Leiebiltest: Sixt Mercedes GLA200 CDI på Værnes

Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Ny familietur til Fosen, og samtidig med at jr blir eldre så blir behovet for bagasjeplass mindre – det gir endel mer spillerom til å booke litt mer «spennende» og mer varierte modeller enn for etpar år siden. 

Valget denne gangen falt på Sixt, og bookingen ble gjort i klasse FFAR («BMW X1, Mercedes GLA eller tilsvarende») til ca. 1850 kr for en helg inkludert 400 km kjørelengde og 500 EuroBonus-poeng. Ikke spesielt billig, men det var egentlig ingen biler fra noe selskap denne helgen.

Vi ankom leiebilbrakka på Værnes ca. kl 16, og på tross av at vi kun var 2 kunder i skranken til Sixt akkurat da, så var det lett å se at ting var rimelig kaotisk denne dagen. Det var som vanlig ingenting å si på vennlighet, men det var faktisk såpass armer og bein imellom de to som satt i skranken at det ikke akkurat var opplagt hvem av oss to kundene de faktisk snakket med, eller om de snakket med hverandre. Bilen vår var heldigvis klar, men den hadde åpenbart ikke stått der lenge i og med at den fremdeles var litt våt fra vask og klargjøring. Det ble ingen oppgradering på meg med Platinum-status, på tross av at det stod minst en bil i klassen over like ved vår bil. Derfor ingen toppkarakter på service denne gangen.

Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø
Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø

Leiebil-parkeringen på Værnes har nok en gang blitt flyttet lengre unna de reisende, og man må nå gå igjennom halve parkeringshuset og ta heis eller trapp ned i kjelleren. I kombinasjon med denne brakka, virker det som om flyplassledelsen egentlig synes leiebiler er noe herk som de er tvunget til å ha, og dermed gir konseptet en heller stemoderlig behandling. Tungvint for oss som ankommer med endel bagasje, men dette er naturligvis ikke Sixt sin skyld.

Mercedes GLA er et ganske nytt konsept fra Mercedes, som ble vist på Shanghai-utstillingen i 2013 og kom på markedet tidlig i 2014. GLA er en crossover som står på samme plattform som A-klasse, og som deler både drivlinjer og i all hovedsak seter og interiør for eksempel. Dagens A-klasse plattform omfatter også CLA og CLA Shooting Brake og B-klasse, slik at det har blitt en relativt godt utnyttet plattform rent modellmessig.

Bak rattet er det ganske enkelt å finne seg til rette. Mercedes har valgt samme seter som i CLA og A, og disse byr på både god komfort og brukbar sidestøtte for oss normalvektige. Man skal dog ikke ha alt for mange kilo ekstra å bære (eller tykk vinterjakke i det halvåret) på før man blir sittende utenpå sidevangene i ryggen og ikke imellom dem. Dashbordet er også det samme som de nevnte søstermodellene, og det er rimelig lettfattelig, har fin kvalitetsfølelse, men skjemmes noe av at skjermen ser ettermontert ut. Det føles dog litt gammeldags at skjermen ikke er trykkfølsom, og grafikken fremstår heller ikke som supermoderne. Jeg koblet til iPhonen min i USB-uttaket, men da fikk jeg beskjed om at det var en «unreadable unit». Jeg vet dog ikke om det betyr at bilen ikke kan spille av fra iPhone som standard, eller om det var en feil på akkurat denne, men det er vanskelig å finne biler i salg i 2016 som ikke er kompatible overhodet med iPhone (verken kona eller jeg har Android-telefon, så jeg vet ikke om dette ville fungert).

Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø
Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø

Plassforholdene er helt greie, baksetet egner seg som vanlig i denne klassen ikke til lange mennesker bak meg på 1,87, men allikevel absolutt godkjent. Utformingen av baksetet høster med rette skryt, iallefall om den brukes som 4-seter. Bagasjerommet var helt greit både i utforming og størrelse (421 liter), og svelget en stor koffert liggende, pluss litt småting.

Designmessig har Mercedes gjort noen fiffige grep på GLA, den ser visuelt veldig bred (den er kun 2,5 cm bredere enn A-klasse), og har et litt mer macho uttrykk med sine svulmende hjulbuer, men etter undertegnedes høyst subjektive vurdering fremstår CLA som et mer vellykket design. Dette er dog en smakssak, men generell sammenlikning med CLA kommer vi også tilbake til.

Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø
Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø

På veien overbeviser dessverre ikke GLA helt. Da jeg møtte saktegående trafikk på E6 fra Stjørdal til Trondheim så føltes bilen nesten litt vinglete og ufølsom styring gjorde sitt til at det ble mer gjeting enn jeg hadde forventet av en bil på denne basisen. Fjæringen er også noe stump i lav fart over skarpe ujevnheter, men bedre enn feks. Volvo XC60 og forrige generasjon BMW X1, og dette er normalt for klassen. Det som imidlertid skuffer mest er støynivået. Det er forholdsvis høyt, både fra motor og hjul, og selve støybildet er også påtrengende. En god del av hjulstøyen kan tilskrives at bilen stod på Continental SportContact, disse byr erfaringsmessig på mye romlestøy, men motorstøyen blir også veldig påtrengende straks turtallet nærmer seg 2000 o/min. Det er unødvendig, og gir ingen godfølelse. På toppen av dette så gjør dobbeltclutch-girkassen i standardinnstilling («E») at bilen føles ganske treg, og man lurer på hvor 136 hk/300 NM ble av, i tillegg til at girskiftene under akselerasjon gjør at den oppleves som en mellomting mellom dobbeltclutch og PSA sin håpløse EMG-girkasse.

Utover på Fosenveiene retter imidlertid GLA opp mye av inntrykket. Med girkassa over i S så holdes motoren på et litt høyere turtall og er mye mer villig til å gire ned, noe som gjør at man setter den drøyt 1500 kg tunge bilen skyter fart med en helt annen iver, og når svingene kommer tett og er krappe, så er understellet helt klart med på notene og man merker lite til at bilen står på et noe forhøyet understell. Understyring holdes effektivt i sjakk, og korrigeringer i sving takles på strak arm. Styringen er presis, og bidrar til en veldig fin kjøredynamikk. Komforten i understellet blir også betydelig bedre med litt fart, ettersom bilen setter seg bedre på understellet.

Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø
Foto: Rolf A. H. Gjerdsjø

GLA er egentlig en litt underlig bil fra Mercedes, der den snur tradisjonen på hodet. Komforten har endel mangler, men kjøreegenskapene på svingete landevei imponerer – slik som det pleier på A-klasse plattformen. Men det er ikke til å komme fra at jeg opplever CLA som en mye mer harmonisk modell, med nesten alle fordelene GLA har, men få av ulempene – CLA er også å få med 4Matic, som jo er et poeng for mange. I tillegg vil jeg på det sterkeste anbefale å gå for bensinmotor, selv 180-motoren på 122 hk (200 NM) oppleves som friskere og mye mer harmonisk. Fordelen med dieselen er i stor grad forbruk, og der innfrir GLA200 CDI – 0,43 på mila er mer enn godkjent. Så konklusjonen blir: Er du i markedet for en GLA? Prøv en CLA først.

Sixt Logo

Oversikt

Fordeler

+ Kjøreegenskaper på landevei
+ Kjøredynamikk
+ Forbruk
+ Seter
+ Design

Ulemper

- Støy
- Girkasse
- Underholdningssystem
- Ingen oppgradering

KOMFORT

KJØREEGENSKAPER

SERVICE

VALUTA FOR PENGENE

Overall Rating

Konklusjon

GLA overbeviser på enkelte områder, men skuffer på andre - spesielt støy. Sixt får godkjent karakter, men dette var slett ikke deres beste performance på Værnes.

3.1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *