Mange gode råd, her. Det er nok en del av oss som reiser alene. Jeg pleier si at det tross alt er bedre å reise alene, enn ikke å reise i det hele tatt. Og som Edvard sier; det er en prosess.
For min del så begynte denne reisevirksomheten(prosessen) alene for alvor for en fem års tid siden, da jeg ble skilt etter mange års ekteskap. Ungene var blitt store, vi hadde alltid reist så ofte vi kunne, men gjerne typiske familieferier med bil til Italia eller Frankrike. Min Ex var alltid glad for å være med på tur, og det ble mange kjæresteturer til spennende storbyer, også (men tydeligvis ikke mange nok.. :/ ). Men så ble det plutselig slik at skulle jeg på tur, måtte jeg dra alene. Var ikke helt uerfaren, det var blitt noen turer i jobbsammenheng, men nå skulle jeg altså oppleve. Det hjalp godt å være fotointeressert, skal jeg innrømme, da kan man på mange måter være i en boble.
Jeg driver egen virksomhet og har stor frihet (men ikke alltid like god råd). Det var - og er - aldri opplagt at en tur alene blir bra, men sjansene nå, er bedre enn da jeg startet med det. Det skyldes erfaringen og de enkle knepene. Å kjenne mestring blir man aldri for gammel eller blasert for, antar jeg. Å beherske kollektivtransporten i store byer verden over, er gøy - og bra for budsjettet. Mat gir ikke alltid den største opplevelsen på Michelin-restauranten, om man ikke er spesielt interessert, så gatemat er et konsept som kan gi mye glede og opplevelser for pengene. Og et veldig bra knep er å finne en bra utfluktsleverandør og ta en tur eller to, med denne. Min siste tur gikk til Barcelona, en langhelg for noen uker siden. Jeg tok da en kombinert tur til Torres-gården og Monte Serrat-klosteret. Veldig turist, men jeg likte det godt, og hadde stort utbytte av turen. Traff hyggelige folk, og selv om jeg er ganske innadvendt og liker å bruke tiden alene til å filosofere, se på omgivelsene og kjenne hvordan tankene endrer seg, og kreativiteten ofte mobiliserer, så er det ofte greit å veksle noen ord med andre reisende.
Planlegg. Lag et program, finn ting du ønsker å se, og gled deg!
Som andre også skriver; en god idé er å bruke smarttelefonen til å manøvrere seg rundt, og finne spisesteder og severdigheter; IKKE bruk den til å henge fast på FB eller Instagram, glem sosiale medier og vennene, åpne opp sansene og vær deg selv. Nå er ikke alle slik at de er på nett hele tiden, men jeg har i hvertfall lett for å spore av, om må være bevisst på det. Mye enklere å trives på tur alene, om man er 100% til stede med alle sanser.
Men innimellom kommer nedturene og ensomhetsfølelsen, naturligvis avhengig av hva slags lynne man har. Det er ikke kult å være deppa, når man er alene i Bangkok og flyet hjem ikke går før om en uke. Det er greit å ha noen knep for å hale seg ut av de svarte hullene, også, etterhvert har jeg blitt god på det. Min erfaring er gjerne at det ofte dreier seg om å få seg hvile, mat og drikke (vann, i slike situasjoner er det lurt å ta en pause fra alkohol, om det har blitt litt mye - noe det ofte kan bli, på tur alene). Ha med en god bok, finne seg en krok på en terrasse, eller en hyggelig Kafé og ta det med ro og lade opp. Tenke litt på hvor godt man tross alt har det, og alle mulighetene som ligger åpne for en. Og for de fleste som reiser alene, er det jo nettopp fordi man har dette privilegiet som mange andre ikke kan tillate seg, på grunn av jobb, familie eller økonomi. Greit å huske det, også.
Lykke til med reisevirkomheten. Livet byr på opp -og nedturer, og samlivsbrudd kan være krevende å komme over. Jeg mener turene alene er en nødvendighet, for å få perspektiv og savne litt, de der hjemme (barn og barnebarn, for oss som er så heldige å ha noen slike).
Så man kan kjenne på hvor godt det er å komme hjem igjen. Det er nesten det beste 
Last edited: 09. sept 2017
