Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Etter å ha lest flere reisebrev om British Airways First Class-produkt var ikke forventningene akkurat skyhøye for å si det sånn. Lucky (One Mile at a Time) har flere ganger omtalt det som «Verdens beste Business Class-produkt», men har senere også lagt til «men jeg jeg vet ikke helt om det stemmer lenger». Og det er kanskje en av de mer positive omtalene der ute.
Som om ikke det var nok var flyvningen til Philadelphia satt opp med en godt brukt «Queen of the skies». Dette Boeing 747-400-eksemplaret med registreringsnummer G-CIVR hadde sin første tur i 1998, en ærverdig veteran eldre enn både «The Matrix» og OneWorld-alliansen. Der Lufthansas fremragende First Class-produkt på 747-8i består av en romslig kabin med åtte luksuriøse seter, har British Airways greid å presse inn hele 14 seter på samme areal og fortsatt kalle det «First Class».
Jaja, av og til må man bare ta en for laget.
Boarding
Rundt 15 minutter før ombordstigning skulle begynne tok jeg toget ut til gaten min på pir B. Ombordstigningen var imidlertid noe forsinket. Det var totalt fire ombordstigningssluser, to for prioritert ombordstigning og to som aldri ble brukt, men som bidro til å holde passasjerene unna personalet i gaten.
Da prioritert ombordstigning ble annonsert, ble alle med det minste snev av status invitert til å gå om bord samtidig, fra First Class til OneWorld Ruby. Ombordstigningsprosessen gikk likevel pent og pyntelig for seg. First Class-kabinen hadde også en dedikert bro som gjorde at vi slapp å stå i kø for å komme om bord.
Kabinen
Om bord ble jeg tatt imot og fulgt til setet mitt som var 2K på denne flyvningen. Som mange andre her på InsideFlyer er jeg stor fan av skottsete, men på British Airways First Class på 747-400 står skottsetene veldig nært hverandre og mangler bagasjehylle.
Kabinen var mer romslig enn jeg hadde forventet og rad 2 er godt valg for mest mulig plass og privatliv.
Tilfreds med setevalget satte jeg meg ned og begynte å fikle med alt setet hadde å by på av funksjoner, knapper og utstyr.
Selve setet er faktisk mindre romslig enn mange konkurrerende business class-produkter, for ikke å snakke om andre first class-produktet. Likevel var selve utførelsen god og gjennomtenkt, og setet var svært behagelig å sitte i.
Det var plass nok til både skjermen og bordet, i motsetning til Air New Zealands «interessante» nye business class-sete. Jeg likte også veldig godt vindusskjermene som kunne styres fra setets kontrollpanel.
Wi-Fi om bord
Trådløst internett var tilgjengelig og stabilt gjennom hele turen. Jeg valgte alternativet med lav båndbredde som kostet £15 og det fungerte utmerket for meg. Du kan også kjøpe høyere hastighet som tillater strømming til £24. Jeg kommer imidlertid aldri til å forstå hva som driver flyselskapene til å avkreve First Class-passasjerer betaling for trådløst internett. Ikke fordi disse passasjerene blir satt ut av prisen, men det å måtte ut med kredittkortnummer etter å allerede ha brukt over 20 000 kroner på en flybillett er i seg selv et irritasjonsmoment.
Bekvemmeligheter
British Airways First Class byr på en flott pyjamas med British Airways-logo og påskriften «First Class», samt en fin og omfattende bekvemmelighetspakke.
Mat og drikke
Serveringen startet med en svært bra Champagne med tilhørende påfyll jeg ikke greide å si nei til.
Drikkemenyen i British Airways First Class er omfattende med et bra utvalg av Champagne og andre viner. Det er likevel litt rart at de ikke har et bedre utvalg av Whiskey og ikke en eneste single malt.
Det er mulig å forhåndsbestille mat på nett hos British Airways. I motsetning til for eksempel Singapore Airlines er imidlertid utvalget nøyaktig det samme som det du kan velge om bord. Jeg valgte derfor fleksibilitet heller enn forutsigbarhet.
Lunsjen starte med en amuse bouche i form av en tapastallerken som ble fortært sammen med en god Gin & Tonic. Til forrett valgte jeg Croxton Manor goat curd sammen med australsk Shiraz.
Som hovedrett valgte jeg britisk oksekjøtt og fortsatte med den samme Shirazen som jeg hadde til forrett.
Som avslutning på måltidet gikk jeg for ostetallerken, portvin og en Johnnie Walker Blue Label til dessert.
For å oppsummere var maten god og serveringen var raus. Hadde dette vært business class hadde jeg ikke hatt noe å klage på, men dette er ikke business class. Serveringen manglet rett og slett det lille ekstra du forventer når du reiser i første klasse, slik som for eksempel Lufthansas caviarservice.
Service
Det var 11 passasjerer i kabinen og vi ble tatt godt vare på av en besetning bestående av tre unge menn som gjorde en svært god jobb. De var nok ikke like erfarne og rutinerte som sine elde kollegaer, men servicen var mer imøtekommende og personlig enn det du som regel får i business class.
Konklusjon
Helhetsinntrykket styres nok til en viss grad av hvilke forventninger man har. Etter å ha lest flere omtaler av British Airways First Class som «et av verdens beste business class-produkter», må jeg si at jeg var positivt overrasket. Concorde Room og servicen om bord kan absolutt defineres som første klasse, men setet og serveringen når ikke helt opp.
Foto: Bernd Moeske
| Naviger i artikkelserien «Tier points run til USA» | |
|---|---|
| < Del 4: Concorde Room, London-Heathrow | Del 6: American Airlines Admirals Club > |
Legg igjen en kommentar