Genialt morsom lesing så langt! Ser fram til bilde av heffalompene! Kjøp deg noe lokalt myggmiddel, da det tar knekken på myggen og muliges deg som bruker etter hvert DEET er nøkkelen til en myggfri tilværelse Forventer forresten at neste ølfie er av en flaske iskald Chang
Jetfuel er glimrende myggmiddel. Beste stedet å finne dekning for Alaska-myggen (som jeg antar er beslektet med den finske) var under vingen på en lett fueldryppende Tristar. Genial TR som vanlig - keep it coming!
Det funker her. De hadde noe i minibaren med DEET, og det holder myggen unna. Men siden jeg ikke tror det er helt sundt, så kviet jeg meg litt for å olje inn hele meg i det.
Klarer... Ikke... Å.... Få... Den.... Jævla.... Heffalomp.... Sangen.. Ut.... Av.. Hodet.. Takk. F. Skal du ha!!
Ingen årsak… Vel, da er man på tredje dagen her på Samui, og etter en litt halvklein start har jeg funnet meg til rette, og tenkte å skrive bittelitt om hotellet. Det finnes sabla masse fjonge hoteller og resorter rundt om. En forumbruker her sverger til Intercontinental. En annen har kapteinsgrad i Ritz og Park Hyatt. Sjøl… så er det Four Seasons som gjelder, om jeg virkelig skal ta hel volley på stortromma. Det koster skjorta, så det er på sett og vis noe man planlegger, og slett ikke hverdagen. Ihvertfall ikke for meg, og med Allahs hjelp så blir det aldri det heller. [digresjon warning] Jeg er en av dem som tipper Lotto, men håper jeg aldri vinner en diger premie. Forstå det den som vil, men det man ikke har svetta og blødd for har liten verdi for meg. Det er vel derfor jeg er singel også, tenker jeg. Fordi det er de som er fullstendig umulige prosjekt som trigger, og når man iblant lander et slikt så slår det en raskt at - "hva i himmelens navn har jeg gjort nåååå?". You get the picture. [/digresjon] - tankefulle finn - Men altså… Her er jeg. På Four Seasons Koh Samui. Et hotell jeg visste fantes, og visste at var bra men som jeg aldri skulle booke. Men så hadde jeg tatt kontakt med en annen Four Seasons resort for å booke noen netter der, og da fikk jeg tilbud om to gratis netter på Koh Samui. Jeg klinte til og ba dem legge til en ekstra natt på min regning. Akkurat hva jeg betalte er jeg ikke sikker på. Fikk en god deal, betalte AmEx fakturaen, rev den i tusen millioner biter, brant opp bitene og helte asken ut over Ramstadslottet. Når vi ankom med bilen var alt i ordning og etter fotosession stod det en golfbil og ventet for å kjøre meg til kåken min. Jeg hadde booket billigste kategori (tror jeg). Men utenfor inngangen stod Resort Manageren og ønsket meg tilbake til Four Seasons og fortalte at de hadde fått med seg at jeg likte å se sjøen, så de oppgraderte meg litt. Skikkelig kongemottakelse!!! Det er jo ikke sånn at jeg bor 40 netter på FS i løpet av året. De har ikke engang bonusprogram. Og kåken da… FY FLATE!!! Helt for seg selv med jungel rundt. Alle kåkene er egne hytter, uten innsyn fra andre hytter. Enorm veranda På enden av verandaen så går det en trapp ned til den egne private poolen Ja… Infinity pool må vite. Med utsikt rett mot havet Utsikten er den samme over hele verandaen. Snur man seg så ser man kåken Rundt 60 kvm om jeg skulle gjette. Stort master bedroom er det første du møter Etterfulgt av tannpussestasjoner Masse skapplass, store walk-in shower og rammerom. Så kommer et stort badekar rom, der man sikkert kan sitte å ha det dødsromantisk. Selv om det ikke er sånn, så ser alt ut som om det ble lagd i går. Hele resorten - alt sammen - er bare helt ufattelig bra ivaretatt. Også er det servicen da. Four Seasons har som kjennemerke at det skal være vennlig og velkomment. Ikke stivt og pretensiøst. Alle bruker masse tid på å snakke med gjestene. Hører på dem og deler av seg selv. Det virker til og med som om de synes det er hyggelig selv. Som på vei tilbake fra lunch idag, så stopper en sånn golfbil: - Heeey, I never had the chance to meet you before. I am Alex, the head chef. - Hey, nice to meet you. I am Fnate - Hop on, I'll drive you to your house and we can have a talk Sånt syns jeg er fett, og de gjør det med alle. De leker med ungene mens mor og far er i baren. Stopper deg på vei forbi og lurer på om man fant Bonusfeber medlemmet man skulle treffe på Lamai. Jeg synes det er grisefett, og gjør at uansett hva det koster så er det verd hver krone sammenlignet med andre hotell. Alt er bare av sykt høy kvalitet. Maten er veldig god og alt er fresht. Alle behov og ønsker blir umiddelbart tatt hånd om. Jeg hadde myggissue første natta. Nevnte det til concierge, og en time senere kom en hel bataljon av folk og desinfiserte hele kåken. Innvendig og utvendig. Kommer jeg til å booke igjen? Tvilsomt Det er jo faktisk pent lite å gjøre her. Man kan ligge på stranda og spise mat. Jeg er av den dødsrastløse typen, og etter at jeg var så dum og begynte å trene så ble det progressivt værre. Jeg kan ligge på stranda om alternativet er å "sove i vasken" de neste dagene, men ellers ikke. Og så tar de seg rimelig bra betalt for ting. 290 Bath for en flaske Chang er jo en del. 4500 Bath for "special buffett dinner with Thai music and a glass of wine" er jo hårreisende. 7200 Bath for en "Gul Enke" i minibaren er også drøyt. Nå ble dette mer en hotellreview enn en artig historie, så det var nok hakke kjedeligere å lese. Men jeg har gjort noe gøy her også...
Hahaha Ville jo nesten vært like bra som han som ville ha Europeiske til å dekke sydenturen sin da det var sydentempratur hjemme, og da hadde han jo ikke bruk for å reise til syden
Huff da, det der så virkelig fælt ut... For lommeboka selvsagt Er glad jeg ikke er fristet til å reise til de kanter av verden
- Fnate… Why are you leaving us???? It's not fair. Take us with you. . . Jentene i concierge desken hadde virkelig tøysefilteret på når jeg tasset opp for frokost i dag tidlig. De har ihvertfall kontroll på hvem som er hvem og når de skal avgårde. I mens jeg gaflet i meg en doughnut i frokostsalen hadde de sjekket meg ut av hotellet og sjekket meg inn på første flight. Så ble jeg sendt avgårde sammen med to karer. En sjåfør og en airport assistant. Når man skal bevege seg på såpass store flyplasser som Samui, så krever det sin mann å ordne opp. Det var også nå det begynt å normalisere seg. Hittil hadde det knapt vært et eneste virkelig snodig menneske å spore opp, og alt hadde gått helt på skinner. Men nå, på vei til Heffalompebygda (Chiang Rai) begynte det å dra seg til. Ihvertfall litt. Innsjekk gikk greit. Jeg hadde booket Bangkok Airways t/r Bangkok - Koh Samui, og Thai Airways Bangkok - Chiang Rai. Det var de beste tidene. Thai flightene var også, av en eller annen grunn booket i business. Aner ikke hvorfor. Bagasje ble sjekket hele veien igjennom, men det var bare mulig å få ut boardingkort til Bangkok. Selv om man gikk til Thai desken var det "umulig" å få boarding pass videre. Jeg ga blaffen og tenkte at jeg barer laster ned Thai appen og fikser biffen sjæl… Det var null køer til noen ting, og airport assistenten min løp avgårde og fikk Silk Air penner av Silk Air sin ansvarlige. Han tilbød meg en, noe jeg høflig avslo. Det viste seg at han kom fra Chiang Rai og hadde familie der. Han fortalte villig vekk, og oppdaget t-shorten min. - Aaaah, I see you play polo. - Well, not qui. . . - In Chiang Rai you can play it on elephants. - Oh, nice. 1,5 timer til avgang, og det er bare å sette seg og slappe av med litt lokalt heksebrygg. Selskap: Bangkok Airways Flight: PG126 Rute: Samui- Bangkok Sete: 3D Klasse: Economy Boarding gikk nok en gang etter seat row og sick & elderly. Små kjekke busser kjørte oss ut. Flighten virket full, og ved siden av meg satt en ung fyr i midtsetet og han virket å følge en riktig gammel og krokrygget dame i vindussetet. De hadde pre-boardet. Helt til sist, og alene, kom en stor familie som det var litt vanskelig å landsbestemme. Far, mor og tre smellvakre døtre. De hadde selvfølgelig med seg enorme mengder håndbagasje, hadde det ikke travelt og snudde flyet opp ned for å stable på det. De satt så klart på rad 1. Jeg er håndbagasjemonster selv, men da venter jeg ikke til final call… Jentene som var av typen "extremely high maintanance" trengte ting fra de ulike bagene igjennom hele flighten. Far løp frem og tilbake. De kunne selvfølgelig heller ikke like spesialmaten de (naturligvis) hadde bestilt. Far passet på å stå i midtgangen igjennom det meste av turen for å sende bagger og sekker frem to tilbake, og sørge for at crewet slet, mens han forsøkte å overtale dem til å heller gi døtrene sine andre måltid enn det de hadde bestilt. Det er tross alt 50 minutter flight. Jeg humret litt inni meg, og selv om det er politisk ukorrekt av meg så tenkte jeg at det de jentene egentlig kunne trengt var juling. Jeg kunne meldt meg frivillig, men gjorde det ikke. Konsentrerte meg heller om boken min, og fikk mat. Den smakte helt greit, og jeg skulle til å smake på kaken, da blikket fallt på sidemannen og damen i vindussetet. Han vil jeg tippe til 25-30. Hun 80-90 år. Det som fanget blikket mitt var at han satt og befølte henne på innsiden av låret. . . Den så jeg ikke komme, men: Way to go grandma, and welcome to cougar town! Som sagt var flytiden omtrent 50 minutter før vi landet i Bangkok. Rett ut av flyet ved gate A4. Ved gate A3 lå Thai loungen. KA-CHIIIING, tenkte jeg. De hjelper meg med boarding kort til neste flight. - No, sorry sir. That is quite impossible - Ok, but if I down load and check in on the Thai app. Is that ok - Mmmmm… Maybe ok - Ok, I'll do that. Så laster jeg og taster og tafser. Det går fint, bortsett fra at appen ikke kan vise boarding pass. Det må printes. Jeg prøver å maile til meg selv. Men det er ikke godt nok. - Ok, miss. Can I email it to you and you print it for me? - No - But you have 2 computers and a printer? - Yes - Ok, so can I use that computer and go online to print the boarding pass? - No, sir - Ok, this flight can be checked in online. You have a computer. I am booked in business. You have a printer. Can you please help me? - No sir, you have to go all the way out of the airport and up to the check in in level four to print it. - For f**ks sake, miss. This is ridiculous - Goodbye Ok, det begynner å ligne på mine turer dette. Altså, om flyet går i tech, eller det er snøstorm i Tokyo og flyet blir 48 timer forsinket. Det er greit. Men når folk og systemer bare er vanskelige går det så innmari i svart for meg, og jeg kan bare ikke for at jeg var en smule ufin. Istedenfor å bare skrive ut den forbaska papirbiten så må jeg gå en kilometer (!) med bags og igjennom hele mølla en gang til. Grrrrrr… Men til slutt var jeg sjekket inn og var tilbake igjennom security og det hele. Tok en titt på boarding passet, som jeg i ren irritasjon ikke hadde sett på tidligere. 33A, ja. . . Business my ***** (ufine ord på rekke og rad) to be continued
Yepp, 31 er første rad med "economytypeseter" uansett flytype, så da er du vel på en eller annen balje med sånn vanlig 3+3 og blokkert midtsete eller noe sånn?
Ja, det ordnet seg altså, som @AndersB antydet. Det var jo ikke det veldig store å skrive om den flighten, men siden noen kanskje vurderer å fly Thai Smiles en dag, og vurderer business, så kan jeg jo vise hva man får Selskap: Thai Smiles Flight: TG2134 Rute: Bangkok - Chiang Rai Sete: 3A Klasse: Business Thai har en helt kurrant lounge på innenriksdelen, og etter å ha unnskyldt meg overfor dama i loungen (det å hisse seg opp har ikke samme effekt her som andre steder. Her er du egentlig bare en dust uten selvkontroll - egentlig en nokså presis beskrivelse av meg forøvrig) var jeg inne i den. Det har mat og drikke av bra kvalitet. Ikke noe alkohol. Nå spurte jeg ikke om det, siden jeg ikke var fysen, men det var ihvertfall ikke presentert. Etter litt var det boarding, og de boardet også først per klasse/status og så per seat row. Flyet var en Airbus A320. Det var tre rader business med totalt tre passasjerer. Setene var sånne NEK-aktige seter. Altså lignende det nye hos BA, Lufty, SAS og andre. I business var det blokkert midtsete, og man fikk hodepute. Det passet ganske bra for jeg var sykt trøtt etter muligens å ha overtrent litt i varmen på Samui. Jeg hadde mer eller mindre ligget flat og hikstet etter pusten et døgn etter siste økta der nede. (jada, panikkalder og alt det der…) De hadde også sånt vindu inn til galley, noe jeg tror jeg bare har sett hos Virgin America før. Før avgang fikk vi kald lime juice, og straks etter avgang fikk vi varme kluter. Det ble tilbudt to måltider av kald mat på denne flyvningen på 1:10. Det ene var en åpen sandwich med kylling. Den andre var en wrap med ost og skinke. Siden jeg jo var i wrap-klasse valgte jeg wrap. Brettet så slik ut. Wrap'en smakte søtlig majosmør og jeg gav opp etter en bil. Salaten hadde jeg lite lyst på, og smakte ikke. Derimot spiste jeg kaka. Den var fin. Kaffe fra Starbucks var også cool. Her ble det heller ikke aktivt tilbudt alkohol, men jeg var ikke fysen og spurte nok en gang ikke. Det var bare å bikke hodet til siden og prøve å hvile litt. Det gjorde jeg helt til vi landet i Chiang Rai… Det andre flyet på stripa er NOK AIR, som har et ytterst klønete livery, og som flyr noe lokale ruter oppi her. Kofferten min kom faktisk frem, om enn aller sist. Og utenfor satt en kar og veivet et Four Seasons skilt - tegnet på at alt skal bli hyggelig til sist. Det var ca 6 mil å kjøre til brygga, før båten tar deg til hotellet. Det er vei helt frem også, men det er mye kulere med båt så man gjør visstnok alltid det. På vei ned til brygga ble det stoppet for å peke ut teltet mitt. Resorten ligger på den høye pynten litt borte i enga der. Om man har storlupen med så skimter man ratt teltet mitt også. Det er bare ett som synes godt, nemlig telt nr 15 - The Elephant Etter bilturen ble jeg møtt av "orntlig" FS-personale, nemlig verdens nydeligste Kookai, som ønsket velkommen og fulgte meg på den 15 minutters båtturen i long boat. Innsjekk gikk fint, og en eldgammel Land Rover kjørte meg ca 1 kilometer igjennom jungelen til teltet mitt. - "We placed you close to the bar, sir, because we thought you would like it" Sir would indeed. Så etter den tasset jeg rett og slett de 15 metrene til Burma Bar, der de serverer gratis drinker, med god utsikt. Jeg ante ikke at det var helt all inclusive her. Jeg visste at måltidene var gratis. Men alt er gratis. Rabb og ruke er gratis. Og ikke bare i Burma Bar. Viner og champagner - så mye du orker å stappe innpå - er gratis over hele sjappa. Ikke dårlig vare heller, men skikkelig bra. Matmessig er det noe av det bedre jeg har smakt av hotellmat. Helt himmelsk fire retters middag igår, med en kongebra Shiraz vin. Og ettersom folk blir fulle av all den gratis vinen som de tyller i en, så står Land Roveren og sveiper folk tilbake til teltene. Og i teltet, der er selvfølgelig alt i minibaren complimentary. Øl, vin, brus, mengder av vann, Pelegrino, Johnny Walker Black label i store flasker (ikke miniatyrer)… Og når jeg kom på rommet nå, hadde de satt frem complimentary champagne. Men nå har jeg blitt kjent med noen folk her, så nå bærer det straks ut for å drikke og juge litt i Burma Baren.
… Bare en ting. Hva gjør man inni gokkebygda her? Jo, man lærer seg å ri heffalomp. Enkelt og greit. Det er forøvrig også complimentary De har noen ekstra "obligatoriske turer" også. til noe museer og se "the elephant baby". Og jeg har spesialbooket en tur inn i Myanmar. Men ellers er det elefantene, og det begynner ved første frokost, der man skal mate dem litt. Dette var en 8-åring og den var bra mye større enn den lille heffalompen jeg styrer med i Kenya, så jeg var bittelitt skeptisk. Etter frokost bar det rett opp til campen for å lære seg kommandoer og hvordan man steg av og på, også videre. Og de vi skulle ri var ikke 8 år, men i 40-åra og DRITSVÆRE. Det var lett å få den til å legge seg og lage trapp med foten, men fyyyy f@@n, når den reiste seg og jeg vinglet på nakken dens var jeg ikke særlig høy i hatten. Det var bra scary. Pøsregnet gjorde det også. De første par hundre meterne satt det elefantpassere bak oss på ryggen. Deretter måtte vi kommandere dem selv. Av/på, opp ned. Start, stopp, sving, rygge… Og bevise at vi hadde kontroll på doningen før vi fikk slippe avgårde. De hadde en hinderløype vi måtte klare. Av en gruppe på fire stykker, var vi tre som fikk ri uten påpasser. Men det er vel sånn at om du er helt på jordet i fht dyr, så booker du bare ikke her. Etter det bar det ut på en nokså lang tur, ned mot elva for å bade doningene. Det var fett… Det var så sinnsykt fett!!! Etterhvert som jeg kom inn i gyngingen var det ikke så slitsomt heller. Et par av de andre klarte ikke gå etterpå, men de hadde sittet og knepet seg fast med knærne. Det som derimot var scary igjen var når greia skulle bade med deg på ryggen. Helt under, og bare trompeten stakk opp. Det var småheftig. Før jeg fikk en dugelig dusj rett fra dysa til elefanten min (som heter Ho-hum, eller noe), når hun skal opp igjen. Var det en fet opplevelse??? Jepp, og det er på'n igjen imorra kl 06:00.
God morgen fra Fnatkollen Camping og nok en hektisk dag. Var oppe kl 05:30 for å ha mørkekjøring med heffalompen, så jeg mistenker at jeg skal sove bra godt på turen hjem i morgen. Dagens store diskusjon har vært med spa-avdelingen. De vil på død og liv gi meg 90 minutter gratis spa og oljemassasje. Jeg prøvde å fortelle at jeg mener at gutter skal ha hest og gevær. De skal ikke smøres inn i maisolje og brettes sammen. Dette var de rørende uenige i, og uansett hva jeg prøvde så slet jeg. Jeg forsøkte å spille død, jeg forsøkte argumentere. ALT, men til ingen nytte. Men jeg satt foten helt ned for olje og agurker i trynet. Så vi møttes litt på halvveien med 90 min thai massasje. Jeg var veldig ukomfortabel med dette her. Jeg var nærvøs når jeg klatret opp på Ho-Hum (heffalompen), men dette var mye verre. Jenta som var ansvarlig for knaingen syntes dette var ustyrtelig morsomt. Jeg ble knadd. Jeg ble forsøkt brettet, med resultat at vi nesten rullet av benken begge to. Jeg overlevde. Hun lo når jeg dro. Ferdig med det. To ord om teltet: De har 15 telt, og mitt ligger helt på enden. Det er sykt privat, og om du noen gang skal hit, så spør etter telt 15, The Elephant. Jeg har ruslet rundt og sett alle teltene nå, og det er klart det fjongeste. Ble kjent med en fyr som var her på vegne av The Robb Report for å skrive om plassen. Han er spesialisert på å skrive om fly og hotell/resorts for det Indiske markedet. Jeg er nokså forundret over at ikke han fikk dette, men ett oppi heia. Men vi hadde uansett en kanon gøyal middag der vi diskuterte heftig om fly og hvilke hoteller som er best i verden. Omtrent det samme som på hvilken som helst Fly&Øl her hjemme. Teltet er svært, og med en stor veranda utenfor med utsikt. Det ligger jo faktisk midt i jungelen. Det er insekter og frosker og snegler over alt. Men så lenge man lukker teltet og smører seg med DEET så funker det fint. Verandaen har sofa og boblebad. Det er to kategorier telt, og de minste tror jeg ikke har boblebad, men er litt usikker. Teltet i seg selv er jo faktisk et telt, så man er godt innafor når man sier man er på telttur i jungelen. Boblebadet fylles med roser om kvelden. Småkleint når man reiser sammen med bare seg selv og elefanten, men til å leve med. Inne er det fin seng, dass og vasker. Dusjen er utendørs og ikke helt så privat som man kunne ønske seg om man var av den blyge sorten. Rekkverket når deg til navlen og elefantpasserne er like borti heia. For meg er det ett fett, men noen ville kanskje stusset. Imidlertid er det jo utsiden som lokker. Bare gangveien opp fra resepsjonen er jo hysterisk flott. Med små landskap og dammer… Til høye hengebroer… Det er "en million" folk som vasker og pusser alt hver eneste dag. Så selv om det er midt i busjen så glinser alt. Nokså fett. The Robb Report fyren mente at dette sannsynligvis var verdens beste resort. En annen ting å merke seg er at det er strengt forbudt med barn. Ingen under 16 får komme. De burde ikke komme heller, for det er faktisk ikke helt trygt her. Man må ta noen forhåndsregler. Det er heller ikke så mange eldre, ettersom det er bra strevsomt å være her. Det er litt gymastikk å klatre ned fra en 2,5 meter høy elefant via snabelen, eller å gå 1 kilometer oppoverbakke for å få en kopp kaffe. Resultatet er at "alle" er mellom 30-50, så man blir en nokså homogen gruppe. Det er et helt ok sted å reise solo. Og man blir godt kjent. Etter to netter er man på fornavn med alle, og fester sammen på kveldene. Det er alle slags folk. Journalist, to lærere, en arkitekt en farmasøyt… Alt mulig. Anbefaling: En ting som ikke er inkludert er å reise til Myanmar/Burma, men det booket jeg. Mest fordi det er et fett stempel til passet, men også gøy å se noe helt annet. Som Nordmann er jeg usikker på visumkravet, men jeg og guiden bare møtte opp på grensen. Vi gav kall' 1000 Bath og passet. Sa vi skulle inn og shoppe, og så stemplet han og gryntet. Vips så var vi i Myanmar og leide en tuk-tuk for å børne rundt. Det hadde regnet bra, og i motsetning til Thailand så har Myanmar ingen systemer eller forsvar mot flom. Alt her er helt dum-di-dum. En haug med ting og gater stod i en meter vann og ingen brød seg. Bare satt på en benk og ventet på at vannet skulle synke og bilene komme frem. Man føler seg syyyykt langt hjemmefra her. Jeg skulle til å gi noen penger til noen tiggere, en familie, men ble brått stoppet av guiden. Folk her kidnapper småbarn bra barneskolen og lemlester dem for at folk skal synes synd på dem og gi penger. Det er grusomme tilstander. Vi besøkte en kirke, der mange eldre damer nærmest bodde. De overnattet der for å gjøre bot for hele familien. Jeg fikk titte inn, og de satt/lå og hørte på en eller annen fyr som messet. Alteret var ikke pyntet med gull men med blinkende neonlys-strimler. Sånn som på kebabsjappa på hjørnet. Jeg lurte på hvorfor det bare var damer, og det skyldtes at mennene ikke hadde tid pga jobb. Derfor var konene her dobbelt så lenge isteden. Praktisk. Det hører med at jeg ikke så en eneste hvit person på hele turen. Etter det gikk turen for å se på en pagoda. En kopi av den store, som ble bygget i 1994 for å trekke turister. Derfor var det også litt mer folk som skulle tilby tjenester her, og jeg var fornøyd med å ha med personlig guide. Alle jentene hadde smurt seg inn i ansiktet for å se mer hvite ut. De så jo ikke akkurat hvite ut. Mer som om de hadde klistret blader i ansiktet, men de smurte seg altså inn med barken fra et tre. En veldig populær greie og mange hadde det. Shoppingen ble foretatt på markeder og mange av de handlende var Thai'er som skulle ha kinesiske piratkopier av ting. Mat var strengt forbudt å ta med tilbake til Thailand. Derimot reiste folk fra Myanmar til Thailand for å handle mat, hvis de hadde råd. Den store luksusen var kjempevepslarver. Dette kostet 4 ganger så mye som biff, og på flere av bodene lå det digre biter av kjempevepsebol med levende larver i kokongene. Skikkelig tacky. Tok ikke bilde ettersom de ikke helt likte å bli fotografert der borte. Alt i alt en veldig givende tur, og når vi krysset tilbake til den thailandske grensebyen var det akkurat som å gå fra ett århundre til et annet. Vannet var også i ferd med å trekke seg tilbake, og disse bilene som knapt var synlige et par timer tidligere var neppe så helt enkle å starte Bilde av byen: Ett eller annet: Men… Nå er det tid for lunch og nok en liten utflukt. Imorgen bærer det hjemover med Thai til Bangkok, Emirates Suites videre til Hong Kong og BA A380 hjem.
