Da var det igjen tid for at det ble ringt inn for kontorbesøk i midten av Norge, og første etappe av reisen var planlagt å foregå med et nytt bekjentskap - den gule banan - Spirit Airlines. Et par dager før avreise ble det innkjøpt en billett til $138 som inneholdt både koffert og Big Seat. Slett ingen dårlig deal. Ble som vanlig droppet av på MARTA av kona og det ble en begivenhetsløs togtur ned til Nærflyplassen. Ingen kø ved innsjekk eller security, så det var ikke noe problem at Spirit ikke samarbeider med TSA om prioriteringsprogrammet TSA Pre. Flyet sto allerede på gate D2 da jeg kom ut dit. Imidlertid var det blitt sykt, og erstatning var på vei. Omtrent klokken rutetid kom det trillende et lett synlig eksemplar av arten A319. Litt klargjøring måtte til, men boarding begynte raskt. Ble ønsket velkommen ombord av Agnes & Co, som var i god form denne varme lørdagen. Big Seat er tre rader med gode gammeldagse store førsteklasseseter. Godt brukt, godt polstret og rimelig komfortable. Ihveretfall for en totimers tur opp til Chicago. Benavstanden var også grei. Ikke fantastisk, men OK. Vi kom oss etterhvert avgårde. Jeg hadde god tid på O'Hare, så jeg stresset ikke. 15-20 stk skulle videre med samme selskap til Boston og var ikke like avslappet. Vi måtte igjennom en sikkerhetsdemo full av gamle Southwest-klisjeer - og noen nye. Faktisk brukbart underholdende. På slutten ble alle oppfordret til å gi sidemannen en klem, men den store neger'n i sidesetet mitt og jeg ble fort enige om at det ikke var aktuelt ... Kabinen var litt slitt, men ingen løse deler og heller ikke noe søppel. 'Utsmykningen' var sponset av Crocs, og var ikke spesielt beskjeden ... Agnes & Co satte kjapt i gang med serveringen. Unge og søte Agnes gikk foran med terminalen, tok opp bestillingene og betaling, og lot gamlemor på sekstitallet løpe frem og tilbake med varene. Ingen tralle. Bak styrte en ung flyvert showet alene. Ikke noe gratis ble delt ut og de tok heller ikke cash, så det gikk ganske radig. Tror ikke salget var all verden selv om det var stinn brakke. De kom med søplesekkene litt for kjapt til det. Ellers skjedde det lite. Vi landet 45 minutter sent. Alle fikk beskjed å sitte ned så Boston-folket fikk gå av først, og det fungerte veldig bra. Deretter fikk vi andre også forlate maskinen. Kofferten kom på båndet etter tre minutters venting. Helt akseptabelt på O'Hare. Som en konklusjon vil jeg si at dette var en helt kurant affære. Klientellet var av typen 'greyhound' - det var mange familier, eldre og folk som var dårlige to bens. Hørte flere kakle nervøst bak meg under boarding at dette var deres første flytur, og i det store og hele var jeg glad for å ha investert de 15 ekstra dalerne foret Big Seat. Deretter tok jeg toget over til SAS og en helt grei tur til Arlanda i den nye Business Class. Ble lite soving, da kabinen var plagsomt varm, så det var en litt gretten MOW som landet på Arlanda neste morgen.
Oooh, takk for rapport. Har aldri fløyet Spirit før. En ting, som ikke må misforståes... ser på kabinbildet ditt. Det er nesten utelukkende fargede mennesker der? Har aldri sett det på en flytur i USA. Reflekterer det befolkningen der du bor? Jeg bare undres. (disclaimer: hvis noen føler for å skrike "hvaaaa, din "R"!! Har ikke fargede lov til å fly?"... så kan de stappe r-ordet tilbake i hylsteret og ta seg en valium med det samme.)
Jeg husker jeg ble" advart" av en kar at jeg måtte være litt forsiktig nede i Atlanta. "It's pretty dark down there, if you know what I mean", ble det sagt.
Som jeg nevnte litt høyere opp ... Spirit er luftens Greyhound, og Atlanta innafor 'ringen' (I-285) er jungel.
