Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Hyatt Regency i Tokyo ligger i bydelen Shinjuku, kun et par kvartaler unna Park Hyatt, som blant annet er kjent fra filmen Lost In Translation. Hyatt Regency er Hyatts «lillebror» i Tokyo, etter nevnte Park Hyatt og Grand Hyatt som ligger i Roppongi. I tillegg åpnet det nettopp et Andaz-hotell i Tokyo om også tilhører Hyatt-kjeden. Hyatt Regency skiller seg ut ved å være en god del billigere enn de andre Hyatt-hotellene i Tokyo, men på tross av dette er det absolutt ikke et dårlig alternativ hvis Hyatt er din foretrukne kjede.
Fra Narita internasjonale flyplass tok jeg en Airport Limousine Bus til hotellet. Disse bussene går med jevne mellomrom og stopper kun et par andre steder på veien. Reisetiden er halvannen til to timer avhengig av trafikk, og prisen er 3 100 Yen hver vei (tilsvarende ca. 187 kroner). Det var ingen kø i innsjekkingsskranken, så det tok ikke lang tid før jeg hadde nøkkelkortet i hånda og sto i heisen.
Rommet viste seg å være veldig moderne og fresht.
Det virker som flere hoteller installerer glassvegg inn til badet. Det gir en ganske stilig effekt, og hvis man bor sammen med andre kan man senke persienner på innsiden av glassveggen.
Badet var også moderne og innbydende, med separat dusj og badekar.
Her var det også en akseptabel minibar, innebygget i dette hjørneskapet
En nærmere titt på innholdet:
Det er også ganske bra utsikt fra dette rommet. Helt til venstre kan du skimte Park Hyatt.
Dersom du har glemt noe essensielt, kan du bestille det du trenger fra denne menyen.
Siden dama i sikkerhetskontrollen på Heathrow mente at hårgeleen jeg hadde med i håndbagasjen ut av flyet fra Oslo var for farlig, så jeg meg nødt til å bestille hårgelé fra denne lista. Her er hva som ble levert:
Gardiner og lys ble styrt fra dette kontrollpanelet ved senga:
En ganske spesiell sak var at det ikke fantes generell wi-fi på hotellet. Dersom man ønsket trådløst internett måtte dette bestilles på telefon. Kort tid etter at jeg ba om dette, kom det en ansatt med denne dingsen som ble plugget i veggen. Så var det bare å koble til nettverket som denne boksen genererte, samt skrive inn passordet som sto skrevet under boksen. Dette nettet fungerte stabilt og raskt.
En annen positiv ting med dette hotellet er at det har Club Lounge. Siden jeg hadde bestilt rom på Club Floor, fikk jeg tilgang til denne loungen. (Som Diamond-medlem får man uansett tilgang til Club Lounge.) I Japan er alkohol veldig dyrt, så muligheten til å ta seg et par drinker og litt snacks i loungen er absolutt verdifullt.
Oppsummering
De andre Hyatt-hotellene i Tokyo koster det dobbelte og trippelte i forhold til Hyatt Regency. I så måte får man veldig mye for pengene på dette hotellet, som koster litt over tusenlappen per natt. Frokosten i Club Loungen begynte 06.30 som var det samme tidspunktet som min avreise med bussen til flyplassen, så den rakk jeg ikke å teste. Jeg la imidlertid merke til at den vanlige frokosten startet 06.00, så jeg spurte om jeg kunne benytte meg av denne istedet, siden jeg ikke rakk den i Club Loungen. Her var de dessverre svært lite imøtekommende, så jeg måtte pent betale full pris for å teste denne, hvilket var uaktuelt for min del siden jeg ikke var sulten. Uansett bor jeg gjerne her igjen neste gang jeg er i Tokyo, og jeg har ingen problemer med å anbefale hotellet videre.
Priser og mer informasjon om hotellet kan du finne her på hotellets hjemmeside.
Hovedbilde: Wikimedia Commons
Legg igjen en kommentar