Tilbake til Latin-Amerika!

Hei kjære forum!
Her kommer et lite reisebrev fra meg, på tur til Mexico og senere videre til Colombia, med litt irrops involvert

Jeg bor deler av året i Mexico, så tar denne turen ofte, og hver gang, lover jeg meg selv at det skal bli lenge til neste utmattende Atlanterhavskryssing. Det går derimot ikke mange ukene hjemme før jeg kjenner lysten etter alt det eksotiske på den andre siden.

Det er vanligvis to greie måter å komme seg til Mexico, alt ut fra hvordan en foretrekker å splitte opp flyturen.

A: Kort flytur ned til Europa, og så videre med en ganske lang flytur fra Amsterdam, Paris, London, Frankfurt, Münich osv.
B: Middels flytur over til USA, og så middels kort flytur videre til Mexico.

Denne gangen var jeg sent ute med å skaffe billetter, og tilgjengeligheten på AF/KLM var ganske begrenset, så det ble en mer kreativ rute denne gangen. Og tre separate billetter, for spenningens skyld. Ruten ble:

OSL-CPH, SAS, pluss
CPH-YYZ, SAS, business
YYZ-MEX, Air Canada, business

Vi skal senere videre til Colombia
MEX-PTY, Copa, business
PTY-BGA, Copa, business
BGA-BOG, Avianca, "AM pluss"

og så skal vi hjem igjen med:
BOG-CDG, Air France, business
CDG-OSL, SAS, business

 

Flyturen OSL-CPH var fri for begivenheter, CPH-YYZ var derimot ganske behagelig. Business hos SAS er fint produkt.

For mange er jo den store gleden ved å reise i eleverte klasser at en også får smake på ganske eleverte drikkevarer. For min del som ikke drikker alkohol, har SAS et STORT fortrinn over de fleste andre: SAS lager alkoholfrie coctails. Anbefaler virkelig "Above the clouds". Det er en glede å ha noe mer enn bare brus å velge i.

Hadde et tronsete, med en helt magisk mengde plass. Både plass til laptop, og brett med mat samtidig.

 

Første besøk i Canada. Om enn bare for noen timer på en flyplass denne gangen.

Dessverre buss-gate, men likevel spennende med ny flyplass.



Skulle en være tørst er det altså mulig å få tak i vann hjemmefra




Noe skuffet over å betale ~250 kroner for dette her.

 

Air Canda business var greit. Nok plass og tilstedeværende crew som var serviceinnstilte og flinke med påfyll.
(Bilde fra internett, i mangel på eget)

 

For de som tidligere har vært i Mexico, så husker dere kanskje at en måtte fylle ut immigrasjonspapirer på et ark, som en så måtte passe på å ha med seg for å forlate landet. Dette genererte alltid lange køer ved landing og mye styr. Og skulle du være så uheldig å ha mistet arket, bar det ned til et bortgjemt kontor for å be pent om syndsforlatelse.

Nå er alt blitt digitalt og en kommer raskt igjennom køen. Jeg skaffet meg midlertidig oppholdstillatelse tidligere i år, og kunne derfor gå i køen for meksikanere og bli hilst velkommen tilbake.

Først bar det til Mexico City.

Mexico City er byen hvor alt kan skje. Byen er enorm og det bor millioner av mennesker her. Arkitekturen er vakker, det er massevis av parker og på søndager stenges hovedgatene av på tvers av byen slik at folk kan løpe og sykle. Det er alltid noe som skjer og mulighetene er enorme. De fleste har kanskje lest om gate-taco-sjappa som fikk Michelin stjerne i år.

En kan si mye pent om Mexico, men hvis jeg skal velge en ting jeg virkelig liker, så er det menneskene. Her kan du gå på matbutikken og komme hjem med nye venner og en middagsinvitasjon. Menneskene her er åpne, nysgjerrige og veldig varme. Uansett hvor lite noen har, så deler de med seg.

Jeg har blitt invitert på familiefester i lugubre områder og sovet på murgulv med 30+ andre, og likevel følt meg helt fantastisk, på grunn av fellesskapet og menneskene her borte.

 

Dere får kortversjonen av selve oppholdet i Mexico, før vi drar videre.

Etter noen dager i Mexico City, bar det videre til staten hvor jeg bor deler av året. Puebla. Puebla er nabostaten til Mexico, og er den fjerde største byen i Mexico. Altså mindre enn Mexico City, og for min del, mer "håndterbart". Litt flere muligheter til å puste.

For å komme til Puebla må en krysse noen fjell, og blant annet kjøre forbi en aktiv vulkan, Popocatépetl. Turen over fjellene i bil er særdeles gøy, både fordi landskapet er vakkert, men også fordi det byr på muligheter til morsom kjøring på svingete veier

Bilde av Popocatépetl en litt sur morgen:




Puebla kan ellers by på verdens største pyramide og hele 300 kirker i en by som ikke er altfor stor i areal.

 

Til tross for at Mexico er et fantastisk land, har det også sine utfordringer. Jeg kjører ofte bil der, og som hvit utlending er det kanskje noe av det mer dummere du kan gjøre. Dette året har jeg blitt stoppet tre ganger av politiet, med hensikt å presse penger av meg. De to første gangene var jeg dessverre alene, og i deler av landet jeg ikke burde oppholdt meg på natten, så det ble ganske dyre stygge affærer.

Den siste gangen, ble derimot morsom. Vi befinner oss midt på natten i Puebla, på vei fra et bysentrum til et annet. Jeg hadde med meg tre meksikanere i baksetet og det kommer opp en polititruck bak oss. Veiver ned ruta, og forsøker å spørre hva jeg gjorde galt. Politimannen blir først stående stum en liten stund, grundig tenkende, før han sier "Du kjørte for sakte".

Skamfull nok må jeg vel heller si at problemet mitt i trafikken stort sett er det motsatte. Så at jeg skulle ha kjørt for sakte gikk ikke helt inn.

Det var tydelig at denne politimannen fisket etter penger, men ikke egentlig hadde funnet noen gode grunner å ta meg på.

Når så mine tre meksikanske passasjerer hørte hva politmannen sa, og alle startet å respondere ganske hardt, ble vi veldig fort vinket videre.

 

Det å kjøre bil i Mexico er forøvrig også en prøvelse og det tar litt tid å bli "tøff nok". Her hersker den sterkestes rett, og ingen kommer til å vike for deg før du gjør det klart at de kommer til å krasje i deg om de ikke lager plass.

 

Etter fantastiske dager i Mexico, med mye tacos, dans, og enda flere nye gode bekjentskaper, bærer det videre til Colombia.

Denne gangen i business med Copa Airlines, som er en del av Star Alliance.



Flyturen går fra Mexico, med et stopp i Panama og videre til Bucamaranga i Colombia.

Stort og behagelig sete på flyet.


Service hos Copa overrasker meg veldig, og når jeg sitter på flyet får jeg følelsen av at dette er et av de mest serviceinnstilte crewene jeg har flydd med. Opplevelsen er 10/10.

 

Vel fremme i Panama blir alt mer interessant. Flyplassen fremstår som ganske high end, med dyre butikker, dyrt interiør osv. Likevel insisterer flere butikker på å kun ta kontanter, USD, så det blir en liten jakt etter minibank.

Fra Panama flyr jeg videre til Bucamaranga i Colombia. Dette er i utgangspunktet en kort flytur på 1,5 time, men slik vil ikke gudene ha det.

Vi forsøker først å lande i Bucamaranga, men grunnet mye uvær må vi flere ganger avbryte forsøket og ender med å sirkle rundt Bucamaranga frem til drivstoffet ikke lenger holder og vi må returnere til Panama.

Etter å ha tilbrakt en time på bakken i Panama gjør vi et nytt forsøk på å fly tilbake til Bucamaranga.

Denne gangen er sikten for dårlig, og vi blir igjen sirklende rundt Bucamaranga i lang tid. Til slutt gir piloten på nytt opp og flyr tilbake til Panama.

Vi lander i Panama 7 timer etter vi dro og klokken er nå 1 på natten. Vi får beskjed om at flyet vi forsøke igjen kl 10:30 om morgenen.

Vel ute av flyet går vi til Copa Airlines sin skranke. Her er det slutt på serviceinnstillingen jeg opplevde tidligere. Får tydelig beskjed om at siden problemene skyldes været, så er ikke selskapet ansvarlige for oss og vi må finne oss et sted rundt gaten å sove.

Blant de kreative stedene folk valgte å sove kan vi vel si at denne fyren fortjener førsteplassen.

 

Jeg finner ingen behagelige steder å sove, x-raymaskinen var jo alt tatt, så bestemmer meg til slutt for å besørge hotell på egenhand.

På dette tidspunktet er flyplassen mer eller mindre nedstengt, og det er ingen på vakt i immigrasjonskontrollen. Klarer til slutt å riste liv i en vakt, som på nød og neppe stempler passet mitt og slipper meg inn i Panama.

Det blir en dyr natt på et flyplasshotell, og dyrt kjøp av datapakke for å forsøke å finne informasjon om flyet (og bestille Uber til hotellet).

Morgenen etter oppstår nye problemer. Det finnes ikke digitale spor av at flyet mitt skal gå, og jeg har jo bare boardingpasset fra dagen etterpå. Det står ikke oppsatt på noen av tavlene på flyplassen.

Får derfor ikke lov å slippe gjennom immigrasjon for å komme tilbake på flyplassen.

Ingen jeg spør kjenner til at det skal gå noe fly i dag. Finner til slutt en dame fra Copa som forstår hva jeg snakker om, og som jeg tvinger med meg til immigrasjonen. Etter et stort antall supervisorer som snakker sammen, får jeg til slutt slippe ut.

Vel inne på internasjonalt område oppstår neste problem. Jeg vet ikke hvor flyet skal gå fra og det står ikke på noen tavler. Etter å ha besøkt flere informasjonsskranken med vage svar, finner jeg til slutt en fyr med walkie talkie, som kaller opp noen på andre siden som til slutt kan anvise meg til riktig gate.

 

Du skriver meget godt. En fornøyelse å lese

 

Litt av en thriller dette! Overraskende at Panama er såpass ustrukturert. Sterkt å sove med hodet halveis inne i x-raymaskinen

 

Herlig reisebrev. Eller må nesten kalle det en thriller. Gleder meg til fortsettelsen. Takk for at du deler.

 

Lykke til videre

 

Lykke til. Spennende

 

Copa som IATA-medlem skal forsørge dere ved IRROPS, så det er bare å ta kvitteringer og be om refusjon. Jeg har selv fått refusjon i forbindelse med Boeing-problemene i januar, som også var utenfor deres kontroll. Fikk dekket både ny hotellnatt og kompensasjon for en ubenyttet hotellnatt. På toppen av andre kostnader fikk vi også $140 pp for tort og svie.

 

Vi har sett mykje snurrig og artig på dette forumet, men dette som soveplass trur eg tar kaka!