Fredag morgen satte vi oss i bilen igjen, og satte kursen mot San Diego. På veien fant vi noe vi tror må være reklame for plastisk kirurgi. Etter innsjekk på Hilton Bayfront, fant vi oss en lunsjrestaurant, for å spise litt tacos. Hotellet er et typisk konferanse-hotell (passer jo fint da kona er her for en konferanse). Stort, upersonlig, og MYE folk. Men, vi fikk byttet til oss et hjørnerom i 26. etasje, og da får man i det minste fin utsikt. Hotellet ble bestilt gjennom jobben til kona, og hun har ingen Hilton status. Vi spurte derfor om det hjalp noe at jeg hadde HH Gold. (fått gjennom Amex Plat. før jeg sa det opp). Svaret var nei, dessverre, da måtte jeg ha bestilt rommet. Så fant han frem 8 vouchere for frokost til oss. Og frokost koster egentlig $32. Så det var jo greit å få med seg!
I går kveld spiste vi på The Fish House, og det var veldig bra. Men, først var vi på The Whiskey House (aner et tema for valgene av utesteder..). De har i følge internett verdensrekord i antall Whiskey. 3300 ulike whiskey. Vi rakk ikke smake på alle.
Tusen takk for oppdatering! Fikk ikke noe mindre lyst til å ta en tur til SoCal nå! Hvis dere har tid og lyst til en fantastisk middagsopplevelse anbefaler jeg Veladora på Rancho Valencia. Liten kjøretur fra downtown SD, men verdt det.
I dag har endelig sommeren kommet tilbake, og jeg ble svett og varm av å gå frem og tilbake på promenaden. Det er en festival her akkurat nå, og mye mennesker som vandrer rundt. Hadde ikke dagspass kostet $99, hadde jeg dratt på Pennywise I kveld.. Møtte forøvrig Tony Hawk på Promenaden. Han sier hei!
Etter at jeg hadde truffet Tony Hawk på Promenaden, så tok jeg turen ombord på USS Midway. Det er et hangarskip som en gang i tiden var verdens største skip (i 1945), og var i drift frem til 1992. Det var base for hovedkommandoen under den første Desert Storm (hvis jeg skjønte det rett). Prisen for herligheten var $23, men jeg synes det var verdt pengene. Masse å se, og man bør ha et par timer hvis man skal ombord. Jeg kom litt sent for å komme opp på broen, for der var køen veeeeldig lang. (og jeg begynte å bli sulten). Legger ut noen bilder fra besøket. Det må selvfølgelig selges alkohol på dette museet, men bare til nytelse utendørs. Her styrte de angrepet mot Bagdad i 1991. Dette er rørpost fra radiorommet. Han her var bare creepy. Beveget seg og snakket, og skremte alle ungene som var der. Besøket ble avsluttet med en ice cream sandwich på Ben & Jerry's. Nam!
Det er blitt søndag her i SoCal, og hva gjør man på en søndag? Man kan for eksempel dra på roadtrip. Jeg la inn Tecate i GPS'en, og kjørte avgårde etter å ha fylt tanken med bensin, og bilen med snacks og vann. Det har som nevnt vært litt kaldt her, så avreise ble i langbukser og genser. En times tid senere er jeg fremme i Tecate (på amerikansk side), og finner en parkeringsplass. Det er mange plasser å velge mellom, og det er tydeligvis flere som tjener penger på folk som ikke vil ta med bilen over grensen. Det kostet $5 per dag. I bakgrunnen av alle bilene ser man over på den meksikanske siden av grensen: Meksikanerne har skjønt noe amerikanerne ikke skjønner. Siden det var søndag, var så og så alt i Tecate stengt.. Det er jo tross alt ikke USA. Men jeg fant en kirke, og et fint skilt jeg kunne ta bilde av, som bevis for at jeg har vært i Mexico. Jeg fant så en restaurant som skulle få selge med tacos til lunsj, men de var stengt, og alle var på vei til kirken siden klokken var 11.. Slukøret ruslet jeg tilbake over grensen, og var veldig glad for at jeg ikke hadde med bil. På meksikansk side av Donalds gjerde var de laaaaaaaaaaaaaaang kø av biler som skulle over grensen. (Gjerdet her var nok bygget før Donald kom til makten, men det er fortsatt han som er en tosk.) Inn i Mexico var det ingen som sjekket noe som helst, og man gikk bare gjennom en port. Andre veien var det litt mer kontroll. Først en som sjekket pass, og så en runde til med spørsmål. Men ingen sjekket sekken min, og han andre var mest interessert i Norge som ferieland. På Meksikansk side ligger byen helt opp mot grensen, på amerikansk side er det ingenting. Det er ikke så vanskelig å se hvor grensen går. (Det er ikke jeg som har tatt dette bildet.) Dette er omtrent alt som er på amerikansk side: Jeg skiftet til shorts inne på grensestasjonen, før jeg satte jeg nesen mot Sunrise Highway. Da jeg skulle ta av fra motorveien, så var rampen stengt. Jeg måtte derfor finne en annen vei. Det ledet meg til neste avkjørsel, hvor jeg fant en burgersjappe. Da måtte jeg teste Mountain Burger og milk shake. Det var godt, men burger i USA er ofte litt skuffende synes jeg. Sunrise Highway var virkelig en fin kjøretur! På toppen var det snø, men ikke på veien. Fantastisk utsikt. I andre enden ventet den lille byen Julian. Der hadde jeg tenkt til å stoppe og se meg rundt, men noen hadde satt i gang et eller annet arrangement der i dag, så det var like folksomt som på Karl Johan på 17. mai. Så, etter å ha ledd en stund av en amerikaner med pick up som prøvde å lukeparkere, snudde jeg bilen og kjørte mot ørkenen. På vei nedover var veien som dette. Før veien ble som dette. Jeg kom meg bort til Salton Sea, før jeg svingte til høyre mot Calexico. Der spiste jeg middag, fylte bensin, og kjørte tilbake til San Diego over noen merkelige fjell. Temperaturen var nede i 10 grader, og jeg var glad jeg hadde med meg mer klær.. Vel "hjemme" i San Diego ble det mer mat. Tacos og Margeritas!
Sunrise @holmen , Sunrise highway. Sunset finner du på kysten . fin tur du hadde der, Borrego Springs kunne også vært vurdert, men du gikk ikke glipp av noe. Herregud, jeg må tilbake...
Jeg lengter tilbake nå som jeg ser bildene. Mulig jeg må ta meg en tur tilbake neste år om SAS begynner med A350 CPH-LAX. Det var vel rundt denne tida på året da jeg var på kjøretur sørover og tenkte jeg kunne ta en omvei fra I5 til I15 på California Highway 74 fra San Clemente/San Juan Capistrano til Lake Elsinore, helt uvitende om at temperaturen ville falle helt ned til null oppå fjellet der. Det var bratt, svingete, kun to kjørefelt, sola hadde for lengst gått ned og det ble bare kaldere og kaldere. Har senere lest at CA74 er en av de farligste i Sør-California.
I går var det mandag, og hva gjør man på en mandag i San Diego? Vel, man kan for eksempel dra til Mexico. Denne gangen ble det Tijuana, og en helt annen tur enn på søndag til Tecate. Jeg tok den hyggelige spaserturen fra hotellet, gjennom parkeringshuset, og over lokalveien, for å komme til trikken på andre siden. Kjøpte to enveisbilletter på en automat på perrongen (noe som viste seg å være helt feil), og få minutter senere satt jeg på Blue line til San Ysidro. En liten digresjon: Det er mange hjemløse i San Diego. Mange.. Og på stasjonen så jeg både ved avgang, og når jeg kom tilbake, at politiet jaget dem fra benkene de oppholdt seg på. Tror de fikk bøter, til og med. Land of the free, my ass. Men, tilbake på trikken har jeg fin utsikt mot de litt mindre rike delene av San Diego, sørover på vei mot Mexico. Det er mange som bor i Mexico og jobber eller går på skole på amerikansk side, og denne grensekrysningen er rimelig travel. Mye turister også, som meg. Jeg gikk fra trikken til grensen, det var ca 200 meter. I grensekontrollen var det egen kø for meksikanere, og en kø for oss andre. Det tok ikke veldig lang tid, og her måtte jeg vise pass for å komme inn i Mexico, i motsetning til i Tecate. Stempel fikk jeg også, så nå har jeg offisielt vært i Mexico. Jeg gikk (litt feil noen ganger) til sentrum, over elven (ikke så mye vann i den). Tijuana er ingen pen by. Den bærer preg av fattigdom og forfall, og bygninger som dette var det over alt. Over alt ble jeg stoppet av folk som ville selge meg noe, eller gi meg gratis tequila. På dette stedet fikk jeg en rabattkupong, og beskjed om å komme innom på vei tilbake. (jeg droppet det.) Fant til slutt inngangen til Tijuana. Og tradisjonen tro, måtte jeg jo ta bilde for å bevise at jeg hadde vært i Tijuana. Jeg gikk rundt i gatene en stund, og så på folk. Og ble tilbudt gratis tequila for hver femte meter, samt lovnader om at souvenirene de hadde i den butikken var mye bedre enn de i butikken ved siden av. (De var ikke det) Jeg fant også hvor det har blitt av familen Anker-Hansen. Det viser seg at de har litt humor om denne muren i Mexico. Esler malt som zebraer var over alt, og det er visst en greie her. Etter et besøk i kirken, fikk jeg meg en XX og et par tacos. Så var det på tide å finne veien tilbake til USA, det var relativt enkelt. Takk for besøket! Når man kommer til grenseovergangen, så er det j*%$lig langt å gå før man kommer over... Trikken sto og ventet på meg da jeg kom tilbake, så det var bare å sette seg og vente på avgang. Det kom en vakt ombord for å sjekke billetter. Han sjekket bare de som så ut som meksikanere. Men, jeg fant frem billettene jeg kjøpte tidligere, og fant ut at returebilletten var ikke gyldig. Den gjelder bare fra der man kjøper den, og i to timer. Jaja, jeg tenkte jeg skulle spille dum turist og si at jeg har jo betalt. Men, som sagt, så ble bare de som var brunere enn meg i huden (nesten alle) sjekket, så de $5 jeg betalte kunne jeg ha spart meg. Kom meg trygt tilbake til Hilton, og der hadde de bygget pepperkakehus mens jeg var borte, og disse to ønsket meg velkommen tilbake. Huset var ganske stort.. Som avslutning på dagen, dro vi på Joe's Crab Shack og spiste en bøtte med kongekrabbe. Nam! I dag er det avreise mot LA igjen, med et par stopp for shopping på veien. I morgen flyr bolaget oss hjem, via ARN.
Ferneta Branca? Den verdskjende yoga-instruktøren? Ho likar vanlegvis 1E best, men det kan naturleg nok vere utfordrande i biz med SAS. Det er dei alltid, uansett. Fornybar energi seier dei - ein er aldri for trøytt til i det minste å kaste eit blikk på dei.
Hotel Caesar er vel der salaten kommer fra tror jeg. Zebraen blir vel brukt for å ta betalt for bilder...
Takk for det! Og ja, det er ikke å anbefale å knipse bilder mens man kjører bil. Ikke at det er en unnskyldning, men veien var rett i mange kilometer, og det var ingen andre i nærheten. Men, jeg tar selvkritikk.
Det sto noe om noe verdenskjent på vinduet, når jeg tenker meg om. Kommer den faktisk fra det hotellet? I Tijuana? Zebraen blir brukt for å ta bilder, sto en på hvert hjørne. Men hvorfor zebra? (Eller esel malt som zebra?)
