Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

De aller fleste ser frem til noen dager på hotel. Andre har ansvaret for å re opp sengen, nye håndklær blir hengt opp hver dag, frokosten blir servert og andre tar oppvasken. Stor kontrast til hvordan tingene er hjemme.

Jeg tilbringer rundt 150 netter på hotell hvert eneste år og glamoren har for lengst forsvunnet. Ett hotellopphold får meg ofte til å oppføre meg som en gretten gammel gubbe.

Ikke misforstå. Det er definitivt hotellopphold jeg virkelig ser frem til. En uke på Ritz Carlton Laguna Niguel med utsikt over stillehavet, clubloungen som er drevet av Penny, som kjenner dine vaner og sørger for at dine favoritter er tilgjengelig 24 timer i døgnet, inkludert Champagne. Det lille ekstra – og litt til.

Hadde alle hoteller og hotellopphold vært slikt, hadde road warrior tilværelsen vært paradis. Men slik er dessverre ikke realitetene.

Realitetene er at de aller fleste hoteller forsøker å spare penger rund baut, ikke bare når tidene er dårlige, men også når tidene er gode.

Hotelliv irritasjon

Ting som virkelig irriterer er frokost som ender tidlig, det vil si frokosten er oppført som at den går til kl 1000, men kl 0930 slutter de å fylle opp. Klokkeradioer med iPhone dock som er laget for iPhone som utgikk for 5 år siden. Mangel på kontakter så du må kravle under støvete bord for å plugge inn ting. Rom med tilknytning til andre rom som har en bråkete gjest. Bråkete rengjørere som roper i gangen på flyplasshoteller som er lokalisert ved store flyplasser når du har dagrom. Elendig vanntrykk. Og jeg kunne fortsatt…

Men det som irriterer meg mest er hvordan mange av oss som har toppstatus i diverse hotellkjeder blir mottatt og oppfattet rundt om. Spesielt i Norge.

For det å tilby litt ekstra for de som bor mest koster nemlig ekstremt lite.

For ett par år siden, sjekket jeg inn på den gamle storheten SAS Scandinavia, eller Radisson Blu som det nå heter. Jeg fikk ett rom jeg hadde hatt før og fant samme gigantiske flekken på gulvet som jeg så for over 10 år siden. Tapeten flasset av flere steder, toalettet rant hele natten. Rommet var rett og slett utslitt. Da jeg ringte ned for å aller nådigst sjekke om de hadde ett av de nyeste Business rommene ledig, fikk jeg bryskt beskjed om at det kostet penger å oppgradere. Da jeg forsøkte å hinte frempå om det kanskje var mulig med min Concierge status å få ett rom som ikke var utslitt fikk man ett brått nei.

Akkurat

Men velkomstgave fikk man iallefall. Ett grønt eple og en flaske vann. Vannet satte jeg pris på og apropos vann, da jeg kom spaserende tilbake til Park Inn Øvre Slottsgate her i fjor og spurte om jeg kunne få en flaske vann siden jeg ikke hadde fått noen velkomstgave, fikk jeg beskjed om at vannflasker koster penger, men jeg kunne få ett glass filtrert vann med opp på rommet. Jeg måtte spørre karen i resepsjonen om han virkelig foreslo å gi meg ett glass vann. Han var dødsseriøs da han svarte ja.

Gangen før jeg bodde på samme hotellet, ventet det en flaske vann og en melkesjokolade, samt en personlig hilsen fra folket på huset. Sånne bittesmå ting som fikk meg til å huske akkurat det hotelloppholdet – og jeg booket der neste gang kun på grunn av det.

Men neste gang hadde de “glemt” gjestfriheten fra sist gang og jeg ble sendt på rommet med ett glass vann.

Jeg trenger ikke kongesuiten, jeg trenger ikke Champers ventende på rommet. Men når den som ønsker deg velkommen kan se at du bor mer enn 50 netter i kjeden han eller hun representerer betyr det at man er mye vekke hjemmefra. Så ett lite smil, ett lite takk for at du bor hos oss, plukk et bedre rom med god utsikt, send en liten sjokkis på rommet. Sånne enkle ting gjør at man savner sengen sin hjemme litt mindre.

God helg!