USA - presidentvalg og roadtrip i midtvesten

Har heller ikke merket så stor forskjell på de to. En fordel med 330 er at toalettet på den ene siden er større, så man faktisk har plass til å skifte.
På 350 er de like små på begge sider.

 

Hotellet for de neste nettene er Hotel Winneshiek i Decorah. Virker som et erverdig hotell som har vært stilfullt - en gang. Det er fint, men det er ingen luksus på noen måte, og prisen står vel ikke helt i stil med hva du får.



Samtidig var det enklest å bo midt i sentrum, der alt skjer, enn utenfor sånn at jeg må kjøre til alt. Jeg skal ha en fotoutstilling på Vesterheim, et norsk-amerikansk museum rett borti gata, i tillegg til flere foredrag både på museet og Luther College som ligger i byen. Her er det rundt 2500 studenter, og de har blant annet "Advanced Norwegian" som fag.



Jeg har faktisk ikke sovet en natt her enda, jeg sovnet på kvelden og sov noen timer. Nå er den 00.45 her, og hjemme er det morgen. Har fulgt med på det amerikanske valget, men skal prøve å sove litt til.



Hotellet er greit nok. Selv om jeg bor i 3. etasje er det mye lyd som kommer fra resepsjonsområdet, og jeg hører resepsjonistene snakke (!). Rommet er bra, stort bad. Ikke teppe på gulvet, som mange amerikanske hoteller har, men mangler en skrivepult kanskje for de som liker å jobbe litt.



Frokost er inkludert, så det blir spennende. Regner ikke med det er noe mer enn innpakkede muffins, juice, pulvereggerøre osv. Men det får vi se på i morgen tidlig.

 

Hva det amerikanske presidentvalget angår:

Trump ser ut til å vinne, ikke overraskende. Begge leire har vært "sikre" på seier, og mange trodde Trump skulle vinne veldig klart. Det gjør han i antall valgmenn, mens antall stemmer skiller vel rundt fem millioner, av cirka 130 millioner stemmer.

Jeg gledet meg til å overvære presidentvalget på nært hold, men amerikanerne har hatt et svært avslappet forhold til dette. Ikke snakker de mye om det, og de jeg møtte på valgdagen var heller opptatt av å gjøre jobben sin.

 

Første middag i Decorah og valget falt på Dan Joses Family Mexican Restaurant, en tex mex-restaurant nesten rett over gaten for hotellet. Ingen stor restaurant, men scorer på 4,5 på Google.

Passelig mengde folk da jeg var der, midt på valgkvelden. Jeg fikk for kylling fajitas, men før hovedretten kom, ble jeg servert en solid porsjon tortillachips og salsa. Frekk og kvass salsa, men litt for mye koriander for min smak.



Hovedretten var litt over middels. Ikke beste fajitasen jeg har smakt, men langt fra den verste. Jeg spiste opp all kylling, løk og paprika.
You did a really great job there, fikk jeg så høre.



Pris før tips: $20

Terningkast? En treer.

 

Leiebilen har fått 403 miles ekstra til nå. En Jeep Grand Cherokee L er nok en øøørliten oppgradering fra den klassen jeg bestilte (RAV 4 eller tilsvarende). God plass, greit forbruk, grei å kjøre. Litt skittent dashbord trekker ned.

Alt i alt en finfin bil.



Blir spennende å se bompengeregningen. Jeg har registrert meg for å betale bompenger selv, og ikke 110 kroner dagen med Avis. Jeg skal kun passere bommer første og siste dag uansett. Det er helt greit at de tar et påslag for bompenger, men betale fast hver dag uten at du kanskje er i nærheten av en bomstasjon, er litt i overkant.

Forrige gang virker det som jeg har betalt både via Avis og direkte, men det kan også være noen gamle trekk fra turen før det igjen.

 

Den interkontinentale frokosten på hotellet var akkurat som forventet, men uten pulvereggerøre og bacon.



Muffins, vafler, toast, bagel, syltetøy, peanøttsmør og honning. Bananer og noen appelsiner. Jeg spiste et par toastskiver med syltetøy og smør.

Helt greit.

Men har fått bedre utvalg på moteller langs veien tidligere, så ikke imponerende.

 

Lunsj er greit. Selv om matprisene i butikken har steget enormt i USA, så er det fortsatt relativt ok å spise ute. Iallefall for oss nordmenn. Koreana er en japansk/koreansk restaurant i Decorah som både har sushi og mer tradisjonelle asiatiske retter.



Sushi fristet mest, så valget ble en lunsjkombo med makiruller. Scampi og "krabbekjøtt" eller crabsticks er vel mer korrekt.
Tempura scampi-makiene var veldig bra, crabsticks helt på det jevne.



Pluss for Pepsi på drikkesiden, det er sjeldent på restauranter. Heller ikke klorsmak på brusen.

Pris før tips: $22

Terningkast? Sterk firer.

 

Dusjen på hotellet. Denne varianten var ny. Trodde først det var for at den drypper, men det var en eller annen væske...

 

Antall personer som har snakket om eller spurt om presidentvalget til nå?

Èn - og det var immigration på ORD!

Mens det er stor ståhei både hjemme i Norge, i resten av verden og ikke minst i sosiale medier, så er folk veldig, veldig avslappet her i USA.

 

Det er nok eddik, for å fjerne avleiringer og kalk på dusjhodet. Men det er nok ikke meningen at den skal henge igjen etter at vaskehjelpen er ferdig på rommet.

 

Det luktet IKKE eddik, men er stoff som har samme virkning var det nok ja.

 

Jeg bruker gjerne en times tid på ettermiddagen for å kjøre og se på en kirke! Eller kanskje ikke.

Det har seg nemlig sånn at det er minst fire kirker i USA som har Stavanger i navnet. Dette vet jeg fordi jeg i flere år prøvde å komme i kontakt med Stavanger Lutheran Church...jeg prøvde bare på feil kirke, i feil stat.



Når jeg først var i nærheten var det greit å kjøre de 25 minuttene til Oassie sør for Decorah. Riktignok hører kirken til den lille landsbyen, men selve kirken ligger et godt stykke utenfor. Sånn cirka i ingenmannsland.

Mange norske navn på gravsteinene, og med stor oversikt på skilt.

Du lurer nok på hvor de andre Stavanger-kirkene er? Her får du svaret:
Stavanger Lutheran Church, Stavanger, Illinois
Stavanger Lutheran Church, Ossie, Iowa
Stavanger Church, Garden City, Iowa
Stavanger Lutheran Church, Fergus Falls, Minnesota

 

Mabe´s pizza er visstnok legendarisk her i Decorah. Startet av Mabel White på 50-tallet har det vært et yndet sted for både studentene og andre i byen. Tirsdag og onsdag var relativt stille, og inne på Mabe´s var det god plass.



Prøvde en medium pizza med kylling og BBQ-saus. God, men ingenting ekstraordinært.

Terningkast: Sterk treer.

Pris: $20 med drikke - før tips.

 

Decorah er en ganske koselig by, men det er veldig stille her. De rundt 2000 studentene som går på Luther College har jeg ikke sett små mye til - før jeg var på campus og holdt foredrag i dag.



Byen har en hovedgate med ett hotell, en del butikker, restauranter og en og annen bar. Det bor drøye 7500 her, og du finner en Walmart litt utenfor sentrum. De har en regional airport også, som det ikke er særlig aktivitet på.



Nærmeste med rutefly er nok litt unna, og du må til Minneapolis (tre timer) eller Chicago (fire og en halv time) for internasjonale flyplasser.




Sterke røtter til Norge i dette området, derfor har de også Vesterheim Museum som ligger her. Et stort museum med over 40 ansatte akkurat nå. Det er her jeg skal ha fotoutstilling de neste tre månedene. Denne åpner nå i dag med foredrag, og er helt åpen fra i morgen til midten av februar om noen skulle finne på å ta turen!



Lokalet er forøvrig tegnet av Snøhetta.

 

Rubaiyat er Decorahs beste restaurant. Ikke at jeg har testet alle, men den var meget bra og ifølge Tripadvisor er dette den beste.

Stappfullt en torsdag kveld, og endelig var det litt liv i gatene på ettermiddag/kveldstid. Mange ute og spiste, og folk her i Decorah er visstnok veldig flinke til å bruke spisestedene.



Rubaiyat har litt forskjellig, en omtales som "American, Vegetarian friendly" - selv gikk jeg for Rubaiyat pasta som var spaghetti med scampi, krabbekjøtt og kamskjell. Veldig godt. Forretten var en Ceasar-salat. Veldig hyggelig betjening, og eierne er visstnok også bra folk ifølge de lokale.



Jeg var invitert med, så jeg kunne ikke sitte og ta bilder av maten. Men fikk med litt av lokalet.

Terningkast: Fem

Pris: Aner ikke, men trolig litt dyrere enn flere av de andre i området.

 

Da jeg var innom Decorah for ett år siden la jeg merke til Pulpit Rock Brewing Company, og tenkte at der skal jeg innom neste gang jeg er her! Så i går kveld hadde jeg endelig energi og tid til å ta meg en øl på kvelden. Bryggeriet ble startet i 2015 med to sjefsbryggere som er sidestilt. De jobber fortsatt her. De er på kvalitet over kvantitet og ser veldig til Europa for inspirasjon til ølproduksjonen.



Navnet er hentet fra Preikestolen - Pulpit Rock i Norge, da en av investorene og gründerne har en mor som stammer fra Stavanger-regionen. De har forøvrig en liten "Pulpit Rock" her i Decorah også. Flere av ølsortene har også norske navn som Saftig, Blomst og Alle sammen.



Deres taproom er åpent 365 dager i året (!), men det var ikke veldig mange der en torsdag kveld. Helgene er ganske bra, spesielt fredager da de har band og livemusikk.



Selv er jeg glad i New England IPA (NEIPA) og deres Saftig er flaggskipet og en NEIPA. Den var veldig god og minnet om noen av Salikatts varianter. Det ble en firpakning med hjem i kofferten.



De eksporterer ikke øl per nå, men har et samarbeid med Brygg i Oslo og en liten palle øl var visttnok på vei dit straks. De har også hatt ulike colabs med norske bryggerier og mikrobryggerier, inkludert Lervig. Ølet deres er mulig å kjøpe her i Decorah og i en omkrets på cirka 150 miles, men ikke i Minnesota. Der er visstnok lovverket så komplisert at de ikke gidder å "eksportere" ølet dit.

 

Før avgang fra Decorah hadde jeg to mål: Lunsj og få se deres versjon av Pulpit Rock (Preikestolen). Av de større restaurantene ble det T Bocks valget falt på. Da jeg kom inn hørte jeg noen rope navnet mitt og en gjeng pensjonister inviterte meg til bordet. De hadde vært og spilt pickleball, en slags blanding av tennis og bordtennis, og var her for en øl og to før de tok helg.

Her gikk drøsen om Norge, USA, forskjeller, lover, regler og ikke minst politikk. Normalt diskuterer jeg ikke politikk på reise, men gjorde et unntak og det var en svært interessant diskusjon. Faktisk så interessant at jeg glemte å ta bilder av maten.

Jeg hadde en kylling sandwich og pommes frites - som egentlig var deler av en kyllingfilet på et hamburderbrød med salat og tomat. Helt greit lunsj som gjorde jobben med å få meg mett.

Terningkast: Sterk treer

Pris: $18 med tips

 

Før jeg forlot Decorah tok jeg et par bilder utendørs på Vesterheim museum. For de som er interessert i utvandrerhistorien så er dette et av de bedre museene i USA. Stor samling innendørs og flere bygninger utendørs.

 

Decorah har som nevnt en bitteliten versjon av Preikestolen. Deres "Pulpit Rock" er ikke mye å skryte av, men det er mulig å se den fra veien og det er mulig å gå tur opp til den.



Faktisk er det noe som var fascinerende med Decorah: De har mange turområder, og de har bygget en gang/sykkelsti rundt hele byen. Det er også sykkelstier langs veiene, som du gjerne finner både i Norge, Danmark og Nederland. Ikke mange steder jeg har sett det i USA!

Etter en kort stopp på Pulpit Rock Camping Ground for å fotografere litt så ble det tre timer i bil tilbake til Davenport for overnatting.

 

Turen mellom Decorah og Davenport er ganske kjedelig. Noen av landsbyene her er små, og virker nesten forlatt. Heldigvis så det litt bedre ut i den ene sammenlignet med i fjor. Da tenkte jeg: Bor det virkelig mennesker her?



Og ja, det gjorde det. Barn også. Noen av husene var så falleferdige at det var trist. Nå var det litt bedre og enkelte hus så nyoppusset ut.

Iowa er en veldig flat stat - med unntak av områdene rundt Mississippi-elven. Du må kjøre ned til Guttenberg nede ved elven for eksempel, så opp igjen på andre siden av byen.

På veien er det også skilt til en ski resort, og jeg skulle gjerne kjørt innom der, men jeg hadde ikke tid og den lå litt lenger unna veien enn jeg håpet på.