Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

På bonusfeber.no kan man lese om mer eller mindre fjonge og flotte leiebiler, hvor det gjerne er involvert oppgradering i tillegg. Men virkeligheten for de aller fleste av oss, både som jobbreisende og fritidsreisende, er gjerne betydelig mindre og billigere biler enn for eksempel Mercedes E-klasse og BMW X3. 

På en av mine mange årlige turer til Trøndelag var det denne gangen behov for en liten og smidig bil for å suse rundt i Trondheims gater, så det ble booket på sixt.no det som på fagspråket heter en CCMR – VW Polo/Ford Fiesta eller tilsvarende, til den nette sum av snaut 900 kr. Da jeg kl 8 ankom Sixt sin skranke i leiebilbrakka på Værnes så ble jeg av den morgenblide damen i skranken tilbudt oppgradering mot et vedlegg til en Mercedes C-klasse, noe som ble høflig avslått. En av fordelene man har med Sixt Platinum-kort er at man skal oppgraderes en bilklasse gratis dersom det er tilgjengelig. Jeg ble ikke oppgradert, selv om jeg observerte ganske mange biler i klassen over Yarisen jeg ble tildelt i parkeringshuset. Dog skal det sies at jeg ankom med et tidlig fly, og det kan jo selvsagt være stort belegg på bilene denne dagen.

Toyota har gjort stor suksess med sine hybridbiler, og har utvidet porteføljen fra en Prius sedan i 1997 til å i dag omfatte to typer Prius, to typer Auris og Yaris. Dagens leiebil var altså en Yaris Hybrid. Da jeg kom frem til bilen ble jeg litt overrasket over at bilen slett ikke så ut som om den var vasket utvendig siden forrige leie, og særlig dørene var ganske møkkete. Innvendig var den imidlertid helt rent, så jeg tok meg ikke bryet med å gå inn igjen. Dette bør imidlertid Sixt ha kontroll på.

På plass bak rattet oppleves setene som helt ok, men heller ikke mer. Jeg greier ikke helt å finne en optimal kjørestilling rent umiddelbart, men finner en man kan leve med greit. Når man er 1,87 på strømpelesten så er det dog ganske få småbiler som oppleves som optimale setemessig i all rettferdighet. På tross av endel myke polstringer på dashbordet i min bil («Style Hybrid») så er ikke den opplevde kvaliteten imponerende, men Toyota har lagt inn noen fiffige detaljer med blant annet blå sømmer i seter og på rattet som liver opp.

På tur inn til Trondheim fra Værnes oppleves bilen som en ganske ordinær småbil, om enn ganske treg. Tidligere erfaringer med hybride drivlinjer har vært friskere i frasparket enn dette, og det skjer lite annet enn av bensinmotoren via sin trinnløse girkasse støyer betydelig mer når man tråkker ordentlig på gassen. Imidlertid oppdager jeg litt senere en knapp med teksten «eco mode» på – denne sitter delvis under håndbrekket – og når denne trykkes inn forsvant «eco-mode» lampa i dashbordet og bilen ble betraktelig friskere.

På landeveien føles Yaris helt grei, med lavt tyngdepunkt og godkjent styrepresisjon selv på piggfrie vinterdekk. Ikke spesielt spennende riktignok, men det er det gjelder også nesten alle konkurrentene. Man merker imidlertid at bilen har med seg litt vekt (den veier 1160 kg i testet utgave) for bilklassen inn i svingene, noe som kan tilskrives batteriene. Når jeg så kommer inn i Trondheim by så briljerer uansett Yaris – den er på sedvanlig japansk vis veldig lettkjørt og sammen med den godt avstemte hybride drivlinjen oppleves Yaris Hybrid som veldig smidig i tett bytrafikk og trange gater. Noen kvikke og inspirerte rattmanøvre avslører også at Toyota ikke har slurvet, og at Yaris er med på notene.

Men det er da jeg står ved bensinpumpen på Shellstasjonen utenfor Værnes at Yaris virkelig imponerer. På turen har Yarisen nøyd seg med snaue 0,32 på mila – uten at jeg har prøvd å økonomikjøre! Kjøringen var på både landevei og i byen, med noe overvekt på landeveiskjøring.

Alt i alt er Toyota Yaris et helt ålreit bekjentskap, og det er en bil man møter ganske hyppig når man leier bil. Sixt også sørget for at de tilbyr velutstyrte biler, noe som hjelper mye på følelsen av value-for-money. Tilbakeleveringsprosessen på Værnes er veldig enkel og felles for alle selskaper – keydrop like utenfor døra til brakka og off you go inn i terminalen. Jeg skulle imidlertid sett at Trondheim Lufthavn Værnes bygger et sammenhengende og bedre tak helt frem til brakka og videre inn i parkeringshuset når man først må gå utendørs.