. Prøvde å bestille drikke igjen, men neida. Huket tak i en CC og ba om drikke, og det kom ta etter et par min. Prøvde for moro skyld å bestille på ny via IFE, og da fungerte det plutselig. Ja ja...
- WiFi fungerer egentlig bra, og synes ikke det er noen upris å betale 5 euro for 3 timer med ok nett. Men når det går på tid og ikke MB, er det litt irriterende at det ikke på forhånd informeres om at det ikke er WiFi over HELE India grunnet restriksjoner. Fikk med andre ord brukt 1 av 3 timer...

Har konkludert med at når DY har begynt å prise premium så høyt at det kun er et par tusenlapper som skiller disse fra kampanjepriser i C med Singapore Airlines, er det helt slutt på DY på langdistanse - selv om de kan skilte med direkterute (som var motivasjonen denne gangen + bruk av cash points).

Litt positivitet kommer i neste innlegg om destinasjonen!

 

Etter 2 dagers akklimatisering i Ao Nang, satt vi kursen mot Koh Lanta. Vi unnet oss en uke på fantastiske Pimalai Resort - og angret ikke et sekund. For et hotell!


Fra hotellet i Ao Nang ble vi hentet av hotellets private bil (som forøvrig var superfresh og behagelig), og kjørt til hotellets private "jetty" hvor speedbåten lå fortøyd. Jeg har en lei tendens til å bli sjøsyk, og var derfor noe skeptisk til den 50 minutter lange båtturen til resortet. Hotellet hadde derfor på forhånd ordnet med alternativ transport via bilfergen som går fra samme sted som speedbåten og kun tar 10 minutter + ytterligere 40 minutter kjøring. Når vi kom frem til båten/fergen så vi imidlertid at vannet var forholdsvis flatt, så vi valgte speedbåt-alternativet på vei tilbake og det gikk helt fint. Veldig fin båttur med mye fin natur å se på!

Ved ankomst på resortet ble vi tatt vel imot, og vist til rommet vårt. Hotellet består av Deluxe-rom med 2-4 rom i hver bygning som alle ligger svært skjermet til i det tropiske landskapet, og ulike villaer med og uten basseng litt høyere opp i åssiden. Vi har etterhvert fått gleden av å bo på mange fine 5-stjerners hotell, men Deluxe-rommet på Pimalai overgikk virkelig alle forventninger. Eksotisk, luksuriøst, romslig og ekstremt rent.

Når vi etterhvert fikk sjekket ut fasilitetene ble vi ikke noe mindre imponert. Flotte basseng, utrolig fin strand med deilige solsenger, en veldig hyggelig strandbar og strandrestaurant, en romantisk Thai-restaurant og en eksklusiv franskinspirert restaurant med fantastisk utsikt over havet og et flott spa. Hele resortet har en følelse av å ligge i jungelen og har litt "Indiana Jones"-stemning om kvelden med lykter overalt langs gangstiene. Servicen var helt super, og resortet tilbød også alt av ikke-motorisert vannsport gratis, slik som kajakker, Hobie katamaran, optimistjoller, SUP osv. Helt perfekt til å bryte opp ellers late dager på stranden og ved bassenget.

Dette var virkelig et hotell jeg varmt kan anbefale, og Koh Lanta innfridde også forventningene. Veldig få mennesker og mye "urørt" natur. Langt fra det Thailand man kjenner fra Phuket, Ao Nang, Koh Samui osv.

 

Etter en uke i sus og dus i luksuriøse omgivelser med nok avstand til naboen på solsenga, måtte vi få beina ned på jorda og innse at vi ikke er millionærer og at en uke til på Pimalai ikke var forsvarlig, selv om det fristet veldig. I tillegg er det jo merkelig hvor fort man begynner å rettferdiggjøre store kostnader bare fordi det gir omsetning på Amex, men vi holdt oss i skinnet, takket for en flott uke og satt kursen mot Railey Beach for litt backpackerliv. Viktig med store kontraster så man kjenner at man lever!

Privat speedbåt ble byttet ut med en usannsynlig høylydt longtail-båt som spydde ut røyk, og etter ca 10 minutter overfart fra Ao Nam Mao pier gikk vi i land på Railey east. Railey Beach er jo flere ganger kåret til verdens fineste strand, hvilket er forståelig, men vi er jo ikke akkurat de eneste som har fått med oss dette da, for å si det sånn... Generelt er Railey preget av backpacker og folk på lavt budsjett, med unntak av de heldige som har råd til å bo på Rayavadee resort. Vi gikk for et beste anmeldte hotellet etter Rayavadee, nemlig Avatar Railey, og kan vel ikke si vi ble voldsomt imponert. Vi hadde ikke veldig høye forventninger, og vi var også oppmerksomme på at vi kom fra et veldig fint hotell, men hotellet var mørkt, preget av veldig billige materialer og hadde generelt en utrivelig stemning. Det hjalp forøvrig ikke på at russerne på naborommet startet dagen med en flaske vodka og en flaske appelsinjuice, men Rai Rai!

Vi hadde egentlig planer om å bli i 4 netter med etter den første natten ble vi enige om at det holdt med to. Railey hadde generelt en litt utrivelig atmosfære med veldig lavt servicenivå, dårlige restauranter og alt for mye folk.

Vi fikk likevel sett det som var verdt å se i løpet av de 2 dagene vi var der, og høydepunkt var klatreturen opp til Railey lookout, kajakktur og solnedgang på Railey Beach etter majoriteten av dagturistene hadde dratt.

Klatreturen var i og for seg en opplevelse som var verdt turen i seg selv. Jeg hadde på forhånd lest om at det var bratt og glatt, og at man ikke måtte gå med flip flops, hvilket jo fremstår som en selvfølge, men plutselig gikk vi rett på stien og fikk det for oss at vi skulle gå opp. Hva hadde vi på beina? Flip flops... og vipps ble vi en av de dumme turistene som prøver seg på freestyle fjellklatring uten ordentlig fottøy. Men fjellaper fra Norge som vi er, klarte vi dette med glans, selv om hjertet dukket hardt et par ganger underveis - både på grunn av høyden, men også høydemeterne som skulle forseres nærmest loddrett. En fantastisk utsikt over Raily ventet oss på toppen, og var vel verdt strevet!

 

Dette var bare herlig @Jeanette

 

Herlig!