Det er jeg også 100% sikker på.. Det hadde blitt opphold på Tyrili. Ellers ser det ut som dere har hatt en fantastisk tur. Blir ikke så rent lite misunnelig. Stillehavet er på listen
Da er vi på flytoget og det er over. Heldigvis for oss og dessverre for dere som har fulgt oss, ingen store drama denne gangen . Kommer plutselig (kanskje) med noen betraktninger om NZ som reisemål. Men offisielt er reisen nå avsluttet. Tusen takk for følget, dere som har giddet henge på .
Velkomen heim og takk for reisebrevet! No kan vi endelig trekke pusten og legge vekk angsten for tapte pass og koffertar.
Ser frem til de eventuelle betraktningene om NZ. Drar selv på en roadtrip der om 14 dager, og selv om turen på dette tidspunktet er mer eller mindre ferdig spekket er det alltid interessant med betraktninger. Uansett takk for at du deler og at vi fikk være med på tur..
Takk for at vi fekk vera med på tur! Og dersom herren finn tid til å risse ned nokre tankar om NZ, så ser eg fram til det
Tipp topp saker @RoadKing takk for et flott reisebrev, med egne betraktninger og en fullført reise uten for mange flaskehalser. Velkommen hjem
Runder av tråden med litt synsing fra min side... Jeg nevnte jeg skulle gjøre meg noen betraktninger om New Zealand som reisemål. Disclaimer; Dette er de subjektive oppfatningene av en grinete gammel gubbe, man står selvsagt fullstendig fritt til å mene det man måtte mene og jeg kommer ikke til å bli enda mer grinete for å bli korrigert eller kjeftet opp
Fruen og jeg har vært på New Zealand to ganger. Forrige gang var for 5 år siden, da kjørte vi motorsykkel og hadde den gang som nå (bil denne gangen), en kjempeflott tur. Den gang dekket vi sørdelen av nordøya og norddelen av sørøya. Vi har ved begge anledninger vært veldig spente på venstrekjøring. Det er min erfaring at ting er enklere med 2 enn 4 hjul. At det er en kongefordel å ha automatgir. At man bruker viskerne veldig mye som høyrekjørende i venstreland. At rundkjøringer er en terskel å komme over, når man er ny er det best å ha noen å følge etter. At kjøring i seg selv i venstreland egentlig ikke er noe problem, utfordringen er når du skal skynde deg ut fra en parkeringsplass el.l. Da er det fort gjort å ende opp i feil fil.
New Zealandere er et meget hyggelig folkeferd. De vil deg det aller beste, og stiller gjerne opp for å hjelpe. Dette gjelder hva enten du åpenbart er på bærtur i trafikken, om du går på fortauet med et kart i neven så kommer selv de gamleste gamle damer gjerne opp og spør om "Are you lost" eller om du har noen spesielle ønsker i forbindelse med overnattingen.
Overnatting ja. Vi har på våre reiser i New Zealand bodd på alt fra ***** til Bed and Breakfast, og det er (bortsett fra den ovennevnte høfligheten) en rød tråd. Det er at alt er gullende rent og godt vedlikeholdt. Har noe vært litt møkkete, eller noe vært i stykker, så har det vært unntaket som bekreftet regelen.
Dette kommer selvsagt med en pris. New Zealand er ikke billig. Prisnivået er jevnt over det samme som i Norge, kan ikke komme på noe som varierte spesielt i pris. Kanskje litt billigere kaffe. Og kaffe, det er de gærne på. Selv den enkleste bensinstasjon med respekt for seg selv har en barrista maskin. Min konklusjon er at New Zealandere må slite enda mer med USA ferie enn oss nordmenn. Som seg hør og bør en øy som ligger for seg selv, så har de selvsagt egne navn på kaffedrikkene. Skal du dit, er du pukka nødt til å lære, for der kommer du ikke langt med Americano eller Latte. Respektive Long Black og Flat White. Skal du ha en espresso er det single eller double shot som gjelder.
På New Zealand liker man bakverk, stikk en tur innom en baker, så får du alt fra pai med okseragu til kanelstenger (ja kanskje ikke kanelstenger da, men noe i den retningen iallefall). Kosten minner i veldig stor grad om engelsk, naturlig nok. Det store flertall av befolkningen på New Zealand har opprinnelse fra england eller irland. En fun fact er at dersom du vurderer alle levende vesener på øya, så er mennesket i klart mindretall. New Zealand har ikke mindre enn 8 millioner kyr og 20 millioner sauer.
Vi tenkte på New Zealand som en kopi av Norge, men med elementer av sydhav i seg. New Zealand er betydelig lenger unna pol punktet enn Norge er (i motsatt retning). Bra er det, for her har de ingen golfstrøm til å varme seg. Dog, øyene er geologisk aktivt område og det innebærer varme kilder, giftige damper, jordskjelv og vulkanutbrudd, så det er da andre kilder til "varme". Som sagt, vi "tenkte" i sin tid på New Zealand som en kopi av Norge i motsatt retning, Men det er altså langt fra sannheten. New Zealand, dersom man ser bort fra fjellkjedene, isbreene og fjordlandskapet nordvenst på sørøya, så minner det landsskapsmessig veldig mye om Irland, mye mer enn Norge. Dog, den dramatiske klimavariasjonen du opplever når du f.eks krysser over Arthur's pass fra nord (subtropisk - arktisk - temperert) er ikke noe du finner i Irland. Klimaet er rimelig stabilt. Bortsett fra de nevnte fjellområder varierer temperaturen lite året rundt.
Vi hadde før vi dro denne gang, tenkt at vi ville oppleve norddelen av nordøya som et veldig populært og befolket område, i større grad enn hva tilfellet ville være på sørdelen av sørøya. Imidlertid, vi tok fullstendig feil. På nordøya er flesteparten bosatt rundt Auckland og sørover. Det er folk nordover og, men mer spredt bosetting rundt omkring. Sørpå er det jevt og trutt med tettsteder av en viss størrelse over hele øya. Til og med på det sørligste sør, hvor vi holdt på å blåse vekk. Der var forøvrig et en destinasjon vi ikke kom oss til, nettopp pga den vinden. Det er Stewart island. Både like ør reisen og underveis har vi blitt fortalt at denne øya er et must, man kan dra dit med både båt og fly, men man anbefales på det sterkeste å ha minst en overnatting der ute.